Fevik bedehus

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 27. jun. 2019 kl. 17:15 av PaulVIF (Samtale | bidrag) (Utklipp og minner)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Fevik bedehus 1964.
Foto: Utsnitt fra avisfoto

Fevik bedehus lå på Fevik i Fjære, nå en del av Grimstad kommune. Bedehuset ble tidligere kalt Bethel.


I nyere tid har eiendommen bruksnummer 50:33.

1882: Bedehuset Betel

Spanteplassen var heller ikke noe blivende sted for dette kristne fellesskapet. Hvor sterkt var fellesskapet? Hva kunne man gjøre? Man valgte å bygge sitt eget bedehus.

De gjennomgåtte kilder sier lite om arbeidet med å reise bedehuset Betel. Men 10. januar 1882 ble statuttene for "Bedehuset Betel" vedtatt og underskrevet av 10 menn. Asbjørn Knutsen var en av dem. Terjesen skriver at utgiftene ble dekket ved avholdte basarer og frivillige bidrag. All transport og fremkjøring av materialer ble utført med Gunder Tellefsens og Asbjørn Knutsens hester. Theodor Terjesen - beretteren fra 1930, var på denne tid ute på sjøen. Da han kom hjem vinteren 1883 var bedehuset reist.

Fjære var ei rik bygd, med gode inntekter av skipsfart. I Birketveit krets - som Fevik dengang ble benevnt som - bodde både skipsredere og skippere. I tillegg var her bønder og skogeiere som kunne bidra med tømmer til bedehusbyggingen. Karl Ugland skriver at "årene fra 1870 og utover til 1880-årene hører vel til den mest interessante og utviklingsrike periode Fjære har hatt i de siste århundrer".

Bedehuset Betel var reist, og det er naturlig å tenke at den samme flokk som fant behov og evne til å reise det nå brukte det. Hvem var de? Jeg har hittil ikke hatt anledning til å fordype meg i hvem det var som tok del i dette fellesskapet. Jeg antar det både var bønder, sjøfolk og arbeidere.

Vevstad skriver om denne tiden at "det vart stor vekkjing der ved Wettergreen..".

Bygget

Arne Austad var aktiv i Fevik bedehus fra omkring siste krig og helt fram til etter årtusenskiftet. Han kjente det gamle bedehuset godt, og han kjente mange av dem som var aktive ganske tidlig. Austad har delt sin kunnskap på flere måter. Her er en skildring av det gamle bedehuset fra en artikkel han skrev til kirkebladet Kirkebretten:

"Bedehuset Bethel fra 1882 var enkelt, men praktisk. Benkene var av tre med ryggstø og brett for servering. To store kakkelovner sørget for varme i kalde vintre. Som regel satt folk med yttertøyet på, men ble det for varmt, hengte de det på knaggene langs veggene. Så var det også godt å ha på når møtet var slutt og veien hjem lang. Kollekt ble tatt opp i nærmeste filthatt."

Branntakst 1900

10. oktober 1900 gjennomfører lensmann Ulstrup og branntakstmennene G. I. Tørå, J. Torjussen og Gunder J. Haabestad taksering.[1] Eiendommen omtales som "Bedehuset i Fevig" og har (foreløpig) løpenummer 352 ab, Gnr 50 bnr 11. C. W. Carlberg var til stede fra bedehusbestyrelsen. Bygningen var sist taksert 1. juni 1882 og var da taksert til kr 4.100.- Huset har samme dimensjon i 1900: 14,4 m langt og 8,9 m bredt. Huset er 4,8 m høyt. Det er oppført av tømmer og inneholder to rom, en forstugang og et galleri. I huset finnes 43 benker, en talerstol og to kakkelovner. Én av ovnene og ni av benkene er kommet til etter 1882. I 1882 var tømmerhuset upanelt utvendig, men i 1900 er huset både bordkledd og malt. Huset står på en grunnmur av 1 meters middelhøyde, og det har en trapp av granitt. Bygningen er tegltekket. Bygningen takseres i 1900 til kr 6.000.-. Avstanden til nærmeste bebyggelse er 2,8 m i vest, 28,5 m i nordvest og 36 m i nord.

Branntakst 1951

Det foretas ny branntakst 17/9 1951. Bedehuset beskrives som oppført av tømmer, bordkledt og malt. Det er 14,5 m langt og 8,7 m bredt og det er 4,6 m til taket. Taket er tekket med teglstein. Huset har møtesal, kjøkken, gang og galleri. I kjelleren er det to priveter. elektrisk lys er innlagt. Det bebygde areal utgjør 126,15 kvm. Bygningen er meget godt vedlikeholdt. "Skaden ved brann den 24/6 1951, jfr. skadetakst av 25/6 s.å., er utbedret, samtidig som hele bygningen forbedret og helt opp-pusset innvendig."

Bedehuset takseres i 1951 til kroner 40.000. I tillegg kommer bord, benker, prekestol og kjøkkenutstyr som takseres til kr 2.000.- Samlet settes da verdien til kroner 42.000.-

Bedehuset Bethel - Statutter 1882

Ildsjelene som bygde bedehus på Fevik i 1882 utarbeidet også et sett statutter som organisering og ramme rundt virksomheten. Det må ha vært sterke krefter som skapte behovet for et sted å være – og siden evnet å realisere byggingen av det nye bedehuset. Kildene sier ikke mye om dette. Det virker forståelig at man ville ha en struktur på arbeidet og fellesskapet, der ansvar for virksomhetens innhold og byggets drift klargjøres.

Gjennom statuttene fra 1882 ser vi et bedehus med klar luthersk fundament. Bedehuset skulle selvsagt gi rom for indre- og ytremisjons-møter. Men i tillegg ser det ut som om man hadde både kvinneforening og søndagsskole.

For å lede arbeidet valgte man et styre med 9 menn og to suppleanter. Styret konstituerte seg selv med formann og kasserer. Styremedlemmene valgte selv sine etterfølgere. Vi vet ikke om det bygget på særlige erfaringer, men man lot det være mulig for et flertall i styret å støte ut medlemmer som "taber den relgiøse interesse" eller "viser forargeligt forhold i lære og liv".

Fevik ble besøkt av predikanter med ganske ulike ståsteder. Derfor var det naturlig at en viktig oppgave for bestyrelsen var å godkjenne dem som skulle bestige bedehusets talestol. Vi må regne med at denne utvelgelsen foregikk med forpliktelse på det lutherske grunnlag, men i noen grad må den også gjenspeile bestyrelsens sammensetning og preferanser.

Det er vesentlig å legge merke til hvordan statuttene beskriver forholdene omkring medlemsskap. Medlemsskap eksisterer simpelthen ikke. I stedet regnet man dem som eiere som har gitt eller vil gi til bedehusets oppførelse eller videre drift.

De (sannsynligvis) første statutter,

med overskriften "Statuter for Bedehuset Bethel i Fevig"

§1 Bedehuset Bethel paa Fevig i Fjære sogn skal benytes til saadanne lutherskristlige møder der tjenner til befodring av Guds Rige saasom indre og ydremission møter Bibellæsning, Kvendeforeningsmøder, Søndagsskoler o s v.

§2 Bestyrelsen overdrages til 9 kristligsindete mænd samt 2 supleanter der har at føre tilsyn med huset, avfodre og bedømme de mænds skudsmaal, som man agter og tage isin tjeneste, utvælge dem og idet hele føre kontroll med enhver som skal holde opbygelsesmøte.

§3 Bestyrelsen utvælger av sin mitte en formand og en casserer.

§4 Naar nogen av bestyrelsesmedlemmerne dør eller forlater stedet skal de gjenstaaende medlemmer velge en annen i de uttraates sted.

§5 Dersom det viser sig at nogen af bestyrelsesmedlemmerne taber den relgiøse interesse og sans eller paa nogen maate viser forargeligt forhold i lære og liv kan bestyrelsen ved almindeligt stemmeflerhed udstøte saadanne av sin mitte.

§6 Bedehuset eies av enhver som enten har ydet bidrag til dets opførelse eller herefter yter gaver til dækning av husets gjæld og vedlikehold.

§7 I tilfælde av Ildsvaade skal assurancesummen benyttes til husets gjenopførelse.

§8 Forandringer i disse statuttene avgjøres av bestyrelsen med 2/3 dels pluralitet.

Fevik den 10. Januar 1882

De betrodde menn - Ildsjeler 1882

Her er et forsøk på å finne biografiske opplysninger om de menn som underskrev Fevik bedehus' statutter i 1882.

10. januar 1882 skrev følgende betrodde menn under bedehuset Bethels første statutter: Tønnes Tønnesen, Gunder Tellefsen, Ellef Pedersen, Halvor Ribe, C. W. Kalberg, Asb. Knudsen, J. Brinck, Chs. Danielsen, L. Jansen og suppleanten; Ommun Olsen. Vi får regne med at flertallet av dem var aktive og sentrale i arbeidet og at få eller ingen var med "til pynt". Vi vet etterhvert mye om Asbjørn Knudsen. Han var sentral, men ikke alene. Nedenfor er det tatt med enkelte mer biografiske opplysninger om den enkelte.

Tønnes Tønnesen. Dette var vel maler Tønnessen, Fevik, som i 1886 hadde en skattbar formue på 2.000.- kr.

Gunder Tellefsen Fevikmoen. Gunder Tellefsen oppføres i folketellingen 1875 som skipsreder og gårdeier. Han er født i Fjære i 1828. Gunder var gift med Elen Gurine, født i Fjære 1830. I 1875 bodde sønnen Elling (f. 1864) og datteren Gunhild (f 1867) sammen med dem. Gunder hadde omkring 1883 en skattbar formue på 69.191 kr. Omkring 1900 drev datteren Gunhild Hansen pensjonat om sommeren. Gunder og Elen Gurine levde i 1900.

Ellef Pedersen. ?? (I 1875 bodde gårdbruker Tellef Pedersen Trålum – f. 1818, og hustru Anne Serine Simonsdatter – f. 1822, på Trålum.)

Halvor Ribe (Fjære), Husland. I 1875 omtales han som landhandler, skipsreder og selveiende gårdbruker. Han er født i Fjære 1847 på bruk 4 på Ribe, av foreldre Hans Olsen Ribe og Gunborg Serine Abrahamsdatter. Halvor Ribe var først gift med Maren Johanne Hansdatter Tøra, f 1856. I 1875 bor datteren Anne (f s.å.) hos dem. Halvor Ribe ble 2. gang gift med Sofie Simonsen. Han hadde omkring 1883 en skattbar formue på 30.283 kr. I skattelisten for 1887 er han oppført uten formue.

Det kan være verdt å merke seg at i 1875 bodde handelsbetjent Theodor Schive (f. Mandal 1859) hos Halvor Ribe. Schive drev senere en omfattende handel i Grimstad.

Kal Wilhelm Kalberg Dette er vel den stenhugger Carlberg, Fevik, som i 1886 hadde en skattbar formue på 5.400 kr. Kalberg var født i Varnheim i Sverige i 1843. Han var gift med Karen Tomine (f. Fjære 1848) og de hadde i 1875 sønnene Ole (f 1873) og Kal (f. 1875). Kalbergs steinhoggeri lå ved "Svens" like ved vår nåværende bensinstasjon. Se også Bnr 38; Svedenborg – i Fjære bygedebok bind 2 side 232f.

Asbjørn Knutsen – får særlig omtale på annet sted.

Johannes Brinck, Fevik. Han skattes i 1886 for en formue på kr 4.000.-. Johan Brink eide - i følge ligningsprotokollen for skipsredere i Fjære - parter i skuta "Fingal" i 1880-årene. I 1900 bor enken Juliane Brinck (f. Fjære 1826) som rentenist hos skipstømmermann Karelius Olsen på Fevik.

Christen Danielsen, Vesøya. Han omtales i 1875 som skipsfører, skipsreder og gårdbruker, født 1830 i Fjære. Hustruen Juliane Bergitte Larsdatter er født 1849 i Tromøy sogn. I 1875 hadde de barna Daniel f. 1857, Johanne Bergitte f. 1861, Anders Emil f. 1863 og Kirsten f. 1865. Kristen Danielsen hadde omkring 1883 en skattbar formue på 16.980 kr. Christen Danielsen døde i 1919.

L. Jansen. Kan dette være Lars Jansen Trålum? Evt. tjenestegutt hos Jens Olsen Falck på Hasla, Lars Jansen, født 1847 i Ørløse i Sverige?

Ommun Olsen, Fevik. I ft 1875 er det to Ommund Olsen’er: En på Fevik og en på Trålum. (?Han hadde omkring 1883 en skattbar formue på 13.411 kr. Ommund Olsen døde senest i 1886.?)

Bedehustomta

Skyldsætningsforretning tgl. 9/1 1892 Aar 1891 den 24 November vare undertegnede Mænd tilstede paa Gaarden Fevig, for efter Forlangende af Skibsreder Gunder Tellefsen at skyldlegge et Jordstykke som Enken Birgithe Hansen og hendes Søn haver skjænket eller givet til Tomt for Bedehuset dersteds, af deres i nævnte Gaard Gaards N. 50 Brugs N. 11 eiende Brug af Skyld ure 3 Daler 1 Ort 11 5/10 Skilling ny 4 M. 18 Øre, Ved Forretningen var ovennævnte G. Tellefsen og Hans Hansen tilstede og paaviste den bortgivne Parcel der af Laugretten blev opmaalt og befandtes at udgjøre 286 Kv Meter, nevnte Parcel hverpaa Bedehuset er bygget er paa Sydvestsiden begrændset af Jernskibsbyggeriets Grund, og var Jernskibsbygmester Hansen tilstede og enedes med G. Tellefsen om, at Delelinien mellem sidstnævntes og Bedehusets Grund, skulde paa Sydvestsiden gaa 5 Alen fra Huses Grundmur, og paa Nordvestsiden, gaar Grænsen til Hovedveien, paa Nordostsiden gaar Grændsen til den Vei som er Stranevei for Lien og Ripe med flere Gaarde, paa Sydost Siden hvor det gaar til den gamle Vei blev efter Overenskomst med ovenmeldte Bygmester Hansen nedsat o Byttesten som Grænseskjel. Efter saaledes at have opmaalt og befaret Parcellen, som ogsaa at være bekjent med Hovedbruget skjønnedes saaledes at Parcellen vel ikke kan sættes i en tilsvarende Part, maa den dog skyldlægges for ure. 1 Skilling og rev. 1 Øre, følgelig bliver Hovedbrugets igjenværende Skyld, med Fradrag af de Parceller som forhen er solgt til Jernskibsbyggeriet, Johan Eliassen og Konrad Olaves Olsen og Ole Børresen urevideret 2 Daler 4 Ort 10 5/l0 Skilling Ny 3 Mark 72 Øre. Såaledes at være passeret til Tid og som ovenanført ligesom der ei heller ved Delingen, er indført fællesskab i Jord eller Skov, som ei var før bekreftes af os undertegnede i Henhold til aflagt Ed. I følge Lov af 4. Juli 1884 attesteres ut den fraskiftede Parcel har tilstrekkelig Værdi for Skatter og i Tilfælde Indrivelsesomkostninger,.

Gjeruld S. Tøraa, Jens Klemetsen, Knud Jørgensen, Gunder Johnsen Haabestad.

Fevik bedehus ble bygget på en tomt som senere fikk gårdsnummer 50, bruksnummer 33. Parsellen ble skyldsatt til 1 skilling.

Bedehustomta ble formelt utskilt fra bnr 50:11 i 1892. [2] [3]

Så sent som i 1932 fikk bedehusforeningen formelt skjøte på eiendommen. Men vi må anta at dette i praksis var ordnet og avtalt femti år tidligere. 2. frebruar 1932 tinglyses skjøte på eiendommen fra Gudrun Hansen, som var eneste myndige arving etter Ole Hansen og Bergitte Hansen. Skjøtet ble skrevet til Fevik Bedehusforening og tomten ble verdsatt til kroner 200.-. [4]

I 1936 formaliseres en gave av tilleggsareal for bedehustomta. Gudrun Aagot Gundersen bekreftet at bedehuset har fått - fra eier av Fokka (Fjære gnr. 50/37) - grunn på østsiden, omtalt som "grunnen for den såkaldte "Lia-vei"." Det ble lagt ned ned byttestein 13/11 1936, og da omtales parsellen som "den tidligere Liavei".[5]

Tomta ble gitt som gave. Giver må ha vært gårdeier og skipsreder Ole Hansen, født 1816 i Tromøy sogn og kona Inger Bergitte Hansen, født 1820 i Eide sogn. De hadde sønnen Hans Anton Hansen, født 1862 i Fjære.[6]

1932: Skjøte

Skjøte Underskrevne Gudrun Hansen skjøter og overdrar herved til Fevik Bedehusforening en i sin tid til nevnte forening skjenket tomt, nemlig bruks nr. 33 av gårds nr. 50 Fevik i Fjære av skyld 1 øre.

Efter bedste skjønn ansettes tomtens verdi til kr. 200,00.

Fevik i Fjære den 26. januar 1932

Gudrun Hansen.

Th. Terjesen, formann i Fevik Bedehusforening

At ektefellene Ole Hansen og Bergithe Hansen er avgått ved døden samt at ovennevnte Gudrun Hansen er deres eneste og myndige arving attesteres.

Landvik og Fjære lensmannsktr. 26/1-32 Edv. Underhaug." [7]

I tilknytning til utstedelsen av dette skjøtet skriver formann i bedehusforeningen, Th. Terjesen, et brev til lensmann Underhaug. Der kommenterer han hvem som skal eie bedehuset, og derfor hvem skjøtet skal tilskrives. Han viser til statuttenes paragraf 6. Han skriver videre "Hersteds er vi enige om at huset skal tilhøre Feviks befolkning og ikke noget som helst missionsinstitusjon."[8]

Predikanter

1883: Fredrik Franson på Fevik?

Den frikirkelige misjonshøvdingen Fredrik Franson besøkte og Fevik. Her er en artikkel om dette.

Grimstad misjonsmenighet har nettopp passert sine første 60 år. 1930-årene var "livlige" i Misjonsforbundet og vi vet noe om bakgrunnen for de første møter og menighetsdannelsen i Grimstad i 1939. Mange har undret seg over om DNM eller Lammers-bevegelsen kan knyttes til vår by tidligere. Da Ingulf Diesen i 1980 kom med sin bok om "Veiryddere" var det sikkert mange som raskt slo opp i stedsregisteret og konstaterte at der var lite å hente for oss fra Grimstad… Hør bare hva som berettes fra Grimstad (og Kristiansand) i forbindelse med at Fredrik Franson reiste omkring i Norge i 1883:

"I Grimstad og Kristiansand S ble det ikke så stor bevegelse da Franson kom dit. "Meddelelser" i Morgenrøden forteller at i Kristiansand S og Grimstad foretrakk de kristne å la den åndelige død være rådende, heller enn å få den ombyttet med åndelig liv når det ikke kunne skje på noen annen måte enn ved Fransons virksomhet. Helt korrekt var dette ikke. Franson hadde i Kristiansand to møter i Frikirken."

I forbindelse med at jeg har gravd litt i historien om Fevik arbeidskirke (tidligere Bedehuset Betel / Fevik bedehus) har jeg kommet noe videre i dette spørsmålet. Mye taler for at Fredrik Franson besøkte Fevik. Med hjelp fra Martin Jacobsen (Ansgarskolen) har jeg fått tilgang til Morgenrøden, Fransons meldingsblad. Og mens de nedslående konklusjoner om Grimstad er hentet fra utgaven av 15/4/1883 gir utgaven av 1/7 s.å. atskillig mer å glede seg over.

En av dem som samarbeidet med Fredrik Franson var O. Samuelsen fra Kongsberg. (Det fortelles at Franson var forsinket til sitt første møte i Kristiania 1/1/1883 – men denne Samuelsen besteg talestolen og var der da Franson ankom møtet!) I et brev gjengitt i Morgenrøden forteller Samuelsen om en reise han har gjort "gjennem de samme steder" hvor "Dr. Franson har været og virket".

Samuelsen kommer fra Arendal hvor han bare var en dag

"…, da jeg skulde prædike i Missionshuset i Fevig. Paa dette Sted havde der dannet sig en liden Missionsforening, hvortil alle Guds Børn havde Adgang, saavel Statskirkelige som Frikirkelige, og der var et fyrrigt Liv blant Guds Børn; den Aften jeg var der, bleve flere Sjele frelste.

Dagen derefter reiste jeg til Grimstad, hvor jeg havde en Opbyggelse. Nogle af Guds Børn mødte meg paa Veien og hilste mig velkommen. Opbyggelsen holdtes i et hus i Udkanten af Byen; det havde 2 a 3 sammenhængende Værelser og disse vare fyldte til Trængsel. Efter Prædikenen samlede vi de bekymrede, og det var en Glæde at se hvorledes Guds Børn vare ivrige i at lede de Bekymrede frem til Tro paa Forjettelserne i Guds Ord, og ikke faa Sjæle bleve frelste.

I Morgenrøden No. 2, under Stykket "Skien" staar der: "I Kristiansand og Grimstad foretrak man heller at lade den aandelige Død være uantastet end at faa den ombyttet med aandelig Liv osv." Men jeg kan forsikre, at i Grimstad er der ikke faa som have aandelig Liv, og det et varmt og brændende Liv og jeg tror, at Gud paa dette Sted skal udføre et stort Værk. Gud styrke sine Børn der til at vinde mange Sjæle for Jesus. En søndagsskole er ogsaa bleven sat i Gang af Vennerne der. Fra Grimstad reiste jeg til Kristiansand."

Vi kan ikke ut fra dette konkludere med at her var noen "Lammers-flokk" i Grimstad i 1883. Jeg kjenner meg litt usikker på Samuelsens begrepsbruk. På Fevik finner vi for eksempel "bare" en bedehusforening med opplagt lutherske statutter fra 1882. Så vidt jeg skjønner var Fransons kampanje gjennomført som vekkelseskampanje i regi av Lammers-menighetenes samarbeidsorgan; "Den Frie Fællesmissionsforening". Franson selv ønsket en sterkere betoning av dette som felleskristelige kampanjer, men bøyde seg for Lammersmenighetenes ønske. Imidlertid samarbeidet han med en rekke folk i ulike sammenhenger. Et av de største møter skal ha vært i den relativt nystiftede Frikirken i Arendal, der Paul Wettergren stod i ledelsen.

Her ligger mye upløyet mark om noen skulle være interessert i å granske disse spørsmålene. Men inntil videre kan vi regne med at også Grimstad fikk del i Franson-kampanjens velsignelser. Og folk i vår by tok i mot!

1886: Lars Oftedal på Fevik

Emissæren, presten og politikeren Lars Oftedal besøkte Grimstad-distriktet og Fevik. Her er noen dagboksnotater.

Overleveringene taler tydelig om at Lars Oftedal besøkte Fevik. Dersom dette er riktig, burde det finnes skriftlig dokumentasjon på dette. I Berge Furres biografi[1] gjengis Oftedals reiserute høsten 1886.

Torsdag 23.9.: V. Moland kyrkje, Grimstad kyrkje
Fredag 24.9.: Fevig – til Nedenes kyrkje. Strømmens skulehus
Laurdag 25.9.: Bjorbekks kyrkje. Basar på Nersten.
Sundag 26.9.: Fjære kyrkje. Arendal bedehus
Furre[2] oppgir Oftedals avis "Vestlandsposten" som kilde for denne reiseruten.

Det var ikke bare evangeliske møter som opptok Fevik-folk på denne tiden. En søndag tidlig på høsten i 1886[3] ble det invitert til distriktsmøte for "Totalvennerne". Møtet begynte med oppbyggelse om formiddagen. Distriktets trofaste sliter, dampskipet "Trafik" fraktet interesserte fra Arendal og Grimstad. Det var denne søndagen Lars Oftedal talte i Fjære kirke.

Lars Oftedal var – omkring 1886 – en etablert emissær og organisasjonsmann. I sin avis "Vestlands-Posten" lot han sist i 1886 trykke sine notater fra en tre måneders rundreise i Nord-Norge, Vestlandet, Sydlandet og Østlandet.

Vi sakser fra hans egne notater[4]:

"Kl. 11 ½ skulde "Aktiv" afgaaet fra Lillesand efter Ruten. (…) Kl. blev 2 før vi kom afsted, og om 5 Kvarter var vi i Grimstad, hvor jeg tog ind hos Sognepresten og havde Bibellæsning i den nye store og mer end almindelig smukke Kirke Kl. 7 ½ om Aftenen. Den oplystes med Stearinlys, og det er en ualmindelig Mængde der skal til. Smagfulde kroner er anbragte mellem Søilerne og andetsteds, og det tar sig ganske overordentlig vakkert du, naar der er tændt overalt. Men det koster ca. 30 Kr. hver gang. Det var en deilig Aften henne i Grimstad Kirke. Før var den ligesom flere andre paa disse Kanter iblandt de stængte – nu har de faaet sig en Prestemand, som aabner den. Det samme er Tilfælde i Fjære, og nu er ogsaa Øiestad-Kirken iblandt de aabne.

Kl. 8 Fredag Morgen gik jeg med "Trafik" til Fevig hvor man endnu i disse flaue Tider har det glædelige Synat se Skibe under Bygning. Der staar 3 store Skuder paa Stabelen.

Da jeg ingen Forretning havde før Kl. 3 om Eftermiddagen, slog jeg mig til Ro der hos en af mine gamle venner og anvendte Tiden til skriftligt Arbeide, hvortil der havde været liden og ingen Anledning lige siden jeg forlod Stavanger.

Kl. 3 skulde jeg være i Nedenæs Kirke, kun en Fjerdingvei længer Øst, ikke langt fra Nedenæs Gaard. Denne Kirke er opført for nogle Aar siden efter privat Initiativ med Styrelsens Sanktion som Kapel under Øiestad, da denne tætbebyggede og folkerige Del af Prestegjeldet havde altfor lang Vei til Hovedkirken. Just ved den Tid, da Ønsket om eget Kirkehus var blet almindeligt heromkring, skulde Grimstad Kirke rives for at give Plads for den oven omtalte nye og meget større. Den kjøbte de da og satte her.

I Begyndelsen havde Myndigheterne ordnet de saa, at der kun skulde være Tjeneste hver tredie Uge i Nedenæs Kirke, ja, senere endog kun hver fjerde, og det var man meget misfornøiet med.Nu har man imidlertid faaet en ganske god Ordning istand, hvorved der er blet Tjeneste hver anden Uge. En stor Del af Fjære Sogn ligger nemlig saa nær ned til Nedenæs, at Folket der bekvemmere kan samles did end til Fjære Kirke. Saa har man faaet det saaledes til, at Øiestad og Fjære Prester vexelvis forretter der hver anden Søndag, og derved er alle Parter blet tilfredsstillet.

Min ven paa Fevig kjørte mig da did til bestemt Tid, og i dette venlige Hus havde vi en særdeles god Stund om den store og følgerige Begivenhed ved Floden udenfor Philippi i Makedonien - den første Evangeliske Prædiken i Europa."

Oftedals dagboksnotater fortjener enkelte kommentarer. Lars Oftedal arbeidet med et voldsomt engasjement, aldri i tvil om hva han mente var det rette - og han unnlot heller ikke å peke på forhold han mislikte. På denne måten skaffet han seg mange venner, men også uvenner. Blant annet rettet han krasse pekefingre mot embetsbrødre innen Den norske kirke. Dette førte til at han møtte stengte dører i enkelte kirker. Andre prester valgte - av klar overbevisning eller av taktiske grunner (Oftedal hadde store venneskarer!) - å åpne dørene for ham.

Prestene Grimstad og omegn valgte, etter Oftedals dagbok, å åpne dørene for ham. I Grimstad hadde sokneprest Sven Rudolf Gunnersen startet som den første sokneprest der, i 1885. Også andre kilder beskriver Gunnersens åpne holdning til lekfolk og bedehus.[5] I Fjære var det nyutnevnt sokneprest Thomas Fredrik Weiby Barth som var "prestemannen" som åpnet dørene for Oftedal[6]. Barth overtok i 1885 etter Axel Christian Pharo, en myndig prest som nok ikke hadde den samme samarbeidsvilje overfor Oftedal og bedehus-folket. Pharo var sogneprest både i Fjære og i Grimstad. Grimstad ble utskilt i 1885.

Jeg har lest i Grimstad adressetidende de aktuelle høstmånedene. Det er påfallende hvor negativt den konservative "Høire-avisen" fremstiller Oftedal. Som telegrammer, gjengitt i notisform, gjengis en rekke konflikter Oftedal var involvert i eller kontroversielle uttalelser han har latt falle. For eksempel omtales en uttalelse om "at han heller vilde have en Menighed af Fyldebøtter end af Totalister"[7] og en strid med "danselærer Vedøe"[8].

Den nystiftede Venstre-avisen Andvake var mer positivt innstilt. Om møtene 23/9 melder avisen "Hr. Pastor Oftedal prædikede itorsdags Formdg. i Vestre Molands Kirke og torsdags Aftes i Bedehuset i Lillesand. Saavel Kirken som Bedehuset var stuet indtil Trængsel af tilhørere fra Lillesand og tilhørende Landdistrikt. Det var ret en Festenstid især for dem, som har Sans og Interesse for Guds Riges Vel, at høre denne saa begavede og elskelige Mand, skriver "L. P."."[9]

Beretningen fra Lars Oftedals reise forbi Fevik er interessant også på andre måter. Han omtaler "Nedenæs kirke". Dette må være feil for Engene kirke. Den "gamle" Grimstad kirke ble innviet av biskop Jacob von der Lippe i desember 1849[10]. Imidlertid viste det seg snart at den var for liten og ny ble bygget på samme tomt i 1880/81. Da var den gamle solgt, revet og flyttet til Engene slik Oftedal forteller. Men Engene kirke var ikke kun til glede for Øyestadfolk. Fevik lå så nær Engene og med grei vei. Det falt derfor naturlig for mange å søke dit til gudstjenester og andre kirkelige handlinger.

"... slog jeg mig til Ro der [på Fevik] hos en af mine gamle venner". Kildene gir, så langt, ingen indikasjon på hvem denne vennen på Fevik var. Jeg vet ikke om Oftedal hadde for vane å bruke uttrykket "mine venner" om folk med tilknytning til hans "bevegelse", abonnent på hans blad e.l.? Eller om dette reelt uttrykker en gammel, personlig kontakt? Videre kan man naturligvis spekulere på hvem dette kan være. Vedkommende disponerte tydeligvis hest og vogn siden han kunne tilby skyss til Engene. Asbjørn Knutsen var på dette tidspunkt en mann som disponerte hest, men det var sannsynligvis også andre i bedehusmiljøet som gjorde dette.

Det er sannsynlig at Oftedal også tidligere hadde vært på Fevik.

"Herren velsignede os der meget" - Predikantbesøk på Fevik omkring 1890

I Frikirkens blad "Budbæreren" fra mai 1890 finner vi et reisebrev fra forstander Hermann Hundere, på vei mellom Arendal og Kristiansand. "Paa Arendals Brygge stod Broder Jespersen og J. Mørland og tog imod mig, og med Jespersen nød jeg i Hastverk en deilig Middag og strax bar det afsted til Fevig, hvor Opbyggelse var bestemt og det rummelige, deilige Bedehus var fyldt næsten til Trængsel; Herren velsignede os der meget.

Lørdag Morgen laa Hav og Fjorde saa uskyldigt rolige igjen, som om Chefen fra Genesarets Sø havde om Natten givet sin gamle Ordre "bliv stille" paany. Med "Activ" gik jeg da fra Grimstad til Christiansand, hvor de kjære Venner modtog mig med forekommende Kjærlighed."

I boka Tveit Frikirke 100 år (2002), hvor dette utdraget er lånt, presenteres Hermann Hundere slik: "Forstander Hermann Hundere var en av de første forstandere i Frikirken. Han virket både i Moss og Horten, var nestformann for det som den gang hette "Presbyteriet" fra 1882 til 1886. Dette var før Frikirkens synode ble dannet. Han var en etterspurt predikant, som besøkte mange av kirkesamfunnets menigheter og reiste mye."

1884 - 1900: Frikirkelige kontakter for hundre år siden...

For å beskrive og forstå Arbeidskirkens historie må vi også skaffe oss opplysninger om frikirkelig aktivitet på Fevik og i nabosogn og nærliggende byer.

"Den Lutherske frikirke, Arendal" - notater fra menighetsprotokoll

Innmeldte fra Fevik

  • nr 16 - 25/2/1884 - sypige Anne Kirstine Pedersen - f. 5/1/1851 - døbt og konf. i Fjære
  • nr 45 - 2/8/1884 - syjomfru Elise Kirstine Pedersen - f. 24/10/1845
  • nr 60 - nr 46 - 2/8/1884 - syjomfru Maren Pedersen - f. 6/10/1884 (??) - styrm. Jørgen Emil Jørgensen - f. 7/1/1851
  • nr 61 - 6/10/1884 - pige Gusta Jakobine Jørgensdatter - f. 18/8/1858
  • nr 74 - 19/12/1884 - landhandler Lars Johansson - f. 22/2/1847 - "Tilbakeflyttet fra Sverige ..."
  • nr. 73 - 10/11/1887 - skibsfører Aanon Aanonsen - f. 21/8/1848
  • nr 74 - 10/11/1887 - hustru Else Kirstine f. Pedersen - 26/9/1852
  • nr 75 - pige Anna Nilsen (??)
  • nr 6 - 2/6/1889 - skibsfører Ole Andreas Jørgensen - f. 6/11/1853 - "Vidnesbyrd fra Brink Fevig og Jahnsen Fevig"
  • nr 7 - 2/6/1889 - Hustru Lydia - f. 11/8/1854 - død 20/3/40
  • nr 32 - 6/12/1890 - Arb. Ole Aanonsen - f. 10/8/1843 - "J. Brinck x A. Jahnsen"

Udmældte

- nr. 38 - 28/8/1889 - frk. Marie Brink - "Til Statskirken For at indgå Egteskab."

Menighetens medlemmer pr. 31/12/1884

  • 384 Tjenestepige Aase Helene Aanonsen, 39 ½ år, Vesøen
  • 385 Styrm. Jørgen Emil Jørgensen, 33 ¼, Traalum
  • 386 Hustru Gusta Jakobine, 27 ½ , Traalum
  • 387 Tømmermand Johannes Lars. Brink, 45 1/3 , Fevig
  • 388 og hustru Juliane, 56 ½ , Fevig
  • 389 Smed Ole Larsen, 47 ¼ , Fevig, Hustruen tilh. Statskirken
  • 390 Landhandler Lars Johansen, 38, Fevig
  • 391 og Hustru Maren, 37, Fevig
  • 392 Sypige Anne Kristine Pedersen, 34, Fevig
  • 393 Sypige Elise Kristine Pedersen, 39 1/4, Fevig

Dissenter-statistikk

De som meldte seg ut av Statskirken og inn i andre trossamfunn ble omtalt som dissentere. Ved hjelp av opplysninger fra Folketellingen 1900 kan vi sammenligne forhold i Fjære med nærliggende områder.

I 1900 oppgav 123 av Fjæres 5309 innbyggere at de var medlemmer av et annet trossamfunn enn Den norske kirke. Dette utgjør 2,32%. Til sammenligning hadde Grimstad 0,87%, Øyestad 4,03%, Arendal 7,81% og Landvik 0,12%. I følge Amund Hellands bok om Nedenes Amt (1904) var det ved århundreskiftet 4394 dissentere i amtet, dvs. ca 5,5%.

Fjære-folk var med i følgende menigheter omkring århundreskiftet (kilde FT 1900/Fjære):

  • Evangelisk Luthersk frikirke 89
  • Metodister 17
  • Arendal frimenighet 5 (Kan være ev. luth. frikirke?)
  • Episkopal kirke 3 (?)
  • Den amerikanske frikirke 3
  • Dansk statskirke 2
  • Baptist 1
  • Engelsk statskirke 1

Opplysningene i Folketellingen for 1875 er kanskje mer usikre, men der er Fjære-tallene som følger:

  • Den Reformerte trosbekjennelse 2 (?)
  • Evangelisk luthersk frikirke 1

Grimstad frikirke og Fevik bedehus

Reidar Øvensen skriver i jubileumsberetning for Grimstad Frikirke 1897-1997, på side 47:

"Flere av menighetens medlemmer bodde på Fevik, så det ble drevet virksomhet der også. Frikirken inngikk et samarbeid med Bethel, som senere ble kalt Fevik Bedehus. I 1916 ble statuttene endret slik at Frikirken valgte tre av styrets ni medlemmer. Frikirken hadde faste møter på Fevik. Som regel var det forstanderen i Grimstad som talte.

Også utover på sekstitallet fortsatte samarbeidet. Men nå ble det fart i arbeidet med å planlegge bygging av ny kirke i området. Frikirken var med i dette, men trakk seg ut blant annet fordi bygging av ny kirke var aktuelt i Grimstad. Fevik Arbeidskirke stod ferdig i oktober 1976."

I "Kristus er herre – Den Evangelisk Lutherske Frikirke 100 år", 1977, står det på side 385, under kort omtale av menigheten i Grimstad: "Møter på Fevik etter behov og forespørsel."

Folk og andre minner

Kaptein Aanonsen

I denne artikkelen forteller Arne Austad om kaptein Aanonsen, født i 1848. Aanonsen var en av dem som var aktiv på Fevik bedehus:

I Arbeidskirkens mer enn hundreårige historie har mange mennesker hatt sin gang her. De har hver på sitt vis satt sitt preg på virksomheten og vært med å føre saken frem dit den står i dag. De kom fra forskjellige yrker og lag, og sjøfolk har ofte vært trofaste medlemmer. En av dem jeg husker fra gamle dager var sjøkaptein Aanon Aanonsen, til daglig kalt Kaptein Aanonsen.

Han ble født på gården Espenes i 1848. 14 år gammel dro han til sjøs med barken Infatigable, Morten Kallevigs rederi, fører var kaptein Falck. Han tok sjømannseksamen 19 år gammel og skippersertifikat noen år senere. Den første skuta han førte var bark Nordcap, samme rederi. Fra 1884 førte han flere skuter til han gjennom et langt liv på de syv hav gikk i land i 1916 fra bark Peter Ugland, Arendal. Han hadde da en fartstid på i alt 50 år. Da hadde han kjøpt gårdsbruket Grønmyr, der han bodde til sin død i 1938. Han er gravlagt på Fjære kirkegård.

Kaptein Aanonsen hadde sitt åndelige hjem på Fevik bedehus, både de gangene han var hjemme fra sjøen og etter at han gikk i land for godt. Han var en av dem som på sitt vis betydde noe i flokken. Ofte var det vitnemøte på bedehuset, og kaptein Aanonsen deltok. Han fremførte sitt vitnesbyrd med bilder og hendelser fra sjølivet. Han fortalte om overhendig vær og mannskapenes slit for å holde skuta flytende. Han hadde ansvar for andres helse og sikkerhet, det hendte det var dødsfall om bord og han måtte forrette begravelser i sjøen. Han holdt gudstjenester i messa på søndager og andre helligdager slik regelen var den gang. Han hadde nok å øse av. Sitt vitnesbyrd fremførte han levende og engasjert.

Kaptein Aanonsen var en oppriktig kristen. Han tok Gud med i alt han foretok seg, og regnet med Guds ledelse og omsorg gjennnom alle livets tilskikkelser. Noe å etterleve for oss alle.

År og dag

1883

  • Det ble startet søndagsskole på Fevik i 1883.[9]
  • "Bazar til Indtægt for Sjømandsmissionen afholdes, om Gud vil, i Bedehuset paa Fevig førstkommende Lørdag Kl. 2 Eftermiddag. Bazaren fortsættes Mandag og følgende Dage."[10]

1884

Pastor Oftedal: Første påskedag har Lars Oftedal morgenandakt i Fevik bedehus. Samme ettermiddag har han også oppbyggelse i bedehuset. Dagene etter har han oppbyggelse på Nedenes, Løddesøl og Nersten. [11]

1888

Torsdag 12. juli 1888 er det Missionsmøde i Fevik bedehus. Møtet er ved misjonsprest Jørgensen.[12]

1890

Sjømandsprest Birger Hall holder opbyggeligt Foredrag i Fevik bedehus en torsdag i november 1890.[13]

1896

Opbyggelig Fest: Søndag 13. september er det oppbyggelig fest på bedehuset klokken fire. Det tas entré på 40 øre, men så kan man også friste med musikk og sangkor. [14]

1904

  • "Arendals søndagsskolekreds. Sommeren 1904 indbød provst Ely og emissær P. O. Krogevik til et møte i Fevik, for at overveie hvad der kunde gjøres for at fremme søndagsskolesaken inden distriktet. Møtet aapnedes med gudstjeneste i Fevik kirke, og fortsattes om eftermiddagen i Fevik bedehus. Der blev man enige om at henstille til Arendals søndagsskolestyre at sætte sig i spidsen for kredsdannelse."[15]

1905

"1905. 27. Marts var Bestyrelsen samlet i Bedehuset. Af de ældre var tilstede C. W. Carlberg, T. Tønnesen, Aanon Olsen, Fru M. Holmsen [?], Ole Jørgensen, Halvor Ribe og nyvalgte Simon Zakariassen, Kjøbm. Jens Olsen, Knud Olsen Fevig ved Fulmagt.

Til Formand valgtes C W Carlberg. Viseformand Kjøb. Jens Olsen.

Enstemmig besluttedes at de 9 Medlemmer tilser Bedehuset hver 1 Maaned og begynder1. April Maler Tønnesen, Mai Fru Holmsen, Juni Jens Olsen, Juli C W Carlberg, August Ole Jørgensen, Septbr H. Ribe, Octbr. Simon Zakariassen, Novbr. Knud Olsen, Decbr Aanon Olsen og saa begynde forfra igjen i 1906. Den som har sin Maaned maa sørge for at lukke op og lukke af.

Statutterne for Bedehuset blev oplæs og vedtaget.

Til at sørge for Opvarming fra 1 October til 1 April antages en skikket Kvinde, der lønnes med 25 Kr Aaret - med extra Betaling for Rengjørelse der nu som før paaligger de Forskjellige Bazarer."[16]

1907

"30te April holtes Møde med Valg paa 3 Medlemmer af Bestyrelsen. Valgtes blev Kjøbm Johan O. Ribe, Andreas Olsen Brattemoen og Frue Karen Carlberg. Ved særskildt Valg blev Hr. T. Tønnesen valgt til Formand og Kjbm. Jens Olsen til Casserer."[17]

1912

En torsdag og fredag sist i januar har Aadne Findreng møter på Fevik bedehus. Begge møtene starter klokken halv åtte.[18]

Soldatmissjonsmøde: En søndag sent i juli er det soldatmisjonsmøte "I eller ved Fevig bedehus" klokken fem. E. Hauge er predikant og Frydentop musikforening deltar. [19]

1916

I 1916 finner vi følgende medlemmer av bestyrelsen[20]:

  • J. O. Ribe
  • H. Ribe
  • J. Olsen
  • O. Karlberg
  • Lydia Jørgensen
  • Hans Ribe
  • A. Kjomsland
  • Maren Jansen
  • Aanon Olsen (død)

1941

Fra Ungdomsforeningens protokoll:"Lørdag 26. juli (1941) hadde ungdomsforeningen medlemsmøte i Fevik bedehus sammen med den nystiftede "Yngres avdeling". Det var gjilt å se at så mange av de yngre var møtt fram til dette første møte. Møte ble ledet av Oliver Tjømsland som ønsket alle velkommen til dette første møte sammen med de yngste.

Etter et par sanger av musikken, fikk vi noen gjille vidnesbyrd av noen unge venner fra Grimstad.

Det ble bestemt at alle valg skulde utsettes til et senere møte. Det ble henstillt til medlemmene av "Yngres" og finne på et greit navn til avdelingens avis, likeså et navn på avdelingen. Det ble videre bestemt å arrangere tur til "Kvennebekken" onsdag 30. juli.

Alf Nilsen slutta det gjille samværet med bøn."

1951

Brann på bedehuset: Natten etter sankthanskvelden 1951 brøt det ut brann på bedehuset. Brannen ble oppdaget i ett-tiden av beboere på Furuly pensjonat. Brannvesenet fra Grimstad rykket ut. Det brant i golvet rundt kjøkkenovnen, og denne falt etter hvert ned i kjelleren. Brannen ble slukket relativt raskt, og skadene ble beskrevet som begrensede. Det hadde vært fest i bedehuset kvelden før, sankthanskvelden. Denne sluttet i titiden. [21]

1955

Ungdomsforeningens årsmelding 1955: "Siden siste årsmøte har foreningen holdt 19 møter 1 juletrefest 4 ungdommens lørdagskvelder og Sanktehanstilstelning i Ranvika. Søndag 31. juli stod foreningen for en tur til Herrefoss og Mykland. (…) Talere har vært pastor Mo, soknepr. Torp, Sek. Nordal, Leiv Jensen, pastor Hammersmark, Sognep. Mesel, sek. Kjøde og Aabert Andersen. Møtene har vært godt besøkt og godt ledet av formanden vår Rimstad. Men det vi savner mest på møtene er ungdommen."

1961

Høsten 1961 er Jonas Halvorsen formann og Bjarne Samuelsen kasserer i styret for Fevik bedehus.

Utklipp og minner

Se også


Fra Fevik kirkes historie Historiske faser: Forhistorien til Fevik bedehus | Fevik bedehus | Fevik arbeidskirke | Fevik kirke ||| Andre artikler: Asbjørn Knutsen



Kirker og bedehus i Grimstadområdet: Kirker: Fjære kirke | Fevik kirke | Landvik kirke | Eide kirke | Østerhus arbeidskirke | Misjonskirken Grimstad | xx Bedehus: Bygdheim (Fjære) | Fevik bedehus | Fjære bedehus | Fredheim bedehus (Fjære) | Hausland bedehus (Fjære) | Hesnes bedehus (Fjære) | Kroken bedehus (Fjære) | Lia bedehus (Fjære) | Vik bedehus (Fjære)


  1. Dokument i Arbeidskirkeforeningens arkiv
  2. PB 48-767
  3. SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0022: Pantebok nr. 48, 1889-1892, s. 766-767 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080425350893
  4. SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0021: Panteregister nr. 14c, 1804-1957, s. 428 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080430330468
  5. Fra dokument i Arbeidskirkeforeningens arkiv
  6. Se familien i 1865 her.
  7. SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0041: Pantebok nr. 67, 1932-1933, s. 122-123 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080428341048
  8. Brev datert 18/1/1932 - i Arbeidskirkeforeningens arkiv
  9. "Barnet i norsk kristenliv. Søndagsskolen i Norge gjennom 100 år"
  10. Vestlandske tidende 17. juni 1883, gjengitt i Arendals avis 17/6/2008
  11. Agderposten 7/4/1884
  12. Grimstad adressetidende 11/7 1888
  13. Grimstad adressetidende 12/11 1890
  14. Agderposten 9/9 1896
  15. "Søndagsskolens historie i Norge. Et festskrift." H. E. Riddervold 1914
  16. Fra løs lapp i Arbeidskirkeforeningens arkiv
  17. Fra løs lapp i Arbeidskirkeforeningens arkiv
  18. Tiden 25/1/1912
  19. Tiden 25/7 1912
  20. Notat på løs lapp i arkivet for Fevik arbeidskirkeforening
  21. Nordisk tidende 2/8 1951