Ferdselsvegen over Kamperhamrane

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 8. apr. 2015 kl. 05:59 av Kallrustad (samtale | bidrag) (Thumb-mal på bilde)
Hopp til navigering Hopp til søk
Det er 3000 trappetrinn opp det bratte skaret i Kamperhamrane.
Foto: Bjørn Dalen

Ferdelsvegen over Kamperhamrane er en av de eldste ferdselsvegene over fjellet mellom mellom øst- og vestnorge. Ruta går fra Sunndalen innerst i Oppstryn, østover over fjellet og gjennom Rauddalen til Skjåk i Gudbrandsdalen. Deler av ferden går over et bratt fjellparti som kalles Kamperhamrane med eldgamle, oppmurte steintrapper, derfra har ruta fått navnet sitt. Ruta er en av flere Historiske vandreruter lansert av Riksantikvaren og Turistforeningen i samarbeid.

Historie

Ifølge Kong Sverres saga sendte biskop Nikolaus i 1197 en baglerflokk fra Oppland over fjellet til Olden i Nordfjord [1], det er sannsynlig at de har gått over Kamperhamrane. I dokumenter fra Lom så tidlig som på 1400-tallet finner vi omtale av veiene over fjellet til Sogn- og Fjordane, med detaljerte instruksjoner om hvilke gårder som har ansvar for vedlikehold av veiene og «nedfrakting av lik»[2]. Det er ikke få som har omkommet over fjellet opp igjennom hundreårene: enten i overraskende snøvær sommerstid, i bresprekker under «den lille istiden» på 1700-tallet eller rett og lett av utmattelse og underærnering. Mange av de som fór over fjellet gjorde det nok ofte av nød, fordi det var uår enten på den ene eller den andre siden av fjellet. Fra 1500-tallet og fram til slutten av 1800-tallet var ruta opp Kamperhamrane brukt som drifteveg av driftekarer fra Sogn- og Fjordane som skulle til Østlandsbygdene med storfe og småfe, eller med hest til Fjordingsmarkedene i Gudbrandsdalen.Én historie forteller om en driftekar fra Stryn som hver vår gikk over kamperhamrane med flere hundre griser som han solgte nedover Gudbrandsdalen og flatbygdene. Fjordingene reiste også ofte videre over fjellet til den store Røros-mart’n, mens Gudbrandsdølene dro til kysten for å hente salt og fisk, og selge tjære og trekopper og trebutter. Og ikke sjeldent var det frierferder over fjellet - gamle bygdebøker fra begge sider av vannskillet bekrefter mange giftemål mellom stryninger og døler.


Beskrivelse av turen

Kamperhamrane er en krevende tur å gå. Steintrappene over selve Kamperhamrane ble restaurert i 2013 av sherpaer fra Nepal, noe som gjør turen overkommelig for dagens turgåere. Ruta starter ved det nedlagte gårdsbruket i Sunndal, ca. 5 km å gå fra Folven i Hjelledalen. Fra Sunndal følger stien nordsiden av elva Sunndøla oppover dalen og krysser den imponerende Tverrelvsfossen. Snart ankommer man Sunndalssetra, i gamle dager siste mulighet for husly på denne siden av fjellet. Herfra begynner den bratte stigningen opp steintrappene i selve Kamperhamrane. På toppen viser en rekke store, gamle varder vei østover (se under). Ved Tjønnene på turens høyeste punkt, ca 1250 moh, er det flott utsikt både østover og vestover. Fra vannskillet forsvinner stien et stykke i det som heter Merradalsbotn på kartet. På 17- og 1800-tallet var hele dalen her dekket av en brearm av Sikilbreen, og stien gjennom dalen er derfor til dels lite synlig. Ettterhvert passeres Yste og Nedre Leirvatn, ved det første vannet ligger en gammel gjeterbu, Kvitingsbua. Etter rundt tre mil og nesten 1000 meter stigning kommer man fram til den lille selvbetjente DNT-hytta Skridulaupbu helt i vestenden av Rauddalsvatnet.

Fra Skridulaupbu følger stien nordsiden av det mer enn én mil lange Rauddalsvatnet til Raudbergshalsen i østenden. Når man kommer over Raudberget har man et flott skue utover "Sjømannsslettene" og Framruste-sætra, som var første destinasjon for «Fjordingene» som kom denne veien over fjellet. Det sies av Sjømannssletta har navnet sitt fra de som kom «fra havet» vestpå.

Kulturminner og severdigheter langs ruta

Langs den gamle ferdselsvegen finner vi rikt med kulturminner fra ulike tidsepoker. Startpunktet for turen, den nedlagte gården i Sunndal, har røtter tilbake til 1300-tallet. Dessverre lå gården utsatt til, og den har flere ganger blitt tatt av snøskred fra den bratte dalsiden. Grunnmurene etter husene som ble tatt av det siste store raset i 1902 ligger litt oppe i lia vest for dagens tun. Overfor Sunndalssetra markerer en stor oppreist stein starten på turen opp Kamperhamrane. Steinen heter «Skyl-Jo» på folkemunne, etter en Jo fra husmannsplassen Skyl ved Oppstrynsvann. De oppmurte steintrappene over selve Kamperhamrane er imponerende, og det sies at det er 3000 trappetrinn opp til det høyeste punktet. Steintrappene er ikke datert, men at de har blitt bygget for å vise veien over fjellet for mange hundre år siden er det liten tvil om. På toppen av Kamperhamrane begynner de store, flotte steinvardene opp som viser veien østover. Disse er etter alt å dømme minst like gamle som trappene. Flere av vardene har navn, som «Haakon Adelsten» og «Store-Rasmus». Er du heldig får du sett villrein i Rauddalen, to stammer med flere hundre dyr holder til her og på Skridulaupfjellet, og hele dalen er pakket med kulturminner, både fra førreformatisk og nyere tid. Det er flere gamle tufter og steinlægre som er godt synlige. Fordi Rauddalsvatn er oppdemmet og vannstanden er ca 30m høyere enn normalt nivå er noen av tuftene kun synlige om våren når vannstanden er på sitt laveste om våren.


Les mer (eksterne lenker)

Referanser

  1. Bugge og Storm 1914
  2. Dalen 2009

Kilder

  • Bugge og Storm (oversettelse): Norges Kongesagaer - Sverres saga. Kristiania 1914
  • Dalen, Bjørn: Historiske opplysninger om Pilegrimsveg fra Skjåk til Selje (notat), Skjåk 2009
  • Standal, Ragnar: Vegar før vegar var", Volda 1995
  • Storbråten, Ola: Ferdselsvegen gjennom Raudalen, i Årbok for Gudbrandsdalen 1976.