Første slesvigske krig: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{thumb|Hertugdømmet Slesvig.png|Kart over Slesvig etter krigen hvor Danmark fikk kontroll over hele området i lyserød og fram til andre slesvigske krig i 1864, da Danmark mistet...)
 
Ingen redigeringsforklaring
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:


I 1863 valgte danskene allikevel å forsøke å innlemme Slesvig i riket. Det kom det året en ny grunnlov, novemberforfatningen, hvor man tok inn hertugdømmet i selve riket. [[Christian IX]] signerte forfatningen, som var skrevet av nasjonalliberale politikere. Selv om man visste at Danmark ikke kunne måle seg med tyskerne militært sett, trodde de at de var på trygg grunn fordi de var sikre på å få støttte fra [[Sverige]], [[Norge]], [[Storbritannia]] og [[Frankrike]], eller i det minste fra tre av disse. Dette slo fullstendig feil og førte til [[andre slesvigske krig]] i [[1864]], som Danmark tapte.
I 1863 valgte danskene allikevel å forsøke å innlemme Slesvig i riket. Det kom det året en ny grunnlov, novemberforfatningen, hvor man tok inn hertugdømmet i selve riket. [[Christian IX]] signerte forfatningen, som var skrevet av nasjonalliberale politikere. Selv om man visste at Danmark ikke kunne måle seg med tyskerne militært sett, trodde de at de var på trygg grunn fordi de var sikre på å få støttte fra [[Sverige]], [[Norge]], [[Storbritannia]] og [[Frankrike]], eller i det minste fra tre av disse. Dette slo fullstendig feil og førte til [[andre slesvigske krig]] i [[1864]], som Danmark tapte.
== De tre norske graner ==
Fra et norsk ståsted er kanskje krigen særlig kjent på grunn av de såkalte ''[[De tre norske graner|tre norske graner]]'' eller bare ''De tre graner''. Dette er en hedersbetegnelse brukt i Danmark om de opprinnelig norske offiserene generalmajor [[Olaf Rye (1791-1849)|Olaf Rye]] (1791-1849), generalmajor [[Frederik Adolf Schleppegrell]] (1792-1850) og oberst [[Hans Helgesen]] (1793-1858). De hadde deltatt med heder i krigen mot Sverige i 1814, og de ønsket ikke å avlegge ed til den nye unionskongen [[Karl XIII]]. De søkte derfor avskjed fra den norske hær.
Rye falt i slaget om Fredericia den 6. juli 1849, Schleppegrell i slaget ved Isted 25. juli 1850. Helgesen, som i mellomtiden hadde levd et eventyrlig liv blant annet som hestehandler og smugler i Frankrike, gikk i dansk tjeneste etter at krigen hadde brutt ut i 1848. Han ble berømt og sterkt hedret for erobringen og det seinere forsvar av den danske byen Fredriksstad. Han overlevde krigen som den eneste av de tre.
{{DEFAULTSORT:1. slesvigske krig}}
{{DEFAULTSORT:1. slesvigske krig}}
[[Kategori:Kriger]]
[[Kategori:Kriger]]

Sideversjonen fra 14. feb. 2017 kl. 21:05

Kart over Slesvig etter krigen hvor Danmark fikk kontroll over hele området i lyserød og fram til andre slesvigske krig i 1864, da Danmark mistet dette området

Første slesvigske krig, treårskrigen eller den slesvig-holstenske krig var en dansk-tysk krig med bakgrunn i den spente situasjon i den danske helstaten i 1848. Mot hverandre sto de tyske nasjonalliberale slesvig-holsteinere med krav om at Slesvig og Holstein skulle bli løsrevet fra Danmark, og danske nasjonalliberale som siktet mot en deling av hertugdømmene slik at Holstein og Lauenburg med tysk befolkning kunne skilles ut mens Slesvig som dansk fullt ut kunne integreres i Danmark. Krigen ble utkjempet i årene 1848 til 1851.

Danmark vant krigen, men den uavklarte situasjonen med de tysktalende sørlige delene gjorde at Danmark i 1850 hadde Danmark måttet forplikte seg til å ikke knytte Slesvig nærmere til kongeriket.

I 1863 valgte danskene allikevel å forsøke å innlemme Slesvig i riket. Det kom det året en ny grunnlov, novemberforfatningen, hvor man tok inn hertugdømmet i selve riket. Christian IX signerte forfatningen, som var skrevet av nasjonalliberale politikere. Selv om man visste at Danmark ikke kunne måle seg med tyskerne militært sett, trodde de at de var på trygg grunn fordi de var sikre på å få støttte fra Sverige, Norge, Storbritannia og Frankrike, eller i det minste fra tre av disse. Dette slo fullstendig feil og førte til andre slesvigske krig i 1864, som Danmark tapte.

De tre norske graner

Fra et norsk ståsted er kanskje krigen særlig kjent på grunn av de såkalte tre norske graner eller bare De tre graner. Dette er en hedersbetegnelse brukt i Danmark om de opprinnelig norske offiserene generalmajor Olaf Rye (1791-1849), generalmajor Frederik Adolf Schleppegrell (1792-1850) og oberst Hans Helgesen (1793-1858). De hadde deltatt med heder i krigen mot Sverige i 1814, og de ønsket ikke å avlegge ed til den nye unionskongen Karl XIII. De søkte derfor avskjed fra den norske hær.

Rye falt i slaget om Fredericia den 6. juli 1849, Schleppegrell i slaget ved Isted 25. juli 1850. Helgesen, som i mellomtiden hadde levd et eventyrlig liv blant annet som hestehandler og smugler i Frankrike, gikk i dansk tjeneste etter at krigen hadde brutt ut i 1848. Han ble berømt og sterkt hedret for erobringen og det seinere forsvar av den danske byen Fredriksstad. Han overlevde krigen som den eneste av de tre.