Emil Victor Langlet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (→‎Galleri: bildebytte)
(18 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Fil:5575cr Stortinget.jpg|Stortingsbygningen er Langlets viktigste verk i Norge.|Olve Utne}}
{{thumb|Emil Victor Langlet portrett.jpg|Emil Victor Langlet.|Ukjent, hentet fra Dancke (2000):  ''Norske arkitekter før 1914''.}}
{{thumb|Det nye radhus.jpg|thumb|Fredrikstads nye rådhus.}}
'''[[Emil Victor Langlet]]''' (født [[28. februar]] [[1824]] i Borås i [[Sverige]], død [[10. mars]] [[1898]]) var en svensk arkitekt som særlig mellom [[1857]] og [[1866]] virket i Norge og etterlot seg mange viktige offentlige byggverk her. Hans fremste verk er [[Stortingsbygningen]], ferdig i 1866.
'''Emil Victor Langlet''' (født [[28. februar]] [[1824]] i Borås i Sverige, død [[10. mars]] [[1898]]) var en svensk arkitekt som særlig mellom [[1857]] og [[1866]] virket i Norge og etterlot seg mange viktige offentlige byggverk her. Hans fremste verk er [[Stortingsbygningen]], ferdig i 1866.


Langlet var utdannet ved Chalmers tekniska högskola i Göteborg, ved Kungliga Konsthögskolan, Stockholm, og ved École des beaux-arts i Paris. Mot slutten av et studieopphold i Italia 1853-56 utarbeidet han et utkast til ny bygning for [[Stortinget]] i [[Oslo|Christiania]]. Han kom for sent til å få det bedømt i arkitektkonkurransen om Stortingsbygningen, utlyst i 1855. Da resultatet forelå i 1857, ble arkitektene [[Heinrich E. Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]] kåret til vinnere. Langlet viste allikevel fram sitt bidrag fra 1856, som han hadde omarbeidet noe året etter. Han fikk viktige støttespillere, som [[Christian H. Grosch]], [[Georg Andraes Bull]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Dermed ble resultatet fra konkurransen tatt opp til ny vurdering, og i 1860/1861 vedtok Stortinget å gjennomføre Langlets plan.
Langlet var utdannet ved Chalmers tekniska högskola i Göteborg, ved Kungliga Konsthögskolan, [[Stockholm]], og ved École des beaux-arts i Paris. Mot slutten av et studieopphold i Italia 1853-56 utarbeidet han et utkast til ny bygning for [[Stortinget]] i [[Oslo|Christiania]]. Han kom for sent til å få det bedømt i arkitektkonkurransen om Stortingsbygningen, utlyst i 1855. Da resultatet forelå i 1857, ble arkitektene [[Heinrich E. Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]] kåret til vinnere. Langlet viste allikevel fram sitt bidrag fra 1856, som han hadde omarbeidet noe året etter. Han fikk viktige støttespillere, som [[Christian H. Grosch]], [[Georg Andreas Bull]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Dermed ble resultatet fra konkurransen tatt opp til ny vurdering, og i 1860/1861 vedtok Stortinget å gjennomføre Langlets plan.


Under arbeidene på Stortingsbygningen hadde Langlet anledning til å tegne en rekke andre bygninger. Han har derfor etterlatt seg andre verk i Oslo, samt bygninger i [[Gamlebyen i Fredrikstad]], [[Drammen]] og på [[Hamar]].  
Under arbeidene på Stortingsbygningen hadde Langlet anledning til å tegne en rekke andre bygninger. Han har derfor etterlatt seg andre verk i Oslo, samt bygninger i [[Gamlebyen i Fredrikstad]], [[Drammen]] og på [[Hamar]].  
Linje 10: Linje 9:


== Byggverk i Norge (utvalg) ==
== Byggverk i Norge (utvalg) ==
{{thumb|5575cr Stortinget.jpg|Stortingsbygningen er Langlets viktigste verk i Norge.|Olve Utne}}
* [[Universitetsgata]] 26 i Oslo, 1860
* [[Universitetsgata]] 26 i Oslo, 1860
* [[Hartvig Nissens skole|Nissens Pigeskole]] i Oslo, 1860
* [[Hartvig Nissens skole|Nissens Pigeskole]] i Oslo, 1860
Linje 20: Linje 20:


Langlet oppførte også flere privatboliger i Norge.
Langlet oppførte også flere privatboliger i Norge.
==Galleri==
<gallery>
Fil:Fredrikstad, Tøihusgaten i Gamlebyen, fjerde kvartal - no-nb digifoto 20140509 00003 bldsa PK13065.jpg|[[Rådhuset i Fredrikstad|Fredrikstads nye rådhus]], innviet 1864.{{byline|J.H. Küenholdt A/S / Nasjonalbilioteket (1915-1930)}}
Fil: Drammens Teater 2014.jpg|[[Drammens Teater]], innviet 1870.{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}}
Fil:Drammens Børs 2014.jpg|[[Drammens Børs]], innviet 1871.{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}}
</gallery>


==Kilder==
==Kilder==
Linje 25: Linje 32:
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Emil_Victor_Langlet Emil Victor Langlet] på ''Wikipedia på bokmål og nynorsk''
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Emil_Victor_Langlet Emil Victor Langlet] på ''Wikipedia på bokmål og nynorsk''
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Emil_Langlet/utdypning Emil Langlet] i ''Norsk biografisk leksikon''
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Emil_Langlet/utdypning Emil Langlet] i ''Norsk biografisk leksikon''
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01038027056669|Emil Victor Langlet}}.


{{DEFAULTSORT:Langlet, Emil Victor}}
{{DEFAULTSORT:Langlet, Emil Victor}}
[[Kategori:Personer fra Sverige]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Sverige]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Fødsler i 1824]]
[[Kategori:Fødsler i 1824]]
[[Kategori:Dødsfall i 1989]]
[[Kategori:Dødsfall i 1989]]

Sideversjonen fra 1. jun. 2016 kl. 14:13

Emil Victor Langlet.
Foto: Ukjent, hentet fra Dancke (2000): Norske arkitekter før 1914.

Emil Victor Langlet (født 28. februar 1824 i Borås i Sverige, død 10. mars 1898) var en svensk arkitekt som særlig mellom 1857 og 1866 virket i Norge og etterlot seg mange viktige offentlige byggverk her. Hans fremste verk er Stortingsbygningen, ferdig i 1866.

Langlet var utdannet ved Chalmers tekniska högskola i Göteborg, ved Kungliga Konsthögskolan, Stockholm, og ved École des beaux-arts i Paris. Mot slutten av et studieopphold i Italia 1853-56 utarbeidet han et utkast til ny bygning for Stortinget i Christiania. Han kom for sent til å få det bedømt i arkitektkonkurransen om Stortingsbygningen, utlyst i 1855. Da resultatet forelå i 1857, ble arkitektene Heinrich E. Schirmer og Wilhelm von Hanno kåret til vinnere. Langlet viste allikevel fram sitt bidrag fra 1856, som han hadde omarbeidet noe året etter. Han fikk viktige støttespillere, som Christian H. Grosch, Georg Andreas Bull og Bjørnstjerne Bjørnson. Dermed ble resultatet fra konkurransen tatt opp til ny vurdering, og i 1860/1861 vedtok Stortinget å gjennomføre Langlets plan.

Under arbeidene på Stortingsbygningen hadde Langlet anledning til å tegne en rekke andre bygninger. Han har derfor etterlatt seg andre verk i Oslo, samt bygninger i Gamlebyen i Fredrikstad, Drammen og på Hamar.

Etter at Stortingsbygningen var fullført dro han tilbake til Sverige og gjenopptok sitt virke der. Enkelte av bygningene han tegnet her ble fullført etter dette. I 1871 ble han redaktør for Tidskrift för byggnadskonst och ingeniörvetenskap. Han gjorde seg særlig bemerket som kirkearkitekt. I 1879 utga han plansjeverket Protestantiska kyrkobyggnader enligt centralsystemet. Han underviste i bygningskunst ved Kungliga Tekniska Högskolan og Konstakademien, ledet arbeidet med bevaring av ringmuren rundt Visby, og var fra 1886 til 1893 byggeleder for restaureringen av domkirken i Uppsala.

Byggverk i Norge (utvalg)

Stortingsbygningen er Langlets viktigste verk i Norge.
Foto: Olve Utne

Langlet oppførte også flere privatboliger i Norge.

Galleri

Kilder

Eksterne lenker