Fargeriet på Asak (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
 


{{thumb|Mellomstua.png|Mellomstua Asak, badstua, der fargeriet lå, ned til venstre. Kjona lå i skogkanten ovenfor husene på gården}}
{{thumb|Mellomstua.png|Mellomstua Asak, badstua, der fargeriet lå, ned til venstre. Kjona lå i skogkanten ovenfor husene på gården}}

Sideversjonen fra 19. feb. 2012 kl. 11:07


Mellomstua Asak, badstua, der fargeriet lå, ned til venstre. Kjona lå i skogkanten ovenfor husene på gården

Fargeriet på Asak er omtalt i sleksthistorien om Mellomstua Asak. Tosten Jensen (1761 - 1836) drev fargeriet tidlig på 1800 - tallet. Om det var han som anla fargeriet vites ikke. Tosten var bonde og eide Asak Øvre, Mellomstua, fra 1791 til 1832. Fargeriet lå litt nedenfor gårdstunet omtrent der ”badstua” ligger i dag. Gården og fargeriet ble overtatt av sønnen Jens Tostenson i 1832. Jens bygget et våningshus ved fargeriet.

Egne trykkblokker

Trykkblokker fra fargeriet på Asak

Til fargingen av tøy trengtes det rent vann og like i nærheten var det en vannile. Folk kom med sine egenvevde stoffer for å få dem farget, enten ensfarget eller mønstret. Fargeriet hadde egne trykkblokker med forskjellig mønster. Noen slik blokker har Kjell Asak (tipoldebarn av Tosten) bevart, og på en blokk er det gravert ”Asak i Skedsmo den… T. Jensen”. Jens sin sønn Jens Thorvald var leder for fargeriet en tid før han utvandret til Amerika i 1866.

Kjone

På denne tid var det vanlig å dyrke lin på gårdene i Skedsmo. Linet ble bearbeidet, fibrene tatt ut og vevd til linstoff. Det var nok slike stoffer som oftest ble farget. Linet ble tørket i en kjone som var et tørkehus for korn, malt og lin. Kjonen ble gjerne laftet i to etasjer med ildsted i underetasjen og tørkerom over. Jens hadde kjone som sto på eiendommen der Kjell bor i dag, Branderudveien 125. Dette huset ble kalt ”Kjonstua”.

Fra ila ved fargeriet ble det tidlig på 1900- tallet lagt vannledning ned til Leirsund sentrum, og jernbanestasjonen, landhandleriet og meieriet var blant de som hadde vann derfra.

Kilder:

  • Asak, Kjell Torstein og Asak, Heidi Elisabeth: Hilsen fra Asak. Slektshistorie av 2010.
  • Norsk historisk leksikon Om kjone.

[[Kategori:Fødsler i 1761]