Fevik kirke
Fevik kirke ble bygget som bedehus i 1976 og fikk navnet Fevik arbeidskirke. Tidligere hadde folk og forening sine aktiviteter i Fevik bedehus fra 1882.
I nyere tid har eiendommen bruksnummer 50:156.
Fra Fevik arbeidskirke til Fevik kirke
Arbeid med nye løsninger omkring tusenårsskiftet
Det gikk omtrent som planleggerne sa omkring 1976: De første ti år hadde man god plass, og kunne leie ut. De neste ti år fylte aktivitetene bygget. Og så ble bygget for lite. DNK tildelte Fevik egen prest midt på 90-tallet, og gudstjenestene ble samlinger for liten og stor. Og besøket økte, om det jo også svinger noe.
Men spørsmålet om samarbeid med DNK, ja kanskje til og med en form for integrering, var et sammensatt og komplisert spørsmål for Arbeidskirkeforeningen, sprunget ut av lekmannsbevegelsen som den var.
Derfor brukte man mye tid på dette i foreningen. Underveis ble ulike organisasjonsmodeller og eierskap til bygget drøftet. Der var lenge et kritisk mindretall som rent prinsipielt ville beholde lekmannsbevegelsens frihet fullt ut. Men et klarere og klarere flertall åpnet opp for å selge eller overdra Arbeidskirken til Fjære sogn – og la foreningen bli en aktiv, men helt integrert del av Fjære sogn.
Før man kom til denne konklusjon hadde Arbeidskirkeforeningen to ganger deltatt i å legge inn bud på naboeiendommen for å berede grunnen for utvidelse av kirken. I 1994 og i 1996 la arbeidskirkeforeningen og senere Grimstad kommune/Fellesrådet inn bud på nabohuset; gnr 50/162. Dette førte ikke fram. Et forslag om å dele Fjære sogn i to sogn, og skille ut Fevik som eget sogn, vakte stor motstand. Dette forslaget ble lagt bort, og man endte fra 2005 på en løsning der Arbeidskirken ble ”kirke 2” i Fjære sogn.
Tidslinje for arbeidet med overgang til DNK og Fevik kirke
Fevik arbeidskirke ble bygget som bedehus av en bedehusforening, på dugnad. Samtidig var dette et uttrykk for et strategisk samarbeid med Den norske kirke, for å styrke kristent arbeid på Fevik, en del av Fjære og Grimstad som var i sterk vekst. Men for en bedehusforening, sprunget ut av et lekmannsmiljø, var det en krevende prosess fram til bekreftet vedtak om at Arbeidskirken overlates til menighetens samlete arbeid på Fevik - og bedehusforeningen nedlegges. Det kan derfor være interessant å beskrive elementer fra denne relativt lange prosessen.
- 1923: I Grimstadposten refereres det fra Menighetsmøtet i Fjære. Der la menighetsrådet fram sin rapport om det foregående arbeidsåret. Det er interessant at man da diskuterte "omdanning eller innredning" av Fevik bedehus slik at det kunne brukes til gudstjenester.
- I referatet heter det[1]:
"Videre fremgik av beretningen at raadet har arbeidet med spørsmaalet om at faa omdannet eller indredet Fevik bedehus saaledes at der kan holdes fuld ordinær gudstjeneste der. Saken er dog foreløbig bare paa et forberedende stadium, men flere kirkelige interesserte paa Fevik har git tanken sin fulde tilslutning."
- 1988: Dette året var det 24 gudstjenester i Arbeidskirken. Styret skriver i årsmeldingen: "Den norske kirke: Det gode samarbeidet har fortsatt i 1988. Hjelpetjenesten har fungert bra."
- 1993: I årsmeldingen skriver styret: "På anmodning fra DnK har styret avgitt følgende uttalelse om eierforhold: "Styret ser det som en naturlig utvikling at DnK på sikt overtar Arbeidskirkens eiendom. En overdragelse vil kreve en organisatorisk behandling." Ved et eventuelt fremtidig salg av eiendommen skal altså DnK har forkjøpsrett. Det har ikke vært ført slike forhandlinger." I høstprogrammet skriver formann Arne Austad: "Fevik Arbeidskirke er en frittstående forening av medlemmer som ser det som sin oppgave å gå ut med evangeliet og samtidig være med å skape lys og varme mennesker imellom. Vi har et nært samarbeid med Den norske kirke og organisasjoner på Luthersk grunn."
- 1994: Til årsmøtet 6/2 1994 fører styret opp spørsmålet "Nabohuset er til salgs. Hvor aktuelt er det for oss?".
- 1999: I årsmeldingen for Fevik arbeidskirke for 1999 skriver styret: "Arbeidet med overgangen til Fevik som eget sogn fortsatte i hele 1999. Saken ble utsatt ved behandling i Grimstad kommunestyremøte, våren 1999. 5 informasjonsmøter er avholdt, og vi ser frem til en endelig avgjørelse i saken."
Sang og musikk
Det hvite huset på Toppen
I 2019 kjøpte Grimstad kommune naboeiendommen med tanke på areal for Fevik kirke. Se Fevik bnr. 2 (Fjære gnr. 50/2).
Fra Fevik kirkes historie Historiske faser: Forhistorien til Fevik bedehus | Fevik bedehus | Fevik arbeidskirke | Fevik kirke ||| Andre artikler: Asbjørn Knutsen
Kirker og bedehus i Grimstadområdet: Kirker: Fjære kirke | Fevik kirke | Landvik kirke | Eide kirke | Østerhus arbeidskirke | Misjonskirken Grimstad | xx Bedehus: Bygdheim (Fjære) | Fevik bedehus | Fjære bedehus | Fredheim bedehus (Fjære) | Hausland bedehus (Fjære) | Hesnes bedehus (Fjære) | Kroken bedehus (Fjære) | Lia bedehus (Fjære) | Vik bedehus (Fjære)
- ↑ Grimstadposten 10/9/1923