Erling Bjørnson: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''Erling Bjørnson''' (født 19. april 1868 i København, død 1959 i [[Gausdal]]) var bonde og politiker. Han representerte fra 1934 til 1940 [[Bondepartiet]] på Stortinget, men under krigen ble han et aktivt [[NS]]-medlem. | '''Erling Bjørnson''' (født 19. april 1868 i København, død 1959 i [[Gausdal]]) var bonde og politiker. Han representerte fra 1934 til 1940 [[Bondepartiet]] på Stortinget, men under krigen ble han et aktivt [[NS]]-medlem. | ||
Bjørnson var yngste sønn av dikteren [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832-1910) og ''Karoline Johanne Elisaabeth f. Reimers'' (1835-1934). Han vokste opp i Gausdal, hvor faren i 1874 hadde kjøpt garden [[Aulestad]]. I 1887/1888 tok Bjørnson jordbruksutdanning ved [[Jønsberg landbruksskole]] i [[Romedal]], og to år seinere tok han over gardsdrifta på Aulestad. Han ble i 1890 gift med ''Anne Tora Jonsdatter Mæhlum'' (1869-1955) fra [[Bjølstad]] i [[Heidal]]. De fikk fire barn, men ble skilt | Bjørnson var yngste sønn av dikteren [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832-1910) og ''Karoline Johanne Elisaabeth f. Reimers'' (1835-1934). Han vokste opp i Gausdal, hvor faren i 1874 hadde kjøpt garden [[Aulestad]]. I 1887/1888 tok Bjørnson jordbruksutdanning ved [[Jønsberg landbruksskole]] i [[Romedal]], og to år seinere tok han over gardsdrifta på Aulestad. I si brukstid forbedra han garden kraftig. Han bygde nye hus og fordobla det dyrka arealet. | ||
Bjørnson ble i 1890 gift med ''Anne Tora Jonsdatter Mæhlum'' (1869-1955) fra [[Bjølstad]] i [[Heidal]]. De fikk fire barn, men ble skilt på slutten av 1890-tallet. | |||
Bjørnson var politisk aktiv i hjembygda, og satt fra 1925 til 1931 som medlem av herredsstyret i [[Østre Gausdal]]. | Bjørnson var politisk aktiv i hjembygda, og satt fra 1925 til 1931 som medlem av herredsstyret i [[Østre Gausdal]]. Også på 1890-tallet skal han ha vært herredsstyremedlem. Bjørnson var en periode dessuten formann i fattigstyret. | ||
Bjørnson hadde mange tillitsverv innafor bondebevegelsen. Han var landsstyremedlem i Bondelaget og formann i kretslaget i Søndre Gudbrandsdalen. Bjørnson skreiv også mange artikler om landbruksspørsmål i avisene. | Bjørnson hadde mange tillitsverv innafor bondebevegelsen. Han var landsstyremedlem i Bondelaget og formann i kretslaget i Søndre Gudbrandsdalen. Bjørnson skreiv også mange artikler om landbruksspørsmål i avisene. | ||
| Linje 11: | Linje 13: | ||
Fra 1934 til okkupasjonen var Bjørnson Bondeparti-representant for [[Oppland]] på Stortinget, etter at han fra 1931 hadde vært suppleant. I perioden 1934-1936 var han medlem av Justiskomiteen, 1937-1940 i Finans- og tollkomiteen. | Fra 1934 til okkupasjonen var Bjørnson Bondeparti-representant for [[Oppland]] på Stortinget, etter at han fra 1931 hadde vært suppleant. I perioden 1934-1936 var han medlem av Justiskomiteen, 1937-1940 i Finans- og tollkomiteen. | ||
Under krigen ble Bjørnson et svært aktivt medlem av NS. Bjørnson-brødrene hadde bodd deler av oppveksten i Tyskland, men de hadde svært ulikt syn på Hitler og nasjonalsosialismen. Broren [[Bjørn Bjørnson|Bjørn]] var gift med ei jødisk kvinne og holdt appeller mot nazismen. Den nest yngste av brødrene, [[Einar Bjørnson]], var passivt medlem, mens en uekte sønn av Bjørnson, ''Anders Underdal'', var også med i NS. Samla bidro dette til å skape et inntrykk av at hele Bjørnson-familien støtta NS, spesielt fordi Erling var en mye brukt agitator, ikke minst i radio. I 1944 skreiv han en en artikkel i [[ | Under krigen ble Bjørnson et svært aktivt medlem av NS. Bjørnson-brødrene hadde bodd deler av oppveksten i Tyskland, men de hadde svært ulikt syn på Hitler og nasjonalsosialismen. Broren [[Bjørn Bjørnson|Bjørn]] var gift med ei jødisk kvinne og holdt appeller mot nazismen. Den nest yngste av brødrene, [[Einar Bjørnson]], var passivt medlem, mens en uekte sønn av Bjørnson, ''Anders Underdal'', var også med i NS. Samla bidro dette til å skape et inntrykk av at hele Bjørnson-familien støtta NS, spesielt fordi Erling var en mye brukt agitator, ikke minst i radio. I 1944 skreiv han en en artikkel i [[Ragnarok]], der han postulerte at faren ville ha vært NS-mann om han hadde levd. | ||
Erling Bjørnson ble i 1946 dømt til 10 års straffearbeid. | Erling Bjørnson ble i 1946 dømt til 10 års straffearbeid. | ||
Sideversjonen fra 17. apr. 2009 kl. 08:15
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Erling Bjørnson (født 19. april 1868 i København, død 1959 i Gausdal) var bonde og politiker. Han representerte fra 1934 til 1940 Bondepartiet på Stortinget, men under krigen ble han et aktivt NS-medlem.
Bjørnson var yngste sønn av dikteren Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) og Karoline Johanne Elisaabeth f. Reimers (1835-1934). Han vokste opp i Gausdal, hvor faren i 1874 hadde kjøpt garden Aulestad. I 1887/1888 tok Bjørnson jordbruksutdanning ved Jønsberg landbruksskole i Romedal, og to år seinere tok han over gardsdrifta på Aulestad. I si brukstid forbedra han garden kraftig. Han bygde nye hus og fordobla det dyrka arealet.
Bjørnson ble i 1890 gift med Anne Tora Jonsdatter Mæhlum (1869-1955) fra Bjølstad i Heidal. De fikk fire barn, men ble skilt på slutten av 1890-tallet.
Bjørnson var politisk aktiv i hjembygda, og satt fra 1925 til 1931 som medlem av herredsstyret i Østre Gausdal. Også på 1890-tallet skal han ha vært herredsstyremedlem. Bjørnson var en periode dessuten formann i fattigstyret.
Bjørnson hadde mange tillitsverv innafor bondebevegelsen. Han var landsstyremedlem i Bondelaget og formann i kretslaget i Søndre Gudbrandsdalen. Bjørnson skreiv også mange artikler om landbruksspørsmål i avisene.
Fra 1934 til okkupasjonen var Bjørnson Bondeparti-representant for Oppland på Stortinget, etter at han fra 1931 hadde vært suppleant. I perioden 1934-1936 var han medlem av Justiskomiteen, 1937-1940 i Finans- og tollkomiteen.
Under krigen ble Bjørnson et svært aktivt medlem av NS. Bjørnson-brødrene hadde bodd deler av oppveksten i Tyskland, men de hadde svært ulikt syn på Hitler og nasjonalsosialismen. Broren Bjørn var gift med ei jødisk kvinne og holdt appeller mot nazismen. Den nest yngste av brødrene, Einar Bjørnson, var passivt medlem, mens en uekte sønn av Bjørnson, Anders Underdal, var også med i NS. Samla bidro dette til å skape et inntrykk av at hele Bjørnson-familien støtta NS, spesielt fordi Erling var en mye brukt agitator, ikke minst i radio. I 1944 skreiv han en en artikkel i Ragnarok, der han postulerte at faren ville ha vært NS-mann om han hadde levd.
Erling Bjørnson ble i 1946 dømt til 10 års straffearbeid.