Engebret Øyset

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 25. apr. 2018 kl. 12:56 av Kallrustad (Samtale | bidrag) (defaultsort)
Hopp til navigering Hopp til søk

Engebret Nilsen Øyset (født 1761, død 1837) var en bonde i Nes på Romerike. Han var vararepresentant fra Akershus Amt for Riksforsamlinga i 1814, og eide store mengder eiendommer i Nes, Vinger og Blaker.

Tidlig liv og familie

Engebret ble født i 1762 i Vinger, og var sønn av gardbruker Nils Engebretsen Øyset (født 1728) og Rebekka Hansdatter Hareton (født i Aurskog 1741).[1] Han ble født inn i en ganske rik bondefamilie: Mora var datter av gardbrukeren Hans Kristoffersen Hareton i Aurskog, og en av de rikeste bøndene i bygda. Faren Nils var gardbruker på Øvre Øyset i Vinger, hadde i 1758 vært med da bøndene kjøpte igjen kirkene i Vinger og Eidskog, og hadde betydelige kapitaler i 1760-åra.[2] Han kjøpte Kjærnsmo og Foss i Nes i 1772 for 3130 riksdaler, etter å ha lånt 2000 riksdaler av en Schjøler i Halden. Iallfall Kjærnsmo hadde til da hørt til svogeren Kristoffer Hansen Hareton.[3] Nils ble også kirkeverge i Nes i 1778.

Engebret ble gift med Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og de fikk tolv barn, hvorav ni vokste opp:[4]

  1. Mari, født 1792, død samme år.
  2. Hans Christian, født 1793, gift med Engelke Mentzonia Rynning i 1815, datter av magasinforvalter Ole Roald Rynning. Hans ble løytnant, og flyttet til Kongsvinger leir, senere til Christiania, der han døde i 1841.[5]
  3. Clemet, født 1794, død 1840. Gardbruker på Foss i Nes, forble ugift. Ved skiftet etter ham arvet de to gjenlevende søstrene Maren Rebekka og Karen Petrine hver sin halvpart av det som var igjen etter ham.[6]
  4. Rebekka, født 1796, død samme år.
  5. Maren Rebekka, født 1799, gift med Berger Berg. De var bosatt på Vestre Svarstad i Blaker i 1830-åra.
  6. Nils, født 1801.
  7. Ole Gorenius, født 1802 eller 1803, død 1851. Han ble gift 1829 med Rebekka Kristiansdatter (1808-1879) på Bøen i Søndre Høland, de kjøpte og samlet garden i 1832. Etterslekta hans sitter på garden i dag.[7]
  8. Inger Kristine, født 1805.
  9. Erik Christian, født 1806, død samme år.
  10. Herman, født 7. januar 1808, død 2. juni 1881. Han ble en landskjent gullsmed, og utførte blant annet den norske arvefyrstekrona i 1846.
  11. Erik Christian, født 1810.
  12. Karen Petrine, født 1814.

Eiendomsbesitter

I 1787 kjøpte Engebret Øyset garden av faren for 2000 riksdaler, sammen med to kvernhus, et stampehus og ei sag med 2000 bords kvantum. Engebret slo seg opp til å bli en stor eiendomsbesitter, og begynte med Elvenga (gnr. 196), som han kjøpte fra vestre Auli i 1791, og beholdt til 1799 da han solgte den for 599 riksdaler. I 1791 kjøpte han også halve plassen Bråten (også fra vestre Auli) for 398 riksdaler. Han eide også Klossbodding (gnr. 185) noen år fra 1799, og deler av søndre Folmo (gnr. 152/2 og 152/4 og 5).[8]

Han kjøpte senere også en god del eiendommer i nabobygda Blaker: gardene Nystun Fjuk med flere parter (til 1823), Nordstun Stagrim (kjøpt og solgt 1797), vestre Svarstad (1808), Arstun vesle Huseby, Storstun Nord-Foss (1805-1813) og Sørgarn Sør-Foss (1805), samt flere møller og sagbruk. Han lyste dessuten odelsretten sin til Øyset og Svarthus i Vinger i 1802, og fikk kjøpt dem tilbake for 5000 riksdaler i 1807.[9]

Etter at Engebret hadde kjøpt Kjærnsmo, beholdt foreldrene Nils og Rebekka Foss. Da Nils døde, overdro Rebekka sin halvdel av garden til Engebret mot 600 riksdaler og føderåd for henne ved skjøte datert 24. august, tinglyst 2. november 1808.[10] I føderådskontrakten forbeholdt Rebekka bruken av gårdens hus og løsøre av «sænge, sængeklæde, borde, stole, kakkelovne med vidre», med disposisjonsrett over husmannsplassen «Kiernet».[11] Engebret satt på Kjærnsmo, og i hans fravær beholdt hun dermed garden som sitt enkesete.

1814 og etter

25. februar 1814 ble «Engebreth Nielsen Øysæt, Gaardbruger paa Kiernsmoe i Næss» valgt til å representere Nes på amtsforsamlinga i Akershus sammen med prost Jacob Christian Finckenhagen. Dette fant sted 17. mars, og da var Engebret også en av de tre som ble valgt som vara for eidsvollsmennene Peder Anker, Christian Magnus Falsen og Christian Kollerud, «om nogen af disse skulde faae uovervindeligt Forfald».[12]

I de vanskelige åra etter 1814 gikk det ikke godt for Øyset, og Kjærnsmo og Foss i Nes ble solgt på auksjon i 1822 til kjøpmann Jonas Hendrich Albrechtsen for 5500 spesiedaler.[13] Albrechtsen fikk også Folvell søndre (gnr. 176/1), som Øyset hadde eid siden 1818.[14] Det er mulig at sølvskatten 1816 ikke var til hjelp i så måte: Øyset ble liknet for hele 350 spesidaler, og var den nest høgeste skattebetaleren i Nes tinglag. Det var også vesentlig høgere enn noen i nabotinglaga Sørum og Aurskog.

I sine siste år hadde han føderåd av Foss i Nes, som ble drevet av sønnen Clemet. Engebret døde i 1837.

Referanser

  1. Lillevold 1975, side 269.
  2. Lillevold 1975, side 266-267.
  3. Lillevold 1975, side 267; Kirkeby 1969, side 402-403.
  4. Kirkeby 1969, side 403.
  5. Lillevold 1975, side 268; Waaler 1918, side 41.
  6. Kirkeby 1969, side 418.
  7. Wennemo og Ottesen 2005, side 552.
  8. Kirkeby 1968, side 302 for Elvenga, side 161 for Klossbodding, og side 201 og 203 for Folmo.
  9. Lillevold 1975, side 267.
  10. Skjøte, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b
  11. Føderådskontrakt, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b
  12. Riksforsamlingens forhandlinger, side 1-2 og 18-19.
  13. Kirkeby 1969, side 403.
  14. Kirkeby 1969, side 53.

Litteratur

Eksterne lenker