Engebret Øyset: Forskjell mellom sideversjoner
(mer informasjon) |
(utvider) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
== Liv == | == Liv == | ||
Engebret ble født i 1762 i Vinger, og var sønn av gardbruker Nils Engebretsen Øyset (født 1728) og Rebekka Hansdatter Hareton (født i Aurskog 1741).<ref>Lillevold 1975, side 269.</ref> Nils kjøpte [[Kjærnsmo]] og [[Foss (Nes på Romerike)|Foss]] i Nes i 1772 for 3130 riksdaler. Han lånte 2000 riksdaler av en Schjøler i Halden for dette.<ref>Kirkeby 1969, side 402-403.</ref> I 1787 solgte han garden til sønnen Engebret, sammen med to kvernhus, et stampehus og ei sag med 2000 bords kvantum. Prisen var 2000 riksdaler. | Engebret ble født i 1762 i Vinger, og var sønn av gardbruker Nils Engebretsen Øyset (født 1728) og Rebekka Hansdatter Hareton (født i Aurskog 1741).<ref>Lillevold 1975, side 269.</ref> Mora var datter av gardbrukeren Hans Christoffersen Hareton i Aurskog, og en av de rikeste bøndene i bygda. Faren Nils hadde i 1758 vært med da bøndene kjøpte igjen kirkene i Vinger og Eidskog, og hadde betydelige kapitaler i 1760-åra.<ref>Lillevold 1975, side 266-267.</ref> Det var altså en ganske rik bondefamilie Engebret ble født inn i. | ||
Nils kjøpte [[Kjærnsmo]] og [[Foss (Nes på Romerike)|Foss]] i Nes i 1772 for 3130 riksdaler. Han lånte 2000 riksdaler av en Schjøler i Halden for dette.<ref>Kirkeby 1969, side 402-403.</ref> Iallfall Kjærnsmo hadde til da hørt til svogeren Christoffer Hansen Hareton.<ref>Lillevold 1975, side 267; Kirkeby 1969, side 402.</ref> Nils ble [[kirkeverge]] i Nes i 1778. I 1787 solgte han garden til sønnen Engebret, sammen med to kvernhus, et stampehus og ei sag med 2000 bords kvantum. Prisen var 2000 riksdaler. | |||
Engebret slo seg opp til å bli en stor eiendomsbesitter, da han også kjøpte en god del eiendommer i nabobygda Blaker: storgardene Fjuk, Stagrim, Svarstad, Huseby og Foss, samt flere møller og sagbruk. Han lyste dessuten odelsretten sin til Øyset og Svarthus i 1802, og fikk kjøpt dem tilbake for 5000 riksdaler i 1807.<ref>Lillevold 1975, side 267.</ref> | |||
I de vanskelige åra etter 1814 gikk det ikke godt for Engebret, og Kjærnsmo og Foss i Nes ble solgt på auksjon i 1822 til kjøpmann [[Jonas Hendrich Albrechtsen]].<ref>Kirkeby 1969, side 403.</ref> | I de vanskelige åra etter 1814 gikk det ikke godt for Engebret, og Kjærnsmo og Foss i Nes ble solgt på auksjon i 1822 til kjøpmann [[Jonas Hendrich Albrechtsen]].<ref>Kirkeby 1969, side 403.</ref> | ||
== Familie == | |||
Engebret ble gift med Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og de fikk tolv barn, hvorav ni vokste opp:<ref>Kirkeby 1969, side 403.</ref> | Engebret ble gift med Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og de fikk tolv barn, hvorav ni vokste opp:<ref>Kirkeby 1969, side 403.</ref> | ||
# Mari, født 1792, død samme år. | # Mari, født 1792, død samme år. |
Sideversjonen fra 5. mai 2014 kl. 11:10
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Engebret Nilsen Øyset (født 1761, dødsår ukjent) var en bonde i Nes på Romerike. Han eide store mengder eiendommer i Nes, Vinger og Blaker.
Liv
Engebret ble født i 1762 i Vinger, og var sønn av gardbruker Nils Engebretsen Øyset (født 1728) og Rebekka Hansdatter Hareton (født i Aurskog 1741).[1] Mora var datter av gardbrukeren Hans Christoffersen Hareton i Aurskog, og en av de rikeste bøndene i bygda. Faren Nils hadde i 1758 vært med da bøndene kjøpte igjen kirkene i Vinger og Eidskog, og hadde betydelige kapitaler i 1760-åra.[2] Det var altså en ganske rik bondefamilie Engebret ble født inn i.
Nils kjøpte Kjærnsmo og Foss i Nes i 1772 for 3130 riksdaler. Han lånte 2000 riksdaler av en Schjøler i Halden for dette.[3] Iallfall Kjærnsmo hadde til da hørt til svogeren Christoffer Hansen Hareton.[4] Nils ble kirkeverge i Nes i 1778. I 1787 solgte han garden til sønnen Engebret, sammen med to kvernhus, et stampehus og ei sag med 2000 bords kvantum. Prisen var 2000 riksdaler.
Engebret slo seg opp til å bli en stor eiendomsbesitter, da han også kjøpte en god del eiendommer i nabobygda Blaker: storgardene Fjuk, Stagrim, Svarstad, Huseby og Foss, samt flere møller og sagbruk. Han lyste dessuten odelsretten sin til Øyset og Svarthus i 1802, og fikk kjøpt dem tilbake for 5000 riksdaler i 1807.[5]
I de vanskelige åra etter 1814 gikk det ikke godt for Engebret, og Kjærnsmo og Foss i Nes ble solgt på auksjon i 1822 til kjøpmann Jonas Hendrich Albrechtsen.[6]
Familie
Engebret ble gift med Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og de fikk tolv barn, hvorav ni vokste opp:[7]
- Mari, født 1792, død samme år.
- Hans, født 1793.
- Clemet, født 1794.
- Rebekka, født 1796, død samme år.
- Maren Rebekka, født 1799, gift med Berger Berg.
- Nils, født 1801.
- Ole Gorenius, født 1802.
- Inger Kristine, født 1805.
- Erik Christian, født 1806, død samme år.
- Herman, født 1808. Han ble en landskjent gullsmed under navnet Herman Colbjørnsen Øiseth.[8]
- Erik Christian, født 1810.
- Karen Petrine, født 1814.
Referanser
Litteratur
- Birger Kirkeby (red.). Nes på Romerike, Gardshistorie, bind 5. Nes kommune, 1969.
- Eyvind Lillevold. Vinger bygdebok gards- og slektshistorie, bind 2. 1975.