Even Thorsen (1778–1867)
Even Thorsen (født 26. august 1778 i Stokken i Austre Moland, død 24. mars 1867 i Flosta) var sjømann, småbruker og eidsvollsmann.
Han var sønn av husmann med jord Thor Evensson og hustru Ingeborg Madsdotter Holte. Han vokste opp på en husmannsplass under gården Åbelvik. I 1812 gifta han seg med enka Else Hansdotter Watneboe. Paret fikk fem barn, og har etterslekt i Norge og USA. Kona hadde vært gift med en av Even Thorsens naboer og fangekamerater. Ifølge en muntlig tradisjon skal Even ha lovet å ta hånd om familien da kameraten ble syk og døde. Else Hansdotter hadde også to barn fra sitt første ekteskap.
I 1807 gikk han til sjøs. Han dro i saltfart til Spania, men skute ble oppbrakt av britene i Den engelske kanal, og han havna i prisonen som krigsfange. I tre år satt han på fangeskipet «Bahama», hvor han lærte seg engelsk. Ved en fangeutveksling i 1810 kom han seg hjem, men han ble straks utskrevet til Sjødefensjonen som fullbefaren matros.
I 1814 var han matros på orlogsbriggen «Kiel», og ble valgt som skipets valgmann. Ved valget i Sjødefensjonen ble han en av de fire representantene fra våpengrenen. Da Grunnloven ble undertegna måtte Even Thorsen undertegne med påholden penn. Han var den eneste av eidsvollsmennene som ikke kunne skrive navnet sitt selv. At en som ikke kunne skrive ble valgt har blitt tilskrevet hans popularitet blant mannskapene. I fullmakten han hadde med seg er han omtalt som «Vores Kammerat Matros Even Thorsen». Under forhandlingene på Eidsvoll gjorde han inntrykk på representantene. Han skal ha opptrådt på en verdig måte, og hadde gjennom krigsfangenskap og krigstjeneste fått med seg mange erfaringer. Han ble valgt som medlem av delegasjonen som formelt underretta Christian Frederik om kongevalget, noe som var en stor ære.
Livet var ikke enkelt for Even Thorsen. Med ansvar for seks barn (hans andre barn, datteren Mette, døde ett år gammel i 1817) hadde han en stor forsørgerbyrde, og hans eneste inntektskilde var småbruket Vatnebu i Dypvåg i Flosta kommune. Han skal også ha slitt med dårlig rygg, noe som ikke kan ha gjort livet som småbruker enklere. Først i 1857 fikk han hjelp. Soknepresten skrev da til Stortinget om eidsvollsmannen som levde under så dårlige kår, og Stortinget innvilga en ærespensjon. Komiteen foreslo 60 daler i året, men under behandlinga kom det benkeforslag på 100 daler årlig, og dette fikk et stort flertall. Even Thorsen fikk det derfor nokså romslig øknonomisk sett i sine siste ti år. I 1864 ble han invitert til Stortingets femtiårsjubileum, men kunne ikke delta av helsemessige årsaker.
Han døde på Vatnebu nær 89 år gammel den 24. mars 1867, og ble gravlagt fra Dypvåg kirke den 30. mars[1].
I TV-serien 1814 som NRK viste i 1989 var Even Thorsen en av de som ble brukt for å vise folks dagligliv. Han ble spilt av Bentein Baardson
Referanser
Kilder
- Even Thorsen på Eidsvollsmennenes etterkommere
- Mal:Folketelling person
- Mal:Folketelling person
- Dypvåg, Ministerialbok nr. A 6 (1855-1872)
- 1814 (TV-serie) på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Ørnhøi, Stein: Even Thorsen i Norsk biografisk leksikon