Fangstanlegga i Gravdalen, Vågå: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|GravdalenVågå.JPG|Gravdalen|[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]] (2014)}}
<onlyinclude>{{thumb|GravdalenVågå.JPG|Gravdalen|[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]] (2014)}}
'''I [[Fangstanlegga i Gravdalen, Vågå|Gravdalen i Vågå]]''', heilt nord mot grensa til [[Lesja]] kan ein finne ei unik samling av '''[[Den gamle villreinfangsten|gamle fangstanlegg for villrein]]'''.
'''I [[Fangstanlegga i Gravdalen, Vågå|Gravdalen i Vågå]]''', heilt nord mot grensa til [[Lesja]] kan ein finne ei unik samling av [[Den gamle villreinfangsten|gamle fangstanlegg for villrein]].


Gravdalen er ein om lag 4 km lang dal som går frå eit skard mot Gjerdingsdalen på sørsida og til Skjervedalen på nordsida. Skardet i sør er på om lag 1500 m.o.h. og Gravdalsåe renn nordover ut i Skjerva på om lag 1140 m.o.h.. Båe grenseelvene, Gjerdingåe og Skjerva, renn i til dels bratte og uframkomelege gjel, noko som gjer at villreinen som beitar i området må krysse Gravdalen på vandringane mellom dei austlege og vestlege beiteområda. dette har freista dei gamle fangstfolka til å bygge ei rad fangstanlegg langs dalen.</onlyinclude>
Gravdalen er ein om lag 4 km lang dal som går frå eit skard mot Gjerdingsdalen på sørsida og til Skjervedalen på nordsida. Skardet i sør er på om lag 1500 m.o.h. og Gravdalsåe renn nordover ut i Skjerva på om lag 1140 m.o.h.. Båe grenseelvene, Gjerdingåe og Skjerva, renn i til dels bratte og uframkomelege gjel, noko som gjer at villreinen som beitar i området må krysse Gravdalen på vandringane mellom dei austlege og vestlege beiteområda. Dette har freista dei gamle fangstfolka til å bygge ei rad fangstanlegg langs dalen.</onlyinclude>
 
{{thumb|Gravdalen anlegg4.JPG|Anlegg 4 i Gravdalen. I framgrunnen ser vi to groper med ledegjerde. I søkket ned mot åa i bakgrunnen ei grav til og kjøtlager.|[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]] (2014)}}


Det var lesjingen [[Rolf Sørumgård]] som i 1969 oppdaga spora etter gamal villreinfangst i Gravdalen. Han gav beskjed til villreinforskaren [[Øystein Mølmen]], som undersøkte området nærare i 1971, og skildra dei forskjellige anlegga i Mølmen 1988 s. 212–234.
Det var lesjingen [[Rolf Sørumgård]] som i 1969 oppdaga spora etter gamal villreinfangst i Gravdalen. Han gav beskjed til villreinforskaren [[Øystein Mølmen]], som undersøkte området nærare i 1971, og skildra dei forskjellige anlegga i Mølmen 1988 s. 212–234.


Mølmen grupperte funna i åtte fangstanlegg:
Mølmen grupperte funna i åtte fangstanlegg:
#Enkeltgrav med lange ledegjerde
#Enkeltgrop med lange ledegjerde
#Enkeltgrav med ledegjerde
#Enkeltgrop med ledegjerde
#Massefangstanlegg
#Massefangstanlegg
#Gruppe av 10 fangstgroper med ledegjerde og kjøtlager
#Gruppe av 10 fangstgroper med ledegjerde og kjøtlager
Linje 19: Linje 17:


Per Jordhøy (2014) kallar Gravdalen for «Fangstkulturens 'Mekka'», både på grunn av det spesielle massefangstanlegget (nr. 3) og dei mange intakte steinmura fangstgopene.
Per Jordhøy (2014) kallar Gravdalen for «Fangstkulturens 'Mekka'», både på grunn av det spesielle massefangstanlegget (nr. 3) og dei mange intakte steinmura fangstgopene.
==Bilde frå Gravdalen==
<gallery>
Bilde:Gravdalen anlegg4.JPG|Anlegg 4 i Gravdalen. I framgrunnen ser vi to groper med ledegjerde. I søkket ned mot åa i bakgrunnen ei grop til og kjøtlager. Foto: [[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]] (2014)
Bilde:GravdalenVågå grop1anlegg4.JPG|Den første fangstgropa ein kjem til ved anlegg 4 i Gravdalen. Foto: [[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]] (2014)
Bilde:Detalj mura fangstgrop.JPG|Detalj frå fangstgrop 1 i fangstanlegg 4. Merk korleis steinhellene i enden av gropa er lagt opp: på høgkant slik at dei skarpe klovane på fanga dyr ikkje skulle få feste til å kome seg opp. I øvste kant er ei helle lagt med utstikk av same grunn. Foto: [[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]] (2014)
</gallery>


==Litteratur ==
==Litteratur ==
* Hole, Runar 2013: ''Massefangsanlegg for villrein. Ei studie av sosial kontekst basert på romlege og kronologiske variablar''. Mastergradsoppgåve i arkeologi. NTNU.
* Hole, Runar 2013: ''Massefangsanlegg for villrein. Ei studie av sosial kontekst basert på romlege og kronologiske variablar''. Mastergradsoppgåve i arkeologi. NTNU.
* Jordhøy, Per 2014: ''Reinheimen og Breheimen'' s. 14-16.
* Jordhøy, Per (red.) 2014: ''Reinheimen og Breheimen. Fra pil og boge til lasso og gevær''. Villreinutvalet Ottadalsområdet s. 14-16.
* [[Øystein Mølmen |Mølmen, Øystein]] 1988: ''Jakt- og fangstkulturen i Skjåk og Finndalsfjella''. Skjåk kommune.
* [[Øystein Mølmen |Mølmen, Øystein]] 1988: ''Jakt- og fangstkulturen i Skjåk og Finndalsfjella''. Skjåk kommune.


[[Kategori: Fangst]]
[[Kategori: Fangstanlegg]]
[[Kategori: Rein]]
[[Kategori: rein og reindrift]]
[[Kategori: Fornminner]]
[[Kategori: Vågå kommune]]
[[Kategori: Vågå kommune]]
{{artikkelkoord|61.99|N|8.89|Ø}}
{{F1}}
{{F1}}
{{nn}}

Sideversjonen fra 16. aug. 2018 kl. 17:46

Gravdalen
Foto: Arnfinn Kjelland (2014)

I Gravdalen i Vågå, heilt nord mot grensa til Lesja kan ein finne ei unik samling av gamle fangstanlegg for villrein.

Gravdalen er ein om lag 4 km lang dal som går frå eit skard mot Gjerdingsdalen på sørsida og til Skjervedalen på nordsida. Skardet i sør er på om lag 1500 m.o.h. og Gravdalsåe renn nordover ut i Skjerva på om lag 1140 m.o.h.. Båe grenseelvene, Gjerdingåe og Skjerva, renn i til dels bratte og uframkomelege gjel, noko som gjer at villreinen som beitar i området må krysse Gravdalen på vandringane mellom dei austlege og vestlege beiteområda. Dette har freista dei gamle fangstfolka til å bygge ei rad fangstanlegg langs dalen.

Det var lesjingen Rolf Sørumgård som i 1969 oppdaga spora etter gamal villreinfangst i Gravdalen. Han gav beskjed til villreinforskaren Øystein Mølmen, som undersøkte området nærare i 1971, og skildra dei forskjellige anlegga i Mølmen 1988 s. 212–234.

Mølmen grupperte funna i åtte fangstanlegg:

  1. Enkeltgrop med lange ledegjerde
  2. Enkeltgrop med ledegjerde
  3. Massefangstanlegg
  4. Gruppe av 10 fangstgroper med ledegjerde og kjøtlager
  5. Tre fangstgroper med ledegjerde
  6. Fire fangstgroper med ledegjerde
  7. To fangstgroper med skytestillingar og kjøtlager
  8. Buplassen Gjerdingsdalsbue

Per Jordhøy (2014) kallar Gravdalen for «Fangstkulturens 'Mekka'», både på grunn av det spesielle massefangstanlegget (nr. 3) og dei mange intakte steinmura fangstgopene.

Bilde frå Gravdalen

Litteratur

  • Hole, Runar 2013: Massefangsanlegg for villrein. Ei studie av sosial kontekst basert på romlege og kronologiske variablar. Mastergradsoppgåve i arkeologi. NTNU.
  • Jordhøy, Per (red.) 2014: Reinheimen og Breheimen. Fra pil og boge til lasso og gevær. Villreinutvalet Ottadalsområdet s. 14-16.
  • Mølmen, Øystein 1988: Jakt- og fangstkulturen i Skjåk og Finndalsfjella. Skjåk kommune.

Koordinater: 61.99° N 8.89° Ø