Festspillene i Nord-Norge

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Den berømte servietter som ble Festspillenes første «protokoll» fra stiftelsesmøtet på Grand Hotell 8. april 1964. Her skrev Leif Arne Heløe ned navnene på et interimsstyre som fikk til oppgave å etablere stiftelsen Festspillene i Nord-Norge.
Foto: Harstad Tidende 1964
Fra åpningen av de 45. festspill i Harstad 20. juni 2009 med kulturminister Trond Giske på talerstolen.
Foto: Gunnar Reppen 2009

Festspillene i Nord-Norge (FINN) er en av landsdelens største kulturfestivaler, og ble arrangert første gang i 1965. Siden har det vært årlige festspill i Harstad i en uke rundt Sankthans.

FINN er en stiftelse med formål å styrke det kunstneriske og kulturelle liv i Nord-Norge ved å arrangere årlige festspill og ved å spre sine aktiviteter i landsdelen så langt det er praktisk og økonomisk mulig. Festspillene har et internasjonalt pespektiv, men er samtidig et forum for organisasjoner og personer i landsdelen som utøver kunstnerisk og kulturell virksomhet.

Ideen til Festspillene kom fra journalist Jan Kr. Nilssen (Nilas), i Harstad Tidende. Han fikk med seg fremtredende representanter for byens kulturliv til et møte på Grand Hotell 8. april 1964, der et interimsstyre ble nedsatt med Leif Arne Heløe som formann og følgende personer: Journalist Jan Kr. Nilssen, musikkfenrik Svein Hauan, generalmajor Sigurd Sparr, branninspektør Jostein Turtumøygard, organist Peder Anker Braathen, redaktør Erling Hall-Hofsø og turistsjef Kåre Ystanes. 22. juni 1964 ble det så arrangert et stiftelsesmøte hvor det ble vedtatt statutter og programprofil. Høyestrettsadvokat Sigurd Saue utformet vedtektene gratis. Han foreslo at Festspillene burde organiseres som en stiftelse med styre og et råd bestående av stiftelsesmedlemmer fra en rekke organisasjoner samt Harstad kommune og de nordnorske fylkene. Og med små endringer ble det slik.

Det hele begynte i det små som et sang- og musikkstevne og har utviklet seg til et stort, landskjent kulturarrangement med et bredt kunstnerisk program.

Politisk trend til hjelp for Festspillene

1950-tallets kulturpolitikere hadde vært opptatt av at kulturverdiene skulle gjøres tilgjengelig for hele landet. Frem til 1960-årene var kultur- og kunnskapspolitikken sentralisert med NRK og de store riksinstitusjonene som normgivere og samfunnsbyggere. Kunst- og kulturformidlingen i de første tiårene etter krigen var dominert av Riksteatret, Rikskonsertene og senere Riksgalleriet. Alle tre hadde base i Oslo og turnerte derfra. Norsk bygdekino sendte ut kinobusser som besøkte mindre steder landet rundt. Fra det sentrale Norge skulle kunsten og kulturen spres til distriktene, alternativt kunne beboerne oppsøke hovedstaden og nyte godene der.
De offisielle kulturformidlerne var stort sett imot regional konkurranse. Man mente at kulturinstitusjoner og høyre undervisning utenom de store byene ville bli både dyrt og dårlig. Dessuten ville nok ikke høyt utdannede kunstnere slå sg ned i distriktene. På 1960-tallet endret bildet seg. Regionaliseringstanken slo for alvor rot og ga seg utslag i stiftelsen av Nordnorsk kulturråd og Festspillene i Nord-Norge, begge i 1964 og Hålogaland teater i 1971.

Direktører

Kilder