Erstatningsdirektoratet

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 27. sep. 2018 kl. 10:03 av Cnyborg (Samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Erstatningsdirektoratet ble oppretta i 1945 som et midlertidig direktorat for å håndtere inndragninger og erstatninger i forbindelse med rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Arbeidsoppgaven ved å oppspore og sikre verdier som kunne dekke bøter, inndragninger eller erstatningskrav, og fremme krav om inndragninger og erstatninger og å forvalte midlene som kom inn. Direktoratet ble nedlagt i 1952. Direktoratet satte i perioden 1945 til 1952 siktedes formuer under forvatlning ved omkring 3000 tilfeller. Det behandla omkring 62 000 saker, som involverte verdier på omkring 290 millioner kroner. Omkring en tredjedel av denne summen bortfalt på grunn av ettergivelser, benåding og dødsfall.

Etableringa av direktoratet ble bestemt av Londonregjeringa den 15. desember 1944 gjennom en provisorisk anordning. Det var det eneste statlige særorganet som ble oppretta i forbindelse med rettsoppgjøret; de andre sidene ved prosessen skjedde gjennom etablerte domtoler og påtalemyndighet. Den faktiske oppstarten kom den 19. mai 1945, og Jens Christian Hauge gikk inn i stillingen som direktør. Administrativt lå Erstatningsdirektoratet under Justisdepartementet, men var bare underlagt regjeringas instruksjonsmyndighet. Det fikk en begrensa påtalemyndighet i rent økonomiske saker.

Direktoratet var organisert med et hovedkontor i Oslo og en representant i hvert fylke, eventuelt også distriksrepresentanter underlagt fylkesrepresentanten.

Det ble laget en mappe for hver person som ble granska av direktoratet, og disse inngår i landssvikarkivet. Selv om direktoratet behandla omkring 62 000 saker ble det flere mapper, for alle som var involvert i rettsoppgjøret skulle ha en mappe derfra. Totalt ble det omkring 93 000 saksmapper. Både disse mappene og dokumentene fra straffesakene ble offentlig tilgjengelige etter forespørsel på Riksarkivet 1. januar 2015.

Kilder