Ervik (gård i Harstad): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(satt inn foto)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Tegning Ervik-gården 1800.jpg|En tegning av Ervikgården fra 1800|Original hos Giæver, Hamnes i Lyngen.}}
{{thumb høyre|Tegning Ervik-gården 1800.jpg|En tegning av Ervikgården fra 1800|Original hos Giæver, Hamnes i Lyngen.}}
{{thumb høyre|Ervik gård.jpg|Ervik gård|Gunnar Reppen 2008.}}
{{thumb høyre|Ervik gård.jpg|Ervik gård|[[Gunnar Reppen]] 2008.}}
Ervikbygda ligger innerst i Vågsfjorden; ei jordbruksbygd i [[Harstad kommune]] i [[Troms]], rundt fem kilometer fra Harstad sentrum, som ligger langs den sørvestre enden av Bergsvågen og strekker seg oppover dalen mot Møkkeland. Fv1 og Fv867 går gjennom bygda.
Ervikbygda ligger innerst i Vågsfjorden; ei jordbruksbygd i [[Harstad kommune]] i [[Troms]], rundt fem kilometer fra Harstad sentrum, som ligger langs den sørvestre enden av Bergsvågen og strekker seg oppover dalen mot Møkkeland. Fv1 og Fv867 går gjennom bygda.



Sideversjonen fra 9. apr. 2019 kl. 15:53

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Ervikbygda ligger innerst i Vågsfjorden; ei jordbruksbygd i Harstad kommune i Troms, rundt fem kilometer fra Harstad sentrum, som ligger langs den sørvestre enden av Bergsvågen og strekker seg oppover dalen mot Møkkeland. Fv1 og Fv867 går gjennom bygda.

Frem til 1832 var Ervik én gård som var en av de største i det som fra 1836 ble Trondenes kommune. Gården hadde felles grense med Røkenes i nord, Høgda og Sjurdalen i vest, ytre og indre Gåre i Kvæfjord i sør og Kilhus (Kjellhus), Bergseng, Berg og Vika i sør og øst. Innenfor dette store området har det senere utviklet seg fem selvstendige matrikkelgårder: Ervik, Gamnes, Undlandet, Møkkeland og Kaltdalen, foruten Sollia, som må regnes som egen gård.

Jens Holmboe

Ervik har fra gammel av vært setegård for fogden. Den mest kjente av disse er Jens Holmboe. Rundt om på gården grodde det etter hvert opp mange husmannsplasser som senere ble egne bruk. I 1832 ble gården delt opp i fire parter og fikk navnene: Ervik, Gamnes, Almenningen og Undlandet. Den parten som beholdt navnet Ervik, utgjorde ca. 40 % av den opprinnelige delen. Den nye gården fikk også et stort utmarksområde på Kvæfjordeidet. Ervik ble også tillagt alle husmannsplassene i Kaltdalen og på Halvorsmoa (til daglig kalt «Moa»). Disse ble selveierbruk etter 1860. Brukene i Sollia og og flere skogsteiger på Kvæfjordeidet er også solgt fra. Det samme gjelder andre bruk i bygdas utmarksområder.

Auksjon

Da Holmboe døde i 1804 ble gården utbudt på auksjon i 1806. Dette ble administrert av sorenskriveren som den gang satt på Storsteinnes i det som langt seinere ble Balsfjord kommune:

"Herved bekiendtgiøres: At Torsdagen den 12 te Juni indeværende aar, 1806, bliver paa Gaarden Ærvigen i Trondenes Sogn, Senniens Fogderi, under Finmarkens Amt, om Formiddagen Kl. 10 Slet, ved offentlig Auktion, første Gang opraabt bemeldte Gaard Ærvigen, Matr. No. 3 med paastaaende husebygninger og tilliggende herligheder, der, med underliggende 9 Huusmandsplasser, tilsammen skylder 3 Vog Fiskes Landskyld med Børel og er Sterbboet efter afgangne Missionskasserer Jens Holmboe tilhørende.

Anden Gang, bliver denne Gaard til Auktion opraabt, paa samme Sted, Løverdagen den 21 de samme Maaned , om Eftermiddagen Kl. 2 ; og tredie og sidste Gang, den 23 de dite, Formiddagen Klokken 10, da den Høistbydende nyder Tilslag paa Vedkommndes nærmere Approbation.

Paa Gaarden, som er beliggende i en av de behageligste Egne her i Landet udsaaes almindelig 15 til 20 tønder, og efter saadan Udsæd avles, i middelmaadigt aar, 70 til 80 Tønder Korn; den kan (uberegnet Huusmandspladsene) føde 50 til 60 klavebundne Kreature, omtrent 100 Smaafe og 7 til 8 Heste; har tilstrækkelig Brendeskov, et godt Møllebrug, og er bebygget med smukke og vel-indrettede Vaanings, Lade og Søehuse, som for det meste er i god Stand, samt ligger i øvrigt beqvemt til Fiskeriers Drivt.

Thi vilde Lysthavende til benævnte Tider og Sted, behagentlig sig indfinde, da Konditionerne, hvorpaa Autionen fremmes, paa Auktionsstedet, Ærvigen, skal blive bekiendtgiort.

Storsteennesset, den 31 te Januar 1806 J.H. Aas Sorenskriver"

Sør for bygda ligger Møkkelandsvannet med Ervikelva som utløp.

Ervik (i begynnelsen Gamnes) var egen skolekrets fra 1860. Etter 2012 opphørte kretsen og et stort skolebygg ble stående ledig, noe som skapte stor misnøye i bygda.

Kilde

  • Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok.
  • Trondhjems Borgerlige skoles allene priviligerede Adressecontoirs Efterretninger. No. 34 1806. Tirsdagen den 29. April.