Emil Okkenhaug (1995–2011)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
" Emil Okkenhaug 15 år " er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)
Levanger kommunes 22. juli-minnesmerke står på Røstad, i skogkanten ved Trønderhallen og Kjærlighetsstien.
Foto: Jørn Einar Skrødal (2021)
Detalj på minnesmerket «Lysningen»: Emil Okkenhaug, 15 år.
Foto: Eva Rogneflåten (2023).
22.juli-senterets bursdagsblomst til Emil Okkenhaug, 2. november 2022.
Foto: Skjermdump 22. juli-senterets Facebookside.

Emil Okkenhaug (født 2. november 1995 i Førde, død 22. juli 2011 på Utøya i Hole kommune) var politisk aktiv i AUF og nettopp ferdig med ungdomsskolen i Levanger da han ble drept i terrorangrepet på AUFs sommerleir.

Livet hans

Han ble født i Førde, men vokste opp på Levanger. Emil var sønn av Ann Mari og Arne Emil Okkenhaug og storebror til Oda og Maria. Våren 2011 gikk han ut av Nesset ungdomsskole. Emil ønsket å bli journalist, og høsten 2011 skulle han ha begynt på media og kommunikasjon på Levanger videregående skole.

Emil var aktiv innenfor idrett. Han trente allsidig og stilte opp i konkurranser innen både løping, ski og sykkel. De siste årene var det særlig tennis og ski som opptok tida hans. Han hadde tatt NSFs Trener 1-utdanning og brukte denne til å trene de yngste i Sportsklubben Nesseguttens skiavdeling.[1]

Han ble politisk engasjert og medlem i Levanger AUF våren 2010. Han var på Utøya for aller første gang i 2011, sammen med 13 ungdommer fra Levanger AUF. Han var i området ved Pumpehuset da han ble drept.

Begravelsen

Emil Okkenhaug ble bisatt fra en fullsatt Levanger kirke fredag 5. august. Sogneprest Kjartan Bergslid forrettet og sa blant annet ”Levanger er i sorg. Trøndelag og Norge er i sorg.”[2]

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) og landbruksminister Lars Peder Brekk) (Sp) representerte regjeringa. Videre stilte fylkesmann Inge Ryan stortingsrepresentantene Gerd Janne Kristoffersen og Arild Grande. Ordfører Robert Svarva (Ap), fylkesråd Ingvild Kjerkol og lensmann Anne Ulvin var også blant de offisielle gjestene.

Ole Jørstad, leder i Sportsklubben Nessegutten, talte og sa blant annet at «Han hadde glede i å gjøre ting sammen med andre.» Arild Grande satte seg ved pianoet og framførte «En sång till modet» av Michael Wiehe. Utenriksminister Jonas Gahr Støre talte på vegne av regjeringa:

Emil og de unge på Utøya sa ofte at de hadde flere av oss etablerte politikere som forbilder. Jeg tenker i dag på hvor sterkt denne forbindelsen går begge veier, og jeg vil si det slik: Emil Okkenhaug var også et forbilde for meg. For finnes det noen sterkere inspirasjon enn en 15-åring som kaster seg inn i politikken i troen på at han kan og vil gjøre en forskjell? Finnes noen sterkere påminnelse enn ungdommens – om at vi må være entusiastiske, idealistiske, omtenksomme, ærlige, gode, utålmodige – og modige?[3]

Rettssaken

Bistandsadvokat Ingunn Kjeldstad leste opp et minneord fra familien i retten:

Vi minnes Emil som en inkluderende og betraktende gutt, med et demokratisk sinnelag.[...] Han var en elsket sønn, som man kunne stole på. Han hadde mange venner, kjæreste og familie som alle var glad i han.[4]

Minnesteder

Etter terrorangrepene, mot regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya i Hole kommune 22. juli 2011, ble det reist en rekke likearta minnesmerker over hele landet i ofrenes hjemkommuner. Levanger kommunes 22. juli-minnesmerke står på Røstad, i skogkanten ved Trønderhallen og Kjærlighetsstien.

Der finnes flere minnesmerker som skal hedre alle 22.juli-ofrene; Et midlertidig nasjonalt minnesmerkeJohan Nygaardsvolds plass i Oslo (avduka 2018), Jernrosene ved Oslo domkirke (avduka 2019), Lysningen ute på Utøya, samt det nasjonale minnestedet på Utøyakaia.

Nesset ungdomsskole i Levanger har hengt opp en minneplakett av Emil på skolen.

I ett av husene i den peruanske SOS-landsbyen i Juliaca, det såkalte Trønderhuset, er det hengt opp en minneplakett til minne om Emil Okkenhaug. [5]

22. juli-senterets markeringer

På bursdagen til hvert terroroffer settes det en blomst i 22. juli-senterets resepsjon. Senteret skriver på sin Facebook-side 2. november 2022:

Glem ikke

I resepsjonen i 22. juli-senteret finner du 77 ganger i året en liten blomst. Én blomst for hver av de drepte i Regjeringskvartalet og på Utøya. Én blomst for hver bursdag som kommer og går - uten at noen av dem blir eldre. I dag skulle Emil fylt år.

[6]}}

Utøyas markeringer

På bursdagen til hvert terroroffer settes det en blomst i navneutskjæringen i Lysningen. [7]

Minnebok på Utøya

Ute på Utøya har AUF laga en «minnebok», der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Boka består av kryssfinerplater som er satt opp på en stang og som kan blas i. I Okkenhaugs minneboktekst står det blant annet:

Vi minnes Emil som en inkluderende og betraktende gutt, opptatt av venner, idrett og politikk, med et demokratisk sinnelag. Han hadde mange venner, kjæreste og familie som alle var svært glade i han. Emil var en gutt vi kunne stole på, snakke med. En elsket sønn. For søstrene Oda og Maria vil han alltid være verdens beste storebror.

Minnefond

SOS-barnebyer, Juliacra i Peru

Etter at det ble klart at Emil var en av de drepte på Utøya, har pengene strømma inn til en giverkonto merka Minnegave Emil Okkenhaug som familien oppretta hos SOS Barnebyer. Mandag 14. november 2011 var det åpningsseremoni av barnelandsbyen i Juliacra i Peru, der fondet hadde samla inn til sammen 250.000 kroner. I barnebyen er det 13 familiehus for 126 barn. Rundt 300 barn og voksne overvar seremonien, blant dem myndighetspersoner fra Juliaca og delegasjoner fra Norge og Bolivia. I ett av husene, det såkalte Trønderhuset, er det hengt opp en minneplakett til minne om Emil Okkenhaug, der det står «En memoria de Emil» - til minne om Emil. [8] Yngste søster, Maria, besøkte SOS-barnebyen i Juliaca i Peru i 2018. Ett av husene er nå oppkalt etter broren hennes - "Casa de Emil". Fortsatt kommer det inn penger til barnebyen i hans navn. - Oppi alt det forferdelige så vi et lys i enden av tunnelen, sa hun. [9]

– Vi er veldig glad for den støtten vi har fått og for bidragene folk har donert. Oppi det hele varmer det for oss å kunne gi noe til barn som har det vanskelig, sa Emils far Arne Emil Okkenhaug til Adresseavisa.[10] Høsten 2013 ble 350 000 kroner donert til SOS-barnebyer, og det har fortsatt å strømme inn midler. [11]

Emil Okkenhaugs Minnefond

Sportsklubben Nessegutten i Levanger kommune oppretta et minnefond for Emil Okkenhaug. Første utdeling var i 2012. – Dette er et fond med fokus på de verdiene som Emil stod for, og som Nessegutten også har. Nemlig inkludering av andre mennesker, og ikke alltid å være best.[12]

Referanser

  1. Minneord fra Sportsklubben Nessegutten v/leder Ole R. Jørstad. Levanger-Avisa 2011.08.04. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Østraat, Lars: Hele byen samlet i stille sorg. Innherreds Folkeblad Verdalingen, lørdag 6. august, forsida og s. 2-3. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Østraat, Lars: Hele byen samlet i stille sorg. Innherreds Folkeblad Verdalingen, lørdag 6. august, forsida og s. 2-3. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Sandvik, Siv m.fl.: Dommeren takket for en verdig gjennomgang av obduksjonsrapportene. Minneord fra familie. Nrk.no, 11. mai 2012. Besøkt 19.09.2022.
  5. Sandmo, Espen: Emil ble hedret i Peru. NRK/NTB, 17.11.2011. Besøkt 05.09.2023.
  6. 22.julisenterets Facebookinnlegg 2. november 2022.
  7. Vi minnes 22.juli-ofrene - året rundt. Besøkt 17.04.2023.
  8. Det gode seiret til slutt. Reisen til Peru. Sos.barnebyer.no, 21.11.2016. Besøkt 08.09.2023.
  9. - Oppi alt det forferdelige så vi et lys i enden av tunnelen. Sos-barnebyer.no, 08.01.2018. Besøkt 08.09.2023.
  10. Sandmo, Espen: Emil ble hedret i Peru. NRK/NTB, 17.11.2011. Besøkt 05.09.2023.
  11. Trønder-TV: Kaffepraten – Oda Okkenhaug. (S01-E15) (2016). Programleder Kai Lennart Johansen. Lagt ut på YouTube 16.09.2019. Besøkt 22.09.2023.
  12. Sandmo, Espen: Emil ble hedret i Peru. NRK/NTB, 17.11.2011. Besøkt 05.09.2023.

Kilder og litteratur

  • Minnebilag. Minneord skrevet av pårørende, venner, kolleger og partifeller om terrorofrene. VG 08.08.2011, eget bilag, s. 64-96. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  • Skjesol, Marte: Emil (15) bekreftet omkommet. Levanger-avisa, lørdag 30. juli 2011, s. 4-5. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Skjesol, Marte: Gahr Støre til Emils begravelse. Levanger-avisa, torsdag 4. august 2011. s. 4-5. {nb.no|NBN:no-nb_digavis_levangeravisa_null_null_20110804_164_88_1}}.