Fauskevåg Kjøpelag: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Satt inn bilde)
mIngen redigeringsforklaring
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Fauskevåg fra syd - 1964.jpg|Bildet viser (lille) Fauskevåg i 1964|Harstad Tidende}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Fauskevåg fra syd - 1964.jpg|Bildet viser (lille) Fauskevåg i 1964|[[Harstad Tidende]]}}
'''[[Fauskevåg Kjøpelag]]''' i [[Harstad kommune|Harstad]] skal ha blitt starta i 1920-åra. Bygdas menn sloss mot dårlig tilgang på hard valuta, som etter naturalhusholdets svekkelse også slo inn over [[Fauskevåg]]. Godt og vel 20 husholdninger slo seg sammen i et lag. De alternerte på formannsvervet for å få ordningen til å fungere med utlevering av varer til medlemmene – hver fredag. Ordninga fungerte så bra at etter noen år fikk man bygd egen butikk, men drømmen om et «skikkelig» samvirkelag ble ikke realisert før etter andre verdenskrig. </onlyinclude>
'''[[Fauskevåg Kjøpelag]]''' i [[Harstad kommune|Harstad]] skal ha blitt starta i 1920-åra. Bygdas menn sloss mot dårlig tilgang på hard valuta, som etter naturalhusholdets svekkelse også slo inn over [[Fauskevåg]]. Godt og vel 20 husholdninger slo seg sammen i et lag. De alternerte på formannsvervet for å få ordningen til å fungere med utlevering av varer til medlemmene – hver fredag. Ordninga fungerte så bra at etter noen år fikk man bygd egen butikk, men drømmen om et «skikkelig» samvirkelag ble ikke realisert før etter andre verdenskrig. </onlyinclude>
[[Bilde:Peder Mathissen.jpg|thumb|Peder Marcelius Eberg Mathissen, en av de som dro i gang kjøpelaget i Fauskevåg]]
[[Bilde:Oluf A. Fauskevåg ca 1916.jpg|thumb|Oluf Andreassen Fauskevåg]]
[[Bilde:Peder Hansen Hesjevik.jpg|thumb|Peder Hesjevik. Ivret for å få kjøpelaget til å fungere best mulig ]]
 
== Mange medlemmer ==
== Mange medlemmer ==
<onlyinclude>I Fauskevåg som andre steder i bygdenorge var [[naturalhushold]]et på vikende front rundt overgangen til det 20. århundre. Butikken tok over den rollen [[stabbur]]et hadde hatt. For blant annet å bøte på problemet med pengeløyse gikk man sammen og dannet kjøpelag.</onlyinclude> Så også i Fauskevåg. I følge tilgjengelige kilder skal disse ha vært med i laget:
<onlyinclude>I Fauskevåg som andre steder i bygdenorge var [[naturalhushold]]et på vikende front rundt overgangen til det 20. århundre. Butikken tok over den rollen [[stabbur]]et hadde hatt. For blant annet å bøte på problemet med pengeløyse gikk man sammen og dannet kjøpelag.</onlyinclude> Så også i Fauskevåg. I følge tilgjengelige kilder skal disse ha vært med i laget:
[[Bilde:Magnus Walstrand.JPG|thumb|Magnus Walstrand]]
 
[[Bilde:Jacobsen, Peder.jpg|thumb|Peder Jacobsen]]
[[Bilde:Jacobsen, Peder.jpg|thumb|Peder Jacobsen]]
*Albrigtsen, Albert
*Albrigtsen, Albert
Linje 29: Linje 29:
*Walstrand, Magnus
*Walstrand, Magnus
*Woldstad, Anders
*Woldstad, Anders
{{thumb høyre|Peders handlebok 0001.jpg|Forsida på Peder Mathisens handlebok fra 1941 til 1947}}
 
== Vareutdeling fra hønsehuset ==
== Vareutdeling fra hønsehuset ==
Etter at varene var skaffet til gårds skulle de fordeles blant lagets medlemmer. Det arbeidet var pålagt formannen i laget, og forgikk hver fredag. Etter som dette var både omfattende og tidkrevende gikk formannsvervet på rundgang blant medlemmene.  
Etter at varene var skaffet til gårds skulle de fordeles blant lagets medlemmer. Det arbeidet var pålagt formannen i laget, og forgikk hver fredag. Etter som dette var både omfattende og tidkrevende gikk formannsvervet på rundgang blant medlemmene.  
Den første tida ble varene delt ut fra huset til Peder Jacobsens far. Seinere ble varelageret flytta til nordstua hos Peder Hesjevik. Selv om utdelinga skjedde bare en gang i uka, var det en ganske stor ulempe å ha butikken innom dørene i eget hus. Da Kristian Nymoen la ned eggproduksjonen fra sitt nybygde og rimelig romslige hønsehus, fikk kjøpelaget overta huset og foretok nødvendige ominnredninger som ga kjøpelaget et brukbart lokale i mange år.
Den første tida ble varene delt ut fra huset til Peder Jacobsens far. Seinere ble varelageret flytta til nordstua hos Peder Hesjevik. Selv om utdelinga skjedde bare en gang i uka, var det en ganske stor ulempe å ha butikken innom dørene i eget hus. Da Kristian Nymoen la ned eggproduksjonen fra sitt nybygde og rimelig romslige hønsehus, fikk kjøpelaget overta huset og foretok nødvendige ominnredninger som ga kjøpelaget et brukbart lokale i mange år.
[[Bilde:Mathias Eidberg på LO-kongress i 1938.jpg|thumb|Mathias Eidberg i Oslo 1938, som delegat på LO-kongressen. Pådriver for å åf til et skikkelig samvirkelag i bygda]]
 
== Butikk i nytt hus ==
== Butikk i nytt hus ==
I lagets første år var det Trygve Wåge som sto for råd og veiledning med hensyn til forretningsførselen, men ellers hadde laget både kasserer og revisor. Etter ei tid ville man ha flere dagligvarer gjennom kjøpelaget, og da trengte man handelsbrev, noe som Hjalmar Johansen bidro med. Han hadde tatt handelsskoleeksamen per korrespondansekurs og fikk ved hjelp av dette løst handelsbrev. Og snart fikk man bygd egen «forretningsgård» hos Hans Hansen. Selv om vareutleveringa skjedde bare en gang i uka; fredagskvelden, kunne det ofte være en både hard og sur jobb å være formann i laget. Ofte hadde formannen en hard arbeidsdag bak seg på sjøen, i skogen eller på marka, før han måtte ta en ny tørn «på kjøpelaget».  
I lagets første år var det Trygve Wåge som sto for råd og veiledning med hensyn til forretningsførselen, men ellers hadde laget både kasserer og revisor. Etter ei tid ville man ha flere dagligvarer gjennom kjøpelaget, og da trengte man handelsbrev, noe som Hjalmar Johansen bidro med. Han hadde tatt handelsskoleeksamen per korrespondansekurs og fikk ved hjelp av dette løst handelsbrev. Og snart fikk man bygd egen «forretningsgård» hos Hans Hansen. Selv om vareutleveringa skjedde bare en gang i uka; fredagskvelden, kunne det ofte være en både hard og sur jobb å være formann i laget. Ofte hadde formannen en hard arbeidsdag bak seg på sjøen, i skogen eller på marka, før han måtte ta en ny tørn «på kjøpelaget».  
Linje 42: Linje 42:
== En drøm ==
== En drøm ==
Den store tanken var å få til et velfungerende samvirkelag. Og da Othelius Benjaminsen som hadde både landhandel, dampskipsekspedisjon og poståpneri i Fauskevåg, døde høsten [[1945]], aktualiserte dette tanken om å stifte samvirkelag.  
Den store tanken var å få til et velfungerende samvirkelag. Og da Othelius Benjaminsen som hadde både landhandel, dampskipsekspedisjon og poståpneri i Fauskevåg, døde høsten [[1945]], aktualiserte dette tanken om å stifte samvirkelag.  
[[26. januar]] [[1946]] valgte kjøpelaget en komite bestående av Hjalmar Johansen, [[Mathias Eidberg]] og [[Oluf A. Fauskevåg]] til å forestå tegning av interessenter til stiftelse av samvirkelag. De delte området fra [[Halsebø]] til [[Leikvikhamn]] mellom seg, og tegnet medlemmer i det nye laget. [[16. februar]] arrangerte man offentlig møte i [[Fauskevåg forsamlingshus]] om saken, og der tegna det seg 23 medlemmer. Møte ga «kjøpelagskomiteen» videre fullmakter og de skaffet i sin tur mønstervedtekter fra [[Coop NKL|NKL]].
[[26. januar]] [[1946]] valgte kjøpelaget en komite bestående av Hjalmar Johansen, [[Mathias Eidberg]] og [[Oluf A. Fauskevåg]] til å forestå tegning av interessenter til stiftelse av samvirkelag. De delte området fra [[Halsebø]] til [[Leikvikhamn]] mellom seg, og tegnet medlemmer i det nye laget. [[16. februar]] arrangerte man offentlig møte i [[Fauskevåg forsamlingshus]] om saken, og der tegna det seg 23 medlemmer. Møtet ga «kjøpelagskomiteen» videre fullmakter og de skaffet i sin tur mønstervedtekter fra [[Coop NKL|NKL]].


== Kjøpelaget ved slutten ==
== Kjøpelaget ved slutten ==
På møte den [[18. mai]] [[1946]] vedtok flertallet av medlemmene i kjøpelaget å gå inn i det nye [[Fauskevåg Samvirkelag|samvirkelaget]].
På møte den [[18. mai]] [[1946]] vedtok flertallet av medlemmene i kjøpelaget å gå inn i det nye [[Fauskevåg Samvirkelag|samvirkelaget]].
{|
|[[Bilde:Peder Mathissen.jpg|thumb|300px|Peder Marcelius Eberg Mathissen, en av de som dro i gang kjøpelaget i Fauskevåg]]
|[[Bilde:Peders handlebok 0001.jpg|thumb|300px|Forsida på Peder Mathissens handlebok fra 1941 til 1947]]
|-
|[[Bilde:Peder Hansen Hesjevik.jpg|thumb|300px|Peder Hesjevik. Ivret for å få kjøpelaget til å fungere best mulig ]]
|[[Bilde:Magnus Walstrand.JPG|thumb|300px|Magnus Walstrand]]
|[[Bilde:Mathias Eidberg på LO-kongress i 1938.jpg|thumb|300px|Mathias Eidberg i Oslo 1938, som delegat på LO-kongressen. Pådriver for å få til et skikkelig samvirkelag i bygda]]
|}


== Kilde ==
== Kilde ==
Linje 51: Linje 61:
*Brev og telefonsamtaler med [[Peder A. Eidberg]] oktober 2010.
*Brev og telefonsamtaler med [[Peder A. Eidberg]] oktober 2010.


[[Kategori:Handel i Harstad kommune]]
[[Kategori:Fauskevåg Kjøpelag|  ]]
[[Kategori:Bedrifter i Troms]]
[[kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Sandtorg]]
[[Kategori:Sandtorg]]
[[Kategori:Fauskevåg]]
[[Kategori:Fauskevåg]]
[[Kategori:Samvirkelag i Troms]]
[[Kategori:Samvirkelag]]
[[Kategori:Etableringer i 1920-åra]]
[[Kategori:Etableringer i 1920-åra]]
[[Kategori:Opphør i 1946]]
[[Kategori:Opphør i 1946]]
{{f1}}
{{f1}}

Sideversjonen fra 6. mar. 2016 kl. 17:02

Mal:Thumb høyre Fauskevåg Kjøpelag i Harstad skal ha blitt starta i 1920-åra. Bygdas menn sloss mot dårlig tilgang på hard valuta, som etter naturalhusholdets svekkelse også slo inn over Fauskevåg. Godt og vel 20 husholdninger slo seg sammen i et lag. De alternerte på formannsvervet for å få ordningen til å fungere med utlevering av varer til medlemmene – hver fredag. Ordninga fungerte så bra at etter noen år fikk man bygd egen butikk, men drømmen om et «skikkelig» samvirkelag ble ikke realisert før etter andre verdenskrig.

Oluf Andreassen Fauskevåg

Mange medlemmer

I Fauskevåg som andre steder i bygdenorge var naturalhusholdet på vikende front rundt overgangen til det 20. århundre. Butikken tok over den rollen stabburet hadde hatt. For blant annet å bøte på problemet med pengeløyse gikk man sammen og dannet kjøpelag. Så også i Fauskevåg. I følge tilgjengelige kilder skal disse ha vært med i laget:

Peder Jacobsen
  • Albrigtsen, Albert
  • Andreassen, Alfred
  • Benjaminsen, Kristian
  • Fuhr, Håkon
  • Hansen, Hagbart
  • Hansen, Hans
  • Hansen, Peder
  • Hesjevik, Peder Hansen
  • Jakobsen, Jakob
  • Jacobsen, Peder
  • Johansen, Hjalmar
  • Mathisen, Peder
  • Myrhaug, Hans Pedersen
  • Nilsen, John
  • Nilsen, Mads
  • Nilsen, Martin
  • Nymoen, Kristian
  • Pedersen, Albert
  • Styrvoll, Alfred
  • Størkersen, Jens
  • Walstrand, Magnus
  • Woldstad, Anders

Vareutdeling fra hønsehuset

Etter at varene var skaffet til gårds skulle de fordeles blant lagets medlemmer. Det arbeidet var pålagt formannen i laget, og forgikk hver fredag. Etter som dette var både omfattende og tidkrevende gikk formannsvervet på rundgang blant medlemmene. Den første tida ble varene delt ut fra huset til Peder Jacobsens far. Seinere ble varelageret flytta til nordstua hos Peder Hesjevik. Selv om utdelinga skjedde bare en gang i uka, var det en ganske stor ulempe å ha butikken innom dørene i eget hus. Da Kristian Nymoen la ned eggproduksjonen fra sitt nybygde og rimelig romslige hønsehus, fikk kjøpelaget overta huset og foretok nødvendige ominnredninger som ga kjøpelaget et brukbart lokale i mange år.

Butikk i nytt hus

I lagets første år var det Trygve Wåge som sto for råd og veiledning med hensyn til forretningsførselen, men ellers hadde laget både kasserer og revisor. Etter ei tid ville man ha flere dagligvarer gjennom kjøpelaget, og da trengte man handelsbrev, noe som Hjalmar Johansen bidro med. Han hadde tatt handelsskoleeksamen per korrespondansekurs og fikk ved hjelp av dette løst handelsbrev. Og snart fikk man bygd egen «forretningsgård» hos Hans Hansen. Selv om vareutleveringa skjedde bare en gang i uka; fredagskvelden, kunne det ofte være en både hard og sur jobb å være formann i laget. Ofte hadde formannen en hard arbeidsdag bak seg på sjøen, i skogen eller på marka, før han måtte ta en ny tørn «på kjøpelaget».

Peder si handlebok

Peder Marcelius Eberg Mathisen bodde i Brokvik og var fiskerbonde og ihuga sosialdemokrat. Peder var en av de som sto bak og dro laget i gang. Han var av «det gamle slaget»; pliktoppfyllende og nøyaktig. Handleboka hans har barnebarnet tatt vare på. (se hele boka her: [1]

En drøm

Den store tanken var å få til et velfungerende samvirkelag. Og da Othelius Benjaminsen som hadde både landhandel, dampskipsekspedisjon og poståpneri i Fauskevåg, døde høsten 1945, aktualiserte dette tanken om å stifte samvirkelag. 26. januar 1946 valgte kjøpelaget en komite bestående av Hjalmar Johansen, Mathias Eidberg og Oluf A. Fauskevåg til å forestå tegning av interessenter til stiftelse av samvirkelag. De delte området fra Halsebø til Leikvikhamn mellom seg, og tegnet medlemmer i det nye laget. 16. februar arrangerte man offentlig møte i Fauskevåg forsamlingshus om saken, og der tegna det seg 23 medlemmer. Møtet ga «kjøpelagskomiteen» videre fullmakter og de skaffet i sin tur mønstervedtekter fra NKL.

Kjøpelaget ved slutten

På møte den 18. mai 1946 vedtok flertallet av medlemmene i kjøpelaget å gå inn i det nye samvirkelaget.

Peder Marcelius Eberg Mathissen, en av de som dro i gang kjøpelaget i Fauskevåg
Forsida på Peder Mathissens handlebok fra 1941 til 1947
Peder Hesjevik. Ivret for å få kjøpelaget til å fungere best mulig
Magnus Walstrand
Mathias Eidberg i Oslo 1938, som delegat på LO-kongressen. Pådriver for å få til et skikkelig samvirkelag i bygda


Kilde

  • Heide, Bendiks: Handel i Fauskevåg : Fauskevåg Samvirkelag 25 år 1947-1972, Harstad U.Å.
  • Brev og telefonsamtaler med Peder A. Eidberg oktober 2010.