Evald Thorbergsen

Evald Normann Thorbergsen (født 25. april 1912 i Harstad, død 2. desember 1983) var mest kjent som kombinert skiløper. Av yrke var han murer.

Evald Thorbergsen

Han var aktiv fra midten av 1920-tallet og helt frem til starten av 1960-tallet. Hans største idrettsprestasjon var 22.-plass i kombinert under Holmenkollrennene i 1946. Han ble i 1959 utnevnt til æresmedlem av Harstad Idrettslag for sin innsats med å utvide og modernisere Kveldteigen, skihoppanlegget i Harstad. Han ble også tildelt krigsmedaljen for redning av et befal under 2. verdenskrig.

Skikarrieren

 
Thorbergsen hopper i Kveldteigen i mars 1957.

1920-tallet

1925

Evald Thorbergsen hevdet seg tidlig i lokale skirenn, både i langrenn og hopp. Også i det nærmeste distriktet var han tidlig ute da han allerede 12 år gammel ble premiert under skirenn i Narvik.

1930-tallet

1935

Thorbergsen vant kombinert B-klasse under landsrennet i Melbu.

1938

Nasjonalt var det i 1938 han første gang gjorde seg bemerket da han vant 17 km langrenn under Freidigs landsrenn med tiden 1:12:09 under vanskelige vær- og føreforhold. Han slo blant andre Bjarne Kojan som da var tatt ut i kombinert til VM i Lahtis. I følge en Trondheimsavis hadde han skapt spenning over løpet. Han deltok uka etter i TrønderrennetLøkken og fikk 2.-plass i kombinert langrenn etter Sigurd Røen. I spesielt langrenn ble det 10.-plass, der Even Landsem vant. En avis forteller at Thorbergsen gikk ut tidlig og ble hemmet av nysnø store deler av det 30 km lange løpet, og klarte til slutt ikke å holde unna for enkelte av dem som kom bak. Han deltok også i et utvidet kretsrenn i Kopperå, Meråker der han ble nr. 2 i kombinert bak Kojan, etter å ha vunnet langrennet.

1939

Han dro sørover dette året for en måneds trenings- og konkurranseopphold sammen med Arthur Johansen, en annen harstadværing. Han forteller i et avisintervju at de måtte finansiere turen selv, bortsett fra støtte på 50 kr., delt på de to, som de fikk mast seg til. Hovedmålet var å delta i Holmenkollrennet i kombinertklassen. Oppkjøringen var diverse kombinertkonkurranser på Østlandet. Første renn var i Asker, uten særlig hell. Så fulgte et distriktsrenn i Hof i Vestfold der han vant. Det neste var et landsrenn på Lørenskog der det ble en 5.-plass. Deretter 6.-plass i et landsrenn i Porsgrunn. Så til slutt deltok han i Holmenkollrennet der han fikk en 26.-plass, med Olav Hoffsbakken som vinner.

 
Thorbergsen starter et langrenn fra Kaarbøgården i Harstad

1940-tallet

1940

Han kunne fortelle at foran sesongen 1939/1940 var han "i sitt livs form" og han så frem til ny deltakelse i Holmenkollen. Men Thorbergsen ble store deler av vinteren innkalt til nøytralitetsvakt i lys av den truende internasjonale situasjonen, og fikk derfor ikke trent og konkurrert som normalt. Det ble derfor ingen deltakelse i Holmenkollrennene 1940.

1946

Det ble tur sørover også året etter fredsåret, denne gang med base på Skjennungstua i Nordmarka. Han deltok først i Pors' jubileumslandsrenn der det ble en 3.-plass i kombinert. Hans største øyeblikk i karrieren var Holmenkollrennet dette året, det første etter krigen, med konge og kronprins til stede sammen med 110 000 tilskuere. Her oppnådde han en 22.-plass i kombinert med 390,86 poeng mot vinner Olav Oddens 444,80.

1948

Thorbergsen hadde et hvileår vinteren 1947 for å ferdigstille sitt nybygde hus i Harstadåsen. Vinteren 1948, 35 år gammel, var han i gang igjen. Han var nå såpass gammel at det i hovedsak var distriktsrenn, kretsrenn og klubbrenn som var hans arenaer. Under kretsrennet i Gratangen ble han nr. 2 på 17 km i klasse A. I et kretsrenn i Ballangen fikk han 2.-plass i kombinert, og bidro også til at HIL vant stafetten over 4 x 10 km. Under et utvidet distriktsrenn i Svolvær, med deltakelse fra hele Nord-Norge, ble det langrennsseier i D-klassen.

Han uttalte seg dette året om hva som måtte til for å hevde seg i landsdelen og nasjonalt: "Det er ikke nok å løpe rundt Svartdalsåsen 5-6 gangen i uka. En må gå ca. 10 mil i uka med varierende fart. Etter seks slike uker kan en sies å være i form." Han uttalte seg også om dårlig preparering av løyper foran konkurranser slik at de som går seint har en klar fordel. Og om hoppdommerne som ikke holder mål, de er ofte utdaterte om stilnormene.

1949

Thorbergsen vant kombinert i A-klassen under Landsåsrennet som også fungerte som kretsmesterskap. I hopprennet som ble arrangert i Fagerlibakken fikk han sammen med Ingnor Hansen dagens lengste hopp med 37,5 m og vant D-klassen. Også langrennet vant han i denne klassen. I Narvik ble det også hoppet i Fagerlibakken. Her vant Thorbergsen hoppkonkurransen i D-klassen, samt kombinert i A-klassen. Dette året ble Gausvikløpet, det som senere fikk navnet Hinnøyløpet, arrangert for første gang og under gode værforhold. Løpet startet ved Ungdomshuset i Gausvik, gikk opp til Storvannet, over til Bjørnviken, så til Storjord med første matstasjon. Løypa gikk videre innover mot Kvantåa om Sørlia til Steinnesset med matstasjon nr. 2. Derfra forbi Tømmeråsen , så korteste vei ned Skaret og inn til mål på Kaarbøjordet. Det skulle være rapport til mål om mellomtidene på matstasjonene, men bare den siste fungerte. Beste tid fikk Johan Hartvigsen med 2:21:50, mens Thorbergsen fikk 4. beste tid med 2:26:28.

Sommeren 1949 startet arbeidet med det nye hoppanlegget i Kveldteigen. Her var Thorbergsen med fra starten og var den som de kommende 10 år bidro mest. Totalt rundt 2000 timer var hovedgrunnlaget for at han ble utnevnt til æresmedlem av Harstad Idrettslag i 1959.

1950-tallet

1950

I 1950 ble kretsmesterskapet arrangert av HIL, der hoppkonkurransen foregikk i splitter nye og imponerende Kveldteigen. Thorbergsen ble kretsmester i D-klassen både i langrenn (foran Johan Hartvigsen og Arthur Johansen) og i hopp. I kombinert vant han A-klassen. I april arrangerte Landsås et utvidet distriktsrenn. Hopprennet ble avviklet i klubbens nyanlegg Ravnebergbakken i Harstadbotn. Thorbergsen klarte 2 x 44 m og vant D-klassen. Også i 1951 ble det seire både i hopp og langrenn i D-klassen og seier i kombinert i A-klassen. Narvik Skilag arrangerte et renn med både finsk, svensk og norsk deltakelse. Her ble det 3.-plass i kombinert A-klasse. Dette året fikk Thorbergsen Harstad Sportsklubbs ærespris.

1952

Skirenn i Narvik med svensk og finsk deltakelse der den lille Fagerlibakken ble brukt til kombinertklassen. Denne gangen ble Thorbergsen forbigått av Einar Trældal og en svenske. Under distriktsrennet i Stokmarknes ble det 2.-plass i kombinert A-klassen etter Brynjulf Oshaug fra Melbu. Han vant laghoppingen for HIL sammen med brødrene Knut og Hans Jørgensen. Han vant også langrennets D-klasse. Det ble seier og en 4.-plass i D-klassen i to påfølgende hopprenn i Doktordalen, Tromsø. I kombinert ble det en 4.-plass i A-klassen. Lia-Brage arrangerte et kretsrenn der hoppingen var i Bjørklibakken ved Kasfjord. Knut Jørgensen satte ny bakkerekord med 59,5 m. Thorbergsen vant langrennet og kombinert i A-klassen og fikk 2.-plass i hopprennets D-klasse. Kvæfjord Idrettslag arrangerte distriktsrenn der Evald vant D-klassene i langrenn og hopp. I kombinert vant han A-klassen.

1953

I Kvæfjord Idrettslags landsrenn med deltakelse fra hele landsdelen han vant det 15 km lange langrennet i klasse D på en time og 9 sek., ei tid som var den beste i alle klassene. Han ble nr. 2 i kombinert i klasse A.

1954

Under distriktsrennet på Stokmarknes ble han i kombinert nr. 3 i klasse A og vant hopp klasse D. Det ble seier i kombinert klasse A i Idrettslaget Kings kretsrenn og seier i langrenn og hopp klasse D. Under kretsmesterskapet i Ballangen ble det 3.-plass i kombinert klasse A og 2.-plass både i langrenn og hopp klasse D. I distriktsrennet på Stokmarknes ble det seier i kombinert klasse A og 2.-plass i langrenn og hopp klasse D. I Narvikrennet vant han D-klassen i langrenn og hopp og ble nummer 6 i kombinert A-klasse med 410,1 poeng, der Sverre Stenersen vant med 459,5 poeng. Han ble verdensmester samme år og olympisk mester to år senere.

1956

Distriktsrenn i Tromsø ble arrangert 16. og 17. februar. I sterk vind brukte Thorbergsen 2:00:57 på 30 km som ga seier i D-klassen. Dagen etter ble det seier på 15 km langrenn klasse D med tiden 56:51. I distriktsrennet i Svolvær 25.-26. februar ble det 3.-plass i kombinert og 5.-plass i langrenn, begge i klasse A. I klasse D vant han hopprennet. Han var så med i Garnisjonsmesterskapet og fikk tiden 2:21:51 som var 4. beste tid.

1957

I HIL-rennet ble det seier i hopprennet klasse D med lengdene 48,5 og 53,5 (bilde øverst i artikkelen).

1958

16. mars ble HIL-rennet arrangert. Det ble seier i hopprennet klasse D med en poengsum som var 4. høyeste blant alle hopperne. I Kvæfjord ble det igjen sier i hopprennets klasse D.

1959

1. november ble han tildelt æresmedlemskap i Harstad Idrettslag for sine utallige arbeidstimer i Kveldteigen, både sommerstid med grunnarbeid og vinterstid med preparering for hopping. Han var trofast mot HIL og jobbet for å beholde skigruppen i klubben.

1960-tallet

Hans siste hopprenn var 10. april 1962, tett på 50 år gammel, da han var hoppsjef, men også deltaker i Kveldteigen sammen med blant andre Toralf Engan og Bjørn Wirkola. Det var på denne tiden diskusjoner om å skille ut skiaktivitetene fra HIL i egen klubb, noe Thorbergsen var i mot fordi han mente den administrative belastningen på dem som nå drev skidelen av klubben ville øke. Dessuten ville store spesialiserte klubber, både innenfor ski og fotball gjøre at de nest beste utøverne fikk representere mindre.

1969

Thorbergsen deltok dette året i Hinnøyløpet og fikk der en 2.-plass med tiden 3:04:06 etter Alfred Henningsen som representerte Stortinget.

Friidrett

Thorbergsen drev også med friidrett, både på bane og i terrenget. Hans personlige rekord på 100 meter var 12,3 sekunder. Han ble i 1951 belønnet med en lokal «Egebergs ærespris» fra Harstad Sportsklubb for sine meritter innenfor både ski og friidrett.

Bakkebygging

Thorbergsen var på 50- og 60-tallet sentral i etableringen og den senere utvidelsen og moderniseringen av Kveldteigen, det sentrale skihoppanlegget i Harstad. For dette arbeidet, samt hyppig preparering av småbakkene i området, ble han i 1959 tildelt æresmedlemskap i Harstad Idrettslag, nå Harstad Skiklubb etter utskilling av skiaktivitetene. Han bidro også til utbredelsen av skisport i Harstad ved sammen med sin bror August å drive et skimaker- og reparasjonsverksted på 30-tallet. Virksomheten foregikk i ei verkstedbu som lå der St. Olavs gate 44 ble bygd etter krigen.

Før Kveldteigen ble bygd hadde Thorbergsen bygd en egen treningsbakke hvor det kunne hoppes ca. 30 m. Bakken ble kalt Evald-bakken og lå med sletta på begge sider av dagens Audun Raudes gate og strakte seg opp mot toppen av Harstadåsen ved linkstasjonen. Et kanskje enda mer spektakulært bakkeprosjekt, riktignok mer begrenset i størrelse (bakkerekord 19,5 m), var hoppbakken i hagen av Gen. Fleischersgate 19, bygd i 1961. Kulen og starten av unnarennet besto av stilaselementer, bakken forøvrig av snø.

Krigsinnsats

 
Diplom med krigsmedaljen

Thorbergsen ble tildelt Krigsmedaljen for sin innsats i andre verdenskrig under Slaget om Narvik / kampene på Neverfjellet / Kuhaugen i området mellom Lavangen og Bjørnfjell, ca. ei mil øst for Vassdalen, der han med graden korporal med fare for eget liv fikk brakt i sikkerhet en sersjant som var skutt og livstruende skadet.

Yrkesliv

 
Evald ved en av sine typiske peiser dekorert med skifer- og mexistein, her sammen med svigerinne Karen-Johanne Høyen Skofteland og to av hennes barn

På 1950- og 1960-tallet jobbet Evald som murer hos murmester Ole P. Hansen. Senere hadde han sin egen virksomhet. De siste årene i yrkeslivet spesialiserte han seg på peismuring, gjerne med bruk av skiferstein og/eller såkalte mexistein-fliser. Det finnes et stort antall peiser i Harstad-området murt av Thorbergsen. Han satt også en periode i en prøvenemnd for bedømmelse av svennestykker innenfor murerfaget.

Eiendomshistorikk

Som pensjonist var Evald sterkt engasjert i kartlegging av gamle eiendomsoverdragelser i Harstad. Han mente å kunne dokumentere uryddige forhold på dette området, der også storfamiliens eiendommer var berørt, endel bakover i tid. Han var midt i dette arbeidet da han døde av et kraftig hjerteinfarkt.

Familie

 
Evald vokste opp i familiens hus "St. Olavs gate 39", oppført i 1895.

Evald var et av i alt ni barn etter Edvard Normann Thorbergsen og Nanna Lovise Hanssen Thorbergsen:

  1. Arne Eiolf, elektriker i Kirkenes og Harstad
  2. Elise, døde bare 1 år og 9 måneder gammel
  3. August, møbelsnekker og skiløper
  4. Edit, gift Gjertsen, butikkekspeditør ved butikken Helga Lind i Harstad
  5. Ivar, butikkekspeditør ved sportbutikken Sport i Harstad
  6. Klara, døde i barsel 37 år gammel
  7. Evald, murer og skiløper
  8. Trygve, møbelsnekker
  9. Arthur, frisør og fagforeningsleder

Evald var gift med Gerd Høyen Thorbergsen og far til Even Thorbergsen.

Galleri

Kilder og litteratur