Erling Bjørnson: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(setter inn bilde)
(17 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Erling Bjørnson.jpg|Erling Bjørnson (ukjent fotograf).}}'''[[Erling Bjørnson]]''' (født [[19. april]] [[1868]] i København, død [[7. desember]] [[1959]] i [[Gausdal]]) var bonde og politiker. Han representerte fra 1934 til 1940 [[Bondepartiet]] på Stortinget, men under krigen ble han et aktivt [[NS]]-medlem.
<onlyinclude>{{thumb høyre|Erling Bjørnson.jpg|Erling Bjørnson (ukjent fotograf).}}
'''[[Erling Bjørnson]]''' (født [[19. april]] [[1868]] i København, død [[7. desember]] [[1959]] i [[Gausdal]]) var bonde og politiker. Han representerte fra 1934 til 1940 [[Bondepartiet]] på Stortinget, men under krigen ble han et aktivt [[NS]]-medlem.


Bjørnson var yngste sønn av dikteren [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832-1910) og [[Karoline Bjørnson]] (1835-1934). Han vokste opp i Gausdal, hvor faren i 1874 hadde kjøpt garden [[Aulestad]]. I 1887/1888 tok Bjørnson jordbruksutdanning ved [[Jønsberg landbruksskole]] i [[Romedal]], og to år seinere tok han over gardsdrifta på Aulestad. I si brukstid forbedra han garden kraftig, bygde nye hus og fordobla det dyrka arealet.</onlyinclude>  
{{thumb|Erling Bjørnson med hesten "Kongen" - no-nb digifoto 20160720 00026 bldsa BB 2721.jpg|Erling og hesten "Kongen"|Nasjonalbiblioteket}}Bjørnson var yngste sønn av dikteren [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832-1910) og [[Karoline Bjørnson]] (1835-1934). Han vokste opp i Gausdal, hvor faren i 1874 hadde kjøpt garden [[Aulestad]]. I 1887/1888 tok Bjørnson jordbruksutdanning ved [[Jønsberg landbruksskole]] i [[Romedal]], og to år seinere tok han over gardsdrifta på Aulestad. I si brukstid forbedra han garden kraftig, bygde nye hus og fordobla det dyrka arealet.</onlyinclude>  
 
Erling Bjørnson ble i 1890 gift med [[Anna Thora Vestad]] (f. 1869, d. 1955) fra Ringebu, født på [[Bjølstad]] i [[Heidal]]. Anna Thora var datter av John Mæhlum og Anne Bjølstad, født Holen, og vokste opp på nedre Vestad i Ringebu. Erling og Anna Thora fikk fire barn, men ble skilt i 1898. Erling ble senere gift med Tekla Jensen (f. 1869 i Danmark, d. 1948) og fikk en sønn.


Erling Bjørnson ble i 1890 gift med ''Anne Tora Jonsdatter Mæhlum'' (1869-1955) fra [[Bjølstad]] i [[Heidal]]. De fikk fire barn, men ble skilt i 1898.
 
Bjørnson var politisk aktiv i hjembygda, og satt fra 1925 til 1931 som medlem av herredsstyret i [[Østre Gausdal]]. Også på 1890-tallet skal han ha vært herredsstyremedlem, dessuten var han en periode formann i fattigstyret.
Bjørnson var politisk aktiv i hjembygda, og satt fra 1925 til 1931 som medlem av herredsstyret i [[Østre Gausdal]]. Også på 1890-tallet skal han ha vært herredsstyremedlem, dessuten var han en periode formann i fattigstyret.


Linje 11: Linje 12:
Fra 1934 til okkupasjonen var Bjørnson [[Bondepartiet|Bondeparti]]-representant for [[Oppland]] på Stortinget, etter at han fra 1931 hadde vært suppleant. I perioden 1934-1936 var han medlem av Justiskomiteen, 1937-1940 i Finans- og tollkomiteen. Trass i til dels ulike politiske sympatier var han en god venn av Arbeiderdemokratenes stortingsmann [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik kommune|Gjøvik]]. I 1931 var begge blant gjestene i rasehygienikeren [[Jon Alfred Mjøen]]s jubileumsfest for [[Vinderen Laboratorium]]. Fem år seinere samarbeidde Bjørnson og Alf Mjøen også politisk, da de foreslo den tyske rasebiologen Alfred Ploetz som kandidat til Nobels fredspris, sannsynligvis med Jon Alfred Mjøen som aktiv bakmann. I 1934 var Bjørnson for øvrig saksordfører for [[steriliseringsloven]] som Stortinget vedtok mot ei stemme.
Fra 1934 til okkupasjonen var Bjørnson [[Bondepartiet|Bondeparti]]-representant for [[Oppland]] på Stortinget, etter at han fra 1931 hadde vært suppleant. I perioden 1934-1936 var han medlem av Justiskomiteen, 1937-1940 i Finans- og tollkomiteen. Trass i til dels ulike politiske sympatier var han en god venn av Arbeiderdemokratenes stortingsmann [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik kommune|Gjøvik]]. I 1931 var begge blant gjestene i rasehygienikeren [[Jon Alfred Mjøen]]s jubileumsfest for [[Vinderen Laboratorium]]. Fem år seinere samarbeidde Bjørnson og Alf Mjøen også politisk, da de foreslo den tyske rasebiologen Alfred Ploetz som kandidat til Nobels fredspris, sannsynligvis med Jon Alfred Mjøen som aktiv bakmann. I 1934 var Bjørnson for øvrig saksordfører for [[steriliseringsloven]] som Stortinget vedtok mot ei stemme.


Under krigen ble Bjørnson et svært aktivt medlem av NS. Bjørnson-brødrene hadde bodd deler av oppveksten i Tyskland, men de hadde svært ulikt syn på Hitler og nasjonalsosialismen. Broren [[Bjørn Bjørnson|Bjørn]] var gift med ei jødisk kvinne og holdt appeller mot nazismen. Den nest yngste av brødrene, [[Einar Bjørnson]], var passivt medlem, mens en uekte sønn av Bjørnson, ''Anders Underdal'', også var med i NS. Samla bidro dette til å skape et inntrykk av at hele Bjørnson-familien støtta NS, spesielt fordi Erling var en mye brukt agitator, ikke minst i radio. I 1944 skreiv han en en artikkel i [[Ragnarok]], der han postulerte at faren ville ha vært NS-mann om han hadde levd.  
Under krigen ble Bjørnson et svært aktivt medlem av NS. Bjørnson-brødrene hadde bodd deler av oppveksten i Tyskland, men de hadde svært ulikt syn på Hitler og nasjonalsosialismen. Broren [[Bjørn Bjørnson|Bjørn]] var gift med ei jødisk kvinne og holdt appeller mot nazismen. Den nest yngste av brødrene, [[Einar Bjørnson]], var passivt medlem i NS. Samla bidro dette til å skape et inntrykk av at hele Bjørnson-familien støtta NS, spesielt fordi Erling var en mye brukt agitator, ikke minst i radio. I 1944 skreiv han en en artikkel i [[Ragnarok]], der han postulerte at faren ville ha vært NS-mann om han hadde levd.  


Erling Bjørnson ble i 1946 dømt til 10 års straffearbeid, men måtte betale et lavere erstatningbeløp enn andre landssvikdømte. Begrunnelsen skal ha vært at familien skulle makte å beholde Aulestad. Bjørnson døde 7. desember 1959 og ble gravlagt på [[Follebu kirkegård]].
Erling Bjørnson ble i 1946 dømt til 10 års straffearbeid, men måtte betale et lavere erstatningbeløp enn andre landssvikdømte. Begrunnelsen skal ha vært at familien skulle makte å beholde Aulestad. Bjørnson døde 7. desember 1959 og ble gravlagt på [[Follebu kirkegård]].
Linje 21: Linje 22:
*[http://www.norgeslexi.com/krigslex/b/b3.html Norsk krigsleksikon]
*[http://www.norgeslexi.com/krigslex/b/b3.html Norsk krigsleksikon]
*[http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10328 NSDS politikerbiografier]
*[http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10328 NSDS politikerbiografier]
* {{hbr1-1|pf01036435000851|Erling Bjørnson}}.
== Videre lesing ==
*[https://www.idunn.no/ht/2018/04/aulestads_besvaerlige_arv_godviljens_hoevdingsete_og_nazi Egeland, Marianne: «Aulestads besværlige arv: "Godviljens høvdingsete" og "nazireir"», i ''Historisk tidsskrift'', 4/2018.]


{{DEFAULTSORT:Bjørnson, Erling}}
{{DEFAULTSORT:Bjørnson, Erling}}
[[kategori:Personer fra Gausdal kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Gausdal kommune]]
[[Kategori:Sp-politikere]]
[[kategori:NS-politikere]]
[[kategori:NS-politikere]]
[[kategori:Stortingsrepresentanter 1934–1936]]
[[Kategori:Bjørnson-familien]]
[[kategori:Stortingsrepresentanter 1937–1941]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Fødsler i 1868]]
[[Kategori:Fødsler i 1868]]
[[Kategori:Dødsfall i 1959]]
[[Kategori:Dødsfall i 1959]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 7. jun. 2019 kl. 09:48

Mal:Thumb høyre Erling Bjørnson (født 19. april 1868 i København, død 7. desember 1959 i Gausdal) var bonde og politiker. Han representerte fra 1934 til 1940 Bondepartiet på Stortinget, men under krigen ble han et aktivt NS-medlem.

Erling og hesten "Kongen"
Foto: Nasjonalbiblioteket

Bjørnson var yngste sønn av dikteren Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) og Karoline Bjørnson (1835-1934). Han vokste opp i Gausdal, hvor faren i 1874 hadde kjøpt garden Aulestad. I 1887/1888 tok Bjørnson jordbruksutdanning ved Jønsberg landbruksskole i Romedal, og to år seinere tok han over gardsdrifta på Aulestad. I si brukstid forbedra han garden kraftig, bygde nye hus og fordobla det dyrka arealet.

Erling Bjørnson ble i 1890 gift med Anna Thora Vestad (f. 1869, d. 1955) fra Ringebu, født på Bjølstad i Heidal. Anna Thora var datter av John Mæhlum og Anne Bjølstad, født Holen, og vokste opp på nedre Vestad i Ringebu. Erling og Anna Thora fikk fire barn, men ble skilt i 1898. Erling ble senere gift med Tekla Jensen (f. 1869 i Danmark, d. 1948) og fikk en sønn.

Bjørnson var politisk aktiv i hjembygda, og satt fra 1925 til 1931 som medlem av herredsstyret i Østre Gausdal. Også på 1890-tallet skal han ha vært herredsstyremedlem, dessuten var han en periode formann i fattigstyret.

Innenfor bondebevegelsen hadde Bjørnson mange tillitsverv; han var landsstyremedlem i Bondelaget og formann i kretslaget i Søndre Gudbrandsdalen. Bjørnson skreiv også mange artikler om landbruksspørsmål i avisene.

Fra 1934 til okkupasjonen var Bjørnson Bondeparti-representant for Oppland på Stortinget, etter at han fra 1931 hadde vært suppleant. I perioden 1934-1936 var han medlem av Justiskomiteen, 1937-1940 i Finans- og tollkomiteen. Trass i til dels ulike politiske sympatier var han en god venn av Arbeiderdemokratenes stortingsmann Alf Mjøen fra Gjøvik. I 1931 var begge blant gjestene i rasehygienikeren Jon Alfred Mjøens jubileumsfest for Vinderen Laboratorium. Fem år seinere samarbeidde Bjørnson og Alf Mjøen også politisk, da de foreslo den tyske rasebiologen Alfred Ploetz som kandidat til Nobels fredspris, sannsynligvis med Jon Alfred Mjøen som aktiv bakmann. I 1934 var Bjørnson for øvrig saksordfører for steriliseringsloven som Stortinget vedtok mot ei stemme.

Under krigen ble Bjørnson et svært aktivt medlem av NS. Bjørnson-brødrene hadde bodd deler av oppveksten i Tyskland, men de hadde svært ulikt syn på Hitler og nasjonalsosialismen. Broren Bjørn var gift med ei jødisk kvinne og holdt appeller mot nazismen. Den nest yngste av brødrene, Einar Bjørnson, var passivt medlem i NS. Samla bidro dette til å skape et inntrykk av at hele Bjørnson-familien støtta NS, spesielt fordi Erling var en mye brukt agitator, ikke minst i radio. I 1944 skreiv han en en artikkel i Ragnarok, der han postulerte at faren ville ha vært NS-mann om han hadde levd.

Erling Bjørnson ble i 1946 dømt til 10 års straffearbeid, men måtte betale et lavere erstatningbeløp enn andre landssvikdømte. Begrunnelsen skal ha vært at familien skulle makte å beholde Aulestad. Bjørnson døde 7. desember 1959 og ble gravlagt på Follebu kirkegård.

Kilder og litteratur

Videre lesing