Evald Rygh: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(lenker) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb høyre| Evald Rygh minnebauta Holmenkollen.jpg|Bauta av Rygh nær Holmenkollbakken, utført av [[Gustav Lærum]] og reist i 1917.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}} | {{thumb høyre| Evald Rygh minnebauta Holmenkollen.jpg|Bauta av Rygh nær Holmenkollbakken, utført av [[Gustav Lærum]] og reist i 1917.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}} | ||
{{thumb høyre| Evald Rygh gravminne.jpg| Evald Rygh er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}} | {{thumb høyre| Evald Rygh gravminne.jpg| Evald Rygh er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}} | ||
'''[[Evald Rygh]]''' (1842-1913) var embetsmann og politiker (H). Han var født i [[Verdal]] i Nord-Trøndelag som sønn av bonde, lensmann og stortingsmann Peder Strand Rygh (1800–68) og Ingeborg Marie Bentsen (1809–78), og ble gift i 1870 med Sophie Arntzen (1842-1913). Evald Rygh var bror av historikeren [[Oluf Rygh]] (1833-1899). | '''[[Evald Rygh]]''' ([[1842]]-[[1913]]) var [[embetsmann]] og [[politiker]] ([[H]]). Han var født i [[Verdal]] i [[Nord-Trøndelag]] som sønn av bonde, lensmann og stortingsmann Peder Strand Rygh (1800–68) og Ingeborg Marie Bentsen (1809–78), og ble gift i 1870 med Sophie Arntzen (1842-1913). Evald Rygh var bror av historikeren [[Oluf Rygh]] (1833-1899). | ||
Rygh gikk ut fra [[Trondheim katedralskole]] i 1858. Han ble cand.jur. i 1864, og var fra 1865 ansatt i Finansdepartementet. Fra 1869 var byråsjef og fra 1872 ekspedisjonssekretær (ekspedisjonssjef) samme sted. | Rygh gikk ut fra [[Trondheim katedralskole]] i 1858. Han ble cand.jur. i 1864, og var fra 1865 ansatt i [[Finansdepartementet]]. Fra 1869 var byråsjef og fra 1872 ekspedisjonssekretær (ekspedisjonssjef) samme sted. | ||
I 1880 ble Rygh borgermester i Kristiania, tilsvarende rådmann i dag, med overordnet ansvar for kommunens administrasjon. 1889 gikk inn | I 1880 ble Rygh borgermester i Kristiania, tilsvarende rådmann i dag, med overordnet ansvar for kommunens administrasjon. 1889 gikk han inn, som Høyre-mann, i [[Emil Stang]]s første regjering som [[finansminister]] (1889–91). | ||
Rygh satt som borgermester i Kristiania fram til 1893, da han ble administrerende direktør i Christiania Sparebank, en stilling han beholdt til sin død. | Rygh satt som borgermester i Kristiania fram til 1893, da han ble administrerende direktør i [[Christiania Sparebank]], en stilling han beholdt til sin død. | ||
I 1875 ble Rygh innvalgt i Kristianias formannskap, og han var ordfører 1892–93. Han ble valgt som stortingsuppleant (varamann) fra Kristiania 1886–88 og 1889–91, og som regulær representant for perioden 1892–94. Rygh var også den første styreformann i Nationaltheatret. | I 1875 ble Rygh innvalgt i Kristianias formannskap, og han var ordfører 1892–93. Han ble valgt som stortingsuppleant (varamann) fra Kristiania 1886–88 og 1889–91, og som regulær representant for perioden 1892–94. Rygh var også den første styreformann i Nationaltheatret. | ||
Rygh var sentralt i arbeidet for å sikre Kristianias innbyggere rekreasjonsområder i området Holmenkollen–Voksenkollen. Han har derfor fått et minnesmerke (byste) ved skianlegget ved Holmenkollen, utført av [[Gustav Lærum]] og reist i 1917. En sidevei til Ankerveien har fått navnet Ryghs vei (oppkalt 1938), og en gate på Ila bærer navnet Evald Ryghs gate (oppkalt 1914). | Rygh var sentralt i arbeidet for å sikre Kristianias innbyggere rekreasjonsområder i området Holmenkollen–Voksenkollen. Han har derfor fått et minnesmerke (byste) ved skianlegget ved Holmenkollen, utført av [[Gustav Lærum]] og reist i 1917. En sidevei til [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien]] har fått navnet [[Ryghs vei]] (oppkalt 1938), og en gate på Ila bærer navnet [[Evald Ryghs gate]] (oppkalt 1914). | ||
Evald Rygh døde 9. mai 1913, og hans kone bare 10 dager senere. Dødsårsaken for begge ble rapportert å være lungebetennelse. Aftenposten omtalte Evald Ryghs dødsfall 10. mai 1913, og la også vekt på hans interesser utover det rent forretningsmessige (utdrag): | Evald Rygh døde 9. mai 1913, og hans kone bare 10 dager senere. Dødsårsaken for begge ble rapportert å være lungebetennelse. [[Aftenposten]] omtalte Evald Ryghs dødsfall 10. mai 1913, og la også vekt på hans interesser utover det rent forretningsmessige (utdrag): | ||
{{sitat|Midt inne i sit «tørre» forretningsliv nærede Rygh en interesse – som gav indblik i en ellers dulgt side af hans væsen – en levende interesse for scenens kunst: han deltog paa en fremtrædende maade i arbeidet for at skabe denne gunstigere vilkaar i landet under forhold hvor disse vilkaar var meget trange.}} | {{sitat|Midt inne i sit «tørre» forretningsliv nærede Rygh en interesse – som gav indblik i en ellers dulgt side af hans væsen – en levende interesse for scenens kunst: han deltog paa en fremtrædende maade i arbeidet for at skabe denne gunstigere vilkaar i landet under forhold hvor disse vilkaar var meget trange.}} | ||
Sideversjonen fra 13. nov. 2012 kl. 09:31
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Evald Rygh (1842-1913) var embetsmann og politiker (H). Han var født i Verdal i Nord-Trøndelag som sønn av bonde, lensmann og stortingsmann Peder Strand Rygh (1800–68) og Ingeborg Marie Bentsen (1809–78), og ble gift i 1870 med Sophie Arntzen (1842-1913). Evald Rygh var bror av historikeren Oluf Rygh (1833-1899).
Rygh gikk ut fra Trondheim katedralskole i 1858. Han ble cand.jur. i 1864, og var fra 1865 ansatt i Finansdepartementet. Fra 1869 var byråsjef og fra 1872 ekspedisjonssekretær (ekspedisjonssjef) samme sted. I 1880 ble Rygh borgermester i Kristiania, tilsvarende rådmann i dag, med overordnet ansvar for kommunens administrasjon. 1889 gikk han inn, som Høyre-mann, i Emil Stangs første regjering som finansminister (1889–91). Rygh satt som borgermester i Kristiania fram til 1893, da han ble administrerende direktør i Christiania Sparebank, en stilling han beholdt til sin død.
I 1875 ble Rygh innvalgt i Kristianias formannskap, og han var ordfører 1892–93. Han ble valgt som stortingsuppleant (varamann) fra Kristiania 1886–88 og 1889–91, og som regulær representant for perioden 1892–94. Rygh var også den første styreformann i Nationaltheatret.
Rygh var sentralt i arbeidet for å sikre Kristianias innbyggere rekreasjonsområder i området Holmenkollen–Voksenkollen. Han har derfor fått et minnesmerke (byste) ved skianlegget ved Holmenkollen, utført av Gustav Lærum og reist i 1917. En sidevei til Ankerveien har fått navnet Ryghs vei (oppkalt 1938), og en gate på Ila bærer navnet Evald Ryghs gate (oppkalt 1914).
Evald Rygh døde 9. mai 1913, og hans kone bare 10 dager senere. Dødsårsaken for begge ble rapportert å være lungebetennelse. Aftenposten omtalte Evald Ryghs dødsfall 10. mai 1913, og la også vekt på hans interesser utover det rent forretningsmessige (utdrag):
| Midt inne i sit «tørre» forretningsliv nærede Rygh en interesse – som gav indblik i en ellers dulgt side af hans væsen – en levende interesse for scenens kunst: han deltog paa en fremtrædende maade i arbeidet for at skabe denne gunstigere vilkaar i landet under forhold hvor disse vilkaar var meget trange. | ||
Ekteparet Rygh er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen bankdirektør er benyttet.
Kilder og referanser
- Aftenposten 10. mai 1913.
- Norsk Biografisk Leksikon om Evald Rygh.
- Oslo byleksikon, 2000.