Ernst Westerlund Selmer

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ernst Westerlund Selmer.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1908 (1933)

Ernst Westerlund Selmer (født 23. april 1890 i Funbo i Uppsala län, Sverige, død 14. april 1971 i Bærum) var språkforsker, dosent i germansk filologi og allmenn fonetikk fra 1924, professor fra 1937, dessuten bestyrer for universitetets fonetiske institutt.

Familie

Ernst Westerlund Selmer var sønn av litterat Ludvig Marius Selmer (1860–1931) og Nina Maria Mathilda Westerlund (1868–1954), og ble gift i 1919 i Kristiania med Ella Sejersted (1895–1968). Han var far til  matematikk-professor Ernst Sejersted Selmer (1920-2006), krigsflyger Nico Sejersted Selmer (1921-1943) og jusprofessor Knut Sejersted Selmer (1924–2009), sistnevnte gift med jurist Elisabeth Schweigaard Selmer (1923–2009). Han var brorsønn til dirigent og komponist Johan Selmer (1844-1910) og skuespiller Jens Selmer (1845-1928) og tremenning til ingeniør Johan Fredrik Selmer (1876–1968).

Liv og virke

Ernst Westerlund Selmer ble født i Sverige, men vokste opp i Kristiania. Han tok examen artium ved Kristiania katedralskole i 1908 og ble cand.philol. i 1913 med tysk hovedfag, fransk og engelsk bifag. Han hadde senere flere studieopphold i utlandet.

Mellom 1915 og 1917 var Selmer vitenskapelig assistent ved kolonialinstituttet i Hamburg, og studerte nedertysk og frisisk. I 1916 samlet han kilder fra en lavtysk dialekt, som ble grunnlaget for hans doktoravhandling i Kristiania i 1918.  

Selmer var stipendiat i tysk ved universitetet i Kristiania fra 1917 til 1924, da han ble utnevnt til dosent i germansk filologi og allmenn fonetikk.  Da hadde han fra 1919 vært universitetslektor i tysk, samtidig som han vært timelærer ved flere Kristiania-skoler. Blant annet var han kronprins Olavs lærer i fransk ved Hallings skole 1918-1921. I 1937 opprettet  Stortinget et personlig professorat for Selmer, en stilling han innehadde helt til han fylte 70 år i 1960. 

I 1918 etablerte Selmer dessuten universitetets fonetiske institutt hvor han var bestyrer helt til han gikk av med pensjon i 1960. I 1921 tok han initiativet til et obligatorisk kurs i fonetikk for alle filologistudenter. Frem til 1960 underviste og holdt han prøvene i dette kurset. I 1921 utga han Håndbok i elementær fonetikk, i 1934 en omfattende tysk grammatikk (sammen med Hjalmar Falk), og en tysk lydlære i 1936. Han redigerte også flere utgaver av Aschehougs fremmedordbok.

Som språkforsker regnes Selmer gjerne som grunnleggeren av eksperimentell fonetikk som disiplin i Norge. Særlig viktig var hans undersøkelser av aksent- og tonelagsforhold i norsk by- og bygdemål, som han selv reiste landet rundt for å samle inn stoff til. Han foretok også en reise til USA i 1931, sammen med Didrik Arup Seip, for å samle inn dialekter blant de norske miljøene der.

Ettermæle

Ernst Westerlund Selmer er gravlagt i familiegrav på Haslum kirkegård.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

I et minneord over Ernst Westerlund Selmer i Aftenposten 15. april 1971 (usignert), ble han beskrevet slik (utdrag):

Selmer var en grundig forsker og en meget produktiv forfatter, og han utga i årenes løp en lang rekke avhandlinger om lingvistiske og fonetiske emner. I en årrekke reiste han sammen med sin hustru over hele landet, fra Lindesnes til Kautokeino, tok opp fonetiske særegenheter fra dialektene på lydbånd og samlet et rikholdig materiale. ... Selmer var også meget ansett og avholdt som pedagog og han utgav bl.a. en tysk lydlære, "Tysk grammatikk for studerende og lærere" og en Håndbok i elementær fonetikk, som er kommet i flere opplag. ... Selmer var en forsker med internasjonal anseelse.

Ernst Westerlund Selmer er gravlagt i familiegrav på Haslum kirkegård. Titlene Professor, dr. philos er benyttet på gravminnet.

Kilder