Endre Qvie Berner (1893–1983): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(lenke til faren, fotograf.)
(10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Endre Qvie Berner kjemiker foto.jpg|Endre Qvie Berner.|Ukjent, hentet fra Vi fra NTH. De første ti kull 1910-1919 (1934)}}
{{thumb|Endre Qvie Berner kjemiker foto.jpg|Endre Qvie Berner.|Ukjent, hentet fra ''Vi fra NTH. De første ti kull 1910-1919'' (1934)}}
'''[[Endre Qvie Berner (1893–1983)|Endre Qvie Berner]]''' (født 24. september 1893 i [[Stavanger]], død 30. januar 1983 i [[Oslo]]) var kjemiker utdannet fra [[NTH]], en institusjon han også var tilknyttet i flere år. Senere var han professor i kjemi ved [[Universitetet i Oslo]] i nesten 30 år. Han var forfatter av den første norske læreboka i organisk kjemi.  
'''[[Endre Qvie Berner (1893–1983)|Endre Qvie Berner]]''' (født 24. september 1893 i [[Stavanger]], død 30. januar 1983 i [[Oslo]]) var kjemiker utdannet fra [[NTH]], en institusjon han også var tilknyttet i flere år som dosent. Senere var han professor i kjemi ved [[Universitetet i Oslo]] i nesten 30 år. Han gjorde seg også bemerket som forfatter av den første norske læreboka i organisk kjemi.  


== Familie ==
== Familie ==
Endre Qvie Berner var sønn av forretningsmann Endre Qvie Berner (1853–1925) og Anna Marie Gjemre (1875–1958). Han ble  gift i 1922 med Nathalia Adelaide Weidemann (1896–1930), deretter, som enkemann i 1935, med  translatør Erna Gay (1909–2003).
Endre Qvie Berner var sønn av forretningsmann [[Endre Qvie Berner (1853–1925)|Endre Qvie Berner]] (1853–1925) og Anna Marie Gjemre (1875–1958). Han ble  gift i 1922 med Nathalia Adelaide Weidemann (1896–1930), deretter, som enkemann i 1935, med  translatør Erna Gay (1909–2003).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Linje 10: Linje 10:
Etter eksamen ved NTH ble Berner ansatt som vitenskapelig assistant hos professor Riiber samme sted, og i 1922 fikk  han et personlig dosentur her.  Han reiste i denne perioden en del i Europa, blant annet opprettet han kontakt med  britiske kjemikere som F. G. Donnan og W. Perkin Jr.  1922-1923 hadde dessuten han et studieopphold i München, hvor han samarbeidet med professor R. Willstätter.  I 1926 tok han doktorgraden (dr. techn.) ved NTH. Også de kommende årene hadde han flere utenlandsopphold hos ledende tyske og britiske kjemikere.
Etter eksamen ved NTH ble Berner ansatt som vitenskapelig assistant hos professor Riiber samme sted, og i 1922 fikk  han et personlig dosentur her.  Han reiste i denne perioden en del i Europa, blant annet opprettet han kontakt med  britiske kjemikere som F. G. Donnan og W. Perkin Jr.  1922-1923 hadde dessuten han et studieopphold i München, hvor han samarbeidet med professor R. Willstätter.  I 1926 tok han doktorgraden (dr. techn.) ved NTH. Også de kommende årene hadde han flere utenlandsopphold hos ledende tyske og britiske kjemikere.


I 1934 ble Endre Berner utnevnt til professor i kjemi ved [[Universitetet i Oslo]], som han var tilknyttet til han gikk av med pensjon i 1962, bortsett fra et sabbatsår ved Imperial College i London 1954–1955. Også etter han an gikk av, og helt til sin død i 1983, var han i virksomhet på Blindern.   
I 1934 ble Endre Berner utnevnt til professor i kjemi ved [[Universitetet i Oslo]], som han var tilknyttet til han gikk av med pensjon i 1962, bortsett fra et sabbatsår ved Imperial College i London 1954–1955. Også etter at han gikk av, og helt til sin død i 1983, var han i virksomhet på Blindern.   


Særlig kjent som kjemiker ble  Berner kanskje først og fremst kjent på grunn av sin Lærebok i organisk kjemi som kom ut i 1942, som den første norske læreboken innen dette emnet. Boken ble mye benyttet, og siste utgave som så sent som i 1964.  
Særlig kjent som kjemiker ble  Berner kanskje først og fremst kjent på grunn av sin ''Lærebok i organisk kjemi'' som kom ut i 1942, som den første norske læreboken innen dette emnet. Boken ble mye benyttet, og siste utgave som så sent som i 1964.  


Som forsker var Berners tidlige arbeider  basert på stereokjemiske problemstillinger. Etter krigen dreide hans forskning seg hovedsakelig om organisk syntese. Som pensjonist fikk han anledning til å arbeide med moderne metoder som NMR-spektroskopi.
Som forsker var Berners tidlige arbeider  basert på stereokjemiske problemstillinger. Etter krigen dreide hans forskning seg hovedsakelig om organisk syntese. Som pensjonist fikk han anledning til å arbeide med moderne metoder som NMR-spektroskopi.


Endre Qvie Berner var med på å stifte  Høiskolens Chemikerforening (1915) og Den Kemiske Forening i Trondhjem (1923), senere  Trondheims avdeling av Norsk Kjemisk Selskap. Han var formann i Trondheimsavdelingen 1931–1933, i Oslo-avdelingen 1939–1940 og president 1946–1950. Han ble tildelt Fridtjof Nansens belønning, var  æresmedlem av Norsk Kjemisk Selskap, og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1969.
Endre Qvie Berner var med på å stifte  ''Høiskolens Chemikerforening'' (1915) og ''Den Kemiske Forening i Trondhjem'' (1923), senere  Trondheims avdeling av [[Norsk Kjemisk Selskap]]. Han var formann i Trondheimsavdelingen 1931–1933, i Oslo-avdelingen 1939–1940 og president 1946–1950. Han ble tildelt [[Fridtjof Nansens belønning]], var  æresmedlem av Norsk Kjemisk Selskap, og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1969.


== Enkelte bosteder ==
== Enkelte bosteder ==
Linje 24: Linje 24:


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb|Endre Berner gravminne Oslo.jpg|Endre Qvie Berner  er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.
{{thumb|Endre Berner gravminne Oslo.jpg|Endre Qvie Berner  er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2016)}}
I forbindelse med sin 70-årsdag ble Endre Qvie Berner omtalt i Aftenposten 23. september 1963, av Erling Bernatek (utdrag):
I forbindelse med sin 70-årsdag ble Endre Qvie Berner omtalt i Aftenposten 23. september 1963, av Erling Bernatek (utdrag):


Linje 36: Linje 36:
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49280/200/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1950]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49280/200/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1950]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49323/166/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1970/71]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49323/166/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1970/71]
'[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49349/102/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1980/81]  
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49349/102/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1980/81]  
*Aftenposten 23. september 1963: omtale av Endre Berner ved hans 70-årsdag, av Erling Bernatek.
*Aftenposten 23. september 1963: omtale av Endre Berner ved hans 70-årsdag, av Erling Bernatek.
*[https://nbl.snl.no/Endre_Berner Marit Trætteberg om Endre Berner i Norsk biografisk leksikon]
*[https://nbl.snl.no/Endre_Berner Marit Trætteberg om Endre Berner i Norsk biografisk leksikon]
*Vi fra NTH : de første ti kull : 1910-1919. Stavanger : Dreyer, 1934. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011112505015}}
*''Vi fra NTH : de første ti kull : 1910-1919''. Stavanger : Dreyer, 1934. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011112505015}}
*{{folketelling|pf01037252024931|Endre Qvie Berner|1900|Stavanger kjøpstad}}   
*{{folketelling|pf01037252024931|Endre Qvie Berner|1900|Stavanger kjøpstad}}   
*{{folketelling|pf01036615003260|Endre Qvie Berner|1910|Stavanger kjøpstad}}   
*{{folketelling|pf01036615003260|Endre Qvie Berner|1910|Stavanger kjøpstad}}   
*{{folketelling|pf01063300061173|Endre Qvie Berner|1925|Trondheim kjøpstad}}   
*{{folketelling|pf01063300061173|Endre Qvie Berner|1925|Trondheim kjøpstad}}   
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01063300061173|Endre Qvie Berner}}.





Sideversjonen fra 24. okt. 2017 kl. 17:39

Endre Qvie Berner.
Foto: Ukjent, hentet fra Vi fra NTH. De første ti kull 1910-1919 (1934)

Endre Qvie Berner (født 24. september 1893 i Stavanger, død 30. januar 1983 i Oslo) var kjemiker utdannet fra NTH, en institusjon han også var tilknyttet i flere år som dosent. Senere var han professor i kjemi ved Universitetet i Oslo i nesten 30 år. Han gjorde seg også bemerket som forfatter av den første norske læreboka i organisk kjemi.

Familie

Endre Qvie Berner var sønn av forretningsmann Endre Qvie Berner (1853–1925) og Anna Marie Gjemre (1875–1958). Han ble gift i 1922 med Nathalia Adelaide Weidemann (1896–1930), deretter, som enkemann i 1935, med translatør Erna Gay (1909–2003).

Liv og virke

Endre Qvie Berner vokste opp i Stavanger. Etter middelskoleeksamen hadde han praksis ved Rosenberg Mekaniske Verksted, og i 1911 begynte han på maskinlinjen ved Bergen tekniske skole. Målet var å bli maskiningeniør, men han fattet interesse for kjemi, og skiftet studieretning. I 1913 begynte han derfor på kjemistudiet ved Norges tekniske høgskole i Trondheim. Her tok han avgangseksamen med innstilling i 1918.

Etter eksamen ved NTH ble Berner ansatt som vitenskapelig assistant hos professor Riiber samme sted, og i 1922 fikk han et personlig dosentur her. Han reiste i denne perioden en del i Europa, blant annet opprettet han kontakt med britiske kjemikere som F. G. Donnan og W. Perkin Jr. 1922-1923 hadde dessuten han et studieopphold i München, hvor han samarbeidet med professor R. Willstätter. I 1926 tok han doktorgraden (dr. techn.) ved NTH. Også de kommende årene hadde han flere utenlandsopphold hos ledende tyske og britiske kjemikere.

I 1934 ble Endre Berner utnevnt til professor i kjemi ved Universitetet i Oslo, som han var tilknyttet til han gikk av med pensjon i 1962, bortsett fra et sabbatsår ved Imperial College i London 1954–1955. Også etter at han gikk av, og helt til sin død i 1983, var han i virksomhet på Blindern.

Særlig kjent som kjemiker ble Berner kanskje først og fremst kjent på grunn av sin Lærebok i organisk kjemi som kom ut i 1942, som den første norske læreboken innen dette emnet. Boken ble mye benyttet, og siste utgave som så sent som i 1964.

Som forsker var Berners tidlige arbeider basert på stereokjemiske problemstillinger. Etter krigen dreide hans forskning seg hovedsakelig om organisk syntese. Som pensjonist fikk han anledning til å arbeide med moderne metoder som NMR-spektroskopi.

Endre Qvie Berner var med på å stifte Høiskolens Chemikerforening (1915) og Den Kemiske Forening i Trondhjem (1923), senere Trondheims avdeling av Norsk Kjemisk Selskap. Han var formann i Trondheimsavdelingen 1931–1933, i Oslo-avdelingen 1939–1940 og president 1946–1950. Han ble tildelt Fridtjof Nansens belønning, var æresmedlem av Norsk Kjemisk Selskap, og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1969.

Enkelte bosteder

Ved folketellingen for 1900 er Endre Qvie Berner oppført på adressen Skagen 38 i Stavanger, sammen med foreldrene og tre yngre søstre. Familien er oppført på den samme adressen ved folketellingen i 1910, med ytterligere to søsken. Ved den kommunale folketellingen for Trondheim for 1925, og i adresseboka for Trondheim for 1925, er Berner oppført på adressen Sverresli A, eller Sverresli gate A (skrevet med denne bruken av stor "A") nr. 35, en vei som i dag har navnet Fridtjof Nansens vei.

I adresseboka for Oslo for 1937 er han oppført i Bjørnveien 20 på Slemdal i Aker, og den samme adressen hadde han i 1950. I adresseboka for Oslo for 1970/71 er han oppført i Gyldenløves gate 13, og det samme er han i adresseboka for 1980/81.

Ettermæle

Endre Qvie Berner er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

I forbindelse med sin 70-årsdag ble Endre Qvie Berner omtalt i Aftenposten 23. september 1963, av Erling Bernatek (utdrag):

Som menneske er professor Berner en godviljens mann, konservativ i ordets beste forstand, men med et åpent blikk for fremtidens muligheter innen sitt fag og med absolutt evne til fornyelse. Hans behagelige og rolige vesen er ikke minst kommet hans studenter og medarbeidere til gode. Det skulle være en meget nervøs eksamenskandidat som ikke ble rolig under Berners vennlige, men allikevel grundige eksaminasjon.

Endre Qvie Berner er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder

Eksterne lenker