Emil Victor Langlet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (skrivefeil)
m (→‎Galleri: bildebytte)
(20 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks kunstner
{{thumb|Emil Victor Langlet portrett.jpg|Emil Victor Langlet.|Ukjent, hentet fra Dancke (2000): ''Norske arkitekter før 1914''.}}
| bgfarge      =
'''[[Emil Victor Langlet]]''' (født [[28. februar]] [[1824]] i Borås i [[Sverige]], død [[10. mars]] [[1898]]) var en svensk arkitekt som særlig mellom [[1857]] og [[1866]] virket i Norge og etterlot seg mange viktige offentlige byggverk her. Hans fremste verk er [[Stortingsbygningen]], ferdig i 1866.
| navn          = Emil Victor Langlet
| bilde        =
| bildestr      =
| bildetekst    =
| fødselsnavn  =
| fødselsdato  = Februar 28. 1824
| fødselsted    = Borås i Sverige
| bortgang      = Mars 10. 1898
| dødssted      =
| nasjonalitet  = Svensk
| felt          = Arkitektur
| utdannelse    = Chalmers tekniska högskola, Göteborg<br> Kungliga Konsthögskolan, Stockholm <br> École des beaux-arts, Paris
| periode      =
| kjente verk  = Stortingsbygningen, Oslo
| beskyttere    =
| inspirert av =
| inspirerte    =
| utstilling    =
| offentlig    =
| innkjøpt      =
| priser        =
}}
'''Emil Victor Langlet''' (født [[28. februar]] [[1824]] i Borås i Sverige, død [[10. mars]] [[1898]]) var en svensk [[arkitekt]] som i flere år virket i Norge og etterlot seg mange viktige offentlige byggverk her. Hans fremste verk er [[Stortingsbygningen]], ferdig i [[1866]].


Langlet var utdannet ved Chalmers tekniska högskola i Göteborg, ved Kungliga Konsthögskolan, Stockholm, og ved École des beaux-arts i Paris. Mot slutten av et studieopphold i Italia 1853-56 utarbeidet han et utkast til ny bygning for [[Stortinget]] i [[Christiania]]. Han kom for sent til å få det bedømt i arkitektkonkurransen om Stortingsbygningen, utlyst i 1855. Da resultatet forelå i 1857, ble arkitektene [[Heinrich E. Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]] kåret til vinnere. Men da Langlet kort tid etter kom fra Italia med sitt utkast, vakte det straks oppmerksomhet og fikk mange innflytelsesrike tilhengere. Etter langvarig strid betemte Stortinget til slutt i 1860 at Langlets utkast skulle realiseres.
Langlet var utdannet ved Chalmers tekniska högskola i Göteborg, ved Kungliga Konsthögskolan, [[Stockholm]], og ved École des beaux-arts i Paris. Mot slutten av et studieopphold i Italia 1853-56 utarbeidet han et utkast til ny bygning for [[Stortinget]] i [[Oslo|Christiania]]. Han kom for sent til å få det bedømt i arkitektkonkurransen om Stortingsbygningen, utlyst i 1855. Da resultatet forelå i 1857, ble arkitektene [[Heinrich E. Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]] kåret til vinnere. Langlet viste allikevel fram sitt bidrag fra 1856, som han hadde omarbeidet noe året etter. Han fikk viktige støttespillere, som [[Christian H. Grosch]], [[Georg Andreas Bull]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Dermed ble resultatet fra konkurransen tatt opp til ny vurdering, og i 1860/1861 vedtok Stortinget å gjennomføre Langlets plan.


[[bilde:Det nye radhus.jpg|thumb|Fredrikstads nye rådhus]]
Under arbeidene på Stortingsbygningen hadde Langlet anledning til å tegne en rekke andre bygninger. Han har derfor etterlatt seg andre verk i Oslo, samt bygninger i [[Gamlebyen i Fredrikstad]], [[Drammen]] og [[Hamar]].  
Mens han frem til fullførelsen i 1866 arbeidet i Norge, leverte Langlet tegningene til [[Hartvig Nissens skole]] på [[Øvre Vollgate]] 15 i [[Oslo]], til ''Børsbygningen'' og [[Drammens Teater]] i [[Drammen]], og til [[Rådhuset i Fredrikstad|rådhuset]] i [[Gamlebyen i Fredrikstad|Fredrikstad]].


Etter hjemkomsten til Sverige ble han redaktør for ''Tidskrift för byggnadskonst och ingeniörvetenskap''. Han gjorde seg særlig bemerket som kirkearkitekt og har etterlatt seg tolv kirkebygninger i Sverige, alle oppført som [[sentralkirke]]r. I 1879 utga han plansjeverket ''Protestantiska kyrkobyggnader enligt centralsystemet''. Han underviste i bygningskunst ved Kungliga Tekniska Högskolan og Konstakademien, ledet arbeidet med bevaring av ringmuren rundt Visby, og var fra 1886 til 1893 byggeleder for restaureringen av domkirken i Uppsala.
Etter at Stortingsbygningen var fullført dro han tilbake til Sverige og gjenopptok sitt virke der. Enkelte av bygningene han tegnet her ble fullført etter dette. I 1871 ble han redaktør for ''Tidskrift för byggnadskonst och ingeniörvetenskap''. Han gjorde seg særlig bemerket som kirkearkitekt. I 1879 utga han plansjeverket ''Protestantiska kyrkobyggnader enligt centralsystemet''. Han underviste i bygningskunst ved Kungliga Tekniska Högskolan og Konstakademien, ledet arbeidet med bevaring av ringmuren rundt Visby, og var fra 1886 til 1893 byggeleder for restaureringen av domkirken i Uppsala.


== Byggverk i Norge (utvalg) ==
== Byggverk i Norge (utvalg) ==
* [[1866]]: [[Stortingsbygningen]]
{{thumb|5575cr Stortinget.jpg|Stortingsbygningen er Langlets viktigste verk i Norge.|Olve Utne}}
* [[1861]]: [[Rådhuset i Fredrikstad]]
* [[Universitetsgata]] 26 i Oslo, 1860
* [[1863]]: [[Fredrikstad hospital|Sygehuset og Hospitalet i Fredrikstad]]
* [[Hartvig Nissens skole|Nissens Pigeskole]] i Oslo, 1860
* [[1863]]: [[Hartvig Nissens Pigeskole]]
* [[Rådhuset i Fredrikstad]], 1861&ndash;1864
* [[1867]]: [[Drammen børs]]
* [[Fredrikstad hospital]] (Vollgate), 1863&ndash;1864
* [[1869]]: [[Drammens teater]]
* [[Fredrikstad sygehus]] (Tøihusgaten), 1863&ndash;1864
* [[Stortingsbygningen]], 1860&ndash;1866
* [[Drammen Børs]], 1868&ndash;1871
* [[Drammens Teater]], 1869&ndash;1870
 
Langlet oppførte også flere privatboliger i Norge.
 
==Galleri==
<gallery>
Fil:Fredrikstad, Tøihusgaten i Gamlebyen, fjerde kvartal - no-nb digifoto 20140509 00003 bldsa PK13065.jpg|[[Rådhuset i Fredrikstad|Fredrikstads nye rådhus]], innviet 1864.{{byline|J.H. Küenholdt A/S / Nasjonalbilioteket (1915-1930)}}
Fil: Drammens Teater 2014.jpg|[[Drammens Teater]], innviet 1870.{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}}
Fil:Drammens Børs 2014.jpg|[[Drammens Børs]], innviet 1871.{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}}
</gallery>
 
==Kilder==
 
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Emil_Victor_Langlet Emil Victor Langlet] på ''Wikipedia på bokmål og nynorsk''
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Emil_Langlet/utdypning Emil Langlet] i ''Norsk biografisk leksikon''
 
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01038027056669|Emil Victor Langlet}}.


{{DEFAULTSORT:Langlet, Emil Victor}}
{{DEFAULTSORT:Langlet, Emil Victor}}
[[Kategori:Personer fra Sverige]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Sverige]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Fødsler i 1824]]
[[Kategori:Fødsler i 1824]]
[[Kategori:Dødsfall i 1989]]
[[Kategori:Dødsfall i 1989]]
{{wikipedia|no|Emil Victor Langlet}}

Sideversjonen fra 1. jun. 2016 kl. 14:13

Emil Victor Langlet.
Foto: Ukjent, hentet fra Dancke (2000): Norske arkitekter før 1914.

Emil Victor Langlet (født 28. februar 1824 i Borås i Sverige, død 10. mars 1898) var en svensk arkitekt som særlig mellom 1857 og 1866 virket i Norge og etterlot seg mange viktige offentlige byggverk her. Hans fremste verk er Stortingsbygningen, ferdig i 1866.

Langlet var utdannet ved Chalmers tekniska högskola i Göteborg, ved Kungliga Konsthögskolan, Stockholm, og ved École des beaux-arts i Paris. Mot slutten av et studieopphold i Italia 1853-56 utarbeidet han et utkast til ny bygning for Stortinget i Christiania. Han kom for sent til å få det bedømt i arkitektkonkurransen om Stortingsbygningen, utlyst i 1855. Da resultatet forelå i 1857, ble arkitektene Heinrich E. Schirmer og Wilhelm von Hanno kåret til vinnere. Langlet viste allikevel fram sitt bidrag fra 1856, som han hadde omarbeidet noe året etter. Han fikk viktige støttespillere, som Christian H. Grosch, Georg Andreas Bull og Bjørnstjerne Bjørnson. Dermed ble resultatet fra konkurransen tatt opp til ny vurdering, og i 1860/1861 vedtok Stortinget å gjennomføre Langlets plan.

Under arbeidene på Stortingsbygningen hadde Langlet anledning til å tegne en rekke andre bygninger. Han har derfor etterlatt seg andre verk i Oslo, samt bygninger i Gamlebyen i Fredrikstad, Drammen og på Hamar.

Etter at Stortingsbygningen var fullført dro han tilbake til Sverige og gjenopptok sitt virke der. Enkelte av bygningene han tegnet her ble fullført etter dette. I 1871 ble han redaktør for Tidskrift för byggnadskonst och ingeniörvetenskap. Han gjorde seg særlig bemerket som kirkearkitekt. I 1879 utga han plansjeverket Protestantiska kyrkobyggnader enligt centralsystemet. Han underviste i bygningskunst ved Kungliga Tekniska Högskolan og Konstakademien, ledet arbeidet med bevaring av ringmuren rundt Visby, og var fra 1886 til 1893 byggeleder for restaureringen av domkirken i Uppsala.

Byggverk i Norge (utvalg)

Stortingsbygningen er Langlets viktigste verk i Norge.
Foto: Olve Utne

Langlet oppførte også flere privatboliger i Norge.

Galleri

Kilder

Eksterne lenker