Fagwiki: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Marianne Wiig flyttet siden Hjelp:Fagwiki til Fagwiki)
(21 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Fagwiki''' er en term som brukes for å beskrive en wiki som er ''fagspesifikk'' og som har mekanismer, metoder og regler for å understøtte en faglig holdbar artikkelproduksjon med kilder og kvalitetskontroll. En slik wiki er skrevet ut fra de aktuelle fag eller fagområders perspektiv, på en populærvitenskapelig måte, og med internlenking for å forklare vanskelige begreper der de ikke beskrives fortløpende i teksten. En fagwiki er ikke en stående invitt til å bruke faglighets- og vitenskaps-retorikk for å fremstå som objektiv i diskusjoner, men et mål for å skrive faglig holdbare artikler på en form som gjør det mulig for faginteressert lesermasse å forske videre på egen hånd.
<onlyinclude>'''Fagwiki''' er en term som brukes for å beskrive en wiki som er ''fagspesifikk'' for en profesjon og som har mekanismer, metoder og regler for å understøtte en faglig holdbar artikkelproduksjon med [[Hjelp:kilder|kilder]] og [[Hjelp:Kvalitetssikring|kvalitetssikring]]. En slik wiki er skrevet ut fra de aktuelle fag eller fagområders perspektiv, på en populærvitenskapelig måte, og med internlenking for å forklare vanskelige begreper der de ikke beskrives fortløpende i teksten. En fagwiki er ikke en stående invitt til å bruke faglighets- og vitenskaps-retorikk for å fremstå som objektiv i diskusjoner, men et mål for å skrive faglig holdbare artikler på en form som gjør det mulig for faginteressert lesermasse å forske videre på egen hånd.</onlyinclude>


==Forskjeller fra en vanlig wiki==
En bestemt profesjon, det være seg pølsemaker, lærer eller kunsthistoriker, besitter en kompetanse som er spesifikk. Dette kalles et fagområde og kompetansen innen dette en fagkompetanse. Innen profesjoner opptrer det en profesjonsbevisthet og denne bidrar til å holde profesjonen på et faglig høyt nivå, og slik at profesjonen ikke utvannes av diffuse grenser og slett kompetanse.
Et allment oppslagsverk som en encyklopedi dekker et bredt spekter av informasjon, og fra et utall vinklinger. En fagwiki har artikler om smale emner og går i dybden på viktige områder innen faget.


Et allment oppslagsverk er som oftest en tertiærkilde, og vil aldri støtte seg primærkilder. En fagwiki støtter seg på primærkilder og sekundærkilder, og kan tilføre tolkinger og analyser slik det er vanlig ved forskningsoppgaver.
Metoder og tilnærmingmåter har innen enkelte profesjoner pågått i århundrer, og blir ofte oppfattet som garantist for faglighet og at faget er vitenskapelig. I denne situasjonen oppfattes gjerne en wiki som et fremmedelement, og metodene blir sett som uvitenskapelige. Dette er feil da en wiki kun er et verktøy for publisering og samarbeid, og ved metodevalg kan en skape gunstige miljø for produksjon av vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler. Begrensingen ligger i brukernes evne til å samarbeide om artikkelproduksjon.


Original forskning kan inngå i en fagwiki som om det var materiale publisert via ordinære kanaler. Slike arbeider må bygge på gode kilder og det er en forutsetning at bidragene skrevet av en bruker som kan identifiseres, gjerne ut fra en brukerside som er knyttet til brukernavnet.
En wiki åpner for at en legmann kan skrive om et tema, mens en forsker kan bidra med en tolking av materialet, og en fagmann kan samarbeide med forståelsen av et fagfelts spesialiteter. En slik samarbeidsprosess stiller helt andre krav til bidragsyternes evne til å formidle stoffet enn en publisering i et tungt fagtidsskrift. En wiki ''eksponerer'' informasjonen og forfatterne på en helt annen måte enn tidligere, og dette er unikt for en wiki.  


På en fagwiki kan stoff slettes og endres utfra vurderinger av om stoffet er faglig holdbart, eller om det går på tvers med fagwikiens intensjoner.
==Hva er en fagwiki==
* En fagwiki har artikler om smale emner og går i dybden på viktige områder innen faget. Et allment oppslagsverk som en encyklopedi dekker et bredt spekter av informasjon, og fra et utall vinklinger.
* En fagwiki støtter seg på primærkilder og sekundærkilder, og kan tilføre tolkinger og analyser slik det er vanlig ved forskningsoppgaver. Et allment oppslagsverk er som oftest en tertiærkilde, og vil aldri støtte seg på primærkilder.
* Original forskning kan inngå i en fagwiki som om det var materiale publisert via ordinære kanaler. Slike arbeider må bygge på gode kilder, og det er en forutsetning at bidragene skrevet av en bruker som kan identifiseres, gjerne ut fra en brukerside som er knyttet til brukernavnet.
* På en fagwiki kan stoff slettes og endres utfra vurderinger av om stoffet er faglig holdbart, eller om det går på tvers med fagwikiens intensjoner.
* En fagwiki kan gjøre en del forutsetninger om hva som er kjent stoff og trenger derfor ikke i samme grad som et allment oppslagsverk å forklare alle ord og uttrykk.


==Faremomenter==
===Kunnskaper===
Det finnes flere faremomenter ved en fagwiki som konsept. Typiske faremomenter er
Husk at hvis en diskusjon utarter til hva som er ''faglig'' holdbart på en artikkels samtaleside så har høyst sannsynlig forfatterne ikke klart å formidle artikkelens konsepter på en god måte. En wiki er ikke først og fremst et internt forum, men et verktøy for ekstern publikasjon. Det betyr at det er ''leseren'' som er i fokus. Hvis leseren ikke forstår artikkelteksten, og grunnene for at artikkelteksten er som den er, så har forfatteren feilet. En fagwiki skal formidle fagets spesialiteter til leseren.
* Overkompensering av egen forståelse av faget
* Beskyttelse av fagspesifikke metoder
* Henvisning til uspesifikke faglige kunnskaper


Av disse er det første punktet det som av erfaring hyppigst komemr opp.
{{f1}}
 
[[Kategori:Metode]]
===Overkompensering===
Brukergruppene på en slik fagwiki har som regel et større antall brukere med fagbakgrunn som utøver en større eller mindre grad av korreksjon eller kontroll med innholdet. Disse brukergruppene vil gjerne være konservative i sin tilnærming til stoffet og tenderer til en hyppig bruk av «faglighet» som premiss i diskusjoner. I disse tilfellene betyr gjerne «faglighet» en bestemt form for tilnærming til fagfeltet, uten tanke for at det finnes flere tilnærminger til stoffet.
 
===Beskyttelse===
Ofte vil brukere henvise til en bestemt tolking av fagets historikk, dets innhold eller dets metoder. I mange tilfeller kommer ikke dette av at de søker å være konserverende ovenfor faget, men at de mangler innsikt i alternative tilnærminger til stoffet. Resultatet er ofte det samme, tilnærmingen til stoffet blir styrt via spesifikke etablerte og velbeskyttede metodevalg.
 
===Kunnskaper===
Husk at hvis en diskusjon utarter til hva som er ''faglig'' holdbart på en artikkels diskusjonside så har høyst sannsynlig forfatterne ikke klart å formidle artikkelens konsepter på en god måte. En wiki er ikke først og fremst et internt forum, men et verktøy for ekstern publikasjon. Det betyr at det er ''leseren'' som er i fokus. Hvis leseren ikke forstår artikkelteksten, og grunnene for at artikkelteksten er som den er, så har forfatteren feilet. En fagwiki skal formidle fagets spesialiteter til leseren.

Sideversjonen fra 4. jul. 2016 kl. 13:09

Fagwiki er en term som brukes for å beskrive en wiki som er fagspesifikk for en profesjon og som har mekanismer, metoder og regler for å understøtte en faglig holdbar artikkelproduksjon med kilder og kvalitetssikring. En slik wiki er skrevet ut fra de aktuelle fag eller fagområders perspektiv, på en populærvitenskapelig måte, og med internlenking for å forklare vanskelige begreper der de ikke beskrives fortløpende i teksten. En fagwiki er ikke en stående invitt til å bruke faglighets- og vitenskaps-retorikk for å fremstå som objektiv i diskusjoner, men et mål for å skrive faglig holdbare artikler på en form som gjør det mulig for faginteressert lesermasse å forske videre på egen hånd.

En bestemt profesjon, det være seg pølsemaker, lærer eller kunsthistoriker, besitter en kompetanse som er spesifikk. Dette kalles et fagområde og kompetansen innen dette en fagkompetanse. Innen profesjoner opptrer det en profesjonsbevisthet og denne bidrar til å holde profesjonen på et faglig høyt nivå, og slik at profesjonen ikke utvannes av diffuse grenser og slett kompetanse.

Metoder og tilnærmingmåter har innen enkelte profesjoner pågått i århundrer, og blir ofte oppfattet som garantist for faglighet og at faget er vitenskapelig. I denne situasjonen oppfattes gjerne en wiki som et fremmedelement, og metodene blir sett på som uvitenskapelige. Dette er feil da en wiki kun er et verktøy for publisering og samarbeid, og ved metodevalg kan en skape gunstige miljø for produksjon av vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler. Begrensingen ligger i brukernes evne til å samarbeide om artikkelproduksjon.

En wiki åpner for at en legmann kan skrive om et tema, mens en forsker kan bidra med en tolking av materialet, og en fagmann kan samarbeide med forståelsen av et fagfelts spesialiteter. En slik samarbeidsprosess stiller helt andre krav til bidragsyternes evne til å formidle stoffet enn en publisering i et tungt fagtidsskrift. En wiki eksponerer informasjonen og forfatterne på en helt annen måte enn tidligere, og dette er unikt for en wiki.

Hva er en fagwiki

  • En fagwiki har artikler om smale emner og går i dybden på viktige områder innen faget. Et allment oppslagsverk som en encyklopedi dekker et bredt spekter av informasjon, og fra et utall vinklinger.
  • En fagwiki støtter seg på primærkilder og sekundærkilder, og kan tilføre tolkinger og analyser slik det er vanlig ved forskningsoppgaver. Et allment oppslagsverk er som oftest en tertiærkilde, og vil aldri støtte seg på primærkilder.
  • Original forskning kan inngå i en fagwiki som om det var materiale publisert via ordinære kanaler. Slike arbeider må bygge på gode kilder, og det er en forutsetning at bidragene skrevet av en bruker som kan identifiseres, gjerne ut fra en brukerside som er knyttet til brukernavnet.
  • På en fagwiki kan stoff slettes og endres utfra vurderinger av om stoffet er faglig holdbart, eller om det går på tvers med fagwikiens intensjoner.
  • En fagwiki kan gjøre en del forutsetninger om hva som er kjent stoff og trenger derfor ikke i samme grad som et allment oppslagsverk å forklare alle ord og uttrykk.

Kunnskaper

Husk at hvis en diskusjon utarter til hva som er faglig holdbart på en artikkels samtaleside så har høyst sannsynlig forfatterne ikke klart å formidle artikkelens konsepter på en god måte. En wiki er ikke først og fremst et internt forum, men et verktøy for ekstern publikasjon. Det betyr at det er leseren som er i fokus. Hvis leseren ikke forstår artikkelteksten, og grunnene for at artikkelteksten er som den er, så har forfatteren feilet. En fagwiki skal formidle fagets spesialiteter til leseren.