Ellingråsa fyrstasjon: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: Beliggenhet: Flatanger Opprettet:1888 Status: Nedlagt 2001 Funksjon: Leifyr Eier: I privat eie En fyrstasjon ble i 1888 opprettet på Bjørøya, for å trygge innseilinga fra Folda ...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks fyr | |||
| navn = | |||
| bilde = | |||
| bildestr = | |||
| bildetekst = | |||
| altnavn = | |||
| oppretta = 1888 | |||
| bygd/ombygd = | |||
| status = Nedlagt 2001 | |||
| funksjon = | |||
| type = Leifyr | |||
| bygninger = | |||
| eier = I privat eie | |||
| sted = [[Ellingråsa]] | |||
| kommune = [[Flatanger kommune]] | |||
| fylke = [[Nord-Trøndelag]] | |||
| vernestatus = | |||
| tilkomst = | |||
}} | |||
'''[[Ellingsråsa fyrstasjon]]''' var et leifyr på [[Bjørøya]] i [[Flatanger kommune]]. En fyrstasjon ble i 1888 opprettet på Bjørøya for å trygge innseilinga fra Folda gjennom sundet [[Ellingråsa]]. Betjeningen skulle bestå av «fyrvokter med husstand». For dette formålet ble det reist en liten fyrbygning av tre, med to værelser og kjøkken og et lite kammers i første etasje, og et værelse og et vaktrom på loftet. Kjelleren rommet bryggerhus, husholdningsrom og vaskekjeller. | |||
Lyshøyden var 22,5 meter over høyvann, og det skal ha vært (en del av) ei av linsene fra et av fyrene på Lista som fikk gjenbruk her nord, i den vestre loftsgavlen. Lysvidden var 14,5 nautiske mil. Ellers omfattet stasjonen naust, og landingskar med kran, samt smie og et lite uthus. | |||
En februardag i 1940, da det blåste opp, dro fyrmesteren på Ellingråsa og den yngste sønnen ute for å berge fisk i kummene utenfor fyret. Båten gikk rundt, og faren forsvant. Sønnen forsøkte å svømme til land, men kom seg ikke opp, og måtte svømme tilbake til fiskekummen. Mora fikk øye på ham, og hun og tjenestejenta fikk satt ut ei jolle. Tjenestejenta fikk gutten opp i jolla, men måtte lense unna vinden innover råsa. Hun fikk gutten i land på et skjær, bredte kåpa si over ham, og tok seg tilbake til fyret. Etter å ha tent fyret, hasta mora og tjenestejenta tilbake til der gutten lå. Sjøen hadde flødd i mellomtida, og det var ikke lenger mulig å komme over til skjæret. Gutten ble funnet død i fjæra dagen etter.<ref>Forkortet versjon av skildring i Leo Oterhals’ bok ''I forfedrenes farvann – til havs og langs kysten'', side 57-58.</ref> | |||
Ei gasslampe avløste parafinlyset i 1954. Fyret ved Ellingråsa ble avbemannet i 1959, elektrifisert i 1963, og nedlagt i 2001. Fyret er i privat eie. | |||
==Kilder== | |||
* Eli J. Ellingsve. 2007. ''Finn et fyr''. Tapir Akademisk forlag | |||
* Kystverket. 2009. ''Landsverneplan for Maritim Infrastruktur''. | |||
==Eksterne lenker== | |||
* Se mer om norske fyrstasjoner på Norsk fyrhistorisk forenings sider [http://www.fyr.no www.fyr.no] | |||
[[Kategori:Fyr]] | |||
[[Kategori:Fyr | [[Kategori:Leifyr]] | ||
[[kategori:Flatanger kommune]] | |||
Sideversjonen fra 5. aug. 2013 kl. 06:58
| Ellingråsa fyrstasjon | |
|---|---|
| Oppretta: | 1888 |
| Status: | Nedlagt 2001 |
| Type: | Leifyr |
| Eier: | I privat eie |
| Sted: | Ellingråsa |
| Fylke: | Nord-Trøndelag |
| Kommune: | Flatanger kommune |
Ellingsråsa fyrstasjon var et leifyr på Bjørøya i Flatanger kommune. En fyrstasjon ble i 1888 opprettet på Bjørøya for å trygge innseilinga fra Folda gjennom sundet Ellingråsa. Betjeningen skulle bestå av «fyrvokter med husstand». For dette formålet ble det reist en liten fyrbygning av tre, med to værelser og kjøkken og et lite kammers i første etasje, og et værelse og et vaktrom på loftet. Kjelleren rommet bryggerhus, husholdningsrom og vaskekjeller.
Lyshøyden var 22,5 meter over høyvann, og det skal ha vært (en del av) ei av linsene fra et av fyrene på Lista som fikk gjenbruk her nord, i den vestre loftsgavlen. Lysvidden var 14,5 nautiske mil. Ellers omfattet stasjonen naust, og landingskar med kran, samt smie og et lite uthus.
En februardag i 1940, da det blåste opp, dro fyrmesteren på Ellingråsa og den yngste sønnen ute for å berge fisk i kummene utenfor fyret. Båten gikk rundt, og faren forsvant. Sønnen forsøkte å svømme til land, men kom seg ikke opp, og måtte svømme tilbake til fiskekummen. Mora fikk øye på ham, og hun og tjenestejenta fikk satt ut ei jolle. Tjenestejenta fikk gutten opp i jolla, men måtte lense unna vinden innover råsa. Hun fikk gutten i land på et skjær, bredte kåpa si over ham, og tok seg tilbake til fyret. Etter å ha tent fyret, hasta mora og tjenestejenta tilbake til der gutten lå. Sjøen hadde flødd i mellomtida, og det var ikke lenger mulig å komme over til skjæret. Gutten ble funnet død i fjæra dagen etter.[1]
Ei gasslampe avløste parafinlyset i 1954. Fyret ved Ellingråsa ble avbemannet i 1959, elektrifisert i 1963, og nedlagt i 2001. Fyret er i privat eie.
Kilder
- Eli J. Ellingsve. 2007. Finn et fyr. Tapir Akademisk forlag
- Kystverket. 2009. Landsverneplan for Maritim Infrastruktur.
Eksterne lenker
- Se mer om norske fyrstasjoner på Norsk fyrhistorisk forenings sider www.fyr.no
- ↑ Forkortet versjon av skildring i Leo Oterhals’ bok I forfedrenes farvann – til havs og langs kysten, side 57-58.