Falstad fangeleir: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (korr)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Falstad fangeleir''' (tysk navn ''SS-Strafgefangenenlager Falstad'') var en tysk fangeleir under [[andre verdenskrig]]. Den lå i [[Ekne]] i [[Skogn]], i bygninger som opprinnelig tilhørte en internatskole. Leiren ble opprettet da [[Schutzstaffel|SS]] i [[1941]] tok over området og bygningene. Etter krigens slutt ble leiren først brukt som arbeidsleir for [[rettsoppgjøret|landssvikdømte]], og deretter som spesialskole. I [[2006]] åpnet et museum, '''Falstadsenteret''', i leiren.
'''Falstad fangeleir''' (tysk navn ''SS-Strafgefangenenlager Falstad'') var en tysk fangeleir under [[andre verdenskrig]]. Den lå i [[Ekne]] i [[Skogn]], i bygninger som opprinnelig tilhørte en internatskole. Leiren ble opprettet da [[Schutzstaffel|SS]] i [[1941]] tok over området og bygningene. Etter krigens slutt ble leiren først brukt som arbeidsleir for [[rettsoppgjøret|landssvikdømte]], og deretter som spesialskole. I [[2006]] åpnet et museum, '''Falstadsenteret''', i leiren.


Leiren ble brukt for fanger fra tyskokkuperte områder. Fanger fra tretten forskjellige nasjoner ble plassert der. De største gruppene var nordmenn, sovjetborgere, jugoslaver, dansker og polakker. Mange ble sendt videre til [[Grini fangeleir]], eller til leire i Tyskland eller Polen. Fangene ble satt til å utføre hardt tvangsarbeid. I de første månedene var det mindre enn 200 fanger der, men etterhvert økte antallet opp mot 500.  
Leiren ble brukt for fanger fra tyskokkuperte områder. Fanger fra tretten forskjellige nasjoner ble plassert der. De største gruppene var nordmenn, sovjetborgere, jugoslaver, dansker og polakker. Mange ble sendt videre til [[Grini fangeleir]], eller til leire i Tyskland eller Polen. Fangene ble satt til å utføre hardt tvangsarbeid. I de første månedene var det mindre enn 200 fanger der, men etterhvert økte antallet opp mot 500. Arkivet inneholder navn på omkring 6500 fanger som var på Falstad i kortere eller lengre perioder. Av disse var omkring 900 utlendinger. Det reelle antallet antas å være høyere. En del av fangene var kvinner.


Vokterne, som tilhørte SS, var svært brutale. Spesielt ille var det i perioden fra 1942 til [[1943]] da SS-Hauptscharführer Gogol var leirkommandant.  
Vokterne, som tilhørte SS, var svært brutale. Spesielt ille var det i perioden fra 1942 til [[1943]] da SS-Hauptscharführer Gogol var leirkommandant. Fra høsten 1943 ble forholdene noe bedre. Dels begynte [[Danskehjelpen]] å komme, og dels ble det bestemt at matrasjoner skulle være etter [[Wehrmacht]]s minimumsstandard.  


Jøder fra området ble under [[deportasjonen av jødene]] i [[1942]] først internert på Falstad, og deretter sendt til [[konsentrasjonsleir]]ene. Minst åtte jøder ble myrdet under internering på Falstad.  
Jøder fra området ble under [[deportasjonen av jødene]] i [[1942]] først internert på Falstad, og deretter sendt til [[konsentrasjonsleir]]ene. Minst åtte jøder ble myrdet under internering på Falstad.  


Etter innføringen av [[unntakstilstand]] i deler av [[Midt-Norge]] den [[6. oktober]] 1942 ble minst 170 utenlandske og 34 norske fanger summarisk henrettet i skogen utenfor leiren. Henrettelser ble også utført der på andre tidspunkter, og minst 220 ofre er kjent. Pr. 2008 er det funnet levninger av over 200 fanger, og arbeidet med å finne og identifisere ofre pågår fortsatt.  
Etter innføringen av [[unntakstilstand]] i deler av [[Midt-Norge]] den [[6. oktober]] 1942 ble minst 170 utenlandske og 34 norske fanger summarisk henrettet i skogen utenfor leiren. Henrettelser ble også utført der på andre tidspunkter, og minst 220 ofre er kjent. Den som hadde hovedansvaret for dette var [[Gerhard Flesch]], som var sjef for [[Gestapo]] i [[Trondheim]]. Pr. 2008 er det funnet levninger av over 200 fanger, og arbeidet med å finne og identifisere ofre pågår fortsatt.  


==Litteratur==
==Litteratur==


* [http://falstadsenteret.no/ Falstadsenterets hjemmeside]
* [http://falstadsenteret.no/ Falstadsenterets hjemmeside]
* [http://www.regjeringen.no/nn/dep/hod/Dokument/NOU-ar/1998/NOU-1998-12/26/7/2.html?id=375571 Eitinger-rapporten]], kap. 11.7.2


[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Museer i Nord-Trøndelag]]
[[Kategori:Museer i Nord-Trøndelag]]
[[Kategori:Levanger kommune]]
[[Kategori:Levanger kommune]]

Sideversjonen fra 5. jan. 2009 kl. 21:01

Falstad fangeleir (tysk navn SS-Strafgefangenenlager Falstad) var en tysk fangeleir under andre verdenskrig. Den lå i Ekne i Skogn, i bygninger som opprinnelig tilhørte en internatskole. Leiren ble opprettet da SS i 1941 tok over området og bygningene. Etter krigens slutt ble leiren først brukt som arbeidsleir for landssvikdømte, og deretter som spesialskole. I 2006 åpnet et museum, Falstadsenteret, i leiren.

Leiren ble brukt for fanger fra tyskokkuperte områder. Fanger fra tretten forskjellige nasjoner ble plassert der. De største gruppene var nordmenn, sovjetborgere, jugoslaver, dansker og polakker. Mange ble sendt videre til Grini fangeleir, eller til leire i Tyskland eller Polen. Fangene ble satt til å utføre hardt tvangsarbeid. I de første månedene var det mindre enn 200 fanger der, men etterhvert økte antallet opp mot 500. Arkivet inneholder navn på omkring 6500 fanger som var på Falstad i kortere eller lengre perioder. Av disse var omkring 900 utlendinger. Det reelle antallet antas å være høyere. En del av fangene var kvinner.

Vokterne, som tilhørte SS, var svært brutale. Spesielt ille var det i perioden fra 1942 til 1943 da SS-Hauptscharführer Gogol var leirkommandant. Fra høsten 1943 ble forholdene noe bedre. Dels begynte Danskehjelpen å komme, og dels ble det bestemt at matrasjoner skulle være etter Wehrmachts minimumsstandard.

Jøder fra området ble under deportasjonen av jødene i 1942 først internert på Falstad, og deretter sendt til konsentrasjonsleirene. Minst åtte jøder ble myrdet under internering på Falstad.

Etter innføringen av unntakstilstand i deler av Midt-Norge den 6. oktober 1942 ble minst 170 utenlandske og 34 norske fanger summarisk henrettet i skogen utenfor leiren. Henrettelser ble også utført der på andre tidspunkter, og minst 220 ofre er kjent. Den som hadde hovedansvaret for dette var Gerhard Flesch, som var sjef for Gestapo i Trondheim. Pr. 2008 er det funnet levninger av over 200 fanger, og arbeidet med å finne og identifisere ofre pågår fortsatt.

Litteratur