Emily Arnesen (1867–1928): Forskjell mellom sideversjoner
(bilde) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Emily Arnesen.jpg|Emily Arnesen| UiO - Museum for universitets- og vitenskapshistorie}} | |||
{{thumb|Faksimile Aftenposten 1902 Emily Arnesen.JPG|Faksimile fra Aftenposten 5. september 1902: Annonse for lærebok i zoologi av Emily Arnesen.}} | {{thumb|Faksimile Aftenposten 1902 Emily Arnesen.JPG|Faksimile fra Aftenposten 5. september 1902: Annonse for lærebok i zoologi av Emily Arnesen.}} | ||
'''[[Emily Arnesen (1867–1928)|Emily Arnesen]]''' (født [[14. juni]] [[1867]] i [[Oslo|Christiania]], død [[13. august]] [[1928]] samme sted) var zoolog. Hun ble i 1903 den tredje norske kvinna som tok en doktorgrad, da hun disputerte over en avhandling om svampedyr ved Universitetet i Zürich. | '''[[Emily Arnesen (1867–1928)|Emily Arnesen]]''' (født [[14. juni]] [[1867]] i [[Oslo|Christiania]], død [[13. august]] [[1928]] samme sted) var zoolog. Hun ble i 1903 den tredje norske kvinna som tok en doktorgrad, da hun disputerte over en avhandling om svampedyr ved Universitetet i Zürich. | ||
Hun var datter av byggmester [[Johannes Arnesen (1832–1893)|Johannes Arnesen]] og [[Josefine Albertine Johnsen]]. Sjøl ble hun ikke gift. | Hun var datter av byggmester [[Johannes Arnesen (1832–1893)|Johannes Arnesen]] og [[Josefine Albertine Arnesen (1835–1915)|Josefine Albertine Johnsen]]. Sjøl ble hun ikke gift. | ||
Emily Arnesen avla middelskoleeksamen og [[examen artium]] på latinlinja i 1889. Mens hun gikk på skole jobba hun også som oversetter i ''Norske Intelligenssedler]]''. Hun fikk seg så jobb som guvernante på [[Seljord prestegård]], mens hun leste til anneneksamen ved [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]]. Denne tok hun i 1891, med karakteren ''preseteris''. Arnesen studerte så naturvitenskapelige fag i Kristiania i et år. I 1892 og 1893 var hun i [[Stockholm]], der hun var guvernante hos statsminister [[Otto Blehr]] og hans kone [[Randi Blehr]]. Hun studerte der særlig zoologi og botanikk, og tilbake i Kristiania studerte hun under [[Johan Hjort (professor)|Johan Hjort]] på Zootomisk laboratorium fram til 1896. I 1894 forsøkte hun å komme inn på et zoologisk laboratorium i [[Berlin]], uten å lykkes. 1896–1897 var hun guvernante i [[Spania]]. Hun fortsatte | Emily Arnesen avla middelskoleeksamen og [[examen artium]] på latinlinja i 1889. Mens hun gikk på skole jobba hun også som oversetter i ''[[Norske Intelligenssedler]]''. Hun fikk seg så jobb som guvernante på [[Seljord prestegård]], mens hun leste til anneneksamen ved [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]]. Denne tok hun i 1891, med karakteren ''preseteris''. Arnesen studerte så naturvitenskapelige fag i Kristiania i et år. I 1892 og 1893 var hun i [[Stockholm]], der hun var guvernante hos statsminister [[Otto Blehr]] og hans kone [[Randi Blehr]]. Hun studerte der særlig zoologi og botanikk, og tilbake i Kristiania studerte hun under [[Johan Hjort (professor)|Johan Hjort]] på Zootomisk laboratorium fram til 1896. I 1894 forsøkte hun å komme inn på et zoologisk laboratorium i [[Berlin]], uten å lykkes. 1896–1897 var hun guvernante i [[Spania]]. Hun fortsatte studiene i Christiania, og jobba ved siden av som lærer. | ||
I 1901 fikk hun anledning til å studere i Zürich. Ved universitetet der hadde [[Agnes Mathilde Wergeland]] i 1890 blitt første norske kvinne som tok en doktorgrad. I 1902 ble hun fulgt av [[Elizabeth Stephansen]], og i 1903 ble Emily Arnesen den tredje norske kvinna som disputerte. Under studiet skrev hun blant annet ''Lærebok i zoologi for gymnaset'' (1902). Hun fikk tilbud om jobb ved en forsøksstasjon i Egypt, men valgte i stedet å ta en jobb på et museum i [[Amsterdam]]. | I 1901 fikk hun anledning til å studere i Zürich. Ved universitetet der hadde [[Agnes Mathilde Wergeland]] i 1890 blitt første norske kvinne som tok en doktorgrad. I 1902 ble hun fulgt av [[Elizabeth Stephansen]], og i 1903 ble Emily Arnesen den tredje norske kvinna som disputerte. Under studiet skrev hun blant annet ''Lærebok i zoologi for gymnaset'' (1902). Hun fikk tilbud om jobb ved en forsøksstasjon i Egypt, men valgte i stedet å ta en jobb på et museum i [[Amsterdam]]. | ||
| Linje 11: | Linje 12: | ||
Ved siden av arbeidet var Arnesen blant annet medlem av styret i [[Norsk Kvinnesaksforening]]. | Ved siden av arbeidet var Arnesen blant annet medlem av styret i [[Norsk Kvinnesaksforening]]. | ||
''Se også artikkelen: [[De første norske kvinnene med doktorgrad]]'' | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 25: | Linje 28: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1867]] | [[Kategori:Fødsler i 1867]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1928]] | [[Kategori:Dødsfall i 1928]] | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Sveits]] | |||
{{kvinner i lokalhistoria}} | {{kvinner i lokalhistoria}} | ||
Sideversjonen fra 25. mai 2021 kl. 20:17
Emily Arnesen (født 14. juni 1867 i Christiania, død 13. august 1928 samme sted) var zoolog. Hun ble i 1903 den tredje norske kvinna som tok en doktorgrad, da hun disputerte over en avhandling om svampedyr ved Universitetet i Zürich.
Hun var datter av byggmester Johannes Arnesen og Josefine Albertine Johnsen. Sjøl ble hun ikke gift.
Emily Arnesen avla middelskoleeksamen og examen artium på latinlinja i 1889. Mens hun gikk på skole jobba hun også som oversetter i Norske Intelligenssedler. Hun fikk seg så jobb som guvernante på Seljord prestegård, mens hun leste til anneneksamen ved Det kgl. Frederiks Universitet. Denne tok hun i 1891, med karakteren preseteris. Arnesen studerte så naturvitenskapelige fag i Kristiania i et år. I 1892 og 1893 var hun i Stockholm, der hun var guvernante hos statsminister Otto Blehr og hans kone Randi Blehr. Hun studerte der særlig zoologi og botanikk, og tilbake i Kristiania studerte hun under Johan Hjort på Zootomisk laboratorium fram til 1896. I 1894 forsøkte hun å komme inn på et zoologisk laboratorium i Berlin, uten å lykkes. 1896–1897 var hun guvernante i Spania. Hun fortsatte studiene i Christiania, og jobba ved siden av som lærer.
I 1901 fikk hun anledning til å studere i Zürich. Ved universitetet der hadde Agnes Mathilde Wergeland i 1890 blitt første norske kvinne som tok en doktorgrad. I 1902 ble hun fulgt av Elizabeth Stephansen, og i 1903 ble Emily Arnesen den tredje norske kvinna som disputerte. Under studiet skrev hun blant annet Lærebok i zoologi for gymnaset (1902). Hun fikk tilbud om jobb ved en forsøksstasjon i Egypt, men valgte i stedet å ta en jobb på et museum i Amsterdam.
Hun ble i 1905 konstituert i stillingen som konservator ved Zoologisk museum i Kristiania. I 1911 fikk hun fast stilling, og etter av professor Robert Collett døde var hun en tid konstituert bestyrer ved museet. I 1926 søkte hun avskjed av helseårsaker.
Ved siden av arbeidet var Arnesen blant annet medlem av styret i Norsk Kvinnesaksforening.
Se også artikkelen: De første norske kvinnene med doktorgrad
Litteratur
- Semb-Johansson, Arne: Emily Arnesen i Norsk biografisk leksikon.
- Emily Arnesen i Historisk befolkningsregister.
- De første norske kvinnene med doktorgrad på Lokalhistoriewiki.