Fimbul nr 18 - 1999

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 30. des. 2015 kl. 23:34 av Eivind Sørensen (Samtale | bidrag)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk
Forsidebilde: Evenes kirke i 30-åra.

Fimbul er et småskrift fra Evenes bygdeboknemnd.


Forord

bygdeboknemnda

Dette heftet av "Fimbul" har ikke noe bestemt tema. Det er satt sammen av stoff med høyst forskjellig innhold, men "slektsstoff" og en oversikt over sauemerker i Evenes har fått stor plass. Dessuten har vi en interessant artikkel om fiskebåter i bygda vår.

Noe av stoffet vi har trykket denne gangen, har vi hatt liggende ei tid på grunn av at vi ikke har hatt plass til det før. Vi ber om forståelse for at ikke alt innsendt stoff kommer med en gang, for vi har lagt oss på et sidetall mellom 62 og 72, det varierer noe, men vi har erfaring for at heftet ikke bør være for stort.

Vi ønsker fortsatt å få inn stoff og tips om personer som det vil være interessant å intervjue. Har dere "historiske" bilder, så vil vi gjerne låne dem til kopiering. Årstall og tekst må være med bildene.

Vi har fått inn flere protokoller fra lag og foreninger til oppbevaring på vårt brannsikre rom, så nå er planene å skrive om det mangfoldige foreningslivet i bygda, men dere som skriver selv, vet at skriving tar tid, men vi håper å få med noe av dette i neste nr.

Er det noen av leserne som har hørt beretninger om hvordan 100 årsskiftet ble feiret i Ofoten? Ble det markert?

Vi takker alle som har sendt oss stoff og håper på fortsatt interesse for "Fimbul". Så ønsker vi alle våre lesere en god sommer.

Hilsen "Fimbul"-redaksjonen.

Evenes kirkested gjennom 750 år

Nåværende prestegård som ble oppbygd i 1919 etter brannen. Bildet viser antakelig et olsokstevne i 1913-årene. Her er to av de første bilene i kommunen, og vi ser båter med flagg på havna. Det kan tilføyes at det ble oppført en midlertidig bolig til prestefamilien i Evenesmark. Denne ble solgt til Ingeborg Dalbakk, Evenesmark. Huset står fremdeles og benyttes til bedehus.

(fra menighetsbladet for Ofoten nr 1 februar 99)

I år 2000 skal det markeres at Evenes kirke er 200 år - og at Evenes kirkested er 750 år. Siden 1250 har det stått kirke på Evenes. Dette vil bli behørig markert, og en jublileumskomite er i full gang med å planlegge ulike arrangementer i jubileumsåret.

Jubileumsboken vil foreligge for salg i løpet av november 1999, og vi håper at dette kan bli en god julegave for mange dette året. Boken vil ta for seg Evenes kirkested gjennom 750 år. En meget spennende bok, hvor det også vil bli mye billedstoff. Komiteen har søkt den nasjonale 2000 år komiteen om støtte til dette bokprosjektet.

I neste nummer av menighetsbladet vil vi komme med et intervju med Magnus Pettersen.

Ellers er det bestemt at den 13. august i år 2000 vil det bli festgudstjeneste i Evenes kirke for å markere jubileet. Biskopen vil være tilstede, og i disse dager sendes det invitasjon til Kongehuset.

Eidsvoll-minnestøtte

Eidsvollstøtta
Malmplata/Eidsvollstøtta

Av Ole M. Parten Evenesmark, 8. mars 1999, (Ole Marelius Parten 1927-2015)

Der står den - skjeggete, mosegrodd, uflidd og forglemt av oss sambygdinger.

Eidsvollstøtta 1814 på Evenes kirkegård er sa langt meg bekjent ikke beskrevet noen steder i våre historiebøker. Et minnesmerke over de menn som samlet stod i en ring med kryssede armer, holdt hverandre i hendene, gav oss ordene: "Enig og tro til Dovre faller". De gav oss Grunnloven fra 1814. "Harde tider har vi døyet" - sier dikteren bl a i fedrelandssangen, med verdenskriger, internering av landet, og de siste folkeavstemninger, og enda har ikke Dovre falt.

Ingen andre steder i vår landsdel, så vidt meg bekjent hyses levninger av en av de kloke Eidsvollsmenn.

Støtta har følgende tekst: Malmplata har følgende tekst:
EIDSVOLL

1814
Helmer Giedeboe
17. mai 1914

HELLIGET MINDET

AF
HELMER GIEDEBOE
FÖD PAA
GAARDEN GIEDEBOE
I ÖRKEDALEN
D: 19. FEBRUAR 1786

DÖD PAA
GAARDEN LILAND
I OFOTEN
D. 26. SEPTEMBER 1854

Vee mig dersom ieg ikke
troede at se Herrens
Gode i de levendes land.
D: PSAL: 27.13

Denne minnestøtta ble reist 60 år etter hans død samtidig med hundre års minnet for grunnlovens undertegnelse. Trolig sto prost Jak. Andersen for dette tiltaket også.

J. Sletthaug fortalte meg i sin tid at emne til støtta ble kilt ut av fjellet i Evenesvika, lagt på slisk og dratt til kirkegården med to hester, der den ble formet til det vi ser i dag. Støtta med sokkel vender mot øst, høyde 2,4 m. Foran støtta står et malmkors, og foran der igjen ei malmplate skråstilt mot korset. For å få med hele bibelverset må øverste torvlaget fjernes.

Så kan man spørre: Hvordan kunne det ha seg at denne 28 årige Eidsvollsmannen ble gravlagt ble gravlagt her? Vi hadde jo våre utsendinger fra landsdelen til Riksforsamlingen, men de nådde ikke frem pga våren med tilhørende teleløsning, snesmelting og flom.

Navn som var vanskelig å forstå måtte på den tiden skrives på dansk. Dette gjaldt også her. Helmer Giedeboe (Geitbuan) hadde to sønner. Den ene var lensmann på Liland, den andre sønnen busatte seg i Sigerfjord, Sortland. Ellers var Helmer militær mann og tilhørte militærregiment i Trøndelag. Men under besøket hos sønnen på Liland, døde Helmer og fikk sin gravplass på Evenes kirkegård, det vi kaller for Eidsvollstøtta.

En av kommunens eldste som for øvrig fyller 95 år senere på året, forteller på denne måten: "Vi snakket mye om støtta i unge år, og det var noe stort over dette reisverket".

Beretning om bosetning og slekter på Gallogieddi

Samlet og skrevet av Aslaug Olsen

Innledning

Gallogieddi tilhører det området som i Kommisjonsprtokoll ifølge forordning 1. oktober 1802 om jordavgift for Salten Fogderi har navnet Evenesfjeld. I denne protokollen blir området vurdert på denne måten:
" Avgiftsprotokollen udviser at her skal være 9 opsiddere. Men da det efter indhentet oplysning befindes at samme har været af og til beboet af Lapper der nu alle er bortflyttet sån at de paabegynte Rydninger ere nu bevokst med krat og Skov og følgelig ikke som noget egentlig Jordebruk at betrakte."
På grunnlag av denne vurdering bel disse brukene ikke taksert.

Av de 9 oppsiddere nevnes 8, nemlig:

  1. Jon Nilsen (Det er han som oppholder seg på Gallogieddi)
  2. Erik Andersen (Har sitt opphold på Svartvannshaug)
  3. Anders Thommesen ("Rik-Anders", bor på Svartvannshaug)
  4. Lars Nilsens enke (Bor i Fjellkroken)
  5. Rasmus Mikkelsen (Har slektsnavnet Nija, og er på dette tidspunktet flyttet til Grovfjord.)
  6. Jon Mikkelsen (Hadde sitt opphold på Evebakken, Dalhaug.)
  7. Nils Olsens enke (Hennes sønn Ole Nilsen bor på Lnr 212 Boltås.)
  8. Ole Mikkelsen (Ifølge Thingprotokollen er han på Finnhaugen.)

Anders Thommesens hustru på Svartvannshaug, Karen, er søster av Jon Nilsen, og Lars Nilsen er bror av Jon Nilsen.

I 1801 møter vi Jon Nilsen i manntall over søe-finner og skovlapper i Saltens Fogderi, der han er oppført med oppholdssted Evenesmark og Fjeld og betaler 24 skilling i saktt. Den eneste gangen Jon Nilsen er nevnt i Thingprotokollen er i år 1811, den 12. juni på det almindelige Sage- og Skattething for Ofotens Fjerding. Der blir han i husmannsmantallet for Evenesmark og Fjeld oppført som tilkommer og kan betale 24 skilling i skatt. Betegnelsen tilkommer antyder kanskje at han har begynt å rydde jorda og har det som næringsvei ved siden av reindriften. Kirkeboka viser at han har hatt sitt tilhold i Evenesfjell fra ca 1770. NårJon Nilsen blir registrert i de militære ruller, har innrulleringslista betegnelsen "Bosatte Lapper i 1814". Her er han oppført med er alder av 60 år, og det stemmer bra med fødselsår ca 1752-53. Hans tvungne innskudd til opprettelsenav Norges Bank i 1816 - den såkalte sølvskatten - var 3 spd.

I protokoll for Distriktsmatrikuleringskommisjonen 1819 er Jon Nilsen oppført som bruker av Lnr 8 Myrnes. Gården beskrives som rydningsplass uten skyld. Manntallet over søe- finner og skovlapper for året 1821 viser at skatten fortsatt er 24 skilling.

Jon Nilsen dør 18. juni 1822 - find av Lavangsfjeld 70 år.
Skifte etter han sluttet 18. desember 1822 og viser at boets verdi var 405 riksdaler, 3 ort og 19 skilling. Etter datidens målestokk var han en rik mann.

Fast bosetting, til og fraflytting, opprinnelse

Bosettinga på Gallogieddi kan vel antas å være fra ca 1770, men det skal ikke utelukkes at der har vært oppholdssted for nomadiserende lapper lenge før den tid. Ut i fra Ministerialbog - Bog for Ofodens Menigheter ser det ut som det er Jon Nilsen som bosetter seg der. Hans andre barn, Inger, er til dåpen i Evenes kirke 10. september 1775, født 15. august.
Den aller første gangen vi mæter Jon Nilsen i offentlige dokumenter er i ekstraskatte-manntallet for 1767 - 1768. Dette ekstraskatte-manntallet ble tatt opp i tidsrommet 1763 til 1773, og barn under 13 år skulle ikke være med. Ettersom Jon Nilsen ikke er med for 1767, er han antakelig født omkring 1752 - 1753. Hans søster er med allerede i 1765.

Hvem er så denne Jon Nilsen?
I ekstraskatte-manntallet for 1770 er hele familien nevnt med navn:

Nils Johnsen
Inger Paulsdatter
Børn Anna
Jon
Kvinde Marit Paulsdatter

Her kan man se at han er sønn av Nils Johnsen og Inger Paulsdatter, og er gift med Marit Paulsdatter.

I major Peter Schnitlers grense-eksaminasjonsprotokoller 1742 - 1745 møter vi to brødre som er grensevidner. 35te vitne Ole Jonsen og 36te vitne Nils Jonsen. Her oppgir de sine personalia til major Schnitler:

"35te Vidne af Ofodens Fiord i Saltens Fogderi Ole Jonsen i Harjangens Field-Mark, født paa Field-Ryggen af Duördurek, oplært i Sin Christendom i Harjangen og Asta-Fiorden af Norske Missionarier, tilforn faret om Høsten over til Sverriges Torne-Lappmark, og om Vaaren kommet til Norge igjen, inntil for 5 Aar siden, hvorefter han stadig har ligget i Norge og sendt sine Reen om Hösten over til Sverrig med nogen Anden, eren 50 Aar gammel, været sidst - afvigte Vaar i den Norske Evenæs Kirke til Guds Bord, har 7 börn."

"36te Vidne af Ofodens Fiord i Saltens Fogderi født Nordost fra Duördurek 1 Dags reise paa det Field Sorgos paa den Kongelige Svenske Side, Nils Jonsen, Broder til næst forrrige Vidne, oplært i Norge af Missionarien i sin Christendom. Siden han var bleven Mand, har han om Vinteren ligget i Torne Lapmark i Jokaskerv Sogn og om sommeren i Norge, men nu i 4 Aar stedse forbleven i Norge, og sendt sine Dyr med nogen Anden om Hösten over til Sverrig. Er imot 60 Aar gammel, gift har 3 börn, i Ankenæss Annex Kirke ved Ofotens Fiord nu siste Vaar været til Guds bord"

Henrik Kvandal nevner Ole Jonsen som "Vuolla Boadnje", og Ole Jonsens far, Jon Olen nevner han som "Belljehes Boadnje". Belljehes eller Bellje hepme betyr på norsk Øreløs eller tunghørt. Altså: Jon Olsen Øreløs.
Ettersom Nils Johnsen beretter for major Schnitler at han er bror av Ole Johnsen, da er han også sønn av Jon Olsen Øreløs. Dermed kan man si at den første faste beboeren på Gallogieddi - Jon Nilsen - er sønn av Nils Johnsen Øreløs.

Ole Johnsen Øreløs er nevnt på side 43 i "Trondenes Bygdebok - gårdshistorie for Skånland herred" av Trygve Lysaker. Her sies det at han står for retten anklaget for å ha tent på kornladen til Nils Schjeldrup i Tovik, men han ble frifunnet. Schjeldrup kaller han for "Ørelaus-Olle".
Ole Johnsen Øreløs hadde 10 barn i 2 ekteskap, og Nils Johnsen Øreløs hadde 5 barn. Det ser ut som disse to er stamfedre til en stor del av den samiske befolkning i Grovfjorden og markebygdene i Evenes og Skånland. På eidet mellom Lenvikmark og Grovfjord nær fylkesgrensen er det et område som kalles Nikogiedde (Nilsjorda). I fjellet ovenfor er det en lem som kalles Nikoloapme (Nilslemmen). Trolig har Nils Johnsen oppholdt seg her, og området har sittnavn etter han.

Nils Johnsen født ca 1690 og hustru Inger Paulsdatter hadde disse 5 barn:

  1. Lars Nilsen, f 1732 - d 1787. Gift med Karen Mikkelsdatter, d 15.6.1822, 100 år gammel, bosted Fjellkroken.
  2. Anna Nilsdatter, f 1736 - d 1743
  3. Aasel Nilsdatter, f 1741 - d 1792. Gift med Peder Johnsen Stor, f 1740 - d 1795, bosted Nordmark. Deres yngste sønn John Pedersen f 1778 hadde tilnavnet "Konge-Jo".
  4. Karen Nilsdatter, f 1744 - d 1825. Gift med Anders Thommesen, "Rik-Anders", f 1735 - d 1815, bosted Svartvannshaug.
  5. John Nilsen, f ca 1752 - d 1822. Bosted Gallogieddi. Gift I med Marit Paulsdatter. Gift II med Inger Eriksdatter Nutti, f 1789 - d 1824

Eldste sønn Lars hadde 9 barn:

  1. Anders, f (ukjent) - d (ukjent). I folketelling 1835 har Anders Larsen bosted Fjellkroken. Gift med Anna Eriksdatter, f 1784 - d 1864, bosted Osmark. (Datter av Erik Pedersen, f 1748 - d 1794, en av de første oppsiddere i Osmark.)
  2. Inger, f 1756 - d 1807. Gift med Peder Pedersen, f 1751 i Talma, Jukkasjärvi d 1832, bosted Vassdalen.
  3. Nils f 1758 - d 1786
  4. Amund f 1761 - d 1803. Gift med Synnev Olsdatter f 1754 i Talma, d 1814, bosted Vassdalen.
  5. John f 1763 - 1840. Gift med Anna Andersdatter, f 1772 i Gratangen, d 1836, bosted Lenvikmark. (Den første oppsidder på nåværende gnr 27 bnr 3 Grønmo.)
  6. Anna f 1769 - d ?
  7. Mikkel f 1770 - d 1861. Gift I med Inger Eriksdatter, f 1769 - d 1816, datter av Erik Pedersen, Osmark. Gift II Anne Johnsdatter, f i Sverige 1789 - d 1881.
  8. Ole f 1773 - d 1855. Gift med Susanna Olsdatter Matti, f i Talma 1779 - d i Nordmark 1862. (Første bosted Lenvikmark, nåværende gnr 27 bnr 5 Steinmo og bnr Øvre Steinmo. I folketelling 1835 er han husmann under prestegården og har bosted Nordmark.)
  9. Paul f 1775 - d 1828. Gift med Berit Pedersdatter Pingi, bosatt Pålheimen i Lenvikmark (nåværende gnr 27 bnr 17 Heimly.)

I Thingbok for Ofoten Fjerding 1774 kan man se at Lars Nilsen betalte 4 skilling i kvernskatt.

Annas etterkommere vet man intet om.

Aasel ble i 1767 gift med en svensk lapp peder Johnsen Stor f 1745 i Talma, Jukkasjärvi d 1795. De hadde bosted Nordmark og fikk disse barna:

  1. Amund f 1770
  2. Ragnhild f 1774 - d 1826. Amund og Ragnhild var de første opppsiddere på Planterhaugen (ifølge Lysaker).
  3. John f 1779 - d 1831. Han gikk under navnet "Konge-Jo" og hadde bosted Dalhaug, Trøssemark.

Karen, som var gift med "Rik-Anders" på Svartvannshaugen hadde 6 barn:

  1. Erik f 1770 - d 1852. Gift med Karen Paulsdatter f 1775 i Osmark d 1810, bosatt på Svartvannshaugen.
  2. Nils f 1772 - d 1859. Gift med Synnøve Johnsdatter Pingi f 1778 i Talma d 1835 bosted Svartvannshaug.
  3. Kirsti f 1775 - d 1837. Gift med Paul Eriksen f 1781 - d 1835, sønn av Erik Pedersen, Osmark. Disse er stamforeldre til Erik Paulsen og Petrikke Askildsdatter store etterslekt.
  4. Anders f 1777 - d ?
  5. Marit f 1781 - d 1863. Gift med Erik Henriksen Kemilainen f 1777 i Talma d 1849, kalt Ort Erik, bosted Erikjorda.
  6. Inger f 1785 - d 1868. Gift med John Amundsen f 1793 i Vassdalen d 1879, bosted Fjellkroken senere Kjeldenotnmark, sønn av Amund Larsen f 1761 d 1803.


Nils Johnsen Øreløs' yngste sønn John Nilsen, som slår seg ned på Gallogieddi, har nok valgt den fineste boplassen av dem alle, med den fine utsikten utover store deler av Lavangeidet. Han gifter seg ca 1770. Som vi ser i ekstraskatte-manntallet 1770 er han kvinne Marit Paulsdatter allerede på Gallogieddi. De får 5 barn:

  1. Karen f ca 1773-74 - d 1840
  2. Inger f 1775 - d 1853
  3. Lars f 1778 - d 1834
  4. Åsel f 1780 - d ?
  5. Maren f 1782 - d 1869

Etter Marit Paulsdatters død gifter John Nilsen seg opp igjen ca 1818 med Inger Eriksdatter Nutti født i Jukkasjärvi 1789 - d 1824, datter av Erik Rasmussen Nutti og hustru Inger Johnsdatter Nija-Njarga. Altså en søster av Tjuvskjær-Elen. Før Inger Eriksdatter gifter seg med John Nilsen er hun hushjelp hos hans yngste datter Maren i Nipen.

John og Inger får 2 barn:

  1. Lars Gunnar f 1819 på Gallogieddi
  2. Nils f 1821 på Gallogieddi - d 1867 på Erikjord

I skifte etter John Nilsen i 1822 er det oppgitt hvem hans barn er gift med. Eldste datter Karen er gift med John Henriksen, f ca 1770 - d 1839 og bor på Sør-Kvitfors. I Thingboka 1811 kan man lese i husmannsmanntallet at Henrik Johnsens enke i Evenesmark kan svare 24 skilling i skatt. I husmannsmanntallet 1813 er anført at Henrik Johnsens enkes plass beboes av John Henriksen som kan svare den anførte skatt.
Denne Henrik Johnsen f 1750 i Talma har slektsnavnet Stor og er bror til Peder Johnsen Stor i Nordmarka. Henrik Johnsens enke heter Ella Knudsdatter Nutti f 1735 i Talma - 1837 på Lavangsfjell (svigermor til Konge-Jo).
Mor til John Nilsens kone nr 2 (Inger Johnsdatter Nija-Njarga) er halvsøster til Henrik Johnsen Stor. Om John Henriksen, Sør-Kvitfors, gift med Karen, er sønn av Henrik Johnsen Stor vet man ikke med sikkerhet, men det kan godt være mulig, for i muntlig beretning av et av hans tippoldebarn heter det at John Henriksen kom fra Sverige.

Inger er gift med Ole Olsen f 1775 d 1853, Nord Kvitfors - lappelensmannen - og sønn av gamle Ole Nilsen Dondor f ca 1726 d 1806 bosted Husjorda. (Se Trondenes bygdebok, s 258).

Sønnen Lars er gift med tremenning Karen Johanna Johnsdatter, f 1792 - d 1871, sønnedatter av Ole Johnsen Øreløs. De er bosatt på nåværende gnr 7 bnr 1 Storelven.
Etter Lars Johnsens død gifter enken seg opp igjen med Ole Larsen - i følge tradisjonen en dreng eller renpasser som var i Lars Johnsens tjeneste. Denne Ole Larsen får bygsel på Storelven 15. september 1841 for sin kones og egen levetid og betaler ingen jordavgift.

Datteren Åsel vet man intet om. Når hun ikke nevnes i skiftet, er hun antakelig død i ung alder.

Datteren Maren blir gift med Lars Gundersen f 1789 i Talma d 1859 i Nipen, sønn av Gunnar Johnsen Nupuck og Elen Rasmusdatter Nutti, Nipen.

I følge forannevnte giftermål er John Nilsens etterkommere bosatt på Storelv, Sør-Kvitfors, Nord Kvitfors og Nipen. Hans etterkommere i 6. og 7. ledd er nåværende oppsiddere på disse plassene.
Som man ser er det barn og barnebarn av Nils Johnsen Øreløs som oppretter den faste bosettinga på begge sider av Kvitforselva. Nils Johnsen Øreløs var jo nomadiserende reinlapp, men vi må anse det som svært sannsynlig at han på sine eldre dager har oppholdt seg på Gallogieddi. At alle hans barn har valgt sine boplasser i området deromkring, tyder på det.

Etter John Nilsens død gifter Inger Eriksdatter seg for andre gang 5. august 1824 med Henrik Pedersen. Han er født i Jukkasjärvi i 1794 og har slektsnavnet Kemilainen. Dette ekteskapet blir av kort varighet. Den 24. september 1824 dør Inger Eriksdatter. I skifte etter henne avsluttet 13. juni 1825 går det fram at de hadde en sønn, Peder Henriksen, som er død. I 1826 gifter Henrik Pedersen seg for andre gang med Karen Henriksdatter, f 1799 i Lenvikmark d 1833 i Talma i Jukkasjärvi.

Nå er det slutt på den rike John Nilsens tid på Gallogieddi. Ingen av hans barn blir boende der etter han. Hans barn i andre ekteskap blir satt bort. I skifte etter Lars Johnsen Storelv kan man se at han har hatt sine halvbrødre hos seg.

Lars Gunnar vet man ikke noe mere om.

Nils vokser antakelig opp hos sin halvsøster Maren. Han blir konfirmert i Trondenes i 1843 og har da bosted i Nipen. I 1849 blir han gift med Anne Olsdatter Matti. I 1854 er de i Kjeldebotnmark. Der får de en sønn som får navnet Ole Iver. I 1859 får de nk en sønn som kalles Johan Elias, også født i Kjeldebotnmark. Den 30. januar 1864 dør Ole Iver 10 år gammel i Kjeldebotnmark. Den 23. oktober samme år får de en sønn som også får navnet Ole Iver. Han blir født i Nord Kvitfors. Den 26. april 1867 dør Nils Johnsen på Nord-Kvitfors.

I 1893 blir Ole Iver Nilsen gift med Elen Nikoline Olsdatter, f 1871 fra Skavli, datter av Ole Andreas Andersen, f 1842 d 1890 (sønn av Anders Rejersen) og Jensine Oline Pedersdatter, f 1853 i Gjøvik (Vargfjord Ofoten), d 1890.

I skifte etter Inger Eriksdatter på Gallogieddi er Henrik Pedersen nevnt som rydningsmann. Forøvrig arver han 17 reinsdyr etter henne. I boet var der også 3 storfæ og 2 småfæ.
Henrik Pedersen og Karen blir ikke lenge på Gallogieddi. Antakelig flytter de allerede i 1829, for den 19.4.1830 får de en sønn i Jukkasjärvi som dør 29.4 samme år.
Den 26.2.1831 får de et dødfødt barn der, og 24.3.1833 dør Karen Henriksdatter i Jukkasjärvi.
To år etter at han forlater Gallogieddi er han allikevel oppført i en skatteliste for 1831 med "7 stort Fæe og 12 smaat Fæe".

I folketelling 1835 er det opført for Myrnes:
Kongens jord gnr 8 i Evenes.

Anders Ingebrigtsen 38 år
kone (Maria Magdalena Andersdatter Björnström) 30 år
sønn (Ingebrigt, f 1824 på Melsbö, Tjeldsund) 11 år
datter (Beret Sofie, f 1826 på Melsbö, Tjeldsund) 9 år
datter (Ingeborg, f 1831 i Osmark) 4 år
datter (Karen Maria, f 1834 i Evenesfjell) 1 år
pige (Katrine Berg, f 1828 i Forra) 7 år

NB. Navnene i parentes er hentet ut av kirkeboka.

Anders Ingebrigtsen er på Gallogieddi allerede høsten 1831. Dette kan man se ut ifra en dåpsnotis 6. november 1831, der pigen Andrina Pedersdatter Osmark har sitt barn Anne f 13 september til dåpen. Hun angiver som barnefader gift mann Anders Ingebrigtsen Lavangsfjell.
Anders Ingebrigtsen var f ca 1797 og var sønn av Ingebrigt Andersen og Karen Hallsteinsdatter. De var innflyttere, visstnok fra Storelvdal i Østerdal. Anders blei gift i 1824 med Maria Magdalena Andersdatter Björnström. Hun var født i Vassdalen 6. juni 1802, datter av Anders Isaksen Björnström - som i 1797 flyttet fra Jukkasjärvi til Ofoten - og hustru Katarina Madsdatter, f 1758 i Kurravarra, Jukkasjärvi sogn.
Folketellinga viser nå at det er en hest på gården. Videre er det 2 kyr, 7 faar og 7 gjeder.

Mens Anders og Maria Magdalena bor på Gallogieddi får de 3 sønner:

  1. Jakob Andreas, f 13.4.1836, Evenesfjell
  2. Isaach, f 28.9.1838, Evenesfjell
  3. Abraham Johan, f 25.4.1841

Anders Ingebrigtsen med familie blir på Gallogieddi i ca 8 - 10 år.

I grunnboka for Lnr 24 Osvandet kan man lese: "Kongelig skjöde til Anders Ingebrigtsen Myrnæs på denne gård for kjöbesum 38 spd dat 11. mai 1842 tgl 9. september 1844 av skyld 2 ort 8 skilling".
Samme dag 11. mai 1842 blir det utstedt kongelig skjøte til Anders Mikkelsen og Johan Olsen Bogmark på Lnr 19 Myrnes (nå gnr 8 bnr 1-8) av skyld 4 ort 16 skilling for 56 spd. Tgl 6. mai 1844.

Gården Myrnes ble matrikulert og skyldsatt i september 1829 samtidig med de øvrige umatrikulerte gårder i Ofoten Fjerding. Ved matrikuleringen er gården en rydningsplass og Statens eiendom. Før salg av statseiendom ble opptatt en såkalt forklaring som ga opplysning om gårdens beskaffenhet, besetning, avling og hus. For Gallogieddis vedkommende viser denne forklaringen, som ble opptatt i august 1840 at størrelsen på gårdens innmark og utmark var "Indskrænket".

"Skov kunst til bænde". Jordens beskaffenhed: "Tör og muldaktig dels Vaad". Årlig utsæd: _ Tönde Byg. Årlig avling: _ Tönde Byg. Årlig avling av höy: 40 lass. Hold av heste og kreature: "1 Hest - 6 Storfæe - 16 smaafæe". Gårdens huse: 2 Gammer 1 Höelade 1 Bod, alle i brukbar Stand" Midlertidig bruker: Anders Ingebrigtsen. Bygslins og forpaktningsledig til fardag 1840.
Dette var herligheten som Anders Ingebrigtsen forlot og som Anders Mikkelsen og Johan Olsen overtok. Muligens fikk Ingebrigtsen litt bedre boforhold i og med at han fikk flytte inn i en stue etter Knut Paulsen ved Osvannet.

Bruket som Anders Mikkelsen flytter fra i Matr nr 31 Lenvikmark har Lnr 81 av skyld 16 skilling. Den såkalte Tverrelvteigen. Forklaringen for dette bruket viser inn- og utmark er innskrenket.
"Skov neppe til brendsel". Jordas beskaffenhet: "Dels tör dels dyplendt". Ingen utsæd. Ingen avling. Avling av höy 20 lass. 4 stor Fæe 8 smaat Fæe. 2 Gammer 1 Sjaae 1 Bod. I brukbar stand.

Lensmann Gjedeboe får i 1851 kongeskjøte på denne eiendom (Lnr 81) og Lnr 78. Denne Tverrelvteigen Lnr 81 tilhører nå gnr 27 bnr 4 Gullstein og gnr 27 bnr 8 Reinslett med en halvpart hver. I forhold til Tverrelvteigen var Gallogieddi en mange, mange ganger bedre og triveligere boplass.

Anders Mikkelsen er født i 1791, sønn av Mikkel Andersen og Inger Knutsdatter, som på sine gamle dager bosatte seg fast på Lnr 214 i Boltås (se Trondenes bygdebok s 282). Han var første gang gift i 1816 med Marit Pedersdatter, f 1792 d år ukjent fra Skavdalen på Andøya, bosatt på Storjord i Kvæfjord. Hun dør på barselseng.
Den 14. desember 1818 gifter han seg igjen, denne gang med Synnev Andersdatter, f 9.8.1795 i Bogfjell (Lenvikmark), d på Myrnes okt 1878. Hun er datter av Anders Johnsen Svonni, f 1764 i Rautasvuoma, Jukkasjärvi sogn d 1838 i Lenvikmark og hustru Karen Johnsdatter, f 11.1.1774 (datter av Jon Nilsen lap og Marit Nilsdatter 1. barn Evenesmark). Anders Johnsen Svonni bodde på Lnr 78, nå gnr 27 bnr 4 Gullstein.
Anders Mikkelsen døde i mars 1842. Anmerket i kirkeboka "døde i Skroven begravet i Waagen".

Johan Olsen, eller Johannes som han blir døpt 13. søndag etter trinit 1812, er født i Lenvikmark, sønn av Ole Larsen, f 1773 i Evenesfjell, d 24.6.1855 i Nordmark, og hustru Susanna Olsdatter Matti, f 1779 i Talma Jukkasjärvi sogn, d 28.1.1862 i Nordmark.

Med Johan Olsen kommer slekta tilbake til Gallogieddi, da Johan Olsens farfar Lars Nilsen, f 1732 - d 1787, er bror av den første faste oppsidder på Gallogieddi - John Nilsen. Johan Olsen gifter seg 9.12.1840 med Elen Susanna Andersdatter, f i Lenvikmark, døpt 21 søndag etter trinit 1820, datter av Anders Mikkelsen og Synnev Andersdatter.

Ettersom Anders Mikkelsen dør i Lofoten mars 1842, blir det enken Synnev Andersdatter og hennes svigersønn Johan Olsen med familie som flytter til Gallogieddi i 1842. Synnev hadde 2 brødre på Planterhaugen, Johan Andersen, f 1793 - d 1869 bosatt på Lnr 217 og Amund Andersen, f 1815 - d 1893 bosatt på Lnr 216. Begge født i Bogfjell. (Se sidene 286 og 288 i Trondenes Bygdebok).

Anders Mikkelsen og Synnev Andersdatter hadde disse barna:

  1. Elen Susanna, f 1820 - d 5.7.1898. Døpt 21. søndag etter trinit, død på Myrnes.
  2. Per, f 16.11.1823 - d 8.2.1868.
  3. Ane Maria, f 4.9.1826 - d 5.3.1834
  4. Inger Susanna, f 19.7.1829 - d 15.8.1829
  5. Jon Andreas, f 3.8.1830 - d 23.3.1853. Døde i Lofoten.
  6. Karen Susanna, f 10.10.1833 - d ? Døde før kirkedåpen.
  7. Nils Andreas, f 10.2.1835 - d ?.9.1845
  8. Anders Mikal, f 2.10.1842 - d 24.1.1915. Født på Myrnes.

Elen Susanna blir husmor på Gallogieddi. Broren Peder Andersen gifter seg i 1855 med Eva Kaisa Olsdatter fra Pajala, f 1.7.1821, konfirmert i Evenes.
De 5 yngre barna dør jo i ung alder. Yngste sønn Anders Mikal er på Myrnes i folketelling 1900. I folketelling 1865 er det 2 familier på Myrnes - Johan Olsen og Peder Andersen med familier.
I folketelling 1875 er det bare 1 familie igjen, Johan Olsen med hustru Elen og 5 barn, fosterdatter Maren Olsdatter, føderådsenken Synnev Andersdatter og hennes sønn Anders Andersen.
Det har skjedd en tragedie med Peder Andersens familie. Den 18.2.1868 dør Peder Andersen. I kirkeboka er det anmerket: "Omkom i sneskred med 6 andre den 18. feb på Langstranden i Austnesfjorden".
Nå blir denne familien oppløst. Deres 4 sønner blir satt bort til oppfostring. Og i folketelling 1875 er Eva Kaisa tjenestepike, budeie og husmor hos Finne Eriksen på Tuva i Ballangsmark. Hun dør på Skavli 21.12.1890.
I tjenesten på Tuva har hun yngste barnet Elen, f 1868 med seg.
Peder Andersens eldste sønn John Andreas, f 27.4.1857 - d 28.11.1895 gifter seg ca 1879 med Elen Sofie Nilsdatter, f 1851, og bosetter seg på Fjellaksel hvor Elen Sofie er pleiedatter hos Ole Knutsen og Inger Mikkelsdatter (datter av Mikkel Larsen).
Sønnen Ole Johan, f 3.10.1858 blir gift i 1884 med Nikoline Amundsdatter, f 1861, datter av Amund Olsen, Boltås og bosetter seg der.
Sønn Nils Andreas, f 29.9.1861 dør på Myrnes 17.9.1886, ugift.
Sønn Anders Mikal, f 7.7.1865, gift i 1889 med Andrine Amundsdatter, f 1872, også datter av Amund Olsen. De bosetter seg i Tennås.

Johan Olsen og Elen Susanna Andersdatter hadde disse barna:

  1. Ane susanna, f 16.8.1841 - d 4.5.1885. Født i Lenvikmark, død på Myrnes, ugift.
  2. Susanna Andrine, f 7.?.1845 - d 8.6.1925. Født på Myrnes. I folketelling 1900 bor hun sammen med sin far på Myrnes, er ugift og driver med syforretning og håndarbeide. Død på Myrnes.
  3. Nikoline, f 1.4.1851 - d? Gift 1876 med Erik Henriksen, f 1847, sønn av Henrik Thomassen, Kjønna. De bosetter seg på Kvitfors Nord og får 9 barn.
  4. Ole Andreas, f 23.1.1854 - d 1.5.1936. I 1879 gift første gang med Katrine Olsdatter Sarri, f 15.12.1856 i Talma, Jukkasjärvi - d 16.10.1906. Datter av Olof Nilson Sarri, f 15.11.1830 - d 1.5.1899 på Sand i Tjeldsund. Gift andre gang 7.7.1907 med Maren Anna Johnsdatter, f 8.8.1888 på Kistefosshaug i Salangen, datter av John Thomassen og Berit Henriksdatter (familien flytter til Reinås i Skånland) d 24.4.1931. Ole Andreas døde på Myrnes.
  5. Nils Peder, f 16.3.1857 - d 24.10.1938. Gift 1882 med Maren Oline Amundsdatter, f 24.6.1863 - d 2.11.1923, datter av Amund Olsen, Boltås.

Johan Olsen hadde ord på seg for å være en streng og rettferdig person, og han var ivrig med i misjonsarbeidet. Han dør på Myrnes 7.4.1904, 92 år gammel av alderdom.

Ole Andreas Johansens barn i første ekteskap med Katrine Olsdatter Sarri:

  1. Ole Johan, f 1.1.1881 - d 7.11.1886.
  2. Inga Oleanna, f 10.1.1888. Gift med John Olausen, f 1882, Steinjord.
  3. Ole Johan Andreas, f 5.3.1895 - d september 1931. Reiste til sjøs. Omkom i Oslo.

Ole Andreas Johansens barn i andre ekteskap med Maren Anna Johnsdatter:

  1. Bergitte Amalie Konstanse, f 13.1.1908 - d 10.12.1926.
  2. Magda Susanna Othelie, f 4.11.1909 - d ?.4.1964. Gift med Tobias Rosenhaug f 19.7.1907 Husjord, d 18.3.1978 Myrnes.
  3. John Nikolai, f 2.12.1911 - 15.1.1931.
  4. Anne Eline, f 27.2.1914 - d 6.6.1915.
  5. Ellen Andrine, f 18.4.1916. Gift med Martin Johansen, Narvik.
  6. Agnis Hilda Tomine, f 10.10.1918 - d 26.8.1932.
  7. Martin Olai, f 13.2.1923. Gift med Hulda Ingeborg Pedersen, f 12.3.1924 i Nipen, d 10.9.1998.

Nils Peder Johansen og Maren Oline Amundsdatters barn:

  1. Inger Anna, f 11.5.1883 - d 1.8.1951. Gift med Anders Andersen Svonni, f 27.12.1882 - d 7.10.1956.
  2. Elen Susanna, f 13.10.1888 - d 14.10.1888.
  3. Ane Johanna, f 11.1.1892. Gift med Ole Fjellaksel f 1889.
  4. Johan Martin Anders, f 19.9.1895 - d 6.9.1897.
  5. Marianne Emilie, f 7.4.1898 - 16.6.1898.
  6. Susanna Amanda Nikoline, f 11.8.1899 - d 5.6.1979. Gift med Ole Henriksen, f 30.4.1893 - d 18.5.1968.
  7. Martin, f 4.8.1903 - d 27.4.1904.

Brødrene Ole og Nils Johansen var respekterte og aktet blant befolkningen i markebygda og kommunen forøvrig. De var dyktige og arbeidsomme. Blant annet kan nevnes at de i 1905 fikk innlagt springvann. Dette var visstnok det første trykkvannsanlegget i Evenes kommune. Som skrive- og regnekyndige hadde de stor anseelse blant markebygdas befolkning. Nils P. Johansen var mye benyttet når skjøter, kårfestelser med mer skulle skrives. Han var også en flink kurerer og kunne mye om naturmedisin. De var også ivrig engasjert i arbeidet med å bygge det læstadianske forsamlingshuset på Kvitfors.
Det var Nils P. Johansen som var foregangsmann i arbeidet for å få bygd vei fra Evenesmark til Kvitfors. Den 13. april 1907 skriver han et brev til Evenes formannskap. Her er et lite utdrag av brevet:
"Vi undertegnede opsiddere af gårdene Husjord, Planterhaug, Kvitfors, Myrnes, Storelv, Fjeldkråen, Fjeldakselen, Dalhaug, Nordmark, Findhaug, Vandet og Evendsmark andrager det ærede herredsstyret om at få vei bygget fra Evendsmark til Kvitfors. Denne veilinje vil for oss have den største økonomiske betydning, der vil åbne oss adgang for deltakelse i Liland meieri. Kunde vi komme frem til meieriet vild det om ikke lenge blive synbart at interessen for jordbruk er i fremgang også blandt oss, hvor det må sies under nuværende forhold at stå meget tilbake."

I sannhet fikk han rett. I dette området av Evenes kommune er det velstelte gårdsbruk i drift med store oppdyrkede jordarealer. Inntil 1890-95 var bolighusene på Gallogieddi torvgammer. Nils satte opp sin stuebygning i 1890, og Ole satte opp sin stue i 1895 og den står fremdeles. Det er dette huset som er stuebygningen på det nåværende samiske museum.

Johan Olsens gamme stod et stykke ovenfor Ole Johansens hus. I denne gammen er en annen av foregangsmennene på Myrnes født, nemlig Anders John Andersen, f 27.12.1882 - d 7.10.1956, sønn av Anders Johnsen Svonni, f 6.11.1848 i Jukkasjärvi sogn - d 1920 og hustru Elen Olsdatter Sarri, f 17.9.1859 i Talma Jukkasjärvi - d 8.10.1902. Elen Olsdatter Sarri var søster til Ole Johansens første kone Katrine.

Anders Johnsen Svonni med familie oppholdt seg mye på Gallogieddi sommerstid. Forøvrig hadde han en midlertidig boplass i Beika Laku (Skittendalen) som ble benyttet under flytting. Anders Johnsen Svonnis foreldre flyttet fra Jukkasjärvi til Lenvikmark omkring 1850-52 og bosatte seg på nåværende gnr 27 bnr 8 Reinslett.
Da han far omkom i Lofoten i 1856 og hans mor var død noen år tidligere, ble Anders pleiesønn hos Ole Persen Finnhaug. I folketelling 1865 er han i Ole Persens familie. I folketelling 1875 er han fremdeles på Finnhaug, da i Olaus Olsens hus. Der er han oppgitt å være ugift, løskar og fisker. Han hadde altså sitt tilhold på Finnhaugen i sin oppvekst og ungdom. Det er vel derfor han ble kalt for "Coru Andaras". Finnhaugen er Corru på samisk.
I folketelling 1900 - Lødingen - finner man under Kanstad Østre gnr 26 "bor for tiden under 26/1 Kobbedalen".

Anders Johnson (Svonni) hf (l) g Renpasning f 1850 Jokkasjärvi
Elen Olsdatter hm (l) husgjerning f 1859 Jokkasjärvi
Ole Andersen s (l) Renpasning f 1880
Anders Andersen s (l) søn f 1882 Ofoten
Thomas Andersen s (l) søn f 1890 Sortland
Inger Andersen d (l) datter f 1894 Trondenes
Nikoline Olsdatter p (l) pleiedatter f 1886 Trondenes
Elen Mikalsdatter El (l) Renpasning f 1848 Jokkasjärvi
Anders Nilsen Et Mt Renpasning f 1861 Jokkasjärvi

Anders Johnsens etterkommere driver fremdeles med rein i Lødingen.

Hans sønn Anders John Andersen eller Anders Myrnes som han kalte seg, ble i 1910 gift med Nils Johansens datter Inger-Anna. De fikk kjøpe en jordparsell av brødrene Ole Johansen på Myrnes Søndre og en parsell av Nils Johansen på Myrnes Nordre (bnr 3 Myrland). De bygde sitt hus nede ved fylkesveien.
Anders Myrnes var en aktiv politiker og var mye benyttet i kommunale tillitsverv. Han var også en forgangsmann for å få bygget Kvitfors kapell. Sønn Nilberg Andersen var ordfører i Evenes i en periode.
Anders Myrnes og hustru Inger er de første som flytter ned fra Gallogieddi og bosetter seg ved fylkesveien. Ca 1914 flytter Ingers søster, Anne, til Fjellaksel.
Av Nils Johansens barn er det bare Susanna igjen på gården. Hun gifter seg ca 1923-24 med Ole Henriksen, f 20.4.1893, sønn av Henrik Andersen og Inger Olsdatter på bnr 5 Nøysomheten Nord Kvitfors. De overtar og driver Myrnes Nordre etter Nils Johansen.
På Myrnes Søndre - Ole Johansens bruk - er det bare 3 søsken igjen av en søskenflokk på 10. Magda, f 1909 gifter seg med Tobias Rosenhaug, f 19.7.1907 på Husjord. De overtar hovedbruket Myrnes Søndre og blir boende på Gallogieddi. De er barnløse.
Yngste bror Martin, f 1923 gifter seg med Hulda, datter av Knut Pedersen og Karen Ekrem fra Nipen. Gallogieddi med sin sørdeles fine beliggenhet er en ønskeboplass dersom adkomsten til boplassen var lettere. Men i 1948 flytter også Martin med familie. Han setter opp sine hus nede ved fylkesveien, på den fra hovedbruket fraskilte parsell bnr 8 Nordeng.
Under utskiftningsforretningen i 1965 blir det bestemt at Ole Henriksen må flytte. I 1966 flytter også han og Susanna med sine 9 barn fra Gallogieddi. Også han bosetter seg nede ved fylkesveien, der han setter opp et stort moderne fjøs og våningshus.

Magda dør i 1964, så nå er det bare Tobias Rosenhaug som er igjen på Gallogoeddi. Også han bygger seg et bolighus nede ved fylkesveien og flytter i 1966. På tross av den lange fjøsveien han får, fortsetter han med gårdsbruket og husdyrhold på Gallogieddi. I 1969 er det ikke lenger noen bosetning på Gallogieddi, da legger Tobias ned gårdsdriften. Han dør på Myrnes 18. mars 1978.

Den første dokumentasjon om bosetning på Gallogieddi har vi i ekstraskatte-mantallet 1770 og i Minesterialboka for Ofoten 1775. Videre dokumentasjon frem gjennom tida - som anført foran - viser at det har vært sammenhengende bosetting på Gallogieddi i 200 år.

Kilder:
Hovedbygningen på Gallogieddi
  • Ekstraskattemanntallet 1763-73
  • Skattelister
  • Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoll
  • Thingbok for Ofoten Fjerding lest av Magnus Pettersen
  • Matrikuleringsprotokoller
  • Manntallet over söefinner og skovlapper
  • Kirkebøker på mikrofilm for Ofoten, Evenes menighet; lest av Aslaug Olsen
  • Familieregister for Jukkasjervi sogn 1719-1928 lest av Anna Huva Dynesius, Kiruna
  • Skifteprotokoller
  • Folketellinger
  • Muntlige beretninger av Martin Myrnes
  • Slektsregister av Henrik Kvandal
  • Evenes prestekontor for dødsår etter 1906


Ofoten bygdeboknemnd

bygdeboknemnda

Den 25. juni 1998 hadde Ofoten bygdeboknemnd møte på Myrnes søndre, Gallogieddi. Værgudene var så absolutt på vår side, så møtet ble avvikla rundt langbordet ute på tunet. Den viktigste posten på programmet var orientering om framdriften i bygdebokarbeidet ved forfatteren selv, Magnus Pettersen. Han fortalte om arbeidet med gårds- og slektshistorie fra ca 1521 til 1990. Den nye bygdeboka vil inneholde opplysning om 30 gårder til sammen (eks på gård: Ramnes, Skar, Tårstad). I 1699 begynte presten i Evenes å føre kirkebøker, så fra det året og utover finnes det opplysning om befolkningen i Evenes mht dåp, ekteskap og begravelse, og seinere konfirmasjon, men det er dessverre lange perioder med mangler pga at kirkebøkene har kommet bort. (Det finnes f eks ikke konfirmasjonsprotokoller i perioden 1765-1795). Slike periode uten kirkebøker kalles lakuner. Mange andre plasser i Nordland begynte prestene å føre kirkebøker allerede i 1660, i Lødingen i 1691. Dette er greit å vite for dem som vil låne microfilm av kirkebøker og forske selv. Da Magnus Pettersen var ferdig med orienteringa, fikk vi servert kaffe med nydelige vafler av ei blid og trivelig jente, Lena Myrnes, barnebarn av Martin Myrnes. Martin Myrnes har aller størst ære av at Myrne søndre er museum i dag. Han har vært utrettelig i sitt arbeid for å bevare stedet for etterslekta.

Etter kaffen fikk vi omvisning på gården. Lena viste oss rundt i både stuehus, fjøs, gamme og lavvo. Hun fortalte og svarte på spørsmål, og selv om de fleste av oss hadde vært her flere ganger før, oppdaget vi ting vi ikke hadde lagt merke til tidligere. Etter omvisninga ble det tid til en kaffepåtår mens praten gikk livlig om denne vakre boplassen, Gallogieddi, enga ved den store steinen.

Gallo=stor stein, gieddi=eng, jord


"Nuorttanaste" Østens stjerne

Forord

Odd Sørensen, Liland, har tatt vare på et innlegg fra avisen "Nordlys" av 24. september 1988. Der fortelles det om pressa som tyskerne overtok etter brenninga av Finnmark i 1944, ei pressen som ble gjenfunnet i Ofoten etter krigen, nærmere bestemt på Liland.

Odd Sørensen forteller at han var sammen med sin far da sakene ble kjørt fra lagringsplassen til kaia. Han mener også å huske at en person fra eiersiden var til stede. Det var store og tunge kolli å arbeide med. Det ble sagt at noe av innholdet i typekassene manglet. Lite visste Odd Sørensen noe om den gang at han var med på å tenne lys i "Østens stjerne" - som nazistene så brutalt hadde slokket - og at "stjerna" fortsatt lyser.

"Nuorttanaste" Østens stjerne

Dette er en avis som utkommer på samisk hver 14. dag, helt siden 1898. Den har også kommet ut i Varangerbotten. I august 1992 ble redaksjonen flyttet til Karasjok. Denne kristelige avisen har hatt stor betydning for den samisktalende del av Finnmark. Den har virket som et håndtrykk, ikke bare mellom kristne, men også mellom kristne og tvilere.
Tiden rundt sekelskiftet satte samefolket på hårde prøver. Fornorskningspolitikken var hensynsløs, samer som ikke kunne norsk skulle verken få gifte seg eller skaffe seg en jordlapp.
Det var på denne tiden at predikant Gustav F. Lund startet avisen, og i første nummer skrev skrev han blant annet: "Davjø læm mon jurdasam atte dæt livee buorre. Ofte har jeg tenkt at det hadde vært nyttig hvis det kunne utgis et lite kristelig blad på samisk".
Gustav Fridtjof Lund visste at han påtok seg en tung bør og at vegene ble tunge og trætte, kun ideene hans ble godt mottatt i | Den Evangeliske Lutherske Frikirken, og hovedpresse ble sendt fra Kristiania. Den iherdig troende ble kalt "kjelkepresten" ettersom hans predikantliv foregikk til fots, og han dro pressa med under ferden. Det var ikke bare religiøse tema han skrev om, men også allmenn folkeopplysning og dagsaktuelle emner, om barneoppdragelse, husdyrhold og utenrikspolitiske forhold.
Trykkingen av "Nuorttanaste" foregikk under kummerlige forhold, i vedskur, kjellere og loft, men da Frikirken fikk lokaler i Kåfjord i Alta, ble trykningsstedet permanent. I løpet av 90 år har avisen hatt kun 5 redaktører, noe som forteller om trofasthet og iherdighet. Den 4. redaktør, Anders Guttormsen, ble plutselig i 1943 arrestert av Gestapo og ført til Grini. Tyskerne overtok trykkeriet og alt som var der. Høsten 1944 ble alt lagt i aske, men etter krigen viste det seg at tyskerne hadde demontert både hurtigpresse, fotpresse og typekassen. Pressen med tilbehør ble funnet igjen hos Eilif Andreassen på Liland. Mathias Sørensen, Volden kjørte alt til dampskipskaien, hvor fra alt ble sendt nordover med båt, og ikke lenge etter kom avisen ut igjen med Andreas Guttormsen som fortsatt redaktør.
Leserkretsen er spredt og abonnementene fins i mange land, og det vesle samiske bladet er i dag på vingene der det før ble trukket over snø og is på en kjelke. I dag er Ann Solveig Kystad, Karasjok, redaktør og avisen trykkes i Vadsø.

Månens innflytelse

av Ole M. Parten, (Ole Marelius Parten 1927-2015)
Evenesmark 4. januar 1999

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden, og på den første dag lyset, leser vi. Det lyset vi har fra sola betyr alt for livet her på jorda.
Månen er en drabant for jorda. Strålene fra denne drabanten og strålene fra unge par, har forenet seg i fullmånegrans til alle tider.

Men hvilken betydning har nå denne månen ellers for oss her nede, enten vi ser den eller ikke, og hvilket forhold har vi til månen? Naturens egen lunge, vil jeg si. Puster ut til høyvann, og trekker til seg lavvann, fire ganger i døgnet, om og om igjen. Og ved fullmåne forekommer liksom månen gisper med sine springsjøer (springflo). Forskjellen mellom høy- og lavvann varierer en god del her i landet. Vardø topper med 2,04 meter og Narvik innehar en god 2. plass med 1,99 meter, sammenlignet med Australia der tidevannsforskjellen er 12,5 meter.
Tidevannet skyldes som kjent månens magnetkraft. Månens regelmessige veksling gjør det nærliggende å sette den i forbindelse med tidens løp og alle rytmiske livsprosesser, ikke bare vegetasjonen, men også menneskelig fruktbarhet står i forbindelse med månen.

Været
Som oftest kommer værendring med nymåne. Kommer endringen etter nymåne, slår det til med uvær med nedbør og vind. Ringen rundt månen forteller oss ventende nedbør. Hvis nymåne tenne for eksempel klokken 08:56, blir vindretningen som regel fra øst.
Lukas 21. sier: Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser.

Månen influerer på oss
Vider vet man at til tider er ikke kroppen vår i sitt beste slag. Du kan føle deg tung og leddene virker dårlig, og både armer og ben er smertefulle. Så sies det gjerne: Nå blir det dårlig vær. Det vi lite har merket oss, er månefasens stilling. Her har vi med månens dobbelte innflytelse å gjøre: Kroppen og været.
Riktig flinke helbredere (lesere) tar seg av smertefulle kropper, vond rygg osv for å få full uttelling nytter de seg av ned fase måne, og fallende sjø.

Bondens stressperiode
Her kommer man til bondens tidsdilemma. All slakting blir lagt til vekstmåne (fra ny til fullmåne) fordi kjøttet er drygt, mye blod og lett og flå. Det samme gjelder for vedhogst, for ikke å glemme slåttonna.
Har man for eksempel tenkt å flytte et tre fra skogen til tunet, bør det skje i vekstmåne, og når sjøen flør - så blir resultatet godt.
Månefase sammen med flo og fjære beror i sin helhet på Skaperverkets store under: Fødsler av mennesker og dyr.

Flo sjø
Bruk Almanakken, under Tromsø, måne - sør, forteller deg flo sjø i timer og minutter.

Måneformørkelse
Den første kommende totale måneformørkelse skjer 21. januar år 2000.

Ellers tenker jeg leserne har mange andre observasjoner vedrørende månen.

Månefaser

Nymåne: Noen ganger ser man så vidt en lysende sirkel på himmelen.

Vekstmåne: Tenk deg å ta rundt månen med høyre hånd, da er månen i vekst.

Fullmåne: Månen er synlig fra jorden, fordi den reflekterer lyset fra solen.

Nedmåne: Tenk deg å ta rundt månen med venstre hånd, da er det ned måne.

Pengesaneringen i 1945

Pengeinnveksling i 1945 i Evenes Sparebank, Liland, Fra venstre: Styrets formann Ingvald Ravn, Liland, bankassistent Sigurd Ravn, Liland, bankkasserer Eilif Andreassen, Liland, bankassistent Nils Melbøe, Liland, Even Svendsen, Tårstad, styrets nestformann Trygve Hovde, Liland. Bildet er utlånt av Ruth Melbøe.

av Even Svendsen

Under den tyske okkupasjonen under 2. verdenskrig steg seddelomløpet i Norge fra 599 mill i mars 1940 til 3039 mill i mai 1945. I tillegg kom alle innskudd i bankene. Regjeringen mente at for å stabilisere pengeverdien for å regulere tilgangen på betalingsmidler, måtte en sanering til slik at det ble samsvar mellom varer og tjenester. I flg midlertidig lov av 5.9.1945 ble dette plutselig satt i verk. Pengene ble verdiløse over natten og alle bankinnskudd, aksjer og verdipapirer ble registrert. Hvert husstandsmedlem fikk vekslet kr 100 til håndpenger.

På forespørsel fra bankkasserer Eilif Andreassen i Evenes Sparebank, ble jeg med på denne innvekslingen. Min oppgave ble å veksle inn 100 kr sedler. Det utspant seg mange episoder, men mesteparten er glemt. Kan huske en person som kom inn i banken flere ganger for så å gå ut igjen. Det var nok noen utenfor skranken som ikke skulle se kontantbeholdningen hans.

Litt diskusjon om tolking av loven forekom også, og noen vekslet i andre banker. Jeg kan også huske uåpnete lønningsposer fra arbeid på Ofotbanen, og noen sedler var merket av midd!

Fiskebåter i Skar - Tårstad - Stunes

I fjæra i Skar for bunnsmøring. Til venstre Ms "Falken" og Ms "Ann". Andreas Skar på bakken og Andreas Yttervik foran styrhuset. Eldbjørg Rasmussen står på berget.
Foto: Utlånt av Eldbjørg Rasmussen
Olav Møst, Tårstad, ombord i "Sjøliv" i Skrova i 1946.
Foto: Utlånt av Karl Olsen, Tårstad

Opplysningene er innhentet og skrevet av Even Svendsen, som også forfattet "Den siste viking" i Fimbul nr 17.

For at en kulturhistorie i bygda ikke skal bli glemt, har jeg forsøkt tatt opp en fortegnelse over fiskebåter fra sist på 1800-tallet til den siste sjarken ble solgt i 1984. Næringa i bygda var for det meste småbruk og fiske. Fisket fordelte seg både som heimfiske, Lofotfiske og Finnmarksfiske.
Det var et slit både på sjø og land. På sjøen var det farefullt arbeid i all slags vær. Ikke mindre ansvaret for både en stor barneflokk og alt stell i fjøset. Tenk bare på alt vannet som skulle bæres fra brønner eller elva både til kjøkkenet og fjøset. Fritid var nok en mangelvare den gang.
Tiden forandret seg. Det ble større gårdsbruk på bekostning av fiskebåten. Det ble bedre kommunikasjon, og folk fikk arbeid i industri, bygningsbransjen, samferdsel, helsesektoren for å nevne noe, og mange flyttet for godt.

Fra sist på 1800-tallet til først på 1900-tallet hadde følgende fembøringer:

Rasmus Larsen Skar
Anton Olsen Skar
Hans og Edvard Johnsen Skar
Peder Svendsen Tårstad
Jens Agersborg Tårstad
Joakim Paulsen Stunes
Han solgte sin båt og kjøpte en Listerskøyte i stedet.
Sigurd Bragstad Skar
Eide også en Listerskøyte
Det er mulig at det på Tårstad var flere fembøringer eller åttringer da det på kart fra 1872 er inntegnet 4 store naust.

De fleste hadde også mindre båter, som ranværingsbåter og nordlandsbåter fra Kjeksen med 1 par årer til 3 og 4 roringer.

Martin Olsen Skar
Han hadde notbåt og sildenotbruk.


Registrerte båter med motor:

Forkortelse: MÅ = åpen motorbåt
MK = motorkutter
MS = motorskøyte, spiss stevne
N står for Nordland og E står for Evenes Kommune


Åttring MÅ "Dagmar" eier Andreas Olsen, Tårstad. Han bygde båten om fra seilbåt til motorbåt hjemme på gården. Etter at alt snekkerarbeid med styrehus, lugar, rigg osv og motoren montert, ble båten dratt til sjøen, en avstand på 600 - 700 meter. De fleste i bygda hjalp til med dette.

Først i 1930-årene ble båten solgt til Kjeldebotn og motoren solgt til Fjelldal.

Åttring MÅ "Revald" eier Hans Nilsen, Tårstad.

Båten ble solgt til Kristian og Paul Birkeland, Kjeldenotn i 1936.

Kutter ca 40 fot. Eier Jens Stunes og Andreas Jensen, Stunes. Båten kjøpt i Sør-Lavangen først i 30-årene. Etter en tid ble båten solgt.
Sjark MÅ Eiere Edvard Johansen, Skar og Elias Skavik, Evenes. De solgte båten til John og Hermann Olsen, Tårstad først i 30-årene. Båten havarerte ved Tjeldodden på Lofottur og de 2 eierne berget seg i lettbåten.
Åttring MÅ Eier Benjamin Martinussen, Stunes. Under storm den 25.1.1925 drev den i land i Skar og ble knust.
Sjark MS "Falken" byggeår 1920 eier Lars M. Aas, Skar. Båten ble solgt til Karstein Larsen, Tjeldsund.
NIIE MS "Ann" byggeår 1932, 29 fot. 10 hk Volda, eiere Andreas Skar og Andreas Yttervik. Båten kondemnert ca 1947.
N2E MK "Asbjørg" bygd i 1915, 39 fot. 20 hk ....., eiere Jens og Ingvald Johnsen, Skar. Den ble overtatt av Ingvalds sønn, Martin Johnsen og han solgte båten i 1950 til Hermann Saltvik, Ballangen.
N49E MK "Nordlys" bygd i 1923, 38 fot. 15 hk Rapp, eiere Olav Jensen og Jentoft Larsen, Tårstad. Båten solgt i 1938 til Olaf Langvoll og Jens Vikslett, Skar og disse solgte den videre til Keiprød i Lavangen.
N22E MS "Sjøliv" bygd i 1915, 36 fot. 22 hk Rapp, eiere Kåre Olsen og Olaf Jakobsen, Tårstad. De solgte båten til Ballangen i 1955, og derfra ble den solgt videre til Skrova.
N4E MÅ "Fram" bygd i 1908, 20 fot. 5 hk "Væner", eier Jentoft Larsen, Tårstad. Båten kondemnert i 1949.
N3E MS "Liv" eiere Peder Johnsen og Otto Dahlseng, Stunes. Båten havarerte i Hamnes i 1935.
N3E MK "Karen" bygd i 1936, 36 fot 20 hk Bolinder, eier Peder Johnsen, Stunes. Båten ble solgt i 1947.
N19E MS "Grint" 25 fot, eier Petter J. Paulsen, Stunes. Båten havarerte av isgang på Liland og ble provisorisk tettet og slept til Stunes. Der ble den kondemnert og motoren solgt til Kjeldebotn. Jeg kan nevne at som 16-åring i 1926 var sønnen Bjarne Paulsen med til Lofoten som halvkar. Hans lott ble kr 200,-.
N7E MS "Breivold" bygd og kjøpt i 1911 i Mosjøen, 36 fot, 8 hk Gidion, eier Peder Paulsen, Stunes. Skiftet motor i 1933 til 17 hk Rapp. Etter Lofottur i 1949 ble båten kondemnert.
N7E MK "Lykkens Prøve" kjøpt i 1950, eier Andreas Paulsen, sønn av Peder Paulsen. På grunn av sykdom ble båten solgt til Sverre Berg, Rinøyvåg.
N9E MÅ "Breivold" 22 fot 10 hk Sabb, bygd og kjøpt i Kristiansund i 1972, eier Andreas Paulsen, Stunes. Båten ble solgt til Adolf Skånevik i 1984.

Dette var den siste registrerte fiskebåt i bygda.


Fimbul bilde.JPG 4 båter på Tårstadvika ca 1930.

Fra venstre: "Revold" (del av), "Sjøliv", "Breivoll" og "Nordlys"

Foto utlånt av Karl Olsen, Tårstad


Øvrige fiskebåter i kommunen i 1945 og 1999

I følge merkeregisteret fra 1945 tar jeg her med de øvrige registrerte fiskebåter i resten av Evenes Kommune:

Reg Navn Byggeår Fot Hk/type Eier
NIE MÅ "Per" 1936 17 3 Karl Karlsen, Lia Liland
N5E MS "Viggo" 1907 45 20 Bolinder O. H. Hansen m/fl, Lenvik
N8E MÅ "Start" 1937 23 4 Sabb Andr. H. Utstrand, Botn
N9E MK "Falken" 1920 34,5 8 Rapp Johan Hansen, Liland
N10E MÅ "Skarven" 1930 19 5 Tennfjord Arne Hansen, Bogen
N12E MÅ "Snøgg" 1938 20 3 Sabb Mikal Susæg, Liland
N13E MÅ "Teisten" 1936 29 7 Grei Erling Fredly m/fl, Liland
N14E MS "Bølgen" 1928 31 10 Brunvoll Johan Hansen, Liland
N15E MK "Forsøket" 1915 38 15 Rapp Kr. Jakobsen m/fl, Bogen
N16E MÅ "Rabb" Ukjent 16,7 3 Nils Susæg, Liland
N17E MÅ "Snøgg" Ukjent 19,1 3 Sabb Ole Berg, Forra
N18E MS "Skreien" 1931 27 5 Sabb Agur Danielsen, Botn
N20E MÅ "Fremtid" 1928 21 3 Sabb O. A. Aronsen m/fl, Forra
N23E MÅ "Fix" 1934 22 3 Sabb Einar Rasmussen, Forra
N24E MÅ "Sabben" 1934 23 3 Sabb Otto Olsen, Forra
N25E MÅ "Knorr" 1934 20,2 4 FM Arvid Nordstrøm, Liland
N27E MÅ "Bolinder 1930 21,2 5 Bolinder Hjalmar Gloppen, Liland
N30E 8 å 1932 24 Norman Bjørkmo, Liland
N6E MK "Bogen" 1917 45 18 Rapp Alfred Løvlund, Bogen


Pr 15.2.1999 er det bare 3 registrerte fiskebåter i hele Evenes Kommune

N4E "Toro" 6,6 m Tormod Johansen, Liland
N5E "Ulabrand" 7,2 m Jens Jensen
N8E "Snøggen" 8,2 m Paul Larsen, Liland



En hendelse på Finnmarka - Daniel Danielsen forteller

Fortalt til Kjellaug Kulbotten

Daniel Danielsen reiste i flere år fra Bogen til Vardø på fiske. De dreiv både med linefiske etter torsk og med kveiteva. De losjerte i Vardø.
En gang hadde han en opplevelse som kunne ha kosta han livet. De fiska i nærheten av Kiberg. Båten var en 4-roing med sneseil. Far til Daniel var høvedsmann, og Daniel var skottmann.
Utenfor Kiberg var det farlige undervannsgrunner, såkalte sjøbrott, og det var spesielt ett brott som de måtte være ekstra oppmerksom på. Brottet var alltid overflødd, men når det var fjæra sjø, kunne det være grunnere. Fiskerne måtte i alle fall ikke komme for nært dette brottet, for det kunne være farlig selv om det var holdt for å være et lite brott. Mannskapet på Daniels båt hadde snakka om hvor meà på brottet var, og de var oppmerksom på at de ikke måtte komme for nært. Likevel kryssa de opp der, og kom i nærheten av brottet, faktisk for nært.
Daniel sa til far sin at de ikke måtte gå nærmere, de måtte vende. "Ta litt til, så står vi bedre," sa faren. (Stående vind hvis seilet sto). Nå var de kommet for nært brottkanten, og båten blei skyssa av gårde. Det brøt slik at båten blei stående på grunt vatn. Båten lå bare og skalv. De måtte tømme hver sin linestamp og ha til lensekar. Det blei ei strid tørn, for en 4-roing rommer mye sjø. De auste og auste for å få båten lettere, og mens de holdt på, begynte brottet å arbeide. Straumen i sjøen gjorde at det blei en runddans i havet der båten sto.
Mens de holdt på, så de en stor "runding" av sjø som gikk rundt, nesten like høg som mastra på båten. Daniel ropte på Gud, at den allmektige Gud måtte hjelpe dem. Da hendte noe merkelig: Brottet forsvant, og det blei rolig. De kunne komme til lands.
Dette var et underlig tilfelle, nesten overnaturlig. Daniel tror at Gud hørte på han når han ropte på Gud i sin nød.

Ei slekt fra Stunes

Av Guttorm Flygel

1. Mary Alvilde Stunes f 19.august 1929, Eidsvoll, yrke: Husmor, g ? i Narvik, Harald Flygel, f 7. juli 1931, Narvik, yrke: Anleggsarbeider.


Foreldre

2. Erling Olsen Stunes f 8. april 1902, Stunes Evenes, yrke: Gårdbruker, g Maren Jonette Fredheim, f 3. november 1902, Eidsvoll, yrke: Gårdbruker, d 14. februar 1978, Liland Evenes. Erling døde 16. juni 1957, Stunes Evenes.
3. Maren Jonette Fredheim f 3. november 1902, Eidsvoll, yrke: Gårdbruker, d 14. februar 1978, Liland Evenes.


Besteforeldre

4. Andreas Dahl Olsen f 25. juli 1873, Stunes Evenes, g Anna Marie Meier Hansdatter, f 30.april 1877, Evenes, yrke: Husmor, d 7. oktober 1968, Liland Evenes. Andreas døde 31. oktober 1954, Stunes Evenes.
5. Anna Marie Meier Hansdatter f 30.april 1877, Evenes, yrke: Husmor, d 7. oktober 1968, Liland Evenes.


Oldeforeldre

8. Ole Johan Christensen f 9. mai 1829, Stunes Evenes, ref: Folket 1865/75, yrke: Gårdbruker, selveier, fiske, g 24. oktober 1854 i Evenes, Ingeborg Kristine Axelsdatter, f 14. august 1832 Stor Herjangen, ref: Folket 1875, d -1906, Stunes Evenes. Ole døde -1907, Stunes Evenes. Ole ble gift 24. oktober 1854 i Evenes. Han er nevnt i folketellinga 1865 på gården Stunes. Ole er nevnt som inderst hos faren, men han er gårdbruker og selveier av halve nr 10.

Jordbruksdata: 1 hest, 2 kyr, 6 sauer, 1 gris. Sår 1 bygg, 3 poteter. Han bor hos sønnen Andreas på gården Stunes gnr 4 bnr 1 i år 1900 sammen med sin kone. De er da kårfolk.

9. Ingeborg Kristine Axelsdatter f 14. august 1832 Stor Herjangen, ref: Folket 1875, d -1906, Stunes Evenes.
10. Andreas Hansen f ?? 1843, Evenes, ref: Folket 1865, yrke: Gårdbruker, g Eva Katarina Mickelsdotter, f 21 juni 1849, Suaningi Øvertorneå sokn, ref: SVAR i Sverige, d Evenes.
11. Eva Katarina Mickelsdotter f 21 juni 1849, Suaningi Øvertorneå sokn, ref: SVAR i Sverige, d Evenes. Utvandret til Norge ca år 1870, først til Nordkjosbotn der hun fikk arbeide som tjenestejente. Senere til Evenes der hun arbeidet på prestegården som tjenestejente fram til hun fikk egen familie.


Tippoldeforeldre

16. Christen Anderssen f 31. august 1792, Stunes Evenes, ref: Kirkebok, yrke: Gårdbruker og bygselsmann, g Elen Christoffersdatter, f ?? 1795, Leiros Evenes, ref: kirkebok, d Stunes Evenes. Christen døde ?? 1883, Stunes Evenes.

Christen er nevnt i folketellinga 1865 som gårdbruker og bygselsmann på Stunes gnr 10, som han driver sammen med sønnene Ole og Christen. Disse eier gården.

17. Elen Christoffersdatter f ?? 1795, Leiros Evenes, ref: kirkebok, d Stunes Evenes.
18. Axel Pedersen f 10. april 1785, Stor Herjangen, ref: Ast 4/687, g 16. november 1812, Rebekka Elisabeth Andreasdatter, f ?? 1790, Igeland, Ibestad, ref: FilmPF 472. Aksel døde 26. november 1848, Stor Herjangen, Konfirmert i 1802.
19. Rebekka Elisabeth Andreasdatter f ?? 1790, Igeland, Ibestad, ref: FilmPF 472. Konfirmert i 1808 på Ibestad, FilmPF 472 Troms og tjente i fjordbotten.

Leser meget maadelig i bog, og er meget maadelig i anden kundskap. Kom til Stor Herjangen etter 1801.

20. Hans Jakobsen f ?? 1814, Evenes, ref: Folketelling 1865, g Anne Amundsdatter, f ??1816, ref: Folketelling 1865.
21. Anne Amundsdatter f ??1816, ref: Folketelling 1865.


Tipp-tippoldeforeldre

32. Anders Nielssen f ?? 1757, Stunes Evenes, ref: Kirkebok, yrke: Gårdbruker, g 13. desember 1784 i Evenes, Christianne Olsdatter, f 25. mars 1761, Stunes Evenes, ref: Kirkebok, d ?? 1813, Stunes Evenes. Anders døde 23. juli 1822, Stunes Evenes.

Anders og kone bodde på gården Stunes iflg Folketellinga 1801.

33. Christianne Olsdatter f 25. mars 1761, Stunes Evenes, ref: Kirkebok, d ?? 1813, Stunes Evenes.
34. Christoffer Joensen f ?? 1740, ref: KB, folketelling 1801, yrke: Gårdbruker, g Margreth Pedersdatter, f ?? 1751, Leiros Evenes, ref: Kirkebok.

Han er nevnt som bruker i tidsrommet 1762-1801, og var muligens konfirmert i 1759. Han hadde vært gift en gang før.

35. Margreth Pedersdatter f ?? 1751, Leiros Evenes, ref: Kirkebok.
36. Peder Rasmussen f ?? 1751, Astafjord, g 11. august 1777, Gjertrud Pedersdatter, f ?? 1749.
37. Gjertrud Pedersdatter f ?? 1749.
38. Andreas Larsen Lind? f ?? 1755, Helgeland, Nordland, ref: Ast 1/38, g Maren Bertheusdatter Normann, f ?? 1759, Elvenes, Gratangen, d ?? 1798. Andreas døde ?? 1828, Grov, Skånland. Kopulert 24. juli 1782? Han er nevnt som styrmann.
39. Maren Bertheusdatter Normann f ?? 1759, Elvenes, Gratangen, d ?? 1798.


3. tipp-oldeforeldre

64. Nils Larssen f ?? 1720, Dragvik Evenes, g Gjertrud Andersdatter, f Dragvik Evenes. Nils døde ?? 1777, Dragvik Evenes. Han er nevnt som bruker i Dragvik Evenes i tidsrommet 1757-1777.
65. Gjertrud Andersdatter f Dragvik Evenes.
66. Ole Nielssøn f ?? 1731, Stunes Evenes, g Anna Christensdatter, f ?? 1731, Stunes Evenes, d ?? 1801. Ole døde ?? 1801.
67. Anna Christensdatter f ?? 1731, Stunes Evenes, d ?? 1801.
68. Joen Hanssen d ?? 1762. Han er nevnt som bruker i tidsrommet 1746-1762.
70. Peder Olssøn f Dragvik Evenes, g Anna Gabrielsdatter, f ?? 1715. Peder døde 18. desember 1755.
71. Anna Gabrielsdatter f ?? 1715. Hun hadde vært gift en gang før.
72. Rasmus Pedersen f ?? 1722, g 1752 Elisabeth Pedersdatter, f 1721, d ?? 1802.
73. Elisabeth Pedersdatter f ?? 1721, d ?? 1802.
74. Peder Hanssen f ?, g Elen Nilsdatter.
75. Elen Nilsdatter
78. Bertheus Kristen Eriksen Normann f ?? 1730, Grøsnes, Gratangen, ref: Ast 4 /654, g Juliana Margrethe Jakobsdatter Trane, f ?? 1733, Fjordbotten, Gratangen, ref: Ast 3/12, d 15. juni 1825, Elvenes, Gratangen. Bertheus døde ?? 1792, Elvenes, Gratangen. De ble trolovet 27. januar 1758. Han er nevnt som gårdbruker på Fjordbotten Gratangen, Ibestad BB.
79. Juliana Margrethe Jakobsdatter Trane f ?? 1733, Fjordbotten, Gratangen, ref: Ast 3/12, d 15. juni 1825, Elvenes, Gratangen.


4. tipp-oldeforeldre

128. Lars Hanssøn. Han er nevnt som bruker i Dragvik Evenes i 1667.
132. Niels Christensøn f Lien, Evenes.
134. Christen Eriksen. Han er nevnt 1722 Stunes?
140. Ole Pedersøn f ?? 1672, Dragvik Evenes, g Margarethe Axelsdatter, f Liland Evenes. Ole døde ?? 1727.
141. Margarethe Axelsdatter f Liland Evenes.
142. Gabriel Olssen f ?? 1683, g Maren Axelsdatter?, f 12 august 1697, d 14. mars 1776. Gabriel døde 20. april 1772.
143. Maren Axelsdatter? f 12 august 1697, d 14. mars 1776.
156. Erik Danielsen f ?? 1710, Grøsnes, Gratangen, ref: Ast 4/654, g Synnøve Jørgensdatter, f ?? 1713, Grøsnes, Gratangen, ref: Ast 4/916, d ?? 1780. Erik døde ?? 1774.
157. Synnøve Jørgensdatter f ?? 1713, Grøsnes, Gratangen, ref: Ast 4/916, d ?? 1780.
158. Jacob Olsen Trane f ?? 1706, Igeland, Ibestad, ref: Ast 4/833, g ca 1730, Maren Nilsdatter Bagge, f ?? 1699, Breivoll, Ibestad, ref: Ast 4/947, d ?? 1781, gravlagt 10. juni 1781. Jacob døde 1. januar 1777.
159. Maren Nilsdatter Bagge f ?? 1699, Breivoll, Ibestad, ref: Ast 4/947, d ?? 1781, gravlagt 10. juni 1781.


5. tipp-oldeforeldre

280. Peder Nielssøn f ?? 1629, Dragvik Evenes, d ?? 1682.
282. Axel Olssen f ?? 1600, Liland Evenes. Yrke: Han er nevnt som skipper.
284. Ole Gabrielsen f ?? 1648, Liland Evenes, Skifteprotokoll, g Anna Christensdatter, f ?? 1650. Ole døde ?? 1721, Lengenes Skjomen.

Skiftet ble holdt på Lengenes, 2. juli 1721. Hans enke, Anna Christensdatter og felles barn: Christen Olssen, Gabriel Olssen, Ole Olssen, alle fullmyndige og datteren Karen Olsdatter's etterlatte barn: Lars Axelsen, Ole Axelsen og Anna Axelsdatter (gift 1. g Jens Guttormsen, gift 2. g Jørgen Hanssen) Elen ? 1704-1708. Skifteprotokoll.

285. Anna Christensdatter f ?? 1650.
312. Daniel Jensen ref: Ast 4/916, g 1707, Anne Esausdatter Moddy, ref: Ast 4/916. Daniel døde ?? 1725, Grøsnes, Gratangen.
313. Anne Esausdatter Moddy ref: Ast 4/916. Hun var gift en gang før.
314. Jørgen Madssen f ?? 1665, Steinsland, Trondenes, ref: Ast 4/917, g ca 1698, Ingeborg Johnsdatter Normann, f ?? 1659, Trondheim, ref: Ast 4/1062, d ?? 1754. Jørgen døde ?? 1757, Grøsnes Store, Ibestad.
315. Ingeborg Johnsdatter Normann f ?? 1659, Trondheim, ref: Ast 4/1062, d ?? 1754.
316. Ole Jakobsen f ?? 1673, Bolla, Ibestad, ref: Ast 4/1064, g 1699, Anne Marie Jensdatter Trane, ref: Ast 4/833, d ?? 1715. Ole døde ?? 1752.
317. Anne Marie Jensdatter Trane ref: Ast 4/833, d ?? 1715.
318. Nils Jenssen ref: Ast 4/946, g Karen Olsdatter, ref: Ast 4/946.
319. Karen Olsdatter ref: Ast 4/946.


6. tipp-oldeforeldre

570. Christen Axelsen f ?? 1614, Liland Evenes. Yrke: Han er nevnt som styrmann.
628. Mads Anderssen ref: Ast 4/1065, g ca 1660, Synnøve Ediasdatter, ref: Ast 4/1065, d ?? 1708, Steinsland, Skånland. Mads døde ?? 1669, Steinsland, Skånland.
629. Synnøve Ediasdatter ref: Ast 4/1065, d ?? 1708, Steinsland, Skånland.
630. John Ellingsen Normann ref: Ast 4/1062, g Berit Kristoffersdatter, ref: Ast 4/1062. Han er nevnt som Trondhjemskjøpmann.
631. Berit Kristoffersdatter ref: Ast 4/1062.
632. Jakob Olssen f ?? 1642, Bolla, Ibestad, ref: Ast 4/1064, g Maren Andersdatter, ref: Ast 4/1064. Jakob døde ?? 1690.
633. Maren Andersdatter ref: Ast 4/1064.
634. Jens Powelsen Løgstør Quist f ?? 1639, Løgstør i Danmark, d ?? 1706.


7. tipp-oldeforeldre

1140. Axel Olssen f ?? 1600, Liland Evenes.
1264. Ole Joensen f ?? 1611, Igeland, Ibestad, g Tora (Torae)? Andersdatter.
1265. Tora (Torae)? Andersdatter.
1268. Powel Jenssøn Quist f Øvre Selset, Ibestad, g ?, f Øvre Selset, Ibestad. Han tok borgerskap i Bergen 19. april 1666.
1269. ? f Øvre Selset, Ibestad.


Sauemerker

Av Ole M. Parten 1999, (Ole Marelius Parten 1927-2015)

Merking av sauer har vært og er meget nødvendig, da sauene beiter i felles beiteområder. Under sankingen om hausten hender det ofte at enkelte sauer blander seg med andre flokker, og her kommer merkingen godt med.
Etter henstilling fra flere saueeiere i Evenes, ble det i 1944 satt i gang arbeid med registrering av sauemerkene i kommunen.
Evenes Jordstyre oppfordret saueeierne til å sende inn forslag om nytt merke og få dette godkjent til bruk. Formålet var å få utarbeidet en merkebok. Imidlertid ble boka av forskjellige grunner forsinket, men kom ut i mai 1945, sign A. Bartholsen. Merkene er inndelt i 8 hovedgrupper med flere undermerker. Bruken av boken er for øvrig enkel, den har fem kolonner. Gnr - Bnr - Gårdsnavn - Eier 1944 og merker.
Nå har jo tidene endret seg siden den gang, det har merkingen også gjort. Foruten dette å bruke saks som verktøy, måtte man unngå å klippe saueører i månevekst perioden, da blir blodtapet for stort. Man brukte saueklaver av bandjern rundt halsen med påstemplet eierens navn, og gjerne med tallnr. Så kom metallmerket til innnsetting i øret.
Heller ikke sauemerkingen unngikk disse oljetider. Som den petrokjemiske industrien, har utviklingen bare vokst. Nå brukes plastklips med navn og masse tall til festing i øret på sauen. Fargevariasjonene kan være mange. Enda en variant, bare mye større for å ha rundt halsen, er også praktisert.
Det aller siste hva merking angår er at vi er underlagt EU kravene som er trått i kraft fra 1999. På plastklipset skal st NO, produsent nr og nummer på eier. Mens farvene kan være forskjellige. For storfe skal farvene bare være gul.

Sauemerker i Evenes Herred

Samlet av Evenes Jordstyre mai 1946

Forord

Etter henstilling fra flere saueeiere ble det i 1944 satt i gang arbeide med registrering av sauemerkene i Evenes herred.
Formålet var å få utarbeidet en merkebok for sau til bruk under sauesankinga om høsten. Videre var det meninga å få avles like merker og få innført forskjellige merker for alle saueeiere i samme beitedistrikt. Dette viste seg imidlertid meget vanskelig å få gjennomført og en har derfor nøyd seg med å registrere og gruppere de allerede eksisterende merker.
Merkene er inndelt i 8 hovedgrupper hvorunder det finnes flere undermerker. Hvis samme sau har 2 hovedmerker er eieren å finne under den første av de 2 grupper. Om sauen for eks har avklipt venstre øre med hull i høyre øre er eieren å finne under gruppe 1. Bruken av boka er for øvrig ganske enkel. Kommer det en øremerket sau ned et sted slår en opp på den gruppen som sauens hovedmerke viser og leter blant de saueeiere som kan tenkes å ha sauer i tilstøtende beitemark.
For å komme bort fra like merker bør saueeierne sende forslag til Evenes jordstyre om nytt merke og få dette godkjent til bruk. En vil så om noen år kunne gi ut nytt merkeregister med forskjellige merker for alle saueeiere i samme beitedistrikt. Saueeiere som ikke bruker klipte øremerker bør skaffe seg metallmerker til innsetting i øret.
I boka er nyttet den i herredet mest almindelige anvendte betegnelse på merkene. Utgivelse av boka er av forskjellige grunner sinket en del.

Liland, mai 1945
A. Bartholsen

Gruppeinndeling
Gruppe I. Avklipt med undermerker.
Gruppe II. Halvmåne med undermerker.
Gruppe III. Skjeringshakk med undermerker.
Gruppe IV. Hakk med undermerker.
Gruppe V. Kløvd med undermerker.
Gruppe VI. Hull med undermerker.
Gruppe VII. Svalehale med undermerker.
Gruppe VIII. Snidd med undermerker.


Gruppe I. Avklipt med undermerker

Gnr Bnr Gårdsnavn Eier 1944 Merker
2 6 Skar Petter Pedersen Avklipt venstre øre
2 14 Ås Lars M. Ås Avklipt begge, kløvd venstre, halvmåne framme i venstre
3 1 Yttermark Einar Svendsen Avklipt høyre, kløvd venstre halvmåne framme i venstre
3 2 Øvergård Svend Svendsen Avklipt venstre, kløvd høyre, ett innklipp over og ett under i høyre
3 6 Tårstad Fr. Agersborg Avklipt høyre, innklipp framme i venstre
3 7 Devold Ingemar Devold Avklipt høyre, innklipp bak i høyre
3 10 Nessan Jentoft Larsen Avklipt begge, kløyvd høyre
3 11 Moholt Ole Moholt Avklipt høyre, kløvd og innklipp i samme
3 14 Vik Peder Olsen Vik Avklipt høyre, innklipp bak i samme og halvmåne bak i venstre
3 18 Lund Gitta Nyhus Avklipt begge, halvmåne bak i venstre
3 19 Sandvoll Oluf Agersborg Avklipt begge, halvmåne framme i venstre
3 23 Solheim Nikolai Hansen Avklipt høyre, to innklipp framme i venstre
3 29 Myrland Ludvik Larsen Avklipt høyre, to innklipp bak i venstre
3 32 Nygård Olav Jensen Avklipt venstre, kløyvd og innklipp framme og bak høyre, avklipt øverste bakre spiss høyre
3 34 Vassåsen Erling Agersborg Avklipt begge, halvmåne framme og bak i venstre.
3 38 Nesset Hans Nilsen Avklipt venstre, hull og svalehale i høyre øre
3 41 Nytun Thore Thoresen Avklipt høyre
5 2 Nordmark Ole Nordmark Avklipt høyre, kløvd venstre, halvmåne bak høyre
5 3 Dalbakk Ingeborg Dalbakk Avklipt høyre, kløvd venstre
5 7 Storbakk Harald Osmark Avklipt høyre, kløvd venstre
5 26 Nygård Andreas Johnsen Avklipt venstre, halvmåne bak venstre
5 32 Berglund Marta Kirkhaug Avklipt høyre, kløvd venstre
5 35 Lunnan Sigurd Fjell Avklipt høyre, kløvd venstre
5 41 Brattli Johannes Antonsen Avklipt høyre, kløvd venstre
6 4 Nordheim Anders A. Kvitfors Avklipt venstre, halvmåne bak venstre, svalehale i høyre
7 1 Storelv Sara Storelv Avklipt høyre, snidd under venstre
9 2 Fjellkrok Nik. Fjellkrok Avklipt venstre, hakk bak i venstre og framme i høyre
14 1 Lian Arthur Lian Avklipt høyre, hull i høyre og svalehale i venstre øre
14 1 Hauan Karl Karlsen Avklipt høyre, innklipp framme høyre og bak i venstre
14 2 Liavik Ole Liavik Avklipt høyre
14 2 Liavik Andreas Liavik Avklipt høyre, snidd bak venstre
14 2 Liavik Kr. Liavik Avklipt høyre
15 1 Lilandskar Karl Olsen Avklipt venstre, halvmåne bak høyre
15 5 Lilandskar Einar Johansen Avklipt venstre, innklipp i avklippet
15 7 Elvevoll Einar Didriksen Avklipt høyre, innklipp bak venstre
16 1 Vold Henry Øye Avklipt høyre
19 7 Aspesletten Johan Pettersen Avklipt høyre
20 1 Osen Elias Petersen Avklipt høyre, hakk bak venstre
20 2 Nøysomheten Peder E. Leiros Avklipt venstre, hakk bak venstre
20 3 Grorhaug Levi Haldorsen Avklipt venstre
20 4 Osstrand Nakor Nilsen Avklipt venstre øre og hull i venstre øre
20 5 Øvergård Jens Haldorsen Avklipt venstre
20 8 Moen Karl Hanssen Avklipt høyre, hakk framme i høyre
21 4 Lakså Oluf Nergård Avklipt begge, hakk framme i høyre
21 7 Bjørkemo Olav Bjørkemo Avklipt begge, hakk bak i høyre
21 8 Seljeli Mathias Olsen Avklipt begge, hakk bak i venstre
21 9 Skjønsbakk Ragnvald Voll Avklipt begge, hakk framme i venstre
21 12 Nordstrand Jakob Olsen Avklipt begge
21 13 Nøysomheten Olav Olsen Avklipt begge, kløvd venstre
21 16 Myrbakk Ingeb. Bjørkemo Avklipt venstre, hull i høyre øre
22 1 Mellemgård Joakim Jentoft Avklipt med svalehale høyre og hakk framme i venstre
22 2 Nystad Nils Pedersen Avklipt venstre, hakk bak høyre
22 3 Dragvik Hjalmar Dragvik Avklipt med svalehale høyre
22 4 Hestås Aksel Kristoffersen Avklipt venstre, skjerringshakk høyre
22 5 Rones Lorents Rones Avklipt venstre, innklipp bak høyre
22 16 Vibakk Joh. Kristoffersen Avklipt venstre, hakk bak venstre
22 18 Holtet Asm. Amundsen Avklipt begge, hull venstre og halvmåne bak i høyre øre
23 2 Elvemo Johan Elvemo Avklipt høyre, kløvd venstre
23 3 Kildehaug Korn. Korneliussen Avklipt høyre, halvmåne bak venstre
23 4 Haugbakken Amandus A. Strand Avklipt og kløvd venstre
23 5 Nergård John Hanssen Avklipt høyre, hakk framme venstre
23 8 Grønnmo Jens O. Strand Avklipt venstre
23 18 Fagerlund Jentoft Kvitvok Avklipt venstre og hakk bak venstre
23 20 Skoglund Alf Hansen Avklipt høyre og hakk bak høyre
23 22 Sletten Ole Jenssen Avklipt høyre, kløvd venstre
23 37 Orvollen Petra Larssen Avklipt venstre
23 38 Bakkland Peder Larssen Avklipt venstre
24 19 Lillebakken Reidar Bergvik Avklipt venstre
24 20 Bakkland O & Sig. Samuelsen Avklipt høyre
25 3 Solli Sverre Pedersen Avklipt høyre med skrått innklipp bak i venstre
25 11 Voll ly Jäger Nilsen Avklipt høyre, kløvd venstre
26 4 Bakken Harder Nilsen Avklipt venstre
26 8 Tofte Eilif Tofte Avklipt høyre
26 10 Jansbakk Petter H. Jansbakk Avklipt venstre
26 12 Rødeberg Jakob Berteussen Avklipt venstre og hakk framme høyre
26 16 Langseth Ovedie Olaussen Avklipt begge, hakk framme høyre
26 25 Åsbakken Nils Nilssen Avklipt venstre, svalehale høyre
26 27 Solli Hans Nilssen Avklipt venstre
27 9 Heggeli Jeremias Knutsen Avklipt høyre, kløvd venstre
27 15 Steinmo Ole Øse Avklipt venstre, hakk bak i høyre
28 4 Einebakk Gerhard Jakobsen Avklipt høyre
28 7 Ånstad Andreas Jenssen Avklipt venstre
28 10 Nygård Karl Ingebriktsen Avklipt høyre, 2 halvmåner frame venstre
28 14 Sletten Olav Lind Avklipt høyre, hakk bak og framme venstre
28 16 Steinmo Asta Steinmo Avklipt høyre, kløvd venstre
29 3 Nyhus Weinø Steinmo Avklipt begge
29 7 Molund Kr. Andreassen Avklipt høyre, halvmåne framme høyre
29 8 Utstrand Andreas Utstrand Avklipt venstre
29 9 Holmlien Einar Botnmark Avklipt hakk bak venstre
29 10 Elvemo Anton Andreassen Avklipt begge
30 4 Dalbakken Wilhelm Botnmark Avklipt venstre, hakk bak venstre
31 1 Vassvik Martin Jakobsen Avklipt høyre, halvmåne framme høyre
31 3 Tangvik Jakob Berg Avklipt høyre, innklipp bak høyre
31 4 Brenna Jeremias Jenssen Avklipt høyre, snidd bak venstre og kløvd venstre
31 6 Dalhaug Petra Pedersen Avklipt begge, hakk framme venstre
31 8 Lamo Nikolai Eilertsen Avklipt begge
31 11 Dukstad Johan Mikalsen Avklipt høyre
31 15 Kildemo Otto Olsen Avklipt høyre og kløvd samme
31 19 Tangmo Wilhelm Edvardsen Avklipt høyre, hakk bak høyre
31 27 Nils Rasmussen Avklipt høyre, kløvd venstre
31 29 Utheim Ingvald Aronsen Avklipt venstre, svalehale høyre
31 32 Granmo Knut Jenssen Avklipt høyre, kløvd høyre og snidd bak venstre

Gruppe II. Halvmåne med undermerker

Gnr Bnr Gårdsnavn Eier 1944 Merker
2 1 Øverland Ingvald Johnsen Halvmåne bak i begge
2 3 Øverland Andreas Hanssen Halvmåne bak venstre, kløvd høyre
2 5 Bakken Torgeir Olsborg Halvmåne framme venstre, kløvd høyre
3 5 Langvoll Bjarne Ankerstrøm Halvmåne framme og bak i venstre
3 12 Høgås Olav Høgås Halvmåne bak i høyre
3 22 Daleng Johan Jenssen Halvmåne framme i begge
4 6 Olsborg John Stunes Halvmåne bak i høyre
4 13 Valingmo Julius Johansen Halvmåne framme i høyre og bak i venstre
4 17 Oslund Petter Paulsen Halvmåne bak i høyre
5 1 Evenes Anders Aschim Halvmåne framme i høyre
5 20 Nystad Fredrik Tverfjell Halvmåne framme og bak i begge
5 22 Tverfjell Solan Tverfjell Halvmåne framme og bak i høyre
5 31 Dalberg Fredrik Nilsen 2 halvmåner bak i høyre
5 33 Kirkhaug Konrad Kirkhaug Halvmåne bak i venstre
5 34 Nordmo Sverre Rørvik Halvmåne framme i høyre
5 36 Solvoll Hjalmar Lian Halvmåne bak i høyre
5 40 Rørvik Aron Rørvik Halvmåne framme i høyre
10 1 Fjellaksel Ole Fjellaksel Halvmåne bak i begge
10 1 Fjellakse Alfred Fjellaksel Halvmåne bak i begge og kløvd høyre
10 2 Byrbakken Eline Fjellaksel Halvmåne bak i begge, snidd fremme i høyre og bak i venstre
16 2 Voll Østre Olaus Johansen Halvmåne bak i høyre og framme i venstre
17 3 Liland Bjarne Melbøe Halvmåne framme og bak i høyre øre
17 4 Liland Einar Winnem Halvmåne bak i venstre og snidd bak i samme øre
17 7 Liland Bjarne Melbøe Halvmåne framme og bak i høyre øre
19 3 Sundbakk Alfred Sundbakk Halvmåne bak i vesnstre øre
19 11 Sundli Andreas Mortensen 2 halvmåner bak i høyre øre
20 10 Veigård Andreas K. Strand Halvmåne bak i høyre øre
21 1 Lakså Wølner Clausen Halvmåne framme og bak i høyre
21 3 Småbakk Jakob Småbakk Halvmåne framme i venstre og bak i høyre
21 11 Aspenes Jentoft Løknes Halvmåne bak i venstre øre
22 19 Holtås Peder Holtås Halvmåne framme i venstre, hull i begge
27 1 Livang Nikolai Nilssen Halvmåne framme i venstre, hakk bak i høyre
27 12 Nyheim John Nyheim 2 halvmåner framme i høyre og svalehale i venstre øre
27 15 Østli Magnus Østli Halvmåne framme i begge
28 2 Lundemo Ole A. Olsen Halvmåne framme i høyre øre
28 17 Fagerlund Laurits Arntsen Halvmåne bak i venstre øre
31 2 Laslett Artander Aronsen Halvmåne bak i høyre øre, avklipt og kløvd i samme øre
31 35 Karl Stunes Halvmåne bak i høyre med innklipp i bunnen av halvmånen

Gruppe III. Skjeringshakk med undermerker

Gnr Bnr Gårdsnavn Eier 1944 Merker
2 9 Vikslett Jens Vikslett Skjeringshakk bak i høyre øre
2 11 Langvoll Olaf Langvoll Skjeringshakk bak i høyre øre
2 27 Tingvoll Anna Hanssen Skjeringshakk bak høyre, kløvd venstre øre
4 9 Skoglund Normann Skoglund Skjeringshakk framme i venstre og hakk framme i høyre øre
5 8 Gjertruparten Henrik O. Parten Skjeringshakk bak venstre, 2 innklipp bak i høyre øre
5 10 Nyheim John Nyheim Skjeringshakk bak venstre, kløvd høyre øre
5 15 Finnhaug Peder Finnhaug Skjeringshakk bak i venstre, svalehale med innklipp i høyre øre
5 17 Vesterheim Kornelius Westerheim Skjeringshakk venstre, hakk bak og snidd framme i høyre øre
5 17 Ole J. Finnhaug Skjeringshakk bak venstre, snidd framme høyre
5 19 Lyngmo Ole Lyngmo Skjeringshakk bak i høyre øre
5 37 Berg Nilberg Andersen Skjeringshakk framme i venstre, svalehale høyre øre
6 2 Nordheim Olai Olufsen Skjeringshakk bak høyre, hakk bak venstre øre
7 3 Lien Leif Larsen Skjeringshakk bak venstre, hakk framme høyre venstre og bak høyre, snidd framme høyre
8 2 Myrnes Ingvald Skjeringshakk bak i venstre øre, svalehale høyre øre
11 3 Sommerbakken Johan Dalhaug Skjeringshakk framme venstre øre
11 6 Sommervik Emma Didriksen Skjeringshakk framme høyre øre
17 2 Fonngam Anna Olsen Skjeringshakk bak i høyre øre
19 2 Bjelgam Ingvald Ravn Skjeringshakk bak i begge ører
19 3 Solberg Arthur Ravn Skjeringshakk framme i høyre, kløvd venstre
19 9 Bjørnli Villas Ravn Skjeringshakk bak i venstre, kløvd høyre øre
20 6 Høgtun Petter Bartholsen Skjeringshakk framme i høyre, innklipp bak i samme øre
22 11 Fjellheim Inga Pedersen Skjeringshakk bak i høyre øre
22 12 Fagertun Birge Bartholsen Skjeringshakk framme i høyre øre
22 14 Nygård Petter Opdan Skjeringshakk bak i venstre øre
26 3 Glomseth Kristian Lenvik Skjeringshakk framme i høyre øre
26 18 Rydningen Lind Bjørsvik Skjeringshakk framme i høyre øre
27 4 Gullstein Mathias Matiassen Skjeringshakk framme i høyre, snidd bak i venstre øre
27 7 Dalbakk Andreas Dalbakk Skjeringshakk bak høyre øre, svalehale venstre øre og halvmåne framme venstre øre
28 5 Haugen Torstein Johansen Skjeringshakk bak i høyre øre
30 6 Nygård Julianne Knutsen Skjeringshakk bak i venstre og hakk bak i venstre øre
30 10 Myrbakk Karoline Knutsen Skjeringshakk bak i venstre og hakk bak i samme øre

Gruppe IV. Hakk med undermerker

Gnr Bnr Gårdsnavn Eier 1944 Merker
2 2 Bragstad Kristian Bragstad Hakk framme i høyre øre
3 8 Tårstad Kåre Olsen Hakk framme i høyre øre
3 35 Myrvang Martin Myrvang Hakk framme i høyre og bak i venstre øre
3 37 Elvemo Hans Elvemo Hakk framme i høyre øre
4 1 Stunes Ingvar Stunes Hakk framme i høyre øre
4 1 Lankeneseinan Alfred Pettersen Hakk framme i venstre og bak i høyre øre, svalehale i venstre øre
5 9 Slettvoll Alf Slettvoll Hakk bak i venstre øre
5 16 Fedreheim Lars Fedreheim Hakk framme i venstre og svalehale i venstre øre
5 16 Borghild Fedreheim 2 hakk framme i venstre og svalehale i venstre øre
5 16 Johan Fedreheim Hakk framme og bak i venstre øre, svalehale i samme øre
5 23 Fredly Arnt Fredly 2 hakk framme og 1 bak i høyre øre
13 6 Skogstad Hilda Osmark Hakk bak i høyre, svalehale i venstre øre
14 1 Karoline Salomonsen 2 hakk bak i høyre øre
21 2 Bakkebø Oskar Bakkebø Hakk bak i høyre øre
21 5 Olsborg Johanne Olsborg 2 hakk framme i venstre øre
21 6 Fedreheim Erling Mikalsen Hakk bak i venstre øre
21 19 Nygård Alfred Pedersen 2 hakk bak i høyre øre
22 6 Nyborg Inge Amundsen Hakk bak i høyre, hull i venstre øre
22 7 Yttervik Isak Johansen Hakk framme i venstre øre
22 8 Løknes Jørgen Berg Hakk bak i høyre øre
22 10 Moen Jens Johansen Hakk ytterst framme i venstre øre
22 13 Myreng Ingvald Pedersen Hakk bak i høyre øre, svalehale i venstre
23 19 Bakkemo Peder Bakkemo Hakk bak i venstre øre og 2 innklipp i høyre øre
23 51 Solvang Jens Blix Hakk framme i høyre øre
25 4 Dalbakk Ole Pedersen Hakk bak i høyre øre
26 2 Berglund Emil Pettersen Hakk framme og bak i høyre øre
26 5 Heggvold Oluf Pettersen Hakk framme i venstre øre
26 6 Heggmo Einar Hanssen Hakk framme og bak i venstre øre
26 14 Stenberg Elias Pettersen Hakk framme i venstre øre
26 15 Sandberg Hans Pettersen Hakk framme i venstre øre
26 22 Ljøra Andreas Pettersen Hakk bak i venstre øre
26 26 Fjellvangen Elias Danielsen Hakk bak i venstre øre
27 2 Elvebakk John O. Elvebakk 2 hakk framme i høyre øre
27 3 Grønnmo Anders Mikkelsen Hakk framme i høyre øre
27 6 Sletthaug Peder Sletthaug Hakk bak høyre, hull og svalehale i venstre
27 8 Reinslett John Reinslett Hakk framme høyre og snidd framme venstre øre
27 11 Nergård Henrik Nergård Hakk bak høyre, snidd framme venstre øre
27 16 Myrvoll Ole Olsen Hakk bak i høyre og framme i venstre
27 17 Heimly Johan Knutsen Hakk bak i høyre, svalehale i venstre øre
27 21 Sørgård Jeremias Dalbakk 2 hakk framme i høyre og 1 hakk framme i venstre øre
29 13 Maren Olsen Hakk bak venstre, kløvd venstre, svalehale i høyre
30 2 Fagerli Johanna Botnmark Hakk framme og bak i venstre øre
30 2 Peder Henriksen Hakk bak høyre, svalehale høyre og snidd venstre øre
31 5 Steinmo Peder Nilsen Hakk framme i høyre og svalehale i venstre
31 7 Elvebakk Jens Jakobsen Hakk bak begge ører
31 22 Vollen Heggelund Antonsen Hakk framme i høyre og bak i venstre øre
31 25 Nystad Jørgen Eilertsen Hakk framme og bak i venstre øre
31 30 Solvang Jørgen Antonsen Hakk framme i begge ører

Gruppe V. Kløvd, med undermerker

Gnr Bnr Gårdsnavn Eier 1944 Merker
2 4 Viken Olav Larsen Kløvd venstre øre med innklipp framme i samme øre
2 7 Skar Andreas Skar Begge ørespisser kløvd
2 8 Yttervik Andreas Yttervik Kløvd høyre og innklipp framme i samme øre
2 13 Nymo Peder Nymo Kløvd høyre øre og innklipp framme i høyre og bak i venstre øre
3 4 Tårstad Eddmund Larsen Kløvd høyre øre og innklipp framme og bak i høyre øre
3 17 Myrholdt Wilhelm Mathisen Kløvd begge ørespisser
3 21 Solbakk Birger Pettersen Kløvd begge og innklipp framme i høyre øre
5 1 Solås Lovise Solås Kløvd begge og hakk bak i venstre øre
5 6 Ellingjord Arne Ellingjord Kløvd begge ørespisser
5 13 Høgli Nils Nordmark Kløvd venstre og hakk bak i høyre øre
5 21 Sørås Lars Sørås Kløvd innklipp bak i høyre øre
5 24 Myreng Elias Skavik Kløvd begge ørespisser
5 39 Bergan Olav Bergan Kløvd venstre ørespiss
11 1 Dalhaug Sigurd Dalhaug Kløvd høyre, hakk bak i venstre øre
22 9 Solheim Bjarne Martinussen Kløvd høyre øre og innklipp bak i høyre
24 4 Bergvik Toralf Bergvik Kløvd venstre ørespiss
24 19 Vollsletten Oluf Simonsen Kløvd høyre øre, hakk framme i venstre
24 23 Bergvik Hans Bergvik Kløvd begge ørespisser
26 1 Dalmo Olav Nilsen Kløvd høyre ørespiss
26 7 Haugen Ole Andreassen Kløvd høyre ørespiss
26 21 Kullstad Jarle Olderøy Kløvd venstre øre og kløvd med avklipp foreste del av høyre øre
26 31 Fjellbu Joak. Andreassen Kløvd høyre ørespiss
28 4 Einebakk Kr. Pedersen Kløvd høyre ørespiss
28 11 Myrsletten Oskar Jenssen Kløvd høyre ørespiss
30 1 Nonsås Ole Henriksen Kløvd høyre, snidd framme venstre øre
30 3 Midtgård Julius Olsen Kløvd venstre, svalehale høyre øre
30 9 Solbakk Julius Henriksen Kløvd høyre, snidd framme venstre øre
31 12 Lemmen Kr. Pedersen Kløvd venstre ørespiss
31 17 Steinsletten Arne Lund Kløvd venstre ørespiss
31 28 Molund Anne Molund Kløvd høyre ørespiss

Gruppe VI. Hull i øret, med undermerker

Gnr Bnr Gårdsnavn Eier 1944 Merker
2 12 Fortun Rangvalda Johnsen Hull i høyre øre
3 36 Solvang Olav Jakobsen Hull i venstre øre, innklipp framme i høyre øre
3 39 Heimås Halvdan Karlsen Hull i begge ører, svalehale i høyre øre
4 5 Stunes Petter Ingebrigtsen Hull i høyre øre, halvmåne bak i venstre øre
4 10 Fagerli Olav Eriksen Hull i venstre øre
4 21 Myrvang Eline Johnsen Hull i begge ører
5 1 Tangen Peder Tangen Hull i høyre øre
5 25 Høyvang Rolf Gloppen Hull i høyre øre, snidd framme i venstre øre
9 1 Vindal Hjalmar Vindal Hull i høyre øre og hakk framme i høyre øre
9 4 Fagerli Peder Vindal Hull i høyre øre og hakk framme i høyre
16 3 Fagerbakken Mathias Sørensen 2 hull i høyre øre, 1 i venstre øre
17 1 Liland Eilif Andreassen Hull i begge ører
17 5 Liland Trygve Hovde Hull i venstre øre
17 12 Bergshaugen Petter Andreassen Hull i begge, halvmåne bak i venstre
17 15 Utsyn Erling Hovde Hull i venstre, innklipp bak i høyre øre
23 40 Østgård Anton Lambertsen 2 hull i høyre øre
24 5 Østre Åsen Julius Jakobsen 2 hull i venstre øre
26 23 Fossli Almar Fossli Hull i begge ører
27 10 Solli Olaus Henriksen Hull i høyre øre
28 1 Bakåkerhaugen Bjarne Bergvik Hull i venstre øre
28 9 Løvbakk Paul Ingebrigtsen Hull i begge ører
29 2 Nergård Karl Kristiansen 2 hull i høyre øre

Gruppe VII. Svalehale med undermerker

Gnr Bnr Gårdsnavn Eier 1944 Merker
3 3 Nøysomheten Oddmund Lind Svalehale i venstre øre
4 8 Steinsrud Bjarne Marthinussen Svalehale i høyre øre
4 30 Fredheim Erling Stunes Svalehale i høyre øre
8 3 Myrland Anders Myrnes Svalehale i høyre øre, snidd bak i venstre
15 3 Østre Viken Nikolai Hanssen Svalehale i høyre øre
22 17 Bratteng Anton Kristoffersen Svalehale i venstre øre
26 9 Gulljord Birger Gulljord Svalehale i venstre øre
26 11 Bakkehaug Otto Bjerkeng Svalehale i begge ører
26 29 Blomsterbakken Peder Horn Svalehale i begge ører
28 3 Buhaugen Marie Hanssen Svalehale i begge ører
28 8 Berg Islev Nilsen Svalehale i venstre øre

Gruppe VIII. Snidd (Skråklipp)

Gnr Bnr Gårdsnavn Eier 1944 Merker
5 5 Daleng Johan Dahl Snidd framme og bak i venstre øre
8 1 Myrnes Tobias Rosenhaug Snidd bak høyre øre og innklipp framme i høyre øre
31 20 Høgakselen Peder Aronsen Snidd bak i venstre øre

Saueeiere som ikke bruker øremerke

Gnr Bnr Gårdsnavn Eier 1944
3 13 Osvoll Håkon Osvoll
4 3 Stunes Otto Dahlseng
4 4 Stunes Jens Stunes
4 14 Lundemo Petter Lundemo
4 16 Breivoll Peder Paulsen
4 27 Fagerheim Andreas Dahlseng
5 1 Kirkhaug Olufine Kirkhaug
5 38 Myrland Oluf Myrland
13 1 Engvoll Erling Myre
13 2 Bakkland Einar Osmark
13 3 Osmark Hjalmar Osmark
14 2 Bjørkli Ole J. Osmark
15 2 Lien Anton Olsen
17 6 Fagerli Magdalene Johnsen
17 12 Bergshaugen Erling Mortensen
19 1 Birkelunden Rudolf Ravn
23 53 Slettebakk Sigurd Slettebakk
24 3 Nesset Kr. Andresen
24 5 Johannes Danielsen
27 14 Solheim Anders M. Larsen
27 23 Nymo Hjalmar Nymo

Olga Rørvik forteller

ført i pennen av Kjellaug Kulbotten

Etter tips fra sambygdinger avtalte vi å besøke Olga Rørvik for å få henne til å fortelle om sin egen barndom og om personer hun har møtt.
Hos Olga Rørvik blei vi møtt av en hyggelig atmosfære og av god kaffelukt. Fotografiene på veggene inne i stua fortalte om ei stor slekt. Kaffebordet stod allerede dekt, og mens vi rigga opp kassettspilleren, satte Olga fram forskjellig kaffebrød. Hun imponerte meg ved uanstrengt å bære ett kakefat i hver hand mens hun snakka.
Dette var om høsten, og hun hadde fylt 93 år i juli 1997.
Olga har til dags dato ikke hatt hjemmehjelp. "Nei, ka ska æ me de`, æ klare mæ sjøll!"

Olga blei født på Lakså 21. juli 1904 og vokste opp som eldst i en søskenflokk på 8.

Leking med dokker blei det lite av, for Olga hadde nok med å passe yngre søsken. Søskena var: Anne, Ole, Erling, Trygve, Sverre, Ulrik og Lillemor (Emma), de var 3 søstre og 5 brødre. Gamle farmor Sigrid bodde sammen med dem, og hun sa når mora klaga over at hun fikk så få jenter: "Det er ikke noe rart at du ikke får jenter når du ikke kaller opp far din". Hun mente at hun fikk gutter helt til en gutt var blitt oppkalt etter morfaren, da først ville hun få jenter. Så da gutt nr 5 kom, blei han kalt for Ulrik fra første stund etter morfaren, og neste barn blei ei jente! Foreldrene til Olga gifta seg ung, mora var 22 og faren 23. Faren skulle jo overta jorda på Lakså.

Barna kom titt, to og tre år mellom dem, men de to yngste var det bare 13,5 måneder mellom, Ulrik 16. april 1919 og Lillemor 1. juni 1920.

I 1920 blei Olga konfirmert. Under konfirmasjonsforberedelsen bodde hun på Stunes. Det var vanlig den gang at konfirmantene blei innkvartert på Evenes eller Stunes på grunn av lang veg til kirkestedet.
Mora hadde ikke vært frisk etter at hun fikk Ulrik og nå hadde hun enda en liten å ta hand om. Mens Olga bodde på Stunes, blei hun budsendt om å komme heim onsdag eller torsdag før konfirmasjonssøndagen. Mora var blitt alvorlig syk.
Hun hadde jo strevd masse til konfirmasjonen til den eldste dattera, bl a sydd nytt undertøy samtidig som hun hadde flere små barn å ta seg av. Konfirmasjonskjolen og kåpa blei sydd av ei sydame som het Helene Bartholsen. Mora hadde hatt barselfeber da hun fikk han Ulrik, så hun kom vel aldri helt til krefter igjen.
Olga kom heim på torsdag, og da blei mora liksom bedre, men utover fredagen blei hun dårligere igjen.
Olga spurte mora: "Blir du å dø, mamma?" "Sei dem de`?" spurte hun.
"Ja", sa Olga, "dem sei at du blir å dø". "Æ blir ikkje å dø i natt," sa mora, og hun døde dagen etter på formiddagen. Det hadde vært moras ønske at Olga skulle konfirmeres uansett hvordan det gikk med henne, så dagen etter stod Olga konfirmant i Evenes kirke. Lillemor var da 12 dager gammel og blei sendt til Stunes for å bli oppfostra hos foreldrene til mora. Dette var ei tøff tid for alle i familien og ikke minst for Olga som var eldst.

Den gangen blei ikke den døde lagt i kista med en gang, men lå i et rom i heimen sin eller på låven. Mora lå i kammerset, og faren hadde låst døra.
Det var en tøff opplevelse for Olga å komme inn i kjøkkenet heime etter konfirmasjonen og vite at mora - som hadde vært midtpunktet i tilværelsen - lå død i kammerset og lillesøstra var sendt bort. De hadde gledd seg så sammen over at de fikk ei jente etter 5 gutter, og så skulle det ende slik. Det var ufattelig trist.
Men her var det bare å bite sammen tennene og ta fatt på arbeidet, for det var mye som skulle gjøres til begravelsen. Olga husker at hennes 2 år yngre søster, Anne, greidde og ordna håret til mora da hun blei lagt i kista. "Det klarte ikke jeg å gjøre," sa Olga. I det hele tatt så var Anne fryktelig flink når noen var syk, og hun var også veldig flink i fjøset, når f eks kyrne kalva. Olga sier om seg sjøl at hun var for redd av seg. Men derimot i allslags onnearbeid og innearbeid, der hadde hun sin sterke side, og hun var svært utholdende.

Mor til Olga hadde vært dårlig lenge etter at lille Ulrik kom til verden. Han blei født 16. april, men mora hadde vært sengeliggende til langt utpå sommeren, med både barselfeber og blodpropp, så de to eldste jentene måtte lære seg å ta ansvar tidlig. Lille Ulrik fikk engelsk syke og måtte ha ekstra stell. Dette var det farmor Sigrid som sørga for. Hun laga ei blanding av tran, eggeplomme, melk og sukker og hadde på flaske. Sukkeret var et mørkt, "tungt" sukker som var annerledes enn vårt. Denne blandinga sugde gutten med smokk. Også badinga av Ulrik var spesiell. De henta sjøvatn langt utpå Sundet - godt unna det ferske elvevatnet - og bada gutten i varmt saltvatn. Ulrik var en nydelig gutt, men sykdommen hemma han så mye at han lærte seg ikke å gå før han var over ett og et halvt år. Nå bor den samme Ulrik på Vikeide i Vesterålen og er i full vigør 80 år gammel. Han hadde alltid vært svært interessert i dyr og kom på si rette hylle i livet, for på Vikeide har han hatt gårdsbruk, men nå har en sønn overtatt.

Olga fortalte at sukkeret var rasjonert i 1920. De hadde sukkerkort og fikk kjøpe en viss kvote.
I 1917 var det uår. Da blei ikke poteten større enn ei ert, men de tok opp alt likevel. Året etter sette de småpoteten og fikk masse poteter, for man behøver ikke å sette stor potet, man kan også dele settepoteter i mange biter bare man passer på at det er groe på hver bit. Dette blei i 1918, og da hadde Lakså fått egen skole. Olga husker at det var fest på skolen med lotteri til inntekt for de østeriske barn. Far hennes gav en heil sekk poteter til lotteriet, og den vant han sjøl! Sjøl vant Olga ei lampe som hun hadde med seg da hun flytta til Evenes.
På Lakså dyrka de også bygg. De hadde en flott åker oppfor stua, huset. Det var svært mye arbeid med kornet, for de skar det med sigd for at ikke noe skulle gå til spille. Så laga de nek, kornband, som de la i hesjer. Dette blei gjort etter strenge regler for å berge alt kornet. Når kornet var blitt tørt, kjørtes det inn på laen, og der blei det behandla med "andakt".
Mens ho bestemor var i si "sveinsti`" var ho i stålet og la kornband på en heilt spesiell måte. Dette skulle gjøres ordentlig slik at det ikke skulle komme skade på kornet. Kornet lå slik på laen heilt til det blei trøska.

Når trøskemaskinen kom på gården, var det som en "juldag". Da kom alt det gode fram som man hadde i huset, det var som en fest. Det var kjøttrull og alle gode saker. Dette var ei tid før jul. Det var en hel sjau med mye folk i arbeid. Det sto to mann (en hver veg) på den store veiva og en på den lille, en mann mata. Så sto det en mann med høygaffel og raka unna halmen.

Etterpå blei kornet drøfta i en drøftemaskin. Dette arbeidet foregikk også med handmakt og var tungt. Nå datt agna på golvet, aksen blei blåst bort og kornet blei rista på ei rist, rant gjennom ei renne ut i ei tønne. Dersom det kom korn på golvet, brukte de noen fine, kvasse små spader som de skilte agna fra kornet med. De som gjorde dette arbeidet, gikk i sokkelestan i halmen! Det stakk godt!
Det var mye arbeid med kornet. Til slutt blei det hatt i tønner. Såkornet blei plassert på loftet, der var det tørt og fint mens resten blei kjørt til mølla. Mølla de brukte var i Gausvika, så da var det å kjøre dit. De fikk både mel og gryn, heilgryn. Olga syntes at både byggmelet og byggryna som de hadde før, var mye bedre enn den vi har nå. Nå er det noe som har blitt tatt bort i løpet av prosessen. Det var forresten møller i Evenes og, mens Olgas far kjørte i alle fall til Gausvika.
Byggmelet var et veldig viktig mel som blei brukt sammen med hvetemelet i brød, dessuten blei det brukt til grøt som ofte blei spist med spekesild til. Den spekesilda var kvit og nydelig! Byggrøten var kokt på vatn, vassgraut. Anne, søster til Olga, var en mester til å koke grøt. Hun brukte tvorre, og hun tvorra lenge, det var det som gjorde grøten så god. Sjøl var ikke Olga noe grøtmenneske. Men hun klappa kake av byggmelet, og det var mat hun likte. Hun klappa kake annahver dag av byggmel og vatn, ikke gjær i deigen. Hun bakte en hel haug med klappakaker, for de var jo mange som skulle spise. Det var ingen fryseboks den gang, så det som blei igjen, blei lagt i kjelleren til neste mål.
De hadde geiter, så pålegget på klappakakene var geitost med smør under. Geitosten var ikke bare et viktig pålegg, men den var også en inntektskilde.
Det blei laga kjese av et stoff i spekalvmagen. Kjesen blei salta og oppbevart til det var bruk for den. Annahver dag blei det kokt opp melk og hatt i kjese, dravelen blei tatt fra og resten stod da og kokte. Hun måtte koke så ofte, for hvis geitmelka blir sur, er den ødelagt. De hadde for det meste 3 geiter, noen plagelige skapninger! Kokinga måtte alså foregå annahver dag, søndag også, men da kokte hun bare opp melka, satte bort gryta og fortsatte på mandag, for da var melka berga. Osten, ca 2 kg av hver koking, blei solgt for 1 kr pr kg!

De hadde også noen høns og solgte egg.

En gang hun sykla til Liland for å selge 3 kg egg, fikk hun bare 90 øre kiloen, i stedet for 1 kr. Det svei, men hun lot egga gå for den prisen, for hun orka ikke ta dem med seg heim igjen. Men 10 øre mindre pr kg hadde betydning for en allerede anstrengt økonomi.

De hadde kyr på gården, og melka blei sendt på meieriet, men av skummamelka blei det laga en ost som kaltes ramost. Hun lot skummamelka stå til den skilte seg, så satte hun den på ovnen og "lyna" den opp, kokte den ikke. Hun silte den i en pose som hang til den var helt tørr. Så tok hun massen ut av posen og la den i ei krukke. Der sto massen og gjærtes. Så blei det blanda godt ostestoff av sprengt, tjukk heilmelk sammen med "poseosten", tilsatt salt og karve og det var blitt nydelig ramost som de brukte til pålegg. Karven plukka de på gården.

Skummamelka blei også brukt som bleng, en drikk som var mye brukt på slåttemarka som leskedrikk. De lot melka surne og blanda den med vatn.

Olga stelte heime i alle år bortsett fra ett år da hun gikk på folkehøgskole på Hemnesberget. Hun reiste dit sammen med Elen Voll som også gikk der.

I 1937 gifta hun seg og flytta til Evenes, og det har hun ikke angra en dag på. Her har hun alltid likt seg godt og har hatt et godt naboskap.

Olga Rørvik forteller om Letta
Letta i kornåkeren.
(Bildet har også vært i et tidligere nr av "Fimbul")

ført i pennen av Kjellaug Kulbotten

Hun gikk under navnet Letta, men hennes egentlige navn var Elette eller Eletta. Hun ble født i Dragvik i 1869. Faren var Johan Johansen (f 1833) og mora Abelone M. Isaksdatter (f 1837).

I sin ungdom var Letta og hjalp til i huset hos tanta si som var gift i Kabelvåg. Tanta var gift med en baker som også hadde forretning. Der deltok Letta i alt arbeid både i huset og bakeriet. I Kabelvåg opplevde Letta en brann i gården der de bodde. Hun prøvde å berge ut noe fra huset, og mens hun dreiv på med dette, blei hun truffet i hodet av en gjenstand.

Dette slaget i hodet gjorde at hun blei tunghørt, ganske mye tunghørt, kan Olga fortelle. Onkelen og tanta i Kabelvåg var barnløse folk, og da de døde, overtok arvingene det som var igjen etter dem.

Letta flytta tilbake til Dragvika der hun gifta seg. Men hun var gift bare i ett år så døde mannen, og hun blei enke. Letta bodde etter dette hos Julia og Jens. Julia var søster til Isak som blei far til Hanna Skogøy og Solveig Osmark. Letta var svigerinna til Julia da hun hadde vært gift med bror hennes.

Nå har vi snakka så mye at vi må ha en liten pause med påfylling av kaffe. Kaffebrødet til Olga er heimbakt og sjølbakt og nydelig. Hun bare ser på oss når vi spør om hun har bakt alt sjøl.

Så tilbake til Letta. Letta var et menneske utenom det vanlige. Hun var så artig og så utrolig dyktig på samme tid. Hun gjorde allslags arbeid der hun bodde hos Jens og Julia. Jens var borte på fiske om vinteren, og det var på den tida av året at kyrne kalva i de dager. De kalvene som ikke skulle settes på, blei slakta som spedkalver, og dette arbeidet utførte Letta. Hun styrte med alt mannfolkarbeid når karfolket var borte. Hun arbeidde også i vedskogen og kjørte heim ved. Det var jo naturligvis med hest og slede den gangen. De lange vinterkveldene nytta hun til å gjøre forskjellig innendørs arbeid som å lage spa-skaft, grevskaft og vøle allslags redskap. Hun lærte seg å gjøre alt mulig. Etter at sauene hadde lamma utpå vårvinteren, gjelda hun småværene. Ja, hun tok i ferd med mangt. Hun så seg heller ikke uforferd med å legge opp nytt land til åker. Hun var litt av et arbeidsjern. Hun fiska på fjorden, saga ved, bar vatn. Men likevel var hun en gledesspreder med godt humør som folk likte å omgåes.

Olga har snakka seg varm. Hun minnes med stor glede denne spesielle dama som i tillegg til alt grovt, hardt gårdsarbeid også var ei mye benytta selskapskokke. Hun kokte både i bryllup og begravelser, for hun var svært flink med mat. Hun var ikke bare et arbeidsjern, men hun var også arbeidsglad. Hun likte å arbeide, hun fant glede i allslags arbeid. Hun var kokke i bryllupet til Olgas søster, Anne, og dagen etter bryllupet bad de Letta til kaffe, men da sa Letta at hun kom ikke, for hun hadde aldri blitt bedt i noe selskap --- hun var bare bedt for å arbeide.

Hendene hennes var sikkert grove og harde med arr og merker etter alt hun daglig utsatte dem for, men likevel var hun en mester med det spinkle redskap som ei nål er. Olga husker ennå ei stopping som Letta hadde gjort, for den var så utrolig nydelig utført. Den gangen brukte man å sette i stand klær som det blei hull i. Man stoppa og lappa, og det var av svært stor verdi for ei husmor å beherske denne kunsten. Nå veit de færreste hva stopping og lapping er - man kjøper heller nytt og kaster det som er gått sundt selv om det meget godt hadde latt seg reparere.

Fortellinga om Letta høres ut som et eventyr, for det er jo svært sjelden at et menneske kan være så dyktig i så mye, men dette er et sant "eventyr".

Det som Olga husker best, er fra 1920-åra da Letta var i 50-åra. På denne tida begynte det å bli vanlig utover landsbygda å sende julekort til hverandre. Olga husker ennå hvor nydelig hun syntes Letta skreiv på julekortene hun sendte til slekt og venner. Spesielt g`ene i "glædelig" var så fint utforma at hun prøvde å etterligne dem. Olga skulle ønske at hun kunne få tak i et av julekortene som Letta hadde skrevet. Kan det finnes noe skriftlig etter Letta? Letta var også et lesende menneske som fulgte med i alt som rørte seg. Folk blei jo så godt kjent med henne, for hun hjalp til der det trengtes.

I heimen til Olga bakte hun flatbrød og lefser som faren skulle ha med på Lofoten. Mor til Olga fikk etter hvert 8 barn med ganske korte mellomrom så det var nok høyst påkrevd med hjelp. Olga husker at da Letta var hos dem og bakte, tok hun melsekken på 100 kg og bar aleine, så hun var sterk som en okse.

Det ser ut som om folk "i gamle dager" fikk tid til så mye mer enn vi. Hadde døgnet flere timer? Eller arbeidde de så mye fortere? Kanskje er svaret at de brukte ikke tid på så mye unødvendig, som f eks timesvis med intetsigende tv-titting? Letta levde før vaskemaskinen, oppvaskmaskinen, mix-masteren, traktoren osv var kommet på banen, men likevel hadde de tid til levende fristunder sammen med naboer og venner. Olga forteller at Letta var et oppkomme av idèer til å ha det artig. Hun brukte å spå i kaffegruten som blei igjen i koppene (dette var før filterkaffens inntog). Å spå i kaffen var fryktelig populært, og Letta kunne kunsten å gjøre spåinga spennende. Kanskje var det brev eller pakke i vente, eller kanskje kom det noen på besøk? Slik kunne folk sitte sammen og ha det artig. Ungdommene samla seg om Letta på grunn av at hun fant på mye artig. Hun fortalte om spennende ting som hun hadde lest, f eks om linedansere som ble så levendegjort slik at Olga tydelig kunne se dem for seg.

"Hva sier Letta om været i dag?" kunne folk spørre, for Letta var også ei som kunne spå været.

Olga sier at hun lenge har hatt lyst til å fortelle om Letta slik at ikke livet til denne umåtelig interessante, staute kvinna skulle gå i glømmeboka. Det er ikke lett å gi et fullgodt bilde av Letta - hun var så mangt og mye - men dette er et forsøk. Kanskje er det noen av leserne som har hørt fortellinger om henne og kan tilføye noe? Kanskje finnes det noe etter henne som kan være interessant for andre å få del i? Kan det finnes noe som hun har skrevet?

Det har vært så fantastisk givende for oss å høre Olga fortelle, engasjert og full av entusiasme. Takk skal du ha!

Folketallet i Evenes

I 1891 hadde Evenes den største folkemengden i Ofoten med 3.113 innbyggere. I 1900 var folketallet økt til 3.560 innvånere.

Gruvedrift i Evenes

bygdeboknemnda

Ved en kongelig resolusjon, datert 2. november 1904, ble det gitt skjerpetillatelse på Bogenfeltet. I søknaden anføres at "selskapet i årene 1902 og indtil mai måned 1903 ved anmeldelser, mutinger og kjøp har erhvervet betydelige jernmalmanvisninger i Evenes sogn, Ofoten tinglag, og til rationel grubedrift på disse malmfelter vil det være nødvendig at anlegge knusnings- og elektromagnetisk separasjonsverk med briketteringsverk. Dette forutsetter stor tilgang av malm, hvorfor det vil være av viktighet for selskapet at samle på sin hånd alle i nærheten drivverdige forekomster". Gruvedrifta i Bogen var prega av store "bølgedaler" i løpet av de åra drifta var i gang. Noen ganger var det helt stopp, men så kom drifta i gang igjen. Gjennom året 1938 gikk driften i Bogen for fullt. I gruvene var det innført vannboring, slik at arbeiderne slapp å slite i "røk og støv", men etter hvert viste det seg at den malmen som ble tatt ut av fjellet, ikke holdt mer enn 18-20% jern. For å få salg på den måtte den anrikes til 70%, og det ble etter hvert en svært kostbar prosess. Arbeidsfortjenesten til arbeiderne lå nå gjennomsnittlig mellom kr 1,10 og kr 1,30 pr time (gjennomsnitt i Norge for øvrig kr 1,76) og slik var forholdene i Bogen gjennom hele året 1938 og første halvdel av 1939. Sommeren 1939 ble det arbeidet på spreng for å oppfylle samtlige produksjonsplaner. Alt skulle være unnagjort til den 31. juli, for da startet fellesferien, og i ferien var 4 skip ventende for å hente slig. Det var optimistiske arbeidere som skulle hvile ut etter en strevsom arbeidsøkt.

Midt i fellesferien kunne man lese i Narvikavisene at Troms fylkes elektrisitetsforsyning hadde fått tilbud om å kjøpe kraftstasjonen som tilhørte AS Ofoten Jernmalmgruber, for AS Sydvaranger skulle avvikle sitt engasjement i Bogen sommeren 1940. Like etter kunne direktør Behrens ved AS Sydvaranger bekrefte at gruvene i Bogen ikke var drivverdige.

Det ble stor bestyrtelse blant arbeiderne da de fikk høre at bedriften skulle nedlegges, og avslutningen i Bogen kom tidligere enn noen kunne ane. Bare vel en måned etter fellesferien, den 15. september 1939 kl 22.00 sluttet driften i Bogen for godt etter nesten 40 år med store omskiftelser. Noen få mann ble beskjeftiget i 3 måneder for å utføre oppryddingsarbeid, og i det samme tidsrom måtte administrasjonen gjøre ferdig alle oppgjør og sluttrapporter. Samme høst reiste bogenarbeidernes representant med evenesordføreren til Oslo for å prøve å skaffe hjelp til den særlig vanskeligstilte kommunen etter gruvenedleggelsen, men de vendte tomhendt hjem.

Amerikabrev

Til Fimbul-redaksjonen v/Kjellaug Kulbotten

Under loftsrydding i et gammelt hus i Lenvik, kom det fram et Amerikabrev fra 1911. Brevet er skrevet av Aronie Arktander Pedersdatter, og er til hennes lillesøster Nicoline.
Lillesøster Nicoline var min oldemor, og var gift med Nils Samuelsen i Bergvik (oldefar). Aronie (brevskriveren) var gift med Hans Nikolai Andreassen, også fra Bergvik. I folketellingen fra 1875 finner vi ekteparet Aronie og Hans med 3 barn bosatt i Bergvik på selveid gårdsbruk; Lnr 55, bnr 4. I Utflyttingslisten fra kirkebok for Evenes 1881 finner vi igjen denne familien, nå med 7 barn:
Utvandret til U.S. 12.9.1881:

Hans Nikolai Andreassen, Bergvik, f 14.9.1833 (48 år)
Hustru: Aronie Arktander Pedersdatter, f 10.11.1838 (42)
Barn: 1. Julie Bergitte, f 9.9.1864 (17)
2. Berhar Kristoffer Lind, f 25.7.1868 (13)
3. Peder Arktander, f 23.10.1871 (9)
4. Hans Adolf, f 11.11.1875 (5)
5. Klara Emelie, f 8.6.1878 (3)
6. Anna Bendicte, f 19.7.1881 (2 mnd)
7. Marie Hansine Hansdatter, f 7.10.1862 (19)

Brevet er skrevet 30 år senere, og det er interessant å høre hvordan det har gått. Det er sikkert mange i Bogen-området som er i slekt med disse personene, eller på annen måte kan ha interesse av dette. Jeg har tillatt meg å gjøre noen tilpasninger i språket for å gjøre brevet lettere å lese. Kopi av originalen er også vedlagt.

Ankenes 6.2.1998
Magne Dalmo


Mo Viste April 18de 1911

Kjære søster, nåde og fred være med deg og dine i tid og evighet.

Du må ha tusen og atter tusen takk for brevet som jeg fikk fra deg. Jeg var glad for å få høre at du levde vel. Jeg kan og si deg at jeg lever vel med helsen, ja gud har vært god imot meg. Jeg har ikke vært hos doktor i mitt lange liv, derfor må jeg si Godt og miskunnhet har etterjaget meg alle mine livets dager. Ditt brev var bare 10 uker på veien. Det var fort. Jeg skulle like at dette brev kom så snart til deg, ja det får nu gå som det kan. Jeg vil si deg at vi har nu fint vær i denne tid. Vi hadde mye sne i vinter, men siden først i mars har marken vært bar, så kreaturene har gått ute. Det var ei grønt, men det er et sådant gress at de lever godt, men vi gir våre om morgenen. Nu skal vi til med våronnen, her er mange som har begynt.
Du synes vel det er underlig når jeg sier deg at jeg og Hans har vært alene en tid i vinter. Anna har vært i byen, hos Julia. De har hotell, og der er meget trafikk. Så Anna skulle hjelpe henne med kokning. Hun har syv daler i uken. Anna kommer hjem til våronnen. Vi har det koselig jeg og Hans. Vi har ei så meget kreaturer som vi hadde før, vi har bare 5 melkekyr og noen unge kviger. Vi har åtte hester så det blir noe at stelle med. Men vi har det godt stelt, en stor fjøs med høy og havre i, og vindmølle som trekker vann opp.
Nu må jeg fortelle deg om hvorledes vi har det med vårt kirkestell. Vi har Prediken veranden, og somme tider hver tredje søndag. Og når ikke presten er, så møtes vi i kjerka og synger og leser og ber i sammen, og spiller orgel eller gitar som det treffer. Og kvinneforening har vi tirsdag i hver tredje uke foruten mange andre tilstelninger. Det som blir arbeidet i kvinneforeningene selger vi to ganger om året, så det blir mange penger. Fritt gir da foreningen mat og kaffe, et muntert lag skal du tro. Når jeg nu har begynt, så må jeg fortelle deg enda mer om våre kirkelige møter. Vi har ofte fremmede prester og lekmenn som holder møter i våre kjerker, ofte mange dager, da har vi mange fremmede brødre og søstre i Jesu Krist. Noen stopper da på vår plass i menigheten. Vi kjører her, så det er så lettvint å komme frem. Så lager vi middags mat og spiser i kjerken og tiden går så snart. Når klokken er to, begynnes igjen med sang og bønn og bibellesning, så varer det til klokken fire. Så reiser man hjem, spiser og samtaler. Er været godt, så har vi møtt om aften klokken 8te. Du kan tro at det er til stor velsignelse disse møter, å treffe folk fra nabomenigheter. Vi har en til bygning til kjerken, der vi har en stor kokeovn og et stort bord som vi trekker ut, og et skap og en mengde kopper og tallerkener og skjeer og kniver og gafler. Du blir vel kjed av å lese dette tull, men jeg synes det var morsomt å fortelle deg litt.
Du må si meg hvem den Karoline er? Er det din datter? Jeg hørte at hun var død mens hun var liten. Fortell meg om dine barn. Jeg tenker så ofte på Nikolai. Min sønn Hans sa alltid at Karoline var hans venn. Du får nu unnskylde, at jeg har skrevet litt hver gang i dette brev. Jeg lovde en kone at jeg skulle veve en vev til hende, og hun skulle til Canada, så jeg måtte slutte med alt og få den ferdig, så hun skulle slippe å betale toll på den når hun hadde den med. Jeg har vevd meget her i landet, mest til andre folk.
Du kan tro vi har en pen plass her vi lever. Vi kan se 8 kjerker, foruten de som er i byen, og hele byen ser vi fra vinduet i huset, og toget ser vi langveis. Hvis du treffer Mathilde fra Forra, må du hilse henne fra meg. Hun har vært her. Jeg har talt med Simon fra Forra, han var i besøk hos oss noen dager. Du har vel hørt at gamle Hans Jensen er død. Vi håper og tror at han er gått inn til Sabbat-hvilen hos Gud. Vi hadde mange bønnestunder sammen. Du kan tro lille søster at jeg tenker ofte på døden, og min bønn er til Gud at jeg måtte være beredt når den kommer. Mange av dem som kom hit i lag med oss, både friske og sterke, er gått hjem til Herren, og endt er livets strid. Her er alltid en prest i begravelsene. En tale holdes i huset, så kjører man til kirken, så bæres liket inn i kirken og der holdes da tale av en eller flere prester. Til sist går folket rundt kisten, mens det spilles en dempet sørgemarsj. Anna har spilt ved mange begravelser. Lev vel søster.
Kjære søster Nicoline. Nu vil jeg før jeg slutter fortelle deg om mine folk. Julia har seks barn. Tre gutter og tre piker. En gutt er død da han var liten, så de er seks som lever. De er snille og omvendt til Gud. De synger og spiller så vakkert. De har både piano og orgel. Bernhard har 5 gutter og ingen piker. Den eldste var konfirmert siste sommer, og går nu på høyskolen. Klara har to små, en gutt og en pike. Gutten heter Hans og piken Milrid. Bernhard er en velstandsmann. Han har meget land, og alt i god orden. Han har en stor træskemaskin og flere sådanne nye ting. Han fikk meget hos oss til å begynne med. Julie har en snill mann. De har og mye land, og treskemaskiner og et pent hotell i byen. De som kommer hit og får fritt land og vil arbeide, og være ordentlige folk, de kommer seg godt frem. Vi kan se Ole Andersen. Han hadde ikke mye å begynne med, men nu er han i god stand, enda kjøpte han land. Han er en snill mann, og en snill kone har han. Du kjenner han vel fra Strand.
Du min kjære Nicoline, du kan tro at jeg har stor lyst å reise en tur til Norge. Men Hans har ikke lyst. Han tror han blir syk av sjøen siden det er så lenge siden han var på havet. Men jeg tror ikke det, jeg skulle ha reist om det så var i morgen. Jeg må nu slutte denne gang. Gud vet om jeg skriver flere ganger til deg, du som var så snill mot meg alle tider, gud gi deg en god aften. Jeg tror vi skal treffes hos Jesus, og der få takke og prise han for nåden, at vi fikk å få høre han til i tiden og evigheten. Pris og ære skje Gud. Kjære søster, dersom du skriver til meg, så må du fortelle meg om mine folk. Jeg har ikke hørt fra noen siden min bror Jens døde. Vet du hvor Olga Persen er? Jeg har hatt brev fra henne, og jeg har skrevet til henne, men nå er det lenge siden jeg fikk fra henne. Du må fortelle meg litt når du skriver, hvis det kan falle så for deg. Lev nu vel min kjære, i Jesu Kristi tro. Og jeg ønsker deg og dine den Guds fred som overgår all forstand. Jeg må nu slutte.

Tusen hilsen til kjente og kjære fra meg, Aronie.
Mai 6te 1911.



Etterskrift til "Amerika-brev"

av Aslaug Olsen
Brevets avsender er Aronia Arctander Pedersen f 10.11.1838 i Leirosen, datter av Peder Hanssen og Benedikta Jensdatter. Aronia var gift med Hans Nikolai Andreassen, sønn av Andreas Haldorsen og Bergitte Berntsdatter Bergvik.
Nikoline Bergitte Andersdatter som dette amerikabrevet er skrevet til, er født 5.9.1841 på Skårnes, datter av Anders Einersen og Beret Johannesdatter. Nikoline var gift med Nils Jentoft Samuelsen født i oktober 1820 i Bergvik, død 15.12.1886, sønn av Samuel Jenssen og Johanna Nilsdatter, Bergvik.

Fimbul bilde.JPG Dette bildet av Nikoline og Nils Jentofts barn er tatt i forbindelse med en begravelse:

Bakerste rekke fra venstre: Fredrik Nilssen, Olav Nilssen (bestefar til Magne Dalmo), Jens Nilssen, Karoline Pettersen, Anna Pedersen, innfelt Johan Nilssen, Nikolai Nilsen.
Første rekke fra venstre: Samuel Nilssen, Jonette Jenssen, Berte Andreassen og Albert Nilssen.

Rettelse


Fimbul bilde.JPG Nergårds butikk på Lakså.

Rettelse til tekst i forrige "Fimbul":
Bildet er ikke utlånt av Liv Bjørkmo, men av Ingvalda Bakkebø og Astrid Bakkebø Knutsen.


Bilder

bygdeboknemnda

Fimbul bilde.JPG Fimbul bilde.JPG
Gammelskolen i Snubba Mikkelsengården i Snubba
Fimbul bilde.JPG Fimbul bilde.JPG
Oversiktsbilde av Skar ca 1925. I forgrunnen til høyre for mann med hest er det en jordkjeller. Sitter til venstre: Jenny Jenssen, Anne Langvoll, Hilda Olsen.

Står til venstre: Nanna Langvoll, Emma Langvoll, Lotte Olsen, Marie Nymo.
Anne Langvoll og Hilda Olsen er konfirmanter. De andre er venninner.

Fimbul bilde.JPG Fimbul bilde.JPG
Fjøset på Evenes prestegård. Det blei revet av Knut Larssen Tårstad ca 1984. Parti fra Bogen


Fimbul bilde.JPG 6. og 7. klasse ved Tårstad skole 1962.
  1. rekke til venstre: Torhild Marthinussen, Torill Lakså, Rigmor Osvold, Solveig Kjerpeseth, Kirsti Dalseng, Ellinor Johansen, lærer Tormod Thoresen. Rettelse tatt inn i Fimbul nr 20, læreren het Tormod Thoresen, ikke Tore.
  2. rekke til venstre: Harald Johnsen, Oddleiv Karlsen, Jan Oddvar Johnsen, Kåre Larssen, Olav Didriksen, Idar Nilssen, Oddvar Lind, Inger Anna Johnsen, Ragnhild Hanssen.
  3. rekke til venstre: Per Inge Rørvik, Trond Devold, Svenn Nilssen Langvold, Elsa Peggy Paulsen, Astri Liavik, Per Ludvik Myrland, Harald Bragstad.


"Fimbul"-redaksjonen

Baksidebilde: Evenes prestegård anno 1897. Her ser vi bårstua med torvtak, ikke trapp, men stige. Inngang på baksiden til kjøkkenet. Videre sees stabburet med matklokka, litt av røstet på vedsjåen, fjøset og naustet. Hovedbygningen brant i 1919.
Bildet er gitt av Rolf Eikseth

Aslaug Olsen
Ole Parten
Eva Svendsen
Even Svendsen
Kjellaug Kulbotten