Fagwiki: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Fagwiki''' er en term som brukes for å beskrive en wiki som er ''fagspesifikk'' og som har mekanismer, metoder og regler for å understøtte en faglig holdbar artikkelproduksjon med kilder og kvalitetskontroll. En slik wiki er skrevet ut fra de aktuelle fag eller fagområders perspektiv, på en populærvitenskapelig måte, og med internlenking for å forklare vanskelige begreper der de ikke beskrives fortløpende i teksten. En fagwiki er ikke en stående invitt til å bruke faglighets- og vitenskaps-retorikk for å fremstå som objektiv i diskusjoner, men et mål for å skrive faglig holdbare artikler på en form som gjør det mulig for faginteressert lesermasse å forske videre på egen hånd.
'''Fagwiki''' er en term som brukes for å beskrive en wiki som er ''fagspesifikk'' og som har mekanismer, metoder og regler for å understøtte en faglig holdbar artikkelproduksjon med kilder og kvalitetskontroll. En slik wiki er skrevet ut fra de aktuelle fag eller fagområders perspektiv, på en populærvitenskapelig måte, og med internlenking for å forklare vanskelige begreper der de ikke beskrives fortløpende i teksten. En fagwiki er ikke en stående invitt til å bruke faglighets- og vitenskaps-retorikk for å fremstå som objektiv i diskusjoner, men et mål for å skrive faglig holdbare artikler på en form som gjør det mulig for faginteressert lesermasse å forske videre på egen hånd.
En bestemt profesjon, det være seg pølsemaker, lærer eller kunsthistoriker, besitter en kompetanse som er spesifikk. Dette kalles et fagområde og kompetansen innen dette en fagkompetanse.


==Forskjeller fra en vanlig wiki==
==Forskjeller fra en vanlig wiki==

Sideversjonen fra 17. mar. 2008 kl. 16:13

Fagwiki er en term som brukes for å beskrive en wiki som er fagspesifikk og som har mekanismer, metoder og regler for å understøtte en faglig holdbar artikkelproduksjon med kilder og kvalitetskontroll. En slik wiki er skrevet ut fra de aktuelle fag eller fagområders perspektiv, på en populærvitenskapelig måte, og med internlenking for å forklare vanskelige begreper der de ikke beskrives fortløpende i teksten. En fagwiki er ikke en stående invitt til å bruke faglighets- og vitenskaps-retorikk for å fremstå som objektiv i diskusjoner, men et mål for å skrive faglig holdbare artikler på en form som gjør det mulig for faginteressert lesermasse å forske videre på egen hånd.

En bestemt profesjon, det være seg pølsemaker, lærer eller kunsthistoriker, besitter en kompetanse som er spesifikk. Dette kalles et fagområde og kompetansen innen dette en fagkompetanse.

Forskjeller fra en vanlig wiki

Et allment oppslagsverk som en encyklopedi dekker et bredt spekter av informasjon, og fra et utall vinklinger. En fagwiki har artikler om smale emner og går i dybden på viktige områder innen faget.

Et allment oppslagsverk er som oftest en tertiærkilde, og vil aldri støtte seg på primærkilder. En fagwiki støtter seg på primærkilder og sekundærkilder, og kan tilføre tolkinger og analyser slik det er vanlig ved forskningsoppgaver.

Original forskning kan inngå i en fagwiki som om det var materiale publisert via ordinære kanaler. Slike arbeider må bygge på gode kilder og det er en forutsetning at bidragene skrevet av en bruker som kan identifiseres, gjerne ut fra en brukerside som er knyttet til brukernavnet.

På en fagwiki kan stoff slettes og endres utfra vurderinger av om stoffet er faglig holdbart, eller om det går på tvers med fagwikiens intensjoner.

Faremomenter

Det finnes flere faremomenter ved en fagwiki som konsept. Typiske faremomenter er

  • Overkompensering av egen forståelse av faget
  • Beskyttelse av fagspesifikke metoder
  • Henvisning til uspesifikke faglige kunnskaper

Av disse er det første punktet det som av erfaring hyppigst komemr opp.

Overkompensering

Brukergruppene på en slik fagwiki har som regel et større antall brukere med fagbakgrunn som utøver en større eller mindre grad av korreksjon eller kontroll med innholdet. Disse brukergruppene vil gjerne være konservative i sin tilnærming til stoffet og tenderer til en hyppig bruk av «faglighet» som premiss i diskusjoner. I disse tilfellene betyr gjerne «faglighet» en bestemt form for tilnærming til fagfeltet, uten tanke for at det finnes flere tilnærminger til stoffet.

Beskyttelse

Ofte vil brukere henvise til en bestemt tolking av fagets historikk, dets innhold eller dets metoder. I mange tilfeller kommer ikke dette av at de søker å være konserverende ovenfor faget, men at de mangler innsikt i alternative tilnærminger til stoffet og er beskyttende ovenfor egen tolking av faget. Resultatet er gjerne det samme, tilnærmingen til stoffet blir styrt via spesifikke etablerte og velbeskyttede metodevalg. Noen ganger blir slik beskyttelse av et fag omtalt som fagsnobberi.

Kunnskaper

Husk at hvis en diskusjon utarter til hva som er faglig holdbart på en artikkels diskusjonside så har høyst sannsynlig forfatterne ikke klart å formidle artikkelens konsepter på en god måte. En wiki er ikke først og fremst et internt forum, men et verktøy for ekstern publikasjon. Det betyr at det er leseren som er i fokus. Hvis leseren ikke forstår artikkelteksten, og grunnene for at artikkelteksten er som den er, så har forfatteren feilet. En fagwiki skal formidle fagets spesialiteter til leseren.