Erik Formo Løchen
Mal:Thumb høyre Erik Formo Løchen (født 22. mai 1924 i Kristiania, død 11. januar 1983 i Oslo) var først jazzmusiker, men fra begynnelsen av 1950-tallet begynte han å lage korte dokumentarfilmer, senere lagde han også spillefilmer. Han var kunstnerisk leder i Norsk Film A/S fra 1981 til sin død.
Familie
Erik Formo Løchen var sønn av fondssjef Arne Løchen (1893-1974) og Valgjerd Formo (1894-1967), og ble gift i 1951 med adjunkt Kari Elli Bjerke (f. 1924). Han var bror av sosiolog Yngvar Løchen (1931-1998).
Liv og virke
Erik Formo Løchen tok examen artium på Berg skole i Oslo i 1942, og deretter ettårig studentfaglinje ved Oslo Handelsgymnasium, samt forberedende prøver ved Universitetet i Oslo.
Løchen begynte på jusstudiet, men ble avbrutt da universitetet ble stengt av okkupasjonsmakten i 1943. Han forsøkte å ta seg over til Sverige, men ble arrestert 17. februar 1944. Han satt først i på Bredtvet, deretter på Grini, før han ble overflyttet til Berg arbeidsleir ved Tønsberg. 14. august 1944 slapp han ut, og var deretter aktiv i motstandsbevegelsen resten av krigen.
Etter krigen arbeidet Løchen først som jazzmusiker, som bassist. Han spilte blant annet i Stein Lorentzens Storband (sammen med blant andre Bjarne Nerem og Carsten Klouman) og Rowland Greenbergs Swing Band, og han holdt også jazzkåserier i radio.
Fra 1950 arbeidet Løchen med film, først med korte dokumentarfilmer. Hans første film var Borgere av i morgen for Oslo kinematografer (1950). Fram til 1977 regisserte han i alt nær 30 korte dokumentarfilmer, og var også klipper og manusforfatter på andres dokumentarfilmer. Han lagde dessuten reklamefilm. De fleste av filmene ble laget innenfor produksjonsselskapet ABC-Film A/S, som Løchen var med å etablere i 1950.
Løchen debuterte som spillefilmregissør i 1959, med Jakten, som hadde en utradisjonell, modernistisk form, influert av Bertolt Brechts teaterteorier, og med Olafr Havrevold som fortellerstemmen. Den var Norges representant ved hovedkonkurransen ved filmfestivalen i Cannes i 1960. Hans andre spillefilm, Motforestilling, kom i 1972, og var enda mer eksperimentell enn den første. Løchen skrev dessuten manus til spillefilmene Knut Formos siste jakt (1973) og Fabel (1980), begge regissert av Jan Erik Düring.
Fra 1981 til sin død var Løchen kunstnerisk leder i selskapet Norsk Film A/S.
Enkelte bosteder
I adresseboka for Oslo for 1955 er Erik Løchen oppført i Lybekkveien 37 på Holmen. I adresseboka samme sted for 1970/71 er han oppført på den nærliggende adressen Lybekkveien 35c, og i adresseboka for 1980/81 er han oppført i Gråkamveien 20.
Ettermæle
I en nekrolog over Erik Løchen i Aftenposten 14. januar 1983 av Per Haddal ble han beskrevet slik (utdrag):
| Han ble en fødselshjelper og en filmskole for mange, men så satt han inne med erfaring som få andre. Men det kunne gå tungt å vinne frem med ideene i et filmmiljø som ikke akkurat hylder avantgardismen og helst holder seg til den realistiske trausthet. ... Hadde Erik Løchen hatt enda mer av den praktiske sans som det ytterst mangesidige og krevende filmmediet nærmest forlanger av sine utøvere, ville vi i ham hatt en filmskaper som ikke bare var av internasjonalt format, men som også ville ha fått internasjonal anerkjennelse. | ||
Erik Formo Løchen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder
- Adressebok for Oslo 1955
- Adressebok for Oslo 1970/71
- Adressebok for Oslo 1980/81
- Aftenposten 14. januar 1983: nekrolog over Erik Løchen av Per Haddal.
- Gunnar Iversen om Erik Løchen i Norsk biografisk leksikon