Fetsund stasjon

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fetsund stasjon 1948-1949.
Foto: Nasjonalbiblioteket.

Fetsund stasjon sto ferdig da Kongsvingerbanen åpnet i 1862. Stasjonsbygningen er fredet, og står forholdsvis uendret i 2020. Den ble bygd i sveitserstil, og dannet mønster for stasjonsbygninger langs banen mellom Lillestrøm og Kongsvinger. Arkitektene var Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Samtidig ble det bygd et godshus ved siden av stasjonsbygningen. Innenfor Fets grenser ble det bygd fem stoppesteder på den 15 km lange jernbanelinja, og fram til stoppestedene ble det satt i gang en storstilt veibygging for å knytte bebyggelsen til jernbanen. Stoppestedene var i tillegg til Fetsund stasjon: Tuen (1931), Nerdrum (1932), Svingen (1932) og Guttersrud.

Like nedenfor jernbanestasjonen ble det i 1866 bygd dampskipskai i Fetsund som fikk navnet Havnekaia. På Øyeren hadde det foregått dampskipstrafikk siden 1849, og ett av stoppestedene var Fetsund. Transporten på jernbane, dampskip og vei ble samordnet, og Fetsund ble trafikknutepunktet i bygda.

I 1995 ble godshuset og stasjonsbygningen fredet. I 2020 er stasjonen fjernstyrt og ubetjent.

Uenighet om jernbanetraséen

Diskusjonen om jernbanetraséen gjennom Fet var livlig. Å legge jernbanen fra Lillestrøm langs Nerdrum til Fetsund kunne utsette den for oversvømmelser fordi det lave terrenget var utsatt for flomfare så å si hver vår. 1. mai 1857 bestemte Stortinget at Øyerens vannstand skulle reguleres ved at det i innsjøens utløp ved Mørkfoss skulle sprenges større åpning. Dermed kunne utsatte områder tørrlegges også i flomperioder. Staten og de største tømmerhandlerne bidro med midler til reguleringen fordi begge så en økonomisk gevinst ved å la jernbanen gå her. Norges Statsbaner ville få store fraktinntekter, og trelasthandlerne ville øke sine inntekter når banen ble lagt i nærheten av de store sagbrukene ved Varåbruket, Gansbruket og Nerdrumbruket. Til tross for reguleringen av vannstanden i Øyeren fra 1860 hadde storflommen dette året oversvømmet stasjonsområdet og deler av traséen, og anlegget ble forsinket og fordyret [1]

Ordfører Knud Borgens initiativ

Uenigheten om traséen uroet ordfører Knut Hansen Borgen (1808-1865). Hans gode forhandlingsevne sammen med et pengetilskudd fra herredet på 800 riksdaler til planleggingsarbeidet var medvirkende årsaker både til at banen ble lagt gjennom Fet, og at brua over Glomma hadde sitt utgangspunkt i Fetsund. Dermed kom Fet inn på planleggingskartet i 1858. [2]. Ordføreren så faren ved at Fet ble holdt utenfor jernbanebyggingen. Hvis ikke banen ble lagt gjennom Fet, ville bygda havne i ei bakevje. Mange arbeidsplasser og store inntekter ville gå tapt fordi de gamle måtene å frakte trelast på ikke kunne konkurrere med jernbanen. Hovedbanen hadde allerede vist at jernbanetransport var langt mer effektiv, billigere og tidsbesparende enn dampbåt, flåter og hest og slede. Også brukseierne som bodde i hovedstaden og kjente til nye innovasjoner og politiske vedtak på Stortinget, så økte inntekter ved at den statsfinansierte banen ble lagt akkurat her.

Diskusjon om plassering av brua

Det oppstod debatt om hvor jernbanebrua skulle plasseres. Indredepartementet mente at den burde krysse elva ved Blaker, mens Carl Abraham Pihl som var ledende ingeniør og sjef for de nye jernbaneanleggenes hovedkontor, ikke tok hensyn til råd fra andre. Han ville legge brua i Fetsund, blant annet fordi staten da ville spare en kvart million kroner. Traséspørsmålet måtte til slutt avgjøres av Robert Stephenson, jernbanens far i Norge og sønnen til selveste jernbanens far i England, Georg Stephenson, og arbeidet med den 428 meter lange brua kunne begynne i november 1858.[3].

Både privatpersoner og kommunestyrene i Fet og Høland engasjerte seg i brubygginga. Kommunestyrene tilbød departementet 1000 spesidaler (500 fra hver) for at det skulle bygges et veifelt på den planlagte jernbanebrua, og dette ble tatt med i planlegginga. En vei- og kjørevei ville lette vare- og persontransporten fra Høland til hovedstaden. For fetsokningene betydde i tillegg utvidet kontakt mellom befolkningen på øst- og vestsida av elva, og lettere tilgang til kirken, sorenskriveren og futen for de som bodde på østsida av Glomma sammenlignet med å benytte båt og ferje over elva. Jernbanen sikret på denne måten også videreutvikling av næringsgrunnlaget i bygda og påvirket folketallet.

Anleggsperioden

Anleggsperioden gjennom Fet fra 1858 til 1862 blir beskrevet som gylne år for bygda. Ca. 200 fetsokninger hadde arbeid på anlegget, og det ga en kjærkommen inntekt til bønder, husmenn og deres sønner og andre. Bygda fikk 15 km lang skinnegang, fem stasjoner/stoppesteder og sidespor til Fetsund Meieri og de store næringseiendommene, Varåbruket, Nerdrumbruket og Fetsund Lenser.

Stasjonsbygningen

Stasjonsbygningen ble tegnet av arkitektene Heinrich Ernst Schirmer (1814-1887) og Wilhelm von Hanno (1826-1882). Bygningen er en panelt tømmerbygning (plankelaft) med et midtparti i to etasjer. Den ble bygd i tidlig sveitserstil, fikk betegnelsen Fetsund-typen og ble modell for andre stasjonsbygninger langs Kongsvingerbanen. [4]. Jernbanen bidro også til å spre den nye sveitserstilen til andre bygninger i siste halvdel av 1800-tallet.

I tilknytning til utbedringa av brua ble gjort i 1870-åra ble stasjonsbygningen ble flyttet litt høyere blant annet for å få bedre plassering i forhold til de nye sporene. Venteromsfløyen ble samtidig utbygd.

Godshus

Like ved stasjonsbygningen ble det i 1862 bygd et godshus. Det var ikke vanlig å bygge egne godshus i tilknytning til stasjonsbygningene på dette tidspunktet. Slike bygninger ble bare bygd ved de største og mest sentrale stasjonene. Godshuset er godt bevart med sporinnkjørsel og kjøreport. Det ble fredet i 1995.

Bolighus for jernbaneansatte

I 1860-åra ble det bygd bolighus til de fast ansatte ved jernbanen, det fikk navnet Jernbanebrakka og hadde tre leiligheter.[5]. I 1870-åra ble enda en bygning satt opp, Telegrafistbygningen, og den var forbeholdt anleggsarbeidere og telegrafisten ved jernbanen. Stasjonsmesteren og hans familie bodde i stasjonsbygningens andre etasje. Folketellingene viser at jernbanearbeidere også ble innlosjert på husmannsplassene Grinda og Fusenberg i Fetsund.

Postkontoret lagt til stasjonen

Fet Postaabneri som ble opprettet på Tien gård i 1851, ble i 1862 flyttet til Fetsund stasjon da Kongsvingerbanen ble åpnet. Stasjonsmesteren ble ansatt som poståpner.

Fredning av stasjonen

Stasjonsanlegget ble vedtaksfredet av Riksantikvaren 16. juli 1996. Dette er blant de eldste stasjonene som er bevart som helhetlige anlegg. Bygningene på stasjonen er representative eksempler på jernbanearkitektur i tidlig sveitserstil. Fredningen omfatter stasjonsbygningen og godshuset, men også Sparebua som ble oppført i 1920 av Fet Spareforening, og som ble brukt som lager. Det lå tidligere ved et sidespor som nå er fjernet.

Formålet med fredningen av anlegget er å bevare et arkitektonisk, bygningshistorisk og jernbanehistorisk anlegg ved Kongsvingerbanen.

Referanser

  1. Anhang til Amtmannsberetningene 1865
  2. Østvedt 1954 s 146
  3. Østvedt 1954, s. 146
  4. Blegen 2003 s. 45-46
  5. Folketellinga 1865

Kilder og litteratur


Koordinater: 59.92695° N 11.16237° Ø

Fotnoter