Engebret Øyset

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 5. mai 2014 kl. 13:43 av Aslak Kittelsen (samtale | bidrag) (viktige opplysninger)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Engebret Nilsen Øyset (født 1761, dødsår ukjent) var en bonde i Nes på Romerike. Han var vararepresentant fra Akershus Amt for Riksforsamlinga i 1814, og eide store mengder eiendommer i Nes, Vinger og Blaker.

Liv

Engebret ble født i 1762 i Vinger, og var sønn av gardbruker Nils Engebretsen Øyset (født 1728) og Rebekka Hansdatter Hareton (født i Aurskog 1741).[1] Mora var datter av gardbrukeren Hans Christoffersen Hareton i Aurskog, og en av de rikeste bøndene i bygda. Faren Nils hadde i 1758 vært med da bøndene kjøpte igjen kirkene i Vinger og Eidskog, og hadde betydelige kapitaler i 1760-åra.[2] Det var altså en ganske rik bondefamilie Engebret ble født inn i.

Nils kjøpte Kjærnsmo og Foss i Nes i 1772 for 3130 riksdaler. Han lånte 2000 riksdaler av en Schjøler i Halden for dette.[3] Iallfall Kjærnsmo hadde til da hørt til svogeren Christoffer Hansen Hareton.[4] Nils ble kirkeverge i Nes i 1778. I 1787 solgte han garden til sønnen Engebret, sammen med to kvernhus, et stampehus og ei sag med 2000 bords kvantum. Prisen var 2000 riksdaler.

Engebret slo seg opp til å bli en stor eiendomsbesitter, da han også kjøpte en god del eiendommer i nabobygda Blaker: storgardene Fjuk, Stagrim, Svarstad, Huseby og Foss, samt flere møller og sagbruk. Han lyste dessuten odelsretten sin til Øyset og Svarthus i Vinger i 1802, og fikk kjøpt dem tilbake for 5000 riksdaler i 1807.[5]

Etter at Engebret hadde kjøpt Kjærnsmo, beholdt foreldrene Nils og Rebekka Foss. Da Nils døde, overdro Rebekka sin halvdel av garden til Engebret mot 600 riksdaler og føderåd for henne ved skjøte datert 24. august, tinglyst 2. november 1808.[6] I føderådskontrakten forbeholdt Rebekka bruken av gårdens hus og løsøre av «sænge, sængeklæde, borde, stole, kakkelovne med vidre», med disposisjonsrett over husmannsplassen «Kiernet».[7] Engebret satt på Kjærnsmo, og i hans fravær beholdt hun dermed garden som sitt enkesete.

25. februar 1814 ble «Engebreth Nielsen Øysæt, Gaardbruger paa Kiernsmoe i Næss» valgt til å representere Nes på amtsforsamlinga sammen med prost Jacob Christian Finckenhagen. Dette fant sted 17. mars, og da var Engebret også en av de tre som ble valgt som vara for eidsvollsmennene Peder Anker, Christian Magnus Falsen og Christian Kollerud, «om nogen af disse skulde faae uovervindeligt Forfald».[8]

I de vanskelige åra etter 1814 gikk det ikke godt for Engebret, og Kjærnsmo og Foss i Nes ble solgt på auksjon i 1822 til kjøpmann Jonas Hendrich Albrechtsen.[9]

Familie

Engebret ble gift med Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og de fikk tolv barn, hvorav ni vokste opp:[10]

  1. Mari, født 1792, død samme år.
  2. Hans, født 1793.
  3. Clemet, født 1794.
  4. Rebekka, født 1796, død samme år.
  5. Maren Rebekka, født 1799, gift med Berger Berg.
  6. Nils, født 1801.
  7. Ole Gorenius, født 1802.
  8. Inger Kristine, født 1805.
  9. Erik Christian, født 1806, død samme år.
  10. Herman, født 1808. Han ble en landskjent gullsmed under navnet Herman Colbjørnsen Øiseth.[11]
  11. Erik Christian, født 1810.
  12. Karen Petrine, født 1814.

Referanser

  1. Lillevold 1975, side 269.
  2. Lillevold 1975, side 266-267.
  3. Kirkeby 1969, side 402-403.
  4. Lillevold 1975, side 267; Kirkeby 1969, side 402.
  5. Lillevold 1975, side 267.
  6. Skjøte, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b
  7. Føderådskontrakt, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b
  8. Riksforsamlingens forhandlinger, side 1-2 og 18-19.
  9. Kirkeby 1969, side 403.
  10. Kirkeby 1969, side 403.
  11. Lillevold 1975, side 269.

Litteratur

  • Birger Kirkeby (red.). Nes på Romerike, Gardshistorie, bind 5. Nes kommune, 1969.
  • Eyvind Lillevold. Vinger bygdebok gards- og slektshistorie, bind 2. 1975.
  • Riksforsamlingens forhandlinger. 2 : Adresser og fuldmagter. Grøndahl & Søns Boktrykkeri. Kristiania. 1914. Mal:Bokhylla.

Eksterne lenker