Første slesvigske krig

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 24. jan. 2017 kl. 05:35 av PaulVIF (samtale | bidrag) (Ny side: {{thumb|Hertugdømmet Slesvig.png|Kart over Slesvig etter krigen hvor Danmark fikk kontroll over hele området i lyserød og fram til andre slesvigske krig i 1864, da Danmark mistet...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart over Slesvig etter krigen hvor Danmark fikk kontroll over hele området i lyserød og fram til andre slesvigske krig i 1864, da Danmark mistet dette området

Første slesvigske krig, treårskrigen eller den slesvig-holstenske krig var en dansk-tysk krig med bakgrunn i den spente situasjon i den danske helstaten i 1848. Mot hverandre sto de tyske nasjonalliberale slesvig-holsteinere med krav om at Slesvig og Holstein skulle bli løsrevet fra Danmark, og danske nasjonalliberale som siktet mot en deling av hertugdømmene slik at Holstein og Lauenburg med tysk befolkning kunne skilles ut mens Slesvig som dansk fullt ut kunne integreres i Danmark. Krigen ble utkjempet i årene 1848 til 1851.

Danmark vant krigen, men den uavklarte situasjonen med de tysktalende sørlige delene gjorde at Danmark i 1850 hadde Danmark måttet forplikte seg til å ikke knytte Slesvig nærmere til kongeriket.

I 1863 valgte danskene allikevel å forsøke å innlemme Slesvig i riket. Det kom det året en ny grunnlov, novemberforfatningen, hvor man tok inn hertugdømmet i selve riket. Christian IX signerte forfatningen, som var skrevet av nasjonalliberale politikere. Selv om man visste at Danmark ikke kunne måle seg med tyskerne militært sett, trodde de at de var på trygg grunn fordi de var sikre på å få støttte fra Sverige, Norge, Storbritannia og Frankrike, eller i det minste fra tre av disse. Dette slo fullstendig feil og førte til andre slesvigske krig i 1864, som Danmark tapte.