Førergarden

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 7. apr. 2020 kl. 17:56 av PaulVIF (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Soldater fra Førergarden holder vakt når Josef Terboven ankommer Trefoldighetskirken i Oslo og blir tatt i mot av Vidkun Quisling i anledning av minnemarking for Gulbrand Lunde 1. november 1942.
Foto: Riksarkivet
Førergarden trener vaktavløsning foran hovedinngangen på Jar skole, 1942
Foto: Utlånt av Bærum bibliotek

Førergarden (1942–1945) var Vidkun Quislings personlige livvakt og partiets paradeavdeling. Livvaktstyrken var formelt en del av Hirden, men var operativt en selvstendig enhet direkte undelagt føreren. Den ble ledet av sveitfører Per Carlsson (20. april 1942–1. april 1944), Sverre Henschien (1944–1945) og sveitfører Sophus Kahrs (februar–mai 1945). Førergarden ble til en viss grad opprettet som et alternativ til den pangermanske Germanske SS Norge, opprettet samme år.

Avdelingen hadde som motto: «Aldri vike – aldri svike», og besto av 2-4 kompanier, hvert på rundt 150 håndplukkede frivillige. Dette var etterhvert NS-statens eneste faste styrke som var væpnet, i tillegg til enkelte enheter fra Hirden. I løpet av 1943 ble flere NS-enheter bevæpnet, og i 1943 ble Førergarden innlemmet i «rikets væpnede styrker» sammen med enkelte andre hirdenheter. Mot slutten av krigen ble dimitterte frontkjempere rulleført i garden i stedet for i Waffen SS´ reservist-ruller. Det er uvisst hvor mange som totalt tjenestegjorde, men sannsynligvis noe færre enn 1200 mann.

Førergarden bar de gamle, mørkblå uniformene til Garden med dobbelte striper i buksene til galla. Til tjenestebruk bar de vanlige grønne uniformer. Til begge uniformstypene ble det brukt båtlue, tilsvarende Gardens. I tillegg ble norske feltuniformer fra før krigen båret under feltøvelser. På venstre jakkeerme bar gardistene NS-statens alternative statssymbol med ørn og solkors over Quislings initialer V Q, også brukt av NS Kamporganisasjon.

Litteratur