Kjeldearkiv:Fimbul nr 3 - 1977

Forside: Illustrasjon ved Birger Gulljord.

Fimbul er et småskrift fra Evenes bygdeboknemnd.

Fra nemnda

ved Turid Skoglund Leiros
Interessen for lokalhistorie er stadig stigende. De lokalhistoriske heftene er blitt revet bort med en gang de har kommet ut, og det ser ut som det er stort behov og interesse for stoff fra nærmiljøet. Vi gir derfor ut et "Fimbul" nr 3.

Vi har fått en hel del brev etter at Fimbul nr 2 kom ut, og det er vi glade for. Innholdet i brevene har vært begeistring over stoff fra hjemlige trakter, rettelser og opplysninger, og nytt stoff og nye historier. Vi vil herved takke for de brev som er kommet, og vi håper på reaksjoner denne gangen også.
Men vi vil gjerne at dere ikke bare skriver at det og det er galt, men at det skrives HVA DET SKAL VÆRE og hva dere mener er riktig.

Jeg vil også i dette hefte få presisere hensikten med dette lokalhistoriske heftet.
Hvorfor trykker vi Fimbul?
Hvorfor skriver barn, ungdom, voksne og eldre i heftet?
Er det bra nok det som skrives?

HENSIKTEN MED DETTE HEFTET ER Å SKAPE LOKALHISTORISK INTERESSE I DET MILJØET VI HAR I KOMMUNEN.
Bygdeboknemnda vil ikke sitte i en krok og skrive navn og årstall, men tvert imot få i stand en dialog med folk i kommunen. De gamle listene og bøkene skal vi ta vare på og gjemme, men vi vil ha et levende stoff å arbeide med, vi vil ha fortellinger fra daglige gjøremål, fra alle slags kår, kvinne og mann, barn, vi vil ha kjøtt på de gamle lister og protokoller. Dette kan folk i kommunen gi oss, både unge og gamle. Det som skjer i dag er historie i morgen.

DET ER BRA NOK DET SOM SKRIVES.
Den beste måten å ta fra folk lysten til å skrive, er å sette strenge krav til det som settes på papiret. Vi må i første omgang være åpen for det som blir skrevet ned, ta imot det,: La oss så korrigere hverandre med nye brev og innlegg. Etter hvert kan vi da skjerpes oss, men vi kan ikke lære å springe før vi kan gå. La oss først begynne å skrive, så kan vi sette strengere krav etter hvert. Det er vel heller sjelden at et svar er det eneste rette, så la Fimbul bil et forum der man kan diskutere ting og komme med våre forskjellige versjoner.

DETTE HEFTET ER IKKE BYGDEBOK FOR EVENES.
Når den skal skrives settes langt andre krav til stoff og opplysninger, men da har vi kanskje kommet så langt i det lokalhistoriske arbeid at vi kan være med på å utforme en virkelig interessant, god og underholdende bygdebok som de fleste i Evenes kan ha glede av.

Som konklusjon på dette vil jeg komme med følgende oppfordring:
SKRIV TIL OSS. LA DINE MENINGER OG TANKER OM LOKALHISTORIE OG LOKALHISTORISK STOFF GÅ GJENNOM FIMBUL.

Vi tar gjerne med vitenskapelige avhandlinger, men vi tar like gjerne med et lite vers, et ordtak, en vuggevise, et bilde, en fortelling.

Tilslutt vil jeg opplyse om at Olav Winnem har bedt seg fritatt fra nemnda. Vi beklager at han har bestemt seg for dette. Men vi vil benytte anledningen til å takke Winnem for den innsats han har gjort i nemnda, og det hyggelige samarbeidet vi har hatt.

Jeg vil samtidig få ønske Harald Lambertsen, velkommen som nytt medlem. Vi er meget glade for at han har sagt seg villig til å være med i nemnda og vi ser fram til fortsatt godt samarbeid.

Lars Pedersen forteller

Denne teksten er også gjengitt i Fimbul nr 21, i artikkelen om Lars Pedersen Grove og hans etterkommere, skrevet av Per Johan Nestås.

Jeg var født på gården Gråve i Voss 29. juli 1829.
Døpt og konfirmert i Vangene kirke av prost Munsther.
I mitt 19. år reiste jeg til Nordland, var første sommeren på Dyrøy i Tranøy, reiste derfra til Tromsø om høsten. Var der til adventstiden i den hensikt at komme inn på seminaret, men kunne ikke komme inn før året efter i august.

Da oppholdet i Tromsø faldt dyrt, fikk jeg det råd av daværende klokker at jeg skulle reise til Målselv for at ta meg vinterarbeid, som jeg også gjorde. Jeg fikk stadigt arbeide hele vinteren hos en svenske. Der var kommet en lærer fra Tromsø seminarium. Hos han fikk jeg kjøpt meg en gramatikk. Så spurte han meg hvad jeg skulle med den. Du tenker vel ikke at reise på seminar. "Jo", svarte jeg, "meningen er det." Ja så sa han: "Da kan du like godt reise på Munkholmen i Trondhjem, så tenker jeg du får ialfall mat og drikke. På seminaret får du bare graut og mysa." Da mannen kanskje lever enda, nevner jeg ikke hans navn.

Som lærer blev han vel en tid i Målselv, og siden klokker i et annet prestegjeld. Dette var i den tid at den kjære Anders Håve fra Syndmår reiste omkring som legpredikant til stor velsignelse for både unge og gamle. Han var en ekte haugianer, dog meget mere evangelig. Da jeg ble påvirket av han, gav vennene meg det råd at jeg ikke skulle reise på seminar da jeg var alt for nylig vakt. Så kom jeg i tjeneste hos en mann på gården Fagerlien, Andreas Jakobsen, og var der til Trettendagen.

Så fikk jeg høre at mine foreldre, og min bror Ole, var kommet til Ofoten, og bodde på Stunes. Så fikk jeg lyst og lengsel at få se dem, og således reiste jeg derfra og kom til Evenes i 1849.

Sommeren efter var jeg i arbeid hos sognepresten. Om høsten spurte han meg om jeg hadde lyst at bli skulemeister. "Ja, det har jeg hatt lyst til siden jeg selv var skolebarn. Men jeg har ingen utdannelse." Så spurte han meg: "Vil du komme inn på kontoret til meg?" "Ja." "Kan du lese? Jeg skal forsøke. Kan du synge? Ja. Kan du regne de fire spesi i bestemt og ubestemt tall? Kan du skrive? Ja litt gotisk." Så leste, så sang, så regna jeg. Så sa han: "Du er en god mann." "Men en ting har du ikke spurt meg om, det er om jeg kan katekisere?" Han sa: "Jeg skal gi deg et godt råd, nu skal klokkeren begynne fastskolen og så skal du være på skolen i to uker, så skal du begynne at skole i Snubba i september." Dette var i 1852 jeg begynte at skole og ble ved at skole i Evenes til først i oktober 1880.

Så fikk jeg ansettelse i Ankenes som klokker og var der i sytten år. I den siste tid blev jeg så tunghørt og måtte benytte vikar. Da syntes jeg det var best at søke avskjed, som jeg også fikk.

Således var jeg lærer i 45 år og klokker i 17 år. Her har vært flere bisp- og prostvisitaser. Kun en av bispene har jeg fått kritikk av de andre ros, men for meg var kritikken til like så stor nytte.

Det er ikke meg at takke, men den kjære treenige Gud Fader, Sønn og Helligånd. Hans navn være priset. Amen.

Lilandskar 28-6-1911

Sykkeldilla

Illustrasjon ved Birger Gulljord.

av Peder Bakkemo (Peder Leander Antoni Bakkemo 1906-1993)

I 1916 var jeg ti år da vi flyttet fra Dragvik til Bogen. Vi bodde i Dragvik på en husmannsplass som dengang lå under gården Fjellheim, med daværende eier Jens Pedersen, Dragvik. Nåværende eier er Hjalmar Dragvik. Plassen ligger oppunder Dragvik-heia på høyre side av Dragvikelva. Der hadde min far, Lars Rekstad, bygslet og bodd i 18 år inntil han i 1916 kjøpte vår nåværende eiendom i Bogen, og som nå jeg er innehaver av. Denne husmannsplassen gikk i daglig tale under navnet "Kjukkskogen" men det egentlige navnet er "Einemoen" men nå går denne plassen under navnet "Rekstadplassen", i dagligtalen når denne plassen blir nevnt.

Det var her i mine barneår jeg opplevde det jeg her vil fortelle om, nemlig det som ga støtet til at det ble sykkeldilla i denne lille grenda.

Jeg antar at det var i år 1914, at jeg og noen smågutter var nede i fjæra og lekte da vi ble oppmerksomme på et rart syn, nemlig et menneske som i rasende fart for forbi oss på to hjul innover veien, snudde i Lille-Dragvik og kom tilbake i samme rasende fart. Vi som bare dengang var vant med at det i "skjømmingen" kom karfolk på besøk og da gikk det ikke verre til at det ble fortalt om draugen og annet trollskap. Det var jo på denne måten folk hadde morro og hygge av på den tiden. Vi som barn hadde jo ørene på stilk for ikke å gå glipp av noe som ble servert, derfor var vi overbevist om at det fantes både drauger, troll og underjordiske. Ikke å undres over at vi så en underjordisk i denne skikkelse som med slik fart for forbi oss, vi hadde jo ikke før sett noe annet etter landeveien enn hest, vogn og trillebåre. Jeg husker at jeg snarest måtte finne beskyttelse hos mor, hvorfor jeg raskest mulig tok heimveien fatt og på mine bare føtter gikk det fort unna oppover, over stokk og stein inntil jeg helt utmattet kunne kaste meg inn i armene til mor. Det gikk lenge før jeg kunne forklare meg for mor, hva jeg hadde opplevet den ettermiddagen, men da jeg endelig stammende var ferdig med min fortelling, ble mor sint og mente at jeg hadde for livlig fantasi og at jeg måtte slutte å lyge slik som jeg gjorde. Hun trodde på ingen måte hva jeg hadde fortalt og hvis jeg ikke sluttet å lyge slik ville Gud straffe meg for en slik synd, for det gikk ikke an ustraffet å "jekke med Gud". Jeg ble helt ut av det da jeg forstod at mor ikke trodde på meg og jeg besluttet i mitt stille sinn at jeg heretter ikke skulle betro henne noe som helst. En tid senere var min mor på besøk hos Emelie Jentoft, og der får hun høre at der hadde de observert det samme som vi barn hadde gjort og at det ikke var det slag merkelig med det. Det var nemlig sønnen til distriktslegen, Erling Borch-Johnsen, som hadde fått seg sykkel, dette som gave fra foreldrene for sine gode karakterer på Narvik gymnas. Slik fikk jeg for første gang greie på at det gikk an å balansere på to hjul. Da mor kom heim etter at hun fikk vite at jeg ikke hadde løyet for henne, men snakket sant, visste ikke hun hvor god hun skulle være mot meg for sin feiltagelse. Som et plaster på såret lovet hun meg at jeg skulle få et stort stykke deig neste gang hun skulle bake brød, som jeg selv skulle få steke og lage kaker av. Dette syntes jeg var store greier, men likevel, jeg hadde tapt endel av tilliten til mor siden hun ikke trodde på meg, som resulterte i at jeg ikke ble så meddelsom senere.

Illustrasjon ved Birger Gulljord.

Da mine to eldste brødre kom heim fra vårfiske på Finnmark og fikk høre om dette vidunderlige kjøreredskapet, ble de meget interessert i dette og ville undersøke saken nærmere. Hvem av dem som tok seg tur til doktorgården på Liland skal være usagt, for nærmere å studere vidunderet. De var godt kjent i doktorgården for de brukte å levere jaktutbytte av hare og rype om vinteren der, og det var intet i veien for at de både kunne få se og gjøre skisse av sykkelsen.

Nok med det, resultatet ble at de startet opp med å lage en sykkel av treverk. Til hjul ble brukt tønnebunner, to og to var spikret sammen i kryss og ble dermed ganske sterk. I den fugen som ble mellom disse, ble det spleiset sammen tykt tau som ble terset innpå hjulet og det viste seg å bli ganske effektivt som dekk.

Gaffelen ble forarbeidet av en dertil egnet bjørkesule og med låvedøras hengsler som ledd for styring. Til nav bruktes einetapper med splint på begge sider av gaffelen. Eine ble også brukt til styre og til sete ble brukt en sekk med halm i. Noe til drivkraft ble ikke konstruert, den skulle enten skyves eller så skulle den brukes i unnabakke. Det gikk ikke lang tid føren mine brødre kunne holde balansen og kunne rope: "unna-vei i bakken" og de klarte ofte å trille helt ned til sommerfjøset hans Peder Olsa. Første gang min far så dette, fikk han seg en god skratt og syntes at han hadde noen framifrå sønner. Men da han oppdaget at tønnene var "rauset" og bunnene fjernet, ja, da fikk pipen en annen lyd og mine brødre måtte stå tilrette for sine gjerninger og love bot og bedring. Det gikk ikke så lenge før de andre kameratene deres fulgte etter med hjemmearbeidde sykler og det ble snart en på hver gård i Dragvik og på Lakså. I Bogen gikk grubedriften for fullt og der var det gode penger å tjene og etterhvert som guttene rundt om ble gamle nok fikk de seg arbeide i Bogen, og med den første forutsetning å skaffe seg sykkel, som da begynte å komme i handelen. Og det gikk ikke lang tid før det var sykler i hvert hus. Ja, sykkeldilla dengang overgikk i aller høyeste grad den bildilla som rår idag. Og det var med gru og forferdelse de gamle så på den kappkjøringen som fant sted.

Kappkjøringen foregikk helst på kirkevei og i konfirmasjonsdagene. Det hendte ikke sjelden at det ble stortipp og mang en blådress ble ramponert. De sykkelmerkene som var mest i vinden var "Ideal" som da i folkemunne ble kalt "Syklistens Ideal". Det var også et annet merke å få kjøpt og som ble fremstilt på Dverberg i Vesterålen, og som hette "Nordkapp". Det oppstod ofte trette mellom guttene om hvem som hadde den beste sykkel og det ble utvist ofte råkjøring mellom "Ideal" og "Nordkapp". De gutter som var mest ansett for å være "raskest i sporet" var:
Lars Dragvik, Ole Småbakk, Oluf Olsborg og Andreas Larsen, (Rekstad). Alle er nå døde unntatt A. Larsen som bor i Narvik.

Jeg tror at jeg tør si at på grunn av Erling Borch-Johnsens gode karakterer på gymnaset og den flotte gaven han fikk av sine foreldre, ga kimen til en ny æra kommunikasjonsmessig sett i Evenes. I forhold til den bilismen som rår landeveien i dag, så er det rart å tenke på at det bare er 60 år siden tråsykkelen i moderne form ble introdusert i Evenes.

Ja, jeg ble lengere enn beregnet, men minnene strømmet slik på at jeg ikke var herre over tangentene, så slik ble det og jeg håper bare at det kan brukes slik som det er.

Jeg vil ønske dere tillykke i arbeidet. Dere får unnskylde min dårlige gramatikk, men jeg begynte min skolegang på "Omgangsskole" noe som jeg senere kan komme tilbake til dersom dere er interessert?

Sang

ved Sofie Fillipsen, (Sofie Margrete Filipsdatter 1860-1905)

Jeg haver ingen gleder på denne usle jord Jeg ønsker kun at trede rett snart for himlens bord. Der vædes aldrig øiet av nogen tåre mer, der er min brudgom kjære og all min sjelsbegjær. Han har meg trolig ledet i mine unge år, skjønt jeg har ofte grædet, og båret sorgens skål. Alt fra min barndomsdage har sorgen mot meg ilt, men han har mig husvalet og jeg hos ham hvilt. For meg det synes ofte at jeg så ene er i hvad som forefalder av sorg og trengsel her. Min klage ingen høre, min nød ei nogen ser det intet hjerte rere hvor hårt det meg enn sker. Men Jesus han meg elsker det er min enest trøst, han aldrig mig forlader i nogen sorg og brøst. Lad venner kun meg svike og volde mig fortred, Gud er dog på min side og har mig alltid kjær.

Skal jeg på jorden lide og være mangen spott, skal jeg på torne stige til himlens skjønne slott. Jeg er dog vel fornøyet når himlen kun er min, jeg vet udi det høie skal glæden blive min. Der endes all min klage og mine tunge savn, der glemmer jeg de dage her falder mig så trang. Når jeg i hvide kleder får stå for lammets stol og synge seiers sange blandt englers skjønne kor. O Jesus frelser kjære når får jeg komme hjem, jeg vil ei lenge være her i et fremmed land. Dog skje dig hehager, du vil mitt sande vel en krone du bevarer til mig i himmelen.

Tinghaugen

av Eva Svendsen

Mitt på gården Tårstad ligger "Tinghaugen" ca 60 meter øst-vest, ca 45 meter nord-syd og inntil 7 meter høy.

For vel hundre år siden lå gårdens bebyggelse rundt eller ganske nær denne haugen, og den var til da en samlings- og møteplass for de som bodde der. Det var holdt oppbyggelsesmøter, helst da Læstadianske samlinger, og det var holdt ting på toppen av haugen.

Etter en offentlig utskifting i 1871, det var da 7 jordeiere på gården, flyttet disse ut til sine tildelte jordstykker. Tinghaugen ble delt mellom to av eierne, og var ikke lenger felleseie. Som barn lekte vi mye på haugen, og vi lekte at vi holdt ting, vi lurte mye på hvordan de hadde levd de som hadde bodd der før, kanskje gjennom flere hundre år. Ja-, hvor lenge har det bodd folk her?

Jeg vet ikke hvor langt tilbake i tiden der er gransket om gården, men jo lengre tilbake i tiden en kommer, dess mer vanskelig blir det å finne skrevne kilder.

I 1952 da Trygve Hansen skulle grave ut fjøstomten sin, som ligger inntil Tinghaugen, fant han en gravhaug med rester av et skjelett, i grava lå også et enegget jernsverd, en jerncelt og en firkantet jernstang. Beskrivelse og funnene ble sendt til Tromsø museum som kunne opplyse at funnet stammet fra jernalderen ca 600 - 800 etter Kristi fødsel, den sk merovingertid, og var til da det eldste sikre spor som var funnet av bebyggelse i Ofoten. Trygve Hansen har funnet flere oldfunn under pløying, og under grøfting kom han over en steinmur (hustuft) på ca 0,8 meters dyp. Hva mer gjemmes på og omkring Tinghaugen?

Jeg vet ingen steder på Tårstad som kan fortelle om gammel boplass, men på Klubbvikhaugen som ligger på Nesset, var det en gammel gravrøys som ble utgravd i 1966 av Jens Bech fra Tromsø museum, foruten et utbrent skjelett var der ting av bronse og jern. Dette funnet viste seg å stamme fra folkevandringstiden, omkring 400 etter Kristi fødsel eller noe før, og dette må da være det eldste funnet i Ofoten.

Rim og regler

ved H. Lambertsen, (Harald Lundberg Lambertsen 1913-1992)

Han Ivar i Lia han gav meg en kniv, han Gunnar i Lund han braut den sund. Han Håka i Hatt han bøtte han att, han Sjur og han Svein de førte han heim. Så gikk de opp i Lia med dråja ved sia, så fikk de den kaka som kåna har baka. Gje bånnan å smake, ho Marit ei snei, ho Marit ei snei, ho Marit ei snei	Ride, ride, renne Gullsko med spenne Oppi gard og nedi gard, inn kjem den arme Ruggedal, inn kjem han Hårnebakk, mange horn stod det opp kæ det va, fem du sa: Hulderi, bulderi med Klumpetre, Kongen, bon, mester og smed.	Ride, ride ranke over Doggerbanke reisen går mot London's bro der St Olav en gang slo, ride, ride ranke. (At St Olav tok London's bro sto skrevet i Snorre's saga.)

Gamle stedsnavn, Dragvik-Vassbotn

av Åse Elvemo

Jenslia, Korsteinbakkan, Korsteinsletta, Jørnelva, Nebbsteinen, Kårlia, Olarsa-hoppen, Einhågen, Likkjehågen, Næpskarsteinen, Dåsan, Elmarberget, Gammelgrinden, Hågen, Kjuka, Vessteinen, Vessteinsletta, Tjellerhågen, Kvesmeberget, Klubbsletta med Klubbsteinen, Storlaugholla, Likkjelangholla, Geithallaråsen, Geithallarberget, Galtåsen, Grindmelkåasen, Lambertsteinen, Galtåshalsen, Tottenberget, Moan, Rota (på Galtåsen; ligger "Preikestolen" og "Klokkarstolen" der ungene brukte å leke at de var i kirka), Blåkjerringhallaren, Åsholla, Hesje-bakkan, Langmoan med Langmosteinen, Tverrelva, Fløyet, Rundmoen, Gluggsteinan, Likkjestrupen og Strupen, Rogndalshalsen, Navnsteinen, Jupåa, Åtsletta med Åtslettsteinen, Slettberget, Støkjebenkan, Syregresslia og Middagselva.

Maritstumyra, Maritstusteinen, Gammeltofta, Likkjenesset, Steinmoa, Elveberget, Brumyra, Sølvsteinen, Elvemoen, Bruelien, Båtberget, Kvilarberget, Båtsletta, Orvolden, Lønnesset, Lønneshaugen, Lønnesmyra, Hesjebakkmyra, Fløymyra, Kvitfløymyra, Moltebærmyra, Brattåsmyra, Røyrholla, Brattåsen, Bjørnholla, Reirmyra, Rongsånesset, Rognsåtuva, Fenesset, Bjørntuva, Kobbskjeret, Likkjestuven, Storstuven, Nilsslåttmyra, Nilsslåtta, Oldernesset, Strandlandet, Jupåa, Jupånesset, Gobon-fjellet, Gobon-myra og Gobonsteinen, Trettenmyra, Tjermilmakkan.

Avskjedssang

av Johan Strand (Johan Fredrik Olai Olsen Strand 1889-?)

Nu blikket jeg vender fra fædrenes hjem, til ukjente strande jeg reiser. Jeg må - o - jeg må, til målet nå frem, hvis billed for øinene kneiser. Når målet jeg når, der fjernt for mig står først da min længten sin lægedom får. Helbreden jeg kommer tilbake, å leve på Strand mine dage. I ungdommens dager, i ungdommens vår, når sundheten sprudler i strømme. Når barndommens dager forsvinner bak år, de år som må kalles de skjønne. Da slår i var barm et hjerte så varm, da lenges man etter å løfte sin arm å prøve hva krefter den eier mot kampen på ukjente veier. For sådanne lengsler jeg aldrig får ro, jeg ønsker så gjerne å vite hvad skjebnen og verden kan bringe de to, de synes for mig så ulike. Og derfor jeg drar, fra hjemmet og far, fra kjente og kjære som fengslet mig har, fra Norge jeg og monne drage: Men skjebne, o - før mig tilbake. Tilbake til hjemlige trakter jeg vil det valgsprog mig stedse vil følle, å hvile mig: Trett etter livets spill som går i en vuggende bølge. Hvis børen er god og ei bles imot tilbake jeg er i den havn jeg forlot om åringer fem for å gjeste, en venn som jeg siden vil feste.

Av vennene alle et billed skal stå for øiet og i min erindring, og om uti verden jeg ensom må gå det stedse skal være min lindring. Hver gang uti minnet jeg mane kan frem hver lykkelig stund jeg tilbragte blandt dem. Ja tro mig, de hjemlige venner, jeg aldrig i livet forglemmer. Ha takk da for tiden ifra vi var små fra barndommens fagreste dage, til vi nu som blomstrede liljer stå og nødes hverandre forlate. Idag er det mig, snart gjelder det dig, hvem vet hvor skjebnen kan føre vor vei. Kan hende jeg ser dig det siste. Kan hende vi møtes, hvem viste. Til avskjed jeg sender en hilsen og bønn til eder, om at de mig minnes. Om engang I hører som uti en drøm at op til det høie jeg ringes. Og om det er nogen der holdt mig for skarn så tro mig, jeg elsker og dem som mit barn. Og derfor så reiser jeg gjerne å kjempe for gull i det fjerne.

Kommentar til Johan Fr. Olsen Strands avskjedssang.

Sangen er skrevet på hurtigruta på vei til Amerika og sendt til fetteren og barne-/ungdomsvennen Petter Steinmo.

Johan Strand er født på Strand 19. oktober 1889. Hans foreldre er Ole Elias Johansen (født 28. desember 1854) og Sofie Margrete Fillipsen (født 2. september 1860). De var gift 7. september 1883.

Johan reiste til Amerika i juli 1910, altså 21 år gammel. Han hadde åpenbart ikke tenkt å bli i Amerika i følge sangen hvor han antyder 5 år, men han kom likevel ikke til Norge mer.

Det er fortalt at han var ved Vestfronten i 1. verdenskrig og at han også deltok i grensevakt mot Mexico.

Lenge var det ingen hjemme som hørte fra ham, men den eldste broren, Berteus O. Strand (maler bosatt i Harstad) satte i gang undersøkelse etter ham og fikk kontakt med ham og korresponderte med ham siden.

Johan Fr. Strand hadde tydeligvis en lyrisk åre, som han antagelig har arvet både fra fars- og morssiden.

Hans søster, Julie Dalhaug, har blant annet oppbevart en poesibok som han har skrevet i.

Karen Margrethe

av Aslak Markusson

Hun satt å så på de fem farløse barna sine. Atter en gang var hun alene. Bare to fattige år hadde hun fått ha sammen med Hans Olai før han døde 37 år gammel. Lillegutten kom og trykte seg inn til henne. Han kunne såvidt gå. Han forsto vel ingenting av det som hadde skjedd.

De fire andre barna fra ekteskapet med John satt fortrykte og stirret på henne. De var jo større og skjønte mer. De hadde kanskje ei svak erindring av hva som hadde skjedd med faren. I alle fall hadde de fått høre det av tjenerne. Tjenerne, ja, de skulle vel ha vært satt i arbeid. Hun hørte de satt og småsnakket ute på kjøkkenet. Det surret av og til i en rokk, men det ble nok ikke særlig fart i arbeidet.

Hun gløttet ut gjennom vinduet. Utafor krambua gikk folk til og fra. Nede i fjæra, ute på Holmen og på hamna lå det båter av alle størrelser. De to Bjeldgamsjektene og deres egen ruvet godt opp blandt alle de mindre båtene. Hun måtte be indersten se etter at alt ble satt skikkelig i stand. Etter at faren døde i 1823 hadde ansvaret for det meste ligget på henne og mora, Anne Benedicte.
Tross alt var det jo moras farsarv. Karen Margrethe tenkte ofte på besteforeldrene sine. Mette Nystad Harr og Christen Hartvigsen Hveding hadde arbeidet seg godt fram etter at Mettes far hadde tapt det meste. Da så mora giftet seg med Peter Dass Agersborg, fortsatte de gode tidene. Faren måtte ha nye betjenter - John Klæboe fra Nesna var en av dem.
Hun og John ble glade i hverandre og da de gifta seg trodde alle at alt lå til rette for ei lys framtid. Men så døde altså John allerede i -23, samme året som faren.

Inne på Nygård i Ofoten satt handelsmann Hans Olai Lind og sørget over si avdøde kone. Handelen gikk ikke så altfor godt der. Da han hørte at Karen Margrethe var blitt enke, tilbød han seg å hjelpe henne med butikken og skipperleiet. Hun var glad til. I 1825 gifta de seg, og nå knapt to år etter var hun altså pånytt enke.

Mora kom inn. Ennå 64 år gammel så hun godt ut.
Hvordan går det. Har du tenkt på hvem du skal få til å hjelpe deg med krambua og jektebruket?
-Nei, sant å si- så lang var hun ikke kommet. Karen Margrethe ble litt opprørt over mora som tydelig var opptatt av handel og vandel og ikke hadde noen tanke for hennes sorg og omtanke for barna. Hun tok seg likevel snart i det. Tross alt var det mer enn hennes eget ve og vel det dreiet seg om. Hun hadde klart for seg at det nå, mer enn noensinne gjaldt å føre slektstradisjonene videre. De to skipperleiene Liland og Bjeldgam hadde sammen med skipperleiene på Vidrek i mer enn hundre år vært ansett som de faste holdepunkter for befolkninga i Ofoten. Bjeldgamsslekta hadde fra gammelt av eid en del av Liland øvre. Karen Margrethe hadde gjennom hele oppveksten fulgt med i grensestriden mellom Liland og Bjeldgam. Det var jo heller ikke fritt for at det var konkurranse mellom de to slektene. Karen Margrethe og Margrethe Blom på Bjeldgam var bestevenninner gjennom hele oppveksten.
Det ble tomt etter henne da hun i 1816 gifta seg med Christen Hansen og flytta til Seines. -Det er kommet ei jekt fra Salten, fortsatte mora. De seier at styrmannen ombord er sønn av Johan Ellingsen på Saltnes. Han er visst svært ung - bare 21 år. Men han er av god slekt. Kanskje du kunne få han til å ta over. Karen Margrethe mintes hun hadde hørt om denne Ellingsen-slekten. Av 12 søsken vokste 7 sønner og 2 døtre opp. Alle sønnene ble skippere og handelsmenn, døtrene gift med handelsmenn. Ofte nok hadde hun hørt folk på krambua snakke om de sju brødrene som hadde ligget med hver si jekt side om side på Bergen havn.
Og nå var altså sønnen til den ene kommet hit.
Dagen etter hadde hun bestemt seg. Hun kalte på en av tjenerne.
- Be indersten komme hit.
Ei stund etter kom han.
- I har kalt på meg, madam.
- Vil du dra ombord i den Saltnes-jekta som ligger på havna og spørre styrmannen om han vil komme hit.
Utpå kvelden kom en av tjenerne og varslet at en fremmed vil ha henne i tale.
Hun så på han da han kom inn. Han var en høgreist, vakker ung mann. Til tross for sine unge år så han moden ut. Han hilste.
- De sier du er en Ellingsen.
- Ja, Erik Andreas Schytte Blix Ellingsen er navnet mitt. På Saltnes er jeg født. Foreldrene mine, Barbro og Johan er begge døde. Mor døde i -25, far i fjor. Jeg fylte 21 i august.
- Vet du hvem jeg er?
- De sier du er datter til Peter Dass Agersborg og har vært gift to ganger.
- Har de sagt deg hvor gammel jeg er?
- Nei, men de kan vel være knapt tredve.
- Seksogtredve år er jeg, og fem barn har jeg.
- Det skulle ingen tro.
- Forstår du deg på handel?
- Litt så. Far lærte meg endel. Noe har jeg lært selv og.
- Kunne du tenke deg å ta over jektebruket og handelen her og drive det for meg?
- Det måtte vel kunne gå. Jeg skal tenke over det.
Erik Ellingsen ble på Liland.

Allerede året etter (1828) gifta han seg med Karen Margrethe. I de første årene drev han og hun både jektebruket og handelen. Etterhvert overtok imidlertid sønnen fra første ekteskap, Peter Dass Klæboe handelen. Erik fortsatte som skipper på egen jekt, mens Karen Margethe og han sammen overtok og drev Liland øvre.

I juli 1829 fikk de en sønn. Han ble oppkalt etter Eriks far. Da Johan ble voksen slo han seg ned som handelsmann i Hovden i Bø. Tre år etter, i 1831 fikk de ei datter som ble oppkalt etter Eriks mor, Barbara Dorothea. I likhet med farmora kjenner ettertida henne som Barbro.
Liland øvre ble betydelig utvidet mens Karen Margrethe og Erik drev gården. Det ble satt ut flere husmannsplasser, bl a i Tægan.
34 år fikk de to ha sammen.
Karen Margrethe døde i 1862, 71 år gammel. Erik ble 79 år og døde i 1885. Da hadde Barbro og hennes mann Paul Hovde forlengst overtatt gården.

Jernkorset på Karen Margrethes grav har denne innskrift:

"Her hviler støvet av salig madame Karen Margrethe Ellingsen, f. Agersborg 1791 d. 1862. I toende ægteskaber havde hun 7 børn hvorav to modtager hende hisset."

17. mai montasje

av skriveglade elever/bygdeboknemnda

Salutt ! ! !
Ni skudd
Tidlig om morran.

Skrammeltog .....
drittvær
våte unger
Hurra!

Flaggheising
Stormbyger
blåfrosne speidere.

Musikkorps, -
endelig 17. mai
Hold takten!

Ti brus
Femten is
vondt i magen.

Alle de gamle
et mylder av andre,
lytter til sangen - bra.

Toget går
Solgløtt
masse unger "Huja"!

Tale for dagen.
Kjedelig ......
Eidsvold
Frigjøring
Tapre menn
Ja, vi elsker.

På Lakså bruker vi å feire 17. mai på den 17. mai.
I åttetiden 17. mai åpner 17. mai-komitéen bedehusdøra med de blankpussede nøklene som er pussa blanke i anledning 17. mai.
17. mai ca klokken 9 går bussen til kirka, da hopper Laksåværingene av, og feirer 17. mai på Liland.

Vi var en hel gjeng som gikk rammeltog, klokken var ca halv 7. Vi gikk forbi romvinduet til Thor Rune, og da fikk vi høre rabalder. Vinduet kom på vidt gap. Han kjefta og smelte, sa også at vi måtte pelle oss vekk, ellers kom han og kasta oss i søppelboksen. Det samme hendte når vi gikk forbi Roy, han også kom i vinduet og kjefta, til og med kasta han klosser etter oss.

17. mai
O, 17. mai
du er ikke
som 18. mai.
Vi feirer deg
med hyl og skrik
og eldre damers iiik !!!
Det norske flagg
i stanga henger og
lommeboka blir tom for penger.
Det spises og drikkes brus
og alle blir i en slags festrus.

HURRA!

Stort oppstyr. "Skynd deg, ellers blir det ikke syttende mai i år". Kasser med brus blir bært inn. Rødbrus, solo, cola og sitronbrus. Krepp-papir i rødt - hvitt og blått henges på veggene, for at en ikke skal glemme at en er nordmann. "Nå kommer barnetoget". Forrest flaggene, så musikkorpset som forgjeves prøver å overdøve de hylende og skrikende ungene som kommer sist. Ungene stormer opp trappa og snart er salen fylt med bråkete unger. "Mamma, kanke æ få en is?" "Faaar! I dag så æ en rar mann i hvitt skjørt, han stod og prata i kjerka". Folkene bak disken står og åpner brus og tar imot penger for harde livet.

Så tar lekene til. Ungene hopper i sekker, detter og skriker. Alle vil ha premie. Så er det slutt. Ungene går heim, sutrende over at de ikke fikk en is til. Komitéen bærer ut tomflasker. Rundt omkring er det slengt flasker, papir og lort.

Hurra, for syttende mai ..........

Bjørnehistorier mm

Illustrasjon ved Birger Gulljord.

Harald Lambertsen med flere forteller til Åse Elvemo, (Harald Lundberg Lambertsen 1913-1992)

Syregresslia er ei li i fjellsida innerst i Rogndalen. Dit brukte folk å gå for å plukke syregress som de kokte og brukte i husholdninga. En dag satt Berit Larsdatter og Andrea og spiste nistematen der, på den motsatte sida av vannet, på Åtsletta så de noen andre som gikk og gjette sauer og kyr. Plutselig sa den ene til den andre: "Æ fikk sånn ei skjelving i mæg"! Den andre svarte: "Æ sjøl har det akkurat likedan"! Og da de snudde seg, så de rett inn i øynene på en bjørn. Den stod like oppå den steinen de satt under. Det var "bjørneskjelving" som de gamle kalte det.

De ble naturlig nok fryktelig redd, og gikk derifra så fort som de kunne. Gjeterne på den andre sida gikk også ned. Senere fikk de vite at det bare hadde vært en "gressbjørn" som var helt ufarlig. Den samme bjørnen hadde vanket der i flere år uten å ha gjort noen fortred. Den spiste bare gress, og var ikke folkeond.

En søndag i 1852 gikk det to stykker å gjette på Galtåsen ovenfor Bogen. Det var Ingeborg Johannesdatter og Lambert Johansen, henholdsvis 15 og 9 år. Smalen (sauer og geiter) gikk og beitet oppe i lia like ved.

Plutselig hørte de et fryktelig geiteskrik, fra et berg de kalte Tortenberget. De så opp og fikk straks se at en bjørn hadde slått labben inn i sida på ei av geitene. Bjørnen ga seg ikke, og slo den andre labben i den andre sida på geita, drønnet den i marka så det small i fjellsidene. Ingeborg og Lambert sprang heim så fort de kunne.

I bygda ble det oppstandelse, og Johannes Susæg, Johan Lambertsen, Anders Andersen og Nils Samuelsen gikk manngard for å leite etter bjørnen. De tok ei gammel munnladningsbørse med. Ved "Gluggsteinan" fikk de øye på bjørnen. Den lå under en diger stein og gnog på geita. Karene gikk på en stein i nærheten og lurte på hva de skulle gjøre. De fant ut at det lureste de kunne gjøre var å skyte skremmeskudd i lufta for å skremme udyret. Det ble gjort, og det virket. Det var slutten på den bjørne-affæren.

Varge-Pål og Varge-Erik
I Vassbotn ligger en hallar i berget som kalles Per-lapp hallaren. Den har navn etter en svensk same som het Per, men som på folkemunne ble kalt for "Varge-Per" eller "Varge-Pål". Det sies at denne Per hadde en bror Erik, og han gikk på folkemunne som "Varge-Erik".

Disse to skulle ikke ha vært mors beste barn - tvert om. De skal ha vært fært så tyvaktige, og særlig dyktige var de når det gjaldt reintyverier. De var ettersøkt av lensmann, men ble ikke tatt. "Varge-Erik" skal ha rent på ski utenfor Liafjellet. Han ble begravet på Evenes kirkegård - fullt påkledd. "Varge-Pål" (Per) skaut seg i Laksåmarka i ca år 1820.
En dramatisk slutt på deres liv.

Mer om bjørn
Denne historia er sann, og hendte i Bogen i 1820-årene.
Historia er fortalt av Lambert Johansen.

Ved "Korssteinen" gikk 4 hester og beitet, den ene av hestene hadde et føll, og denne hesten var Lambert Skrøder-Hanssen's hest. Det var denne hesten som ble tatt av bjørnen.

Da bjørnen kom luskende nedetter "Korssteinbakken", for den på hesten og drepte den. Dette skjedde der hvor Fjordstua nå står. Så la bjørnen på svøm over "Bogen" og til Bergviknes.

Lambert Skrøder rodde straks til Kleiva hvor hans morbror, Ole Vedding bodde. Vedding hadde vært i krigen, så han hadde fullt militærutstyr og våpen. Lambert Hanssen og Ole Larssen kom også til, - så begynte jakta.

På den tida var der to slags bjørn som fartet omkring. Det var Gressbjørnen - som bare spiste gress, og den store svarte slagbjørnen. Da de fire mennene fikk se bjørnen, så de at det var en slagbjørn - og det var ingen spøk. Den samme bjørnen hadde drept en hest på Lilandskar ei uke før. Vedding som eide børsa, frarådde skyting, og slik ble det.

En søndag senere ble det opplyst på kirkebakken om bjørnen. Hvem ville felle? Det endte med at man budsendte en bjørneskytter fra Trondheim, Ole Skavli. Han kom på ettersommeren. Leitinga etter bjørnen var vanskelig. Det var ikke lett å få bjørnen på skuddhold. Men i Kleiva på Fagernes ble den felt.

Det fortelles at det var en diger, svart hannbjørn som var fri for tenner. Da den ble flådd fant de 7 kuler i bjørneskrotten, og skinnet nådde 12 omfar (dvs 2,4 meter) fra spelen til snuten.

Mikkjel Jonsa
I riktig gamle dager brukte svenske reinlapper å komme med reinflokker som skulle til Tjeldøya. En av de svenske lappene var Mikkjel Jonsa. Han eide 900 rein. Men da lappene skulle over Strandelva med reinen, fikk han ikke reinen på svøm. I stedet strauk flokken oppover mot Vassbotten på Bergviksida. Flokken strauk videre over Kvitfossen og opp til Rogndalen. Der greide Mikkjel Jonsa å få samlet flokken igjen. Han la merke til de fine beitemulighetene det var der, og slo seg derfor ned i Rogndalen. Han bodde i telt, og det hadde han stående ved de store steinene på Fløyet som kalles Mikkjel-Jonsa steinen etter han. Her holdt han seg i fire år, men da hadde han nesten ingen rein igjen. "Vargen" hadde tatt en del, og folket hadde stjelt fra han en del.

Så flyttet han til Lenvikmarkfjellet hvor han slo seg ned ved "Mikkjel-Stabben". Seinere flytte han ned til Lenvikmark. Sønnen John Mikkelsen var gift med Ane, og de kjøpte jord og ble boende i Lenvikmark. Deres barn igjen er: Andreas, Jossias, Karen, Ingeborg og muligens enda fler. Alle var bosatt i Lenvikmark. John Mikkelsen skal være født ved Mikkjel Jonsa - steinen og døpt i Evenes kirke.

Uår og matmangel
Olav Bergvik forteller at dette året var det så lite mat at det kom store jekter med mat fra Bergen. Ei stor jekt la til ved Storsildvika ved Øykalven. Det yret av båter rundt jekta. Ofte hadde ikke folk penger, men på grunn av ei statsordning fikk de mat likevel.
Samme året kunne folk gå på hard skare ved St Hans-tider for å hugge skav til dyrefor, mens gjøken gol og sola skinte.

Lambert Johansen fortalte at det ikke ble sådd korn eller satt poteter og nepe før i Juli. Kornet ble ikke modent og potetene ble på størrelse med jordbær. Dyrefor ble det også svært dårlig med. De gamle spådde en fimbul-vinter av verste sort, og slik ble det også. Hjemmefisket ble dårlig, sild til salting var en vanlig ting før, men dette året ble det heller ingen saltsild.

Handelsmannen Klæboe fra Liland hadde stengt noe småsild i Svartbergvika. Han var en svært hjelpsom mann og han sendte bud på folk fra bygda og tilbød dem småsild til dyrefor. Folk strømmet til og henta sild. Den ble lagd i naust og buer til frysing. Den ble ikke brukt til dyrefor men til menneskeføde. Så knapt med mat var det.

Til hverdags blanda de byggmelet med bark for å få det til å strekke til. Johan Lambertsen ble rørt da han fortalte om julaften det året.
Faren sa til mora: "I dag kan vi vel koke grøt av ublandet mel siden det nå er julaften". Slik ble det, og mora sa: "Vår Herre må vel ha ei rå for oss dette året også". Man måtte lære seg å spare på maten, og de gamle var særlig nøysomme og redde for at det skulle bli for lite mat.

Drukningsulykke på Strandvatnet
I gamle dager pleide folk å hugge ved i Vassbotn. En dag var to brødre der oppe og hugde skav eller rogn. Veden ble lastet ombord i en båt, en såkalt Burdaling eller kjeks. Båten ble nok kraftig overlesset, for da de nådde Feneset, gikk båten rundt og begge druknet.

Johan Elvemo som fortalte denne historia, sa at i hans guttedager kunne de ennå se skavstokkene på bunnen der hvor drukningstragedien hadde skjedd. Begge de to guttene var sønner av en Tomas Einarsen som bodde på Strand i den siste halvdelen av 1700-tallet.

Illustrasjon ved Birger Gulljord.

Mer om bjørn
Sommeren 1821-22 kom det et helt følge med reisende. Det fortelles at en av dem, Setterstedt, fikk husrom hos Peder Moenstrøm. Den reisende ble meget forbauset da han fikk se et digert bjørneskinn, og sa til en av folkene på gården at det måtte ha vært en rusk av en bjørn som hadde et så digert skinn. Men eieren av skinnet sa: "Den bjørnen som hadde det skinnet var bare en smågutt sammenlignet med den digre Svartbjørnen som nå snart har herjet i 20 år i bygda, fra Ramnesodden og rundt hele fjorden. Den var svær, men så har den også drept 3 mennesker og 30 hester og kyr. Den siste av de tre menneskene var en svensk reinsame som lå med rein på Rolla. Reinsamen hadde rodd til Grovfjord sammen med 2 sønner, han var på tur til Liland. Det skjedde i Skoddebergskogen. Bjørnen kom farende, guttene greide å berge seg opp i ei diger furu, men faren greide ikke å komme seg høyt nok opp i ei anna furu. Bjørnen nådde tak i koftevellet hans, drog han ned og lemlestet han, rett i synet på de to guttene."

Dette skjedde i 1821-22 og det var det samme årstallet som den beryktede "hestebjørnen" opererte. Kanskje hadde disse to fortellingene noe med hverandre å gjøre.

Sjø og stor flo
I gamle dager var sjøen så stor at floa gikk helt opp i Lillevatnet, og da skal det ha vært en jekteskipper som bodde på Strand omkring 1610. På den tida ble Strand-elva kalt for den store strømmen.

Om det virkelig har vært en jekteskipper på Strand, er litt usikkert, men sikkert er det at sjøen virkelig gikk opp i Strandvatnet.

Guds-lånet
Johan Lambertsen leste alltid for maten, og han som de andre takket Gud så inderlig for det som de hadde.

Det fortelles også at han om høsten, etter tresking gikk ut på åkeren og plukket opp de kornene som lå igjen i sprekker og andre steder. "Man må akte på Guds-lånet", sa han. Guds-lånet var kornet.
Så lite mat var det i 1867.

Utdrag fra poesibok fra 1903

tilhørende Julie Olsen (Dalhaug), (Julie Antonette Dalhaug 1885-1975)

Lad din tanke ren og skjær og ditt Hjerte Kjærligt blive, da vil deg Vorherre give lykke paa din vandring her. Tag med det lille ønskeord, at hjertet er det givet: Gid tusinfoldig lykke stor må følge dig i livet. Strand, den 16. juli 1906 Aasta Susæg (sign) Hvor klare stjerne funkle blant dunkle stjerner frem deroppe i det høye er sjelens rette hjem. Streb fremmad for at vinde den plads du har i eie saa skal du stedse finde Guds fred på livets veie. Strand, den 9. desember ? Joakim Steinmo (sign) Naar sorgen blytungt paa Dit hjerte tynger. Du hele verden synes gaar imot, naar haabet brister hvortil Du dig klynger, naar livets lykke svigter for Din fod. Og naar din venn ei haanden Dig vil rekke, forladt og et paa lykke mere tror, - da ved jeg hvad Dit sunkne mod kan vække, det gjør et vanligt blikk, et kjærligt ord. Strand, den 24. desember 1903 Berteus Olsen (sign) Naar du reiser, reis forsiktig. Naar du skriver, skriv oppriktig, til din venn og din veninde! Husk da paa, hva det i minde hvem som skriver disse linje. Strand, den 27. mars 1907 Julianne Aronsen (sign) Naar engang i fjerne tider med vemodig lyst aandens blikk tilbage glider mod vor ungdoms kyst. Da vil mindet om hvert møde med en ungdoms venn smile som en morgenrøde over livet hen. Strand, den 4. april 1904 Petter (sign) Hvor du gaar, dig lykken stedse følge. Hvor du hviler, fred omsveve dig. Naar du tumler om paa livets bølger, finde stedse du den rette vei. Trykker sorgen dig, gid Gud dig styrke. Er du glad, gid gleden blive ved. Plages du av tungsind i timer mørke, vil Gud trøste dig i kjærlighed. Skrevet av en ubekjendt 3. desember 1905 Senere skrevet med blyant: Joakim Dragvik Naar i fagre stunder jorden synes skjønn, snart vi hviler under gravens tue grønn. Held da den som stunder til en bedre havn, saa i fred han blunder sødt i Jesu navn. Strand, den 20. juni 1904 Rich. Østnes Fremmad om veiret er mildt eller vredt, kun fremmad uden at stanse. Hver gang vi aander skal være et skridt, mot seierens evige kranse. Mange ord behøves ikke for mit ønske frem at bære, det i fire ord kan ligge Sundhed held og lykke kjære. Strand, 16. juli 1906 Aasta Bergvik Kjære Julia! Drømmer du en verden lys ja full af ædelstene, det kan vel være, -- o men husk hist spire tordengrene. Mit ønske er at ingen kom din fod at stikke, men ak den verden er ei tom for torn og skjulte strikke. Men eier du i hjertet fred, da bliver ei den triste stund ei mer Du kan af hjertens grunn da sige, -Gud er ennu med. Det er de ord du faar ifra Din ringe ven Ovidia. Strand, den 18. januar 1904 Hvor stien sig krummer i lette sving for yndlingens fjed og hvor alt omkring sig viser for øyet saa skjønt og smugt at tanker om farar er udelugt, der henger som oftest en snare hengjemt under Bladenes hang, og hører du toner saa klare saa styr ei derefter din gang der er ham, det er ham, det er fristeren selv som lokker dig Bort ut i letferdens elv gaa bort strags derfra, ti lytter du mer, du glemmer din himmel din Frelsermann kjær. Strand, den 28. oktober 1903 Ukj. Kjærligheden findes trofast udi Livets mørke nat, naar alt andet har os svigtet, saa den en herlig skat. Fader, Moder, Søster, Broder, mand og hustru venner med. Alt kan svige, alt kan forlade - trofast staar Guds Kjærlighed. Himlens Kjærlighed vil følge dig, hvor du i verden er, Høyt og lavt, i lys og mørke - tidlig, sent den er dig nær Du maa gaa til jordens ende, -skjul dig kun paa havets bund, Kjærligheden - tænk hvor hærlig - følger dig til siste stund. Kjærligheden er paafærde, der hvor nøden piner mest. Den er villig at forsage, det som andre kaller bedst. Den forbinder hjertesaaret - Gyder trøstens olje ind. Tørrer smertens bitre taare bort fra sorgens blege kind. Strand, den 4. september 1905 Dit søskendebarn Et lidet ønske venligt og godt jeg under med dette lille vers gid lykken må følge i smaat og stort og hældet ei evigt vige bort, gid sundhedens deilige skat maa følge veien som vandrer i hæld og lykke. Sundbak, den 10. februar 1906 Gunhilde Olsen

Naar du ferdes på ungdommens livsglade veie. Og ingen forstyrrer din glæde og fred. Naar alle roser paa marken dig smykke skal i ungdommens herlig pryd. Glad maa du alltid være! Som sommerfugle på kvist, i morgenstund naar solen udspreder sin gylne glans. Lykke maa du alltid have gjennom livet, det er mit ønske! Men hvor snart kan ikke modgang dig ramme hvor du i verden dig vender. Thi verden er fuld af falskhed og sving, saa vel i blandt fattig saa vel som rig, hvor skal vel en tro ven du finde. Glad og modig ungdoms vaar, gir styrke i alderdommens dage. Rene vei maa alltid aaben for dig staa saa du uhindred der hen Kan vandre frem. Bergvik, den 20. november 1905 En gutt Senere tilføyet med blyant: Olav Hansen Bergvik Gid himlen altid om dig verner med kjærlighedens englevagt, gid den maa tende haabets stjerne hvergang naar hjertet blir forsagt og naar din aften skal oprinde naar haabet slukkes i dit bryst, gid da en stjerne maa oprinde faa bag dødens dunkle kyst. Strand, den 3. mars 1907 Hilda Edvardsen Kjære søster Julia! Mens jer paa Aarets sidste dag - jeg ligger alt i ro og mag paa pudevar og tepper. Thi klokken spaar det nye aar paa stue døren letter. Jeg føler mindene paa rad, sig trenger frem i ro og mag - kan minder vel utslettes? Du husker vel mens vi var smaa? helt fra vaar mamma lærte oss gaa - og frem i gjennem tiden. Helt inn til nu. kom i hu, hvad vi har erfart siden. Du husker hvor, hver høitid stor vi samledes om samme bord vi 6, med far og mamma. Du husker vel, hver sommerkveld du gikk med melkebøtten. Først Sandholla du gikk forbi, i Laukholla laa og din sti, saa op til Sommerhytten. Jeg husker som det var i dag, hvor ofte du var hjerteglad - jeg adlød oftest lyden og hugged ved pund gryden. Nu er vi splitted hver vor vei - vaar kjære mamma - nei aa nei - hun døde altfor tidlig Du har det godt thi du har faat, stor løn for all din troskab - du har nu hjem, - men tenk på dem som strider frem endnu, og blir udvist - thi Hjemmet det er mist Skrevet medens jeg ligger i sengen paa kjøkenet i min søsters nystue, natten mellem 1909 og 1910. Husk din broder Johan. Vær dog tro til siste ende. Før til seier hver en kamp. Lad det bide lad det brænde, koste blodig sved og damp. All vor trengsel er dog her ikke herligheten verd, som dig Jesus hisset giver naar du hans medarving bliver. Strand, den 31. desember 1903 Det arme hjerte her neden i barmen voldsomt slaar, opnaar visst ikke freden før døden det stille faar. Strand, den 1. januar 1904 Elen Lambertsen (sign) Jeg dig gratulerer med dette poesi, haaber at mange velmente ønsker maa komme deri, også fra mig du et ønske maa tage, om lykke og fred ------ Stol fridt paa ham sorgens haand didt hjerte vil nedtrykke, og hold dig trofast ved hans haand, i jubel og i lykke, da vil han gjøre væl din vei som du skal vandre, da bliver sorgen ei saa kald og tung, og dobbelt hver en lykke. Forglem ei livets beste dage, som skjenker ungdoms vaar, husk de kommer ei tilbage, saa lenge de hernede gaar. Med livets fred, vær lykkelig, og himlens Gud ledsage dig. Tro mig dens graad blir mild og lætt som den en rosenbusk i drømmen taus og mørk som sommernatt, har grædt i aabne træk har skjæbnen alt det gode hjertens liv fortalt, og anden hjerte kan i spaa tro mig en øine blaa. Bergvik, den 27. februar 1905 Leonora Andreassen (sign) Jeg vilde helst ha skrevet paa samme blad som han Johan, men det havde nok blevet for liden plads til denne mand. Jeg synes før herfra jeg gikk, jeg burde takke for hvad jeg fikk. Jeg takker først med munn og haand, men slik en takk snart glemmes kan, det blir jo ikke ant en snak, derfor jeg skriver her min takk. Takk for de deilige melkekaker som man ei faar hos den bedste bager. Takk for all ferskmelk, den smakte godt. Og takk for kaffen som jeg har faat. Men først og sidst jeg dok takke for rømmegrøten med sukker paa. Nu maa jeg reise hvis jeg skal naa, helt frem til kvelds, derfor maa jeg gaa. Farvel og takk for mig! Dalhaug, den 18. juli 1912 Petter Steinmo (sign)

Fra kontrabok anno 1900

til sparebankbrev 1977 i Evenes sparebank - bygdeboknemnda

• 
• 

"Gu bonen"

av Eva Svendsen

Før i tiden fantes sa mangt å tro på, det var nisser og troll, huldrer og hekser, skrømt, spøkeri og gjenferd, gode og onde ånder.

En av disse gode ånder var Gu-bonen, men kjært barn har mange navn, heter det jo, eller dialektpreget, Go-bonen eller God-bonden tror jeg må være den samme.

Gu-bonen var en husånd, og heldig var den som fikk Gu-bonen til å ta bolig i huset sitt, han gjorde bare godt for hus og folk.

Når jeg har spurt gamle folk om Gu-bonen, forteller de at en kan aldri se han, men en hører lyder og en føler at det er en tilstede em en ikke kan se.

Finne Gu-bonen i våre dager? Jeg tror i alle fall at han bor i vårt hus, ja jeg brukte han til hjelp i barneoppdragelsen da barna var små, lyder har jeg da hørt, og jeg har mange ganger følt noe som jeg ikke kan se, især om jeg har vært alene hjemme en sen kveld eller natt, og mye heller enn at det skulle være nervene, liker jeg å tro at det er Gu-bonen.

Kan noen skrive eller fortelle om Gu-bonen, eller om andre innledningsnevnte?

Evenesmark 1940-45

av Ole M. Parten, Parten, den 14. februar 1977, (Ole Marelius Parten 1927-2015)

Som tenåring husker jeg godt krigsutbruddet 9. april 1940. Helgen før ble det arrangert "Merskarrenn". Denne gang fra Skånland til Liland. Og i den forbindelse kjørte vi senere i uken tilskuerne til Stordalskrysset med hest og slede, for igjen å ta bussen videre. Store snemengder var falt i den tiden og Evenesmarkveien var sperret, selvfølgelig kjørte bussen om Liland.

Slaget ved Ofotfjorden
13. april var liksom innledningen til vår første befatning med krigen. Fra Vesterheim kunne vi iaktta mange krigsfartøyer som både gikk inn og ut Ofotfjorden, samtidig som det tordnet fra kanoner, først lysglimtet og senere kom smellen. Været dengang var småregn, og inn fjorden kom også tåken sigende, som gjorde videre sikt umulig, men ikke for lysglimtene.

Sjøslaget utviklet til panikk for fastboende ved sjøen. De måtte i all hast flykte fra sine heim, og endel av dem til Evenesmark. Sokneprest Askim med familie og tjener til Evenesmark skole, mens hele lensmannsfamilien etablerte seg på Dalbakk.

Radio og skytevåpen
Noen dager før den 9. kom bror min nordfra. På turen kjøpte han et nytt radioapparat - så nå hadde vi to. Disse var utstyrt med to batterier, det ene måtte vi nu og da til Bogen for å få ladet. For elektrisk kraft fikk vi ikke før 12. desember 1946. Kort tid etter den tyske invasjon måtte alle radioapparater innleveres til lensmannen, het det, men vi beholdt det ene. Forbudet mot å inneha slike var meget strenge. Nyhetene skulle ikke ut til sivilfolket. Og kjent var de allierte nyhetsstasjoner, for ikke å snakke om stemmen fra London. Nesten hver kveld lyttet vi på "Tobakkskallen" (kjælenavn) i et vedskur, senere ble plassen flyttet til ei hytte.

Forbudet gjaldt omtrent på samme måte for skytevåpen, og enda strengere. Broren min flyktet til Sverige under krigen for antakelig å gjøre fedrelandet sin tjeneste. På mørkeloftet gjemte han en liten revolver, og i skuffen et eneste skudd.

Jeg husker den ettermiddagen hele familien måtte ut på grunn av luftangrep. Den som hentet frem våpnet med det ene skuddet var meg. Plasserte skuddet i rullen, dreide det til anslag - tok sikte på tyskflyet, men ombestemte meg, gjemte våpnet og skuddet, kanskje blir det bruk for det senere. Heldigvis ikke.

Omtrent på den tiden holdt far min på med våronnarbeidet. Potetåkrene skulle ferdigharves, og her begynte luftkampene igjen. Resultat: Han spente hesten fra skoklene for å ta den i stallen. I samme øyeblikk kom en kvinende låt nærmere og nærmere gjennom luften: Pang - akkurat der hesten stod for et par sekunder siden, havnet granatsplinten. Denne er dessverre kommet bort.

Jeg nevnte elektrisitet. Til belysning på den tid brukte man parafinlamper. Ja, vi brukte en tid tranbelysning også. Senere kom karbidlykter, men disse lyste ikke uten dramatikk. Etter at lyset var tent måtte alle vinduer blendes med gardiner av ugjennomsiktig stoff, papir eller lignende.

Også privathus til forlegninger
Tyskerne okkuperte Bedehuset, Ungdomshuset og ellers privathus, hvor de gjemte seg bak sivilbefolkningen. Dette skapte mange ganger problemer for eksempel støvler utstyrt med heljern. Bedehustyskerne hadde plassert svære lyskastere oppå Stordalbakken, i nærheten av trafoanlegget, videre med mange rare instrumenter som de veivet på. Agregatene til disse lå i nærheten av Bedehuset. For å finne hurtig fram ble samtlige våningshushjørner malt med sorte store tall. Så vidt jeg kjenner til finnes det i dag ett eneste hus igjen med minner fra den tiden. Kanskje er Dalbakkhuset også det eldste i Evenesmark, eier er Alma Otterå.

I Trollbakkområdet der fyllmassen til flyplassen er utkjørt, var store tyske konsentrasjoner med massevis av krigsfanger. Ledsaget av bevæpnede vakter måtte fangene marsjere til Tårstad hver morgen, og etter endt arbeid tilbake til leiren.

Rasjonering
Matvarer av alle slag var rasjonert med spesielle kort for hver person. Disse fikk man utlevert fra forsyningsnemnda i Bogen. Kjøpmannen på sin side måtte klippe fra disse merkene, før varene ble solgt. Det samme gjaldt tobakksvarer, som forøvrig stod høyt i kurs under krigen. Forretningene begynte nå å levere erstatninger, "Mahugni", luktet både her og der. Enkelte fikk også tobakksplanter, som ble tørket og røkt. Enda en utvei var å klire. Jeg husker engang på tur fra Liland til Narvik ble det klirt ombord i "Haldis". Skipper Aronsen var de fleste ganger sur på tyskerne som fulgte med. Han brukte kjeft på norsk til disse karene, men de godtok hans munnbruk.

Forsyningsnemnda, ja, hit måtte man periodisk. Jeg ble på heimturen stoppet av tyske vaktposter mellom Slettebakk og Bogen. Men hva som var i veien med slagskipet "Tirpitz" som lå forankret og inngjært ved Dragviklandet, siden vaktene ville se passet, hvilket jeg ikke enda hadde fått, dette spørsmålet er ennå ubesvart. Men alt endte godt, for både rasjoneringskort og mat ble det, og vi var aldri under hele krigen fri for mat.

Hygiene og sanitærforhold
Også vaskemidler var det lite av. Vi fikk noe som hette B-såpe som selvsagt avga dårlig eller ingen effekt. Tannpleie, ja det ble noe tannpleie? Til vanlig husvask og bestikk var aske brukt. Klæsvasken foregikk også på en enkel måte. Jeg syns ikke det var så rart at vi fikk invasjon av lus og lopper den gang. Mest aktiv var de når kvelden kom. Men disse småkrigerne var neimen ikke utstyrt med gevær og kanoner, kaskje var de fra naturen skapt som medisinmenn, (kopping årelating) for hjerteinfarkt var ukjent dengang. Motangrepet var skolebarnundersøkelse med direkte avlusning, dette foregikk i privathus og helst i stua.

Skole og kirke
Folkeskolepensumet var endel endret, og bygda fikk høsten 1942 sin nazistlærer. Som elever fikk vi for eksempel ikke lov å synge nasjonalsanger, og 17. maifeiring var forbudt. Men Nordahl Grieg skrev, og i radioen fra Nord-Norge 17. mai 1940 ble følgende lest:

I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær.

Men nettopp i denne timen vet vi hva frihet er.

Det stiger en sang over landet, seirende i sitt språk,

skjønt hvisket med lukkede leber under de fremmedes åk.

Det fødtes i oss en visshet: Frihet og liv er ett,

så enkelt, så uunnværlig som menneskets åndedrett.

Vi følte da trelldommen truet at lungene gispet i nød

som i en sunken u-båt... Vi vil ikke dø en slik død!

Verre en brennende byer er den krig som ingen kan se,

som legger et giftig slimslør på bjerker og jord og sne.

Med angiverangst og terror besmittet de våre hjem.

Vi hadde andre drømmer, og kan ikke glemme dem.

Langsomt ble landet vårt eget med grøde av hav og jord,

og slitet skapte en ømhet, en svakhet for liv som gror.

Vi fulgte ikke med tiden, vi bygde på fred, som i tross,

og de hvis dåd er ruiner har grunn til å håne oss.

Nå slåss vi for rett til å puste. Vi vet det må demre en dag

da nordmenn forenes i samme befriede åndedrag.

Vi skiltes fra våre sydpå, fra bleke utslitte menn.

Til dere er gitt et løfte; at vi skal komme igjen.

Her skal vi minnes de døde som ga sitt liv for vår fred,

soldaten i blod på sneen, sjømannen som gikk ned,

Vi er så få her i landet, hver fallen er bror og venn.

Vi har de døde med oss den dag vi kommer igjen.

Avslutningen
Men hvem husker vel ikke den fine 7. maidagen 1945 - Avslutningen. En bygdemann kom kjørende med hest og bekkvogn forbi i ei rasende fart, hvor han ropte til meg på marka: Krigen er slutt!

Møkkagreipa ble kastet til side, og heim bar det i full sprang for å fortelle hva som var hendt. Nasjonalsymbolet som under hele krigen var gjemt ble hentet frem, og spikret fast på stabburstaket. Når det var gjort ropte vi på mor og far, for at også de skulle se hvor fint egentlig det norske flagget tok seg ut.

Uten å kunne forklare, så skjedde det noe i oss etterpå. Vi var fri - vi sang og ropte hurra! Men det skjedde mere, hatet - det vokste i oss, virkelig krigshumør, som gjorde at vi robbet maskinpistolen fra en tysker, og sprang vår vei. De påfølgende dager ble brukt til skytetrening. Dette varte imidlertid ikke så lenge, for to heimefrontsoldater fra bygda dukket fram. Tok våpnet til stor skuffelse for oss. Kanskje var det riktig!

Legeskyssbåten i Ofoten

Legeskyssbåten

av Mikal Susæg (Mikal Andreas Susæg 1914-1987)

Bildet er tatt før århundreskiftet.

Båten var legeskyssbåt for hele Ofoten, omkringårhundreskiftet og over første verdenskrig.

Den eides av distriktslegen, Dr Holst, og senere N. Borch-Johnsen, som solgte den i tidsrommet 1918-21 til hvem vites ikke. Naustet nedenfor samvirkelaget eides og av distriktslegen.

Hovde kjøpte det av Borch-Johnsen da han hadde solgt båtene.

Mannskapet på bildet:
I bakskotten Dr Holst, Høvedsmann Ole Larsen Bjelgam, Albert Olsen Sundbakk og brødrene Karolius og Petter Olsen Haugen var roere.

Halskaren sannsynligvis Petter Olsen.

Leserbrev

av A. Bartholsen (Arthur Markus Bartholsen 1908-1991)
Fra min bror Helge Bartholsen har jeg fått tilsendt hefte II av skriftet Fimbul.

Det er interessant at dette arbeid igjen er tatt opp, og det kan formentlig være nyttig med slikt skrift som dette for å få kontakt med bygda. Jeg går dog ut fra at nemnda er i kontakt med lokalhistorikere som Jon Stunes, Stunes, Kristian Andersen, Bergviknes, og nytter høve til å kontakte folk som har levd med i de siste 80 år av historien, og jeg tillater meg da å nevne personer som Hjalmar Hovde, Liland, Arthur Ravn, Liland, Oskar Bakkebø, for tiden Fjelldal, Ingeborg Bjørkmo, Lakså, Anton Kristoffersen, Dragvik og flere. Noen av disse har vel vært med i lignende nemnder tidligere.

Når jeg imidlertid skriver er det for å peke på at visa "Maren i Myra" av Alv Schiefloe ikke er noen "Evenes-sang". Den står jo i annen hver gammel visebok, og har vel heller ikke vært så svært mye brukt i Evenes. Det samme gjelder sitatet fra Thøger Reenbergs drikkevise "I et vinhus vil jeg sige".

Det kan jo være mulig Hans Olsa, kirkebyggeren, kjente den, men det kan en jo kontrollere ved å få fastslått når Reenberg levde. Dette har ikke vært mulig for meg.

I ordtak og uttrykk er det mange sitatfeil og trykkfeil. I oversettinga fra dialekt synes jo ordtakene å ha mistet sin betydning. Bergljot Hansens far brukte uttrykket "det er holl i kjøkkenbenken der i huset" om en husmor han ikke syntes var økonomisk nok.

Bjørnehistorien fra Leiros er sterkt forandret fra den gamle historie.

I tilfelle det kan ha interesse for bygdeboknemnda, sender jeg i egen ekspedisjon et eksemplar av Knut Moes "Bygdefolket i Nordland", gitt i anledning av Nordland landbruksselskaps 100-års markering.

Signy Håkonsen
Takk for et interessant hefte.

Etter å ha lest om Tårstad skole under "Skolehistorie", vil jeg gjerne få komme med en rettelse.

Jeg leser: "De første lærerne der var gamle Føllestad" osv.

Det menes selvfølgelig Johs. Føllesdal (Johan Olai Føllesdal 1872-1929), og han var lærer og kirkesanger. Han kom egentlig fra Nordfjord, men hadde virket noen år på Kjerringøy før han kom til Evenes.

Inge og Olav som også er nevnt, var hans sønner, og het Føllesdal. (Johs. Føllesdal var forresten min morfar.)

Gammelt rim fra Ofoten

Dikt

bygdeboknemnda

Høy i hattan

bratt i nakkan

dæ vill tronesbyggaran være

Støre stue,

tomme bue (boder)

skjeilterlause naust,

luinnelause fjære

de æ tronesbyggeran si æra.

Lambert Lambertsen forteller

til Kjell Pedersen, (Lambert Håkon Schrøder Lambertsen 1914-1999)

Når man sitter og ser på gamle bilder, kommer gjerne minnene fra svunnen tid frem, store og små hendelser.
I tilknytning til de bildene fra anleggstiden i Niingen vi her viser i dette nummeret av "Fimbul", har Lambert Lambertsen fortalt meg disse historiene:

om bygginga av rørgata fra Niingen til kraftstasjonen

En bit rørgate

Betongkloss under støyping

Betongtralla

Rørgatemontering

Da man skulle ta til med å anlegge en ny kraftstasjon i Bogen i 1950 ved å utnytte vannfallet fra Niingsvannet ned til Strandvannet, måtte man skyte en tunell fra Niingsvannet gjennom Niingen fram til Niingsaksla på framsida av Niingen og med videreføring av ei rørgate ned til stasjonen som skulle anlegges nedved Strandvannet. Det første man måtte ha, var et skikkelig transportanlegg for fremføring av blant annet redskaper, sement osv. Man tok derfor, som første skritt på veien, til med å bygge en taubane opp til Niingsaksla. Kabelen man skulle strekke viste seg å være 32 meter for kort. Man ble nødt til å skjøte den, men hvor skulle man få tak i passende kabel å skjøte med? Til slutt fant man å kunne bruke en stålkabel fra gruvedrifta i Kleivfjellet til å skjøte med. Men å skjøte disse kablene ble et meget komplisert arbeide, da det her var snakk om to vidt forskjellige kabeltyper. Resultatet ble imidlertid godt, blant annet skikkelig forsterket med kabellås. Den samme kabelen som man dengang hengte opp henger den dag i dag og er fortsatt i bruk. Kabelen ble dratt opp på fjellet med et vanlig handspill nede ved foten og ei kasteblokk oppe på fjellet. Dette var et voldsomt arbeid som tok omlag 1½ måned. Svinghjulet som skulle plasseres oppe på fjellet for taubanen veide ca 200 kilo. Det ble rullet opp på fjellet med handmakt. Likeledes ble kablefestet, bestående av jernbaneskinner fra Narvik, dratt opp på fjellet med handmakt. Sement ble båret opp på fjellet på ryggen. Også tømmerstokkene ble dratt opp på fjellet. Her var det rå muskelkraft som skulle til. Alt ble selvfølgelig mye lettere da taubanen sto ferdig, og man kunne bruke denne til å transportere utstyret med. Liketil en HEST (tilhørende Toralf Bergvik) ble sendt opp på fjellet med denne linbanen.

Det første man måtte gjøre var å rydde en trasé oppover fjellet. Man hadde flere arbeidsgjenger (anlegget skaffet bygda en sårt tiltrengt sysselsetting) til å ta ut fjell og planere gata oppover. Etterhvert som gata var planert, begynte man å anlegge rells (trallebane) oppover fjellsida. Det tyngste arbeidet her ble å få opp de elektriske vinsjene som skulle dra trallene. Vinsjene kostet 80.000 kroner per stykk. De står nå og ruster i fjellsida. Den ene vinsjen var plassert ved "Flåget" og den andre heilt oppe på aksla. Vinsjene ble tatt opp med taubanen. Da trallebanen var ferdig kunne man gå igang med fundamentene for rørgata. Disse betongklossene måtte stå stødig og ble fundamentert helt ned på fjellet uansett hvor dypt det var. Det gikk med mange tusen sekker sement. All sementen ble blandet nede ved stasjonen og fraktet med trallebanen oppover. "Koppen" som skulle frakte sementen på tralla måtte ha en spesiell konstruksjon på grunn av hellingsvinkelen i fjellet.

Så var det å gå igang med selve rørmonteringa. Rørene ble montert i seksjoner på fra 2 til 8 tonn. Rørseksjonene hadde anselige dimensjoner, de korteste ca 6-7 meter, de lengste helt opp til 10 meter. Den aller største (8 tonn) ble fraktet først (på trallebanen) og er plassert inne i tunellen i fjellet. Man fortsatte å skjøte seksjonene nedover. Hver seksjon ble sveist sammen, med elektrisk sveising. Det var et tysk firma som sto for både leveransen av rørene og sammensveisingen. Sveisearbeidet var ikke helt ufarlig da man blant annet måtte ligge inne i rørene og sveise. Sveisene var det meget viktig å få utført fagmessig, og de ble kontrollert blant annet med røntgenfotografering. Det skjedde ingen nevneverdig uhell under dette arbeidet.

Bratteste stigningen på rørgata er 45° og vannfallet inne i rørene nederst utgjør 50 kilos trykkbelastning, så det er en kolossal kraft som er regjerer.

Arbeidet med ny kraftstasjon i Bogen startet i 1950. Stasjonen skulle avløse tidligere stasjon i Vassbotten som var bygget med henblikk på gruvedrifta. Det var entreprenør Olav B. Vinje fra Vesterålen som fikk entreprisen. Han fikk en anleggsingeniør fra Oslo som het Bakke (I parentes bemerket: Han var den samme som sto for befraktningen av "Monolitten" til Oslo) og han var totalt avhengig av medisin da han led av hjertekrampe. En gang han skulle være med opp på fjellet, gikk det med tre glass Nitroglyserin på oppturen, det var selvfølgelig en meget anstrengende tur. Da de kom til dammen var han sluppet opp for Nitroglyserin. Nedturen gjenstod, og da de kom fram til Djupvannet greide han ikke mer. Nå var gode råd dyre, for ned måtte de jo. På denne tiden brukte man fremdeles den gamle "Skråveien" som gikk i loddrette fjellsida på Niingsaksla, fra Djupvannet fram til "Flåget". Det var ikke annet å gjøre enn at Lambert Lambertsen fikk prøve å bære Bakken ned til Bogen. Han var imidlertid ikke av de letteste, han veide drøye 80 kilo, så det ble et tungt slit langs den vanskelige Skråveien. Lambert måtte delvis bære han på ryggen, delvis dra han nedover. Men det gikk bra likevel.

Peder Fjellheim var en av de som arbeidet på Niingen-anlegget. Han var kjent for sin evne til å finne løsninger på alle mulige slags problemer som kunne oppstå under arbeidet.

Han var blant annet den som fant en løsning på problemet med å transportere sementsekkene fra avlastningsrampen ved linbanen og ned til tunellinnslaget. En sinnrik oppfinnelse som man kan kalle en "mini—taubane". Det ble hengt opp wire som man festet transportkasser i. Taubanen fungerte omtrent på samme måte som vinsjbare klessnorer. Mens man sendte ned den ene transportkassen til tunellinnslaget, fullastet med sementsekker, kom den andre transportkassen i retur på den andre halvdelen av lina, klar for "påfyll". Men det var ikke noen spesiell bremse på denne transportinnretningen, slik at en måtte fare varsomt fram om ikke noe galt skulle skje.

En dag det regnet holdt Eivind Tobiassen og Einar Johansen på med å transportere sementsekker. Einar Johansen sto oppe ved lasterampa og lesset på sementsekker og sendte disse i transportkassen ned til Eivind Tobiassen som stod nede ved tunellinnslaget. Under en av forsendelsene glemte Einar å holde "brems" på transportkassen, som selvfølgelig opparbeidet seg en voldsom fart. Resultatet uteble ikke. Den ville reisen fikk en brå ende imot stolpen nede ved tunellinnslaget, sekken som lå i transportkassen fløy ut, revnet, og spredde hele innholdet .... ja, selvfølgelig utover regnvåte Eivind. Sement og fuktighet, en kan selv tenke seg situasjonen.

En av skytebasene, han het forøvrig Bakken, skulle en gang foreta noe sprengning nede ved innslagstunellen til selve kraftstasjonen. Han hadde montert to skott, men bare det ene gikk av. Det varte og det rakk, men det andre skuddet ville ikke gå av. Vel, det var ikke annet å gjøre for Bakken, som slett ikke var av engstelig karakter, enn å krype inn i tunellen og foreta en befaring. Han finner lunten og begynner å skjære av denne for å la om. Men mens han holdt på med dette, kom skuddet. Det sies at Bakken ble kastet 15 meter ut gjennom tunellen – men berget livet. Han var meget stygt skadet, men han var en hardhaus, og svimte ikke av før de kom fram til Øyjord på vei til Narvik Sykehus.

Selv om historien om skytebasen kan være munter, ulykken til tross, skjedde det to ulykker som slett ikke fikk noen hyggelig ende. Den ene var sneskredet i Niingen, som vel dere flest eldre enda husker meget godt. Skredet gikk 21. januar 1952 kl. 14, midt i arbeidstiden. Det var snekov og vestavindskuling med levær. Tung sne løsnet oppe i fjellsida, akkurat under vaktskifte for to arbeidslag. 5 mann mistet livet i skredet, og flere kom til skade.

om okkupasjon og frigjøring

Frigitte "russefanger" feirer 17. mai i Bogen 1945

Frigitte "russefanger" feirer 17. mai i Bogen 1945

"Tirpitz"
Smugfotografert av John Eid & Lambert Lambertsen utenfor Dragvik

Kapitulasjonen skjedde som kjent den 8. mai, men allerede dagen før denne datoen hadde man i bygda aning om at noe "noe var i jere". Den 7. mai var det allerede klart at kapitulasjonen ville komme. Hjemmestyrken hadde ei avdeling i Bogen, og områdesjef for denne var Johan Elvemo. Det var gjennom denne hjemmestyrken — senere hjemmefronten — man fikk beskjed om kapitulasjonen. Man var moblisert fram til den 8. mai da "norskene" kunne overta vaktholdet, og frigjøringen var et faktum.

Den første 17. maifeiringen etter frigjøringen fikk selvsagt en enorm oppslutning. Den første 17. maikomiteen i Bogen var en folkevalgtkomité med Asmund Elvheim som formann. Folketoget var meget stort, det rakk helt fra Bogen gamle folkeskole (nå A. J. Strøms forretning) over den gamle riksveibrua (ved samfunnshuset) og til kommunens kontorbygning. Fremst i togprosesjonen gikk speiderne. Noe musikk-korps hadde man ikke, men jubelen og gledesbrusen under denne første lovlige 17. maifeiring på 5 år veide opp for det. Nevnes bør det at hele russefangeleiren (ca 700 mann) — fangene var nå selvsagt satt fri — hadde lyst til å delta i feiringen og toget. Fangene fikk lov til å delta i folketoget, skjønt det var bare de som hadde klart å skaffe deg skikkelige klær som fikk være med å masrjere. I toget bar fangene transparenter av blant aannet Stalin og Kong Haakon VII. Også en kontingent tsjekkere fikk være med å gå i toget. Disse bar også transparenter.

Selve 17. mai-arrangementet ble holdt på folkeskolen. Orlogskaptein Meyer holdt dagens tale. Representanter for fangene var også framme med taler og takksigelser, blant annet en russisk offiser.

Også i Evenes har det vært fangeleir for russefanger under krigen. Leiren var plassert ved Olaf Bergviks gård på Bergviknesset i Bogen, og omlag 700 fanger kunne være samlet her. Russefangeleiren i Bogen ble opprettet omkring begynnelsen av 1943, og opprettholdt helt til kapitulasjonen. Fangene kom hit på forskjellig vis, helst om natten.

Det var soldater som sannsynligvis vesentlig kom fra Tyskland. Mange hadde heimen i selve Moskva. Det fortelles at disse fangene var meget fingerferdige, blant annet var der et stort antall flinke instrumentmakere. Tiden i leiren kunne falle lang, og ble gjerne brukt til å lage brukskunst etc. Til tross for at arbeidene måtte gjøres med "hjemmegjort" verktøy, for eksempel bordkniver, verktøy av blikkbokser, hesteskosaum osv, var resultatet imponerende, blant annet med innviklede og kunstneriske treskjæringer. Treskjærerarbeider, brukskunst og andre arbeider utført av russefanger finnes den dag i dag rundt om i private hus i Evenes.

At fangene kunne få dette til kunne tyde på at forholdene i leiren kunne være bra, men det var slett ikke tilfelle. Fangene ble etter det som blir fortalt behandlet meget dårlig. Matholdet var elendig, og det kan fortelles om hjerteskjærende scener i så måte. Man kunne for eksempel oppleve at fangene under slaktetiden i bygda var på avfallsdungene og hentet slakteavfall som de brukte til å livnære seg av.

Bygdefolket kom lite i kontakt med fangene som med hard hånd ble holdt innenfor leirområdet. Vaktholdet var sterkt, det kunne være 1 tysk soldat for hver 10—20. fange. Fra tid til annen, når anledningen bød seg, smuglet bygdefolket noe mat til fangene, men dette måtte gjøres med absolutt største forsiktighet. Fangevokterne var meget nøye med at fangene ikke fikk tak i "ekstra" mat. Skjedde det, kunne det få alvorlige konsekvenser for både fangen og den som sto for tilsmuglingen.

Det var ikke bare denne russefangeleiren i bygda under krigen. Også en mindre leir var opprettet, hvor det ble holdt fanget omkring 200 andre østeuropéere, såsom serbere, jugoslaver og tsjekkere.

I Dragvikosen hadde tyskerne to prammer som de hadde bygget ei brakke på. Her ble det holdt fanget tyske desertører. Om disse fortelles det at de faktisk om mulig fikk enda dårligere behandling enn russerne. Det fortelles at i sprengkulde kunne man oppleve å se disse fangene uten annet fottøy enn strisekker som de hadde revet sund og tullet rundt føttene. Det har vært øyevitne på at i alle fall en fange frøs ihjel som følge av blant annet dette.

Folketelling 1875

Arkivmateriale bearbeidet av Kr. Lenvik
Dette er et utdrag av folketellingen. For å se digitalarkivets transkripsjon av folketellingen, gå til tellingskrets 1 (Bjellgam og vestover) og tellingskrets 2 (Osmarken/Leiros og østover).

RAMNES

Utdrag av folketellinga paa gaarden i 1875, da matrikkelnummer 1, av 1 wog, naa gårdsnummer 1, med skyld 1,12 mark.

				Se digitalarkivet
Søren Vang, husfar, gårdbruker, selveier, fisker	gift	født	1844	i Hitteren prestegjeld
Øllegaard Amalie Vang, hans kone	gift	født	1845	i Eivindnæs sogn
Jacob Fredrik Vang, deres søn	ugift	født	1870	i Eivindnæs sogn
Alfred Konrad Vang, deres søn	ugift	født	1873	i Eivindnæs sogn
Oline Mikkelsdatter, budeie	enke	født	1801	i Eivindnæs sogn

SKAR

Folketellinga paa gaarden i 1875 var disse tilstede, da matrikkelnummer 2, naa gårdsnummer 2, med samlet skyldmark av 5,07, tidligere 3 skylddaler.

Løpenummer 2b og 4a. Viken				Se digitalarkivet
Lars Hansen, husfar, gårdbruker, selveier, fisker	gift	født	1832	i Eivindnæs sogn
Anne J. Andersdatter, hans kone	gift	født	1833	i Eivindnæs sogn
Rasmus Larsen, deres søn	ugift	født	1863	i Eivindnæs sogn
Hans Larsen, deres søn	ugift	født	1864	i Eivindnæs sogn
Kristofer Larsen, deres søn	ugift	født	1869	i Eivindnæs sogn
Erik Larsen, deres søn	ugift	født	1871	i Eivindnæs sogn
Laurits Larsen, deres søn	ugift	født	1873	i Eivindnæs sogn
Antonette Larsdatter, deres datter	ugift	født	1862	i Eivindnæs sogn

Løpenummer 5b og 4c/2. Skard				Se digitalarkivet
Hans C. Olsen, husfar, gårdbruker & handelsmann	gift	født	1843	i Eivindnæs sogn
Leonore Olsen, hans kone	gift	født	1847	i Eivindnæs sogn
Anton Hansen, deres søn	ugift	født	1870	i Eivindnæs sogn
Olaf Hansen, deres søn	ugift	født	1874	i Eivindnæs sogn
Edvine Hansdatter, deres datter	ugift	født	1872	i Eivindnæs sogn
Anne Aronsdatter, tjenestepige	ugift	født	1854	i Eivindnæs sogn

Løpenummer 5a og 4c/1. Skard				Se digitalarkivet
Peder K. Pedersen, husfar, gårdbruker, fisker	gift	født	1841	i Eivindnæs sogn
Elen M. Olsdatter, hans kone	gift	født	1839	i Eivindnæs sogn
Karoline Eliasdatter, hennes datter	ugift	født	1863	i Eivindnæs sogn
Elen Eliasdatter, hennes datter	ugift	født	1867	i Eivindnæs sogn
Edevard Pedersen, deres barn	ugift	født	1870	i Eivindnæs sogn
Anne Pedersdatter, deres barn	ugift	født	1871	i Eivindnæs sogn
Petra Pedersdatter, deres barn	ugift	født	1873	i Eivindnæs sogn
Anette Pedersdatter, deres barn	ugift	født	1873	i Eivindnæs sogn
Anne M. Normann, føderaadsenke	enke	født	1810	i Trondenes sogn
Mathias Normann, hendes søn, hjelper moren	ugift	født	1861	i Eivindnæs sogn

Løpenummer 2a og 4a. Øverland				Se digitalarkivet
John Israelsen, husfar, gårdbruker, selveier, fisker	gift	født	1813	i Eivindnæs sogn
Kristine Kristensdatter, hans kone	gift	født	1819	i Eivindnæs sogn
Bertheus Johnsen, deres søn, sindsyk	ugift	født	1843	i Eivindnæs sogn
Johan Johnsen, deres søn, fisker	ugift	født	1848	i Eivindnæs sogn
Edvard Johnsen, deres søn, fisker	ugift	født	1852	i Eivindnæs sogn
Hans Johnsen, deres søn, fisker	ugift	født	1855	i Eivindnæs sogn
Kristen Johnsen, deres søn, døvstum, skredder	ugift	født	1845	i Eivindnæs sogn
Peder Johnsen, deres søn, døvstum, skomaker	ugift	født	1845	i Trondenes sogn
Gustava Vikstrøm, tjenestepige	ugift	født	1845	i Haparanda Sveriege

Løpenummer 2, 3 og 4b. Skard				Se digitalarkivet
Lars Torstensen, husfar, selveier, gårdbruker, fisker	gift	født	1826	i Hol, Lødingen
Torine Hansdatter, hans kone	gift	født	1827	i Eivindnæs sogn
Hans T. Larsen, deres barn	ugift	født	1856	i Eivindnæs sogn
Lorentse Larsdatter, deres barn	ugift	født	1862	i Eivindnæs sogn
Emelie Larsdatter, deres barn	ugift	født	1866	i Eivindnæs sogn
Ragnhild Larsdatter, deres barn	ugift	født	1870	i Eivindnæs sogn

TORRESTAD

Folketellinga paa gaarden i 1875, hvor følgende var tilstede. Matrikkelnummer 3, naa gårdsnummer 3 med samlet 8,70 Skyldmark, tidligere 5 Skylddaler 3 ort.

Løpenummer 6b Nøisomheten
Ole Joakim Lind, husfar, skipper, gårdbruker, selveier	gift	født	1847	i Trondenes sogn
Anne Lind, hans kone	gift	født	1847	i Grytens prestegjeld
Aminda Lind, deres barn	ugift	født	1872	i Eivindnæs sogn
Annette Lind, deres barn	ugift	født	1874	i Eivindnæs sogn
Anne Knutsdatter, føderaadsenke	enke	født	1808	i Grytens prestegjeld
Aronia Sunde, tjenestepige	ugift	født	1839	i Lødingen prestegjeld
Johan Lind, husfar, skipper	gift	født	1848	i Trondenes sogn
Martha Lind, hans kone	gift	født	1847	i Trondenes sogn
Peder Lind, deres søn	ugift	født	1875	i Trondenes sogn
Anna Johannesdatter, fosterdatter	ugift	født	1865	i Dverberg prestegjeld

Løpenummer 6a Torrestad
Einar Knudsen, husfar, logerende, fisker	gift	født	1830	i Thingvold prestegjeld
Amalia Karisdatter, hans kone	gift	født	1831	i Thingvold prestegjeld
Kristian Einarsen, deres barn	ugift	født	1859	i Thingvold prestegjeld
Knut Einarsen, deres barn	ugift	født	1867	i Thingvold prestegjeld
Magnus Einarsen, deres barn	ugift	født	1870	i Thingvold prestegjeld
Jens Einarsen, deres barn	ugift	født	1874	i Lebesby prestegjeld
Anna Einarsdatter, deres barn	gift	født	1858	i Thingvold prestegjeld
Erik Eriksen, husfar, inderst. fisker	gift	født	1807	i Eivindnæs sogn
Johanna Pedersdatter, hans kone	gift	født	1823	i Ankenes sogn

Løpenummer 7 Torrestad
Ole Olsen, husfar, gårdbruker, selveier, skomager	gift	født	1841	i Hemne prestegjeld
Elesabeth Gabrielsdatter, hans kone	gift	født	1849	i Eivindnæs sogn
Elen Olsen, deres barn	ugift	født	1872	i Eivindnæs sogn
Anna Olsen, deres barn	ugift	født	1874	i Eivindnæs sogn
Elias Johan Gabrielsen, tjenestegutt	ugift	født	1860	i Eivindnæs sogn
Elen Olsdatter, tjenestepige	ugift	født	1846	i Hemne prestegjeld
Elisabeth Olsdatter, tjenestepige	ugift	født	1835	i Bergen
Gabriel Nilsen, husfar, føderaadsmann	gift	født	1805	i Eivindnæs sogn
Marit Isaksdatter, hans kone	gift	født	1818	i Eivindnæs sogn
Bernt Gabrielsen, hans søn, fisker, løskar	ugift	født	1840	i Eivindnæs sogn
Axselia Mejer, husmor, gårdbruker, selveier	enke	født	1820	i Ankenes sogn
Ole Martinusen, hennes barn	ugift	født	1853	i Eivindnæs sogn
Hans Artander Martinusen, hennes barn	ugift	født	1865	i Eivindnæs sogn
Jensine Martinusdatter, hennes barn	ugift	født	1845	i Eivindnæs sogn
Anna E. Normann, fosterdatter	ugift	født	1863	i Eivindnæs sogn
Hans Nilsen, husfar, inderst, fisker	gift	født	1845	i Eivindnæs sogn
Peroline Martinusdatter, hans kone	gift	født	1851	i Eivindnæs sogn
Maria Hansdatter, deres datter	ugift	født	1875	i Eivindnæs sogn
Nils Pedersen, husfar, logerende	gift	født	1800	i Eivindnæs sogn
Elen Jørgensdatter, hans kone	gift	født	1816	i Eivindnæs sogn

Løpenummer 8 Torrestad
Jens Agersborg, husfar, selveier, gårdbruker, fisker	gift	født	1834	i Eivindnæs sogn
Maren Agersborg, hans kone	gift	født	1840	i Eivindnæs sogn
Jentoft Agersborg, deres barn	ugift	født	1867	i Eivindnæs sogn
Andreas 0. Agersborg, deres barn	ugift	født	1874	i Eivindnæs sogn
Laura Agersborg, deres barn	ugift	født	1865	i Eivindnæs sogn
Lydia Agersborg, deres barn	ugift	født	1868	i Eivindnæs sogn
Petrikke Agersborg, deres barn	ugift	født	1871	i Eivindnæs sogn
Henrik Agersborg, husfar, selveier, gårdbruker, fisker	gift	født	1824	i Eivindnæs sogn
Antonette Agersborg, hans kone	gift	født	1829	i Eivindnæs sogn
Johan Martin Agersborg, deres barn	ugift	født	1860	i Eivindnæs sogn
Oluf Agersborg, deres barn	ugift	født	1865	i Eivindnæs sogn
Petra Agersborg, deres barn	ugift	født	1862	i Eivindnæs sogn
Sara Agersborg, deres barn	ugift	født	1867	i Eivindnæs sogn
Karolius Jentoft Larsen, logerende, fisker	ugift	født	1855	i Eivindnæs sogn
Ole Gabriel Hansen, husfar, gårdbruker, selveier, fisker	gift	født	1830	i Eivindnæs sogn
Anne Johanna Hansdatter, hans kone	gift	født	1825	i Eivindnæs sogn
Kristian Olai Olsen, deres barn	ugift	født	1854	i Eivindnæs sogn
Hans Martin Olsen, deres barn	ugift	født	1858	i Eivindnæs sogn
Albert Olsen, deres barn	ugift	født	1864	i Eivindnæs sogn
Andreas Olsen, deres barn	ugift	født	1868	i Eivindnæs sogn
Rebekka Olsdatter, deres barn	ugift	født	1866	i Eivindnæs sogn
Maren Anna Kristensdatter, logerende, haandarbeide	enke	født	1825	i Trondenes prestegjeld
Ollegaard Larsdatter, hennes datter	ugift	født	1866	i Eivindnæs sogn
Laurits Rasmusen, dattersøn	ugift	født	1874	i Eivindnæs sogn

Løpenummer 9b Torrestad
Mathias Johnsen, husfar, gårdbruker, selveier, fisker	gift	født	1834	i Eivindnæs sogn
Anbjørg Olsdatter, hans kone	gift	født	1809	i Ringebu prestegjeld
Hans Møller, logerende, fisker	gift	født	1843	i Balsfjord sogn
Anne Larsdatter, hans kone	gift	født	1842	i Eivindnæs sogn
Lars M. Hansen, deres barn	ugift	født	1872	i Eivindnæs sogn
Hilmar Hansen, deres barn	ugift	født	1874	i Eivindnæs sogn
Elisabeth Lind, husmor, føderaad	ugift	født	1819	i Tysfjord sogn
Peroline Artander, føderaad	ugift	født	1800	i Eivindnæs sogn

LUNDENE

Folketellinga paa gaarden i 1875, var følgende var tilstede da.

Løpenummer 13 & 14 Stuenæs og 16 Lundene av Evenes prestegaard
Andreas Mathias Ingebrigtsen, husfar, skolelærer, kirkesanger	gift	født	1824	i Dolstad sogn
Helene Ingebrigtsen, hans kone	gift	født	1829	i Wardal sogn
Bertine Marie Ingebrigtsen, deres barn	ugift	født	1857	i Berg sogn
Olaf Berg Ingebrigtsen, deres barn	ugift	født	1859	i Eivindnæs sogn
Ingvald Ingebrigtsen, deres barn	ugift	født	1861	i Eivindnæs sogn
Andreas Halfdan Ingebrigtsen, deres barn	ugift	født	1864	i Eivindnæs sogn
Peter Lundh Ingebrigtsen, deres barn	ugift	født	1865	i Eivindnæs sogn
Ottar Adolf Ingebrigtsen, deres barn	ugift	født	1867	i Eivindnæs sogn
Helene Ingebrigtsen, deres barn	ugift	født	1870	i Eivindnæs sogn
Barbara M. Ingebrigtsen, deres barn	ugift	født	1872	i Eivindnæs sogn
Petrikke K. Kaspersdather, tjenestepige	ugift	født	1851	i Eivindnæs sogn
Kornelia K. Markusdatter, tjenestepige	ugift	født	1855	i Trondenæs sogn

Løpenummer 16 Evenes prestegaard
Wilhelm Andreas Wexelsen, husfar, sogneprest	gift	født	1828	i Ringsaker
Johanna Henrikke Wexelsen, hans kone	gift	født	1837	i Trondhjem
Wexel Hans Wexelsen, deres barn	ugift	født	1864	i Dolm
Johan Daniel F. L. Wexelsen, deres barn	ugift	født	1869	i Ø. Stord
Wilhelm Andres Wexelsen, deres barn	ugift	født	1873	i Eivindnæs sogn
Einar Wexelsen, deres barn	ugift	født	1875	i Eivindnæs sogn
Ragnhild Wexelsen, deres barn	ugift	født	1862	i Dolm
Sigrid Marie Wexelsen, deres barn	ugift	født	1866	i Meraker
Johanna Henrikke Wexelsen, deres barn	ugift	født	1870	i Meraker
Andrea Sofie Wexelsen, deres barn	ugift	født	1871	i Trondhjem
Susanne Sofie Geitzler, lærerinne	ugift	født	1842	i Hamerø
Bolette Houge, husjomfru	ugift	født	1849	i Bergen
Nils Gudmundsen, tjenestedreng	gift	født	1831	i Meraker
Marit Larsdatter, hans kone, tjenestepige	gift	født	1835	i Meraker
Gudmund Nilsen, deres søn, skomaker	ugift	født	1855	i Meraker
Anne Elisabeth Karlsdatter, tjenestepige	ugift	født	1855	i Eivindnæs sogn
Albertine Jensdatter, tjenestepige	ugift	født	1852	i Eivindnæs sogn
Hanna Rebekka Hansdatter, tjenestepige	ugift	født	1857	i Eivindnæs sogn
Marit Aronsdatter, barnepige	ugift	født	1840	i Gryten
Peter Didrik Hansen, Evenesmark, dagarbeider	enkemann	født	1807	i Trondhjem
Ingeborg Lovise Wexelsen, for tiden Trondhjem, datter	ugift	født	1861	i Dolm
Etterskrift:	Dolm sogn er paa Hitteren. Meraker sogn er paa Øvre Stordalen. Gryten sogn er i Romsdalen.

EVENESMARK

Utdrag av folketellinga fra 1875 hvad angaar nedenfornevnte gaarder.

Sørvidfos. Løpenummer 17, naa bruksnummer 1 Fjellelv
1. husholdning
Henrik Johnsen, husfar, selveier, gårdbruker	same	gift	født	1815	i Eivindnæs sogn
Sara Amundsdatter, hans kone	same	gift	født	1817	i Eivindnæs sogn
John Henriksen, søn, gaardsarbeider	same	ugift	født	1846	i Eivindnæs sogn
Nils Henriksen, søn, gaardsarbeider	same	ugift	født	1850	i Eivindnæs sogn
Amund Henriksen, søn, gaardsarbeider	same	ugift	født	1859	i Eivindnæs sogn
Inger Henriksdatter, datter, tjenestepige	same	ugift	født	1856	i Eivindnæs sogn
Maria Pedersdatter, fosterdatter	same	ugift	født	1873	i Eivindnæs sogn
2. husholdning
Peder Johnsen, husfar, inderst	same	gift	født	1853	i Eivindnæs sogn
Anne Henriksdatter, hans kone	same	gift	født	1838	i Eivindnæs sogn
Maren Nilsdatter, inlogerende	same	gift	født	1786	i Gilevara, Sverige

Storelven. Løpenummer 18, naa bruksnummer 1.
1. husholdning
John Knutsen, husfar, gårdbruker, byxel	same	gift	født	1829	i Eivindnæs sogn
Elen A. Larsdotter, hans kone	same	gift	født	1835	i Eivindnæs sogn
Olaus Johnsen, søn	same	ugift	født	1859	i Eivindnæs sogn
Peder Johnsen, søn	same	ugift	født	1867	i Eivindnæs sogn
Maren Johnsdatter, datter	same	ugift	født	1862	i Eivindnæs sogn
Anne M. Johnsdatter, datter	same	ugift	født	1870	i Eivindnæs sogn

Myrnæs. Løpenummer 19, naa bruksnummer 1, Myrnes søndre.
Johan Olsen, husfar, selveier, gårdbruker	same	gift	født	1810	i Eivindnæs sogn
Elen S. Andersdatter, hans kone	same	gift	født	1820	i Eivindnæs sogn
Ole Johansen, søn, gaardshjelp	same	ugift	født	1854	i Eivindnæs sogn
Nils P. Johansen, søn, gaardshjelp	same	ugift	født	1857	i Eivindnæs sogn
Anne S. Johansdatter, datter, hushjelp	same	ugift	født	1842	i Eivindnæs sogn
Susanna Johansdatter, datter, hushjelp	same	ugift	født	1845	i Eivindnæs sogn
Nikoline Johansdatter, datter, hushjelp	same	ugift	født	1850	i Eivindnæs sogn
Maren Olsdatter, fosterdatter		ugift	født	1870	i Eivindnæs sogn
Synnøve Andersdatter, kaarkone	same	enke	født	1795	i Eivindnæs sogn
Anders Andersen, Synneves søn, dagarbeider	same	ugift	født	1742	i Eivindnæs sogn

Fjeldkrog. Løpenummer 20, naa bruksnummer 1, Vinddal.
1. husholdning
Nils Olsen, husfar, gårdbruker, byxel	same	gift	født	1810	i Eivindnæs sogn
Anne Nilsdatter, hans kone	same	gift	født	1820	i Eivindnæs sogn
Johan Nilsen, søn, gaardsarbeider	same	ugift	født	1850	i Eivindnæs sogn
Anne Nilsdatter, datter	same	ugift	født	1865	i Eivindnæs sogn

Fieldaksel. Løpenummer 21, naa bruksnummer 1, Fjellaksel.
1. husholdning
Anders Nilsen, husfar, selveier, gårdbruker	same	gift	født	1845	i Jukasjervi
Elen Johnsdatter, hans kone	same	gift	født	1846	i Eivindnæs sogn
Aasel Andersdatter, datter	same	ugift	født	1873	i Eivindnæs sogn
Anne M. Andersdatter, datter	same	ugift	født	1875	i Eivindnæs sogn
Ole Nilsen, tjenestegutt	same	ugift	født	1855	i Jukasjervi
Ragnhild Olsdatter, Anders moder, føderaad	same	enke	født	1815	i Jukasjervi

Dalhaug. Løpenummer 244 & 245, naa bruksnummer 1, Dalhaug.
1. husholdning
John Mikkelsen, husfar, husfar, selveier, gårdbruker	same	gift	født	1820	i Ibestad sogn
Ragnhild Andersdatter, hans kone	same	gift	født	1837	i Eivindnæs sogn
Ole Johansen, hans søn, gaardshjelper	same	ugift	født	1853	i Eivindnæs sogn
Inger Johnsdatter, hans datter, tjenestepige	same	ugift	født	1857	i Eivindnæs sogn
Lavine Johnsdatter, hans datter, tjenestepige	same	ugift	født	1861	i Eivindnæs sogn
Bereth Johnsdatter, hans datter, tjenestepige	same	ugift	født	1863	i Eivindnæs sogn
Johan Johnsen, Ragnhilds søn	same	ugift	født	1863	i Eivindnæs sogn
Ragnhild Johansdatter, deres datter	same	ugift	født	1873	i Eivindnæs sogn
Lars M. Johansen, deres søn	same	ugift	født	1875	i Eivindnæs sogn
Henrik Johansen, deres søn	same	ugift	født	1873	i Eivindnæs sogn

OSMARK

Utdrag av folketellinga for 1875 vedkommende gaarden Osmark.

Løpenummer 25a, bruksnummer 1, Engvold.
1. husholdning
Lars Pedersen, husfar, lærer, gårdbruker		gift	født	1829	i Voss prestegjeld
Hanna F. Pedersdatter, hans kone		gift	født	1835	i Eivindnæs sogn
Erik M. Larsen, søn, gaardsarbeider		ugift	født	1854	i Eivindnæs sogn
Jens L. Larsen, søn, gaardsarbeider		ugift	født	1859	i Eivindnæs sogn
Petra M. Larsdatter, datter		ugift	født	1865	i Eivindnæs sogn
Lorense Larsdatter, datter		ugift	født	1870	i Eivindnæs sogn
Ingeborg C. Larsdatter, datter		ugift	født	1872	i Eivindnæs sogn
Conrad B. Larsen, søn		ugift	født	1875	i Eivindnæs sogn
Elette Larsdatter, tjenestepige		ugift	født	1858	i Ankenæs sogn

Løpenummer 25b, naa bruksnummer 3, Osmarken.
1. husholdning
Esten Andreasen, husfar, gårdbruker, postfører, selveier		gift	født	1829	i Tønset prestegjeld
Ingrid Estensdatter, datter, bestyrerinne		ugift	født	1859	i Bardu prestegjeld
Marie Nilsdatter, tjenestepige		ugift	født	1852	i Tønset prestegjeld
Elisabeth Caspersdatter, tjenestepige		ugift	født	1857	i Eivindnæs sogn
2. husholdning
Ole E. Hartvigsen, husfar, inderst, fisker		gift	født	1827	i Eivindnæs sogn
Pernille D. Jeftasdatter, hans kone		gift	født	1822	i Eivindnæs sogn

LIEN

Utdrag av folketellinga foretatt 31. desember 1875.

Løpenummer 28 av matrikkelnummer 13, naa bruksnummer 2 av gårdsnummer 14.
Bernt Jansen, husfar, gårdbruker, leielending		gift	født	1810	i Eivindnæs sogn
Katrine M. Pedersdatter, hans kone		gift	født	1813	i Eivindnæs sogn
Markus Berntsen, deres søn		ugift	født	1833	i Eivindnæs sogn
Hans Berntsen, deres søn, krøbling		ugift	født	1850	i Eivindnæs sogn
Edevard Berntsen, deres søn		ugift	født	1855	i Eivindnæs sogn
Kornelius Martinusen, tjenestegut		ugift	født	1860	i Eivindnæs sogn
Bernhard Hansen, Evenesmark, besøk		ugift	født	1870	i Eivindnæs sogn
Martine Gabrielsdatier, Kleven, tjenestepige		ugift	født	1856	i Eivindnæs sogn

Løpenummer 26 & 27 av matrikkelnummer 13, naa bruksnummer 1 av gårdsnummer 14.
Ole Elias Pedersen, husfar, fisker, forpakter		gift	født	1832	i Eivindnæs sogn
Jacobia Henriksdatter, hans kone	lap	gift	født	1830	i Ankenæs sogn
Olai Tobias Olsen, deres søn		ugift	født	1863	i Eivindnæs sogn
Hans Kristian Lind Olsen, deres søn		ugift	født	1866	i Eivindnæs sogn
Jacob Olsen, deres søn		ugift	født	1872	i Eivindnæs sogn
Nikoline Augusta Olsdatter, datter		ugift	født	1859	i Eivindnæs sogn

LILANDSKAR

Utdrag av folketellinga paa gaarden 31. desember 1875.

Løpenummer 29a, 29b, 30b og 31b av matrikkelnummer 14, naa bruksnummer 1-3 av gårdsnummer 15.
Karl Pedersen, husfar, gårdbruker, byxelmann		gift	født	1818	i Eivindnæs sogn
Mette Hansdatter, hans kone		gift	født	1822	i Eivindnæs sogn
Peter Karlsen, deres søn, fisker		ugift	født	1850	i Eivindnæs sogn
Hans Karlsen, deres søn, fisker		ugift	født	1852	i Eivindnæs sogn
Kristian Karlsen, deres søn, fisker		ugift	født	1857	i Eivindnæs sogn
Andreas Karlsen, deres søn, fisker		ugift	født	1858	i Eivindnæs sogn
Olaus Karlsen, deres søn, fisker		ugift	født	1862	i Eivindnæs sogn
Petrikke Karlsdatter, datter, tjenestepige		ugift	født	1849	i Eivindnæs sogn
Elen Karlsdatter, datter, tjenestepige		ugift	født	1860	i Eivindnæs sogn

Løpenummer 30a av matrikkelnummer 14, naa bruksnummer 4 av gårdsnummer 15.
Eilert Didriksen, husfar, gårdbruker, selveier, fisker		gift	født	1829	i Eivindnæs sogn
Sofie Agersborg, hans kone		gift	født	1832	i Eivindnæs sogn
Hans Eilertsen, deres søn, tjenestegut		ugift	født	1856	i Eivindnæs sogn
Johan Eilertsen, deres søn, tjenestegut		ugift	født	1859	i Eivindnæs sogn
Henrik Eilertsen, deres søn, tjenestegut		ugift	født	1861	i Eivindnæs sogn
Elias Eilertsen, deres søn, tjenestegut		ugift	født	1864	i Eivindnæs sogn
Konrad Eilertsen, deres søn, tjenestegut		ugift	født	1868	i Eivindnæs sogn
Kristoffer Eilertsen, deres søn, tjenestegut		ugift	født	1869	i Eivindnæs sogn
Emma Eilertsdatter, deres datter		ugift	født	1871	i Eivindnæs sogn
Lovise Eilertsdatter, deres datter		ugift	født	1874	i Eivindnæs sogn
Fredrikke Nilsdatter, Hol, tjenestepige		ugift	født	1856	i Hol sogn, Lødingen prestegjeld
Petter Agersborg, deres søn, bager		ugift	født	1854	i Eivindnæs sogn

Løpenummer 31a
Hans Jacobsen, husfar, gårdbruker, selveier, fisker		gift	født	1814	i Ankenæs sogn
Anne B. Agersborg, hans kone		gift	født	1818	i Eivindnæs sogn
Jacob B. Hansen, deres søn, tjenestegut		ugift	født	1845	i Eivindnæs sogn
Peternille J. Agersborg, datter, tjenestepige		ugift	født	1853	i Eivindnæs sogn
Bertheus Lydersen, fostergut		ugift	født	1859	i Eivindnæs sogn
Sedenius Pettersen, Bodø, medesinselger		ugift	født	?	i ?

VOLD

Utdrag av folketellinga paa gaarden 31. desember 1875.

Løpenummer 32 av matrikkelnummer 15, naa bruksnummer 1 av gårdsnummer 16.
Hans Elias Persen, husfar, skipper, gårdbruker, selveier		gift	født	1824	i Eivindnæs sogn
Madaline Berg Persen, hans kone		gift	født	1831	i Ankenes sogn
Oluf Albert Persen, deres søn		ugift	født	1863	i Eivindnæs sogn
Peder Bernhard Persen, deres søn		ugift	født	1865	i Eivindnæs sogn
Kristian Sandrup A. Pedersen, deres søn		ugift	født	1867	i Eivindnæs sogn
Einar Persen, deres søn		ugift	født	1874	i Eivindnæs sogn
Marianne Dorthea Persen, deres datter		ugift	født	1851	i Eivindnæs sogn
Inga Persen, deres datter		ugift	født	1869	i Eivindnæs sogn
Olga Arctander Persen, deres datter		ugift	født	1872	i Eivindnæs sogn
Ingeborg Kristine Kristiansdatter tjenestepige		ugift	født	1824	i Trondenes sogn

Løpenummer 33 av matrikkelnummer 15, naa bruksnummer 2 av gårdsnummer 16.
1. familie
Olaus Gabrielsen, husfar, selveier, gårdbruker, fisker		gift	født	1833	i Eivindnæs sogn
Andrea Pernille Pedersdatter, hans kone		gift	født	1835	i Eivindnæs sogn
Peder Andreas Olausen, deres søn		ugift	født	1867	i Eivindnæs sogn
Johan Ludvig Olausen, deres søn		ugift	født	1870	i Eivindnæs sogn
Gerhard Martin Olausen, deres søn		ugift	født	1872	i Eivindnæs sogn
Hilmer Mathias Olausen, deres søn		ugift	født	1874	i Eivindnæs sogn
Bertine Olausdatter, deres datter		ugift	født	1863	i Eivindnæs sogn
2. familie
Mads Mikal 0l. Gabrielsen, inderst, fisker		gift	født	1828	i Trondenes sogn
Rebekka Børresdatter, hans kone		gift	født	1845	i Mere, Sparbo
Bernt Olai Madsen, deres søn		ugift	født	1867	i Eivindnæs sogn
Jacob K. M. Madsen, deres søn		ugift	født	1872	i Eivindnæs sogn
Hilmer Olaf Madsen, deres søn		ugift	født	1874	i Eivindnæs sogn
Lorentze Maria Madsen, deres datter		ugift	født	1870	i Eivindnæs sogn
Wilhelmine M. Madsen, deres datter		ugift	født	1875	i Eivindnæs sogn

LILAND

Utdrag av folketellinga av 31. desember 1875 og matrikkelnummer 16.

Løpenummer 36 a/2, naa bruksnummer 4 av gårdsnummer 17.
Andreas Gjedeboe, husfar, lensmand, forpagter		gift	født	1819	i Trondhjem
Henriette Hee, hans kone		gift	født	1826	i Lyngen sogn
Hedevig Henriette Gjedeboe, deres datter		ugift	født	1856	i Barkestad sogn
Asta Gjedeboe, deres datter		ugift	født	1858	i Barkestad sogn
Harald Gjedeboe, deres søn		ugift	født	1862	i Eivindnæs sogn
Karen Gjedeboe, deres datter		ugift	født	1864	i Eivindnæs sogn
Signy Mathilde Gjedeboe, deres datter		ugift	født	1866	i Eivindnæs sogn
Thomas Gjedeboe, deres søn		ugift	født	1868	i Eivindnæs sogn
Lorentz Hilmar Gjedeboe, gårdbruker		ugift	født	1812	i Trondhjem
Karen Gunelie Gjedeboe		ugift	født	1810	i Trondhjem
Vollert Lindahl, gaardsgut		ugift	født	1844	i Stedje sogn
Antonette Larsdatter, gaardspige		ugift	født	1849	i Eivindnæs sogn
Anne Larsdatter, gaardspige		ugift	født	1853	i Eivindnæs sogn
Martha Halvorsdatter, legdslem		enke	født	1801	i Elverum sogn
Helene Jakobsdatter, legdslem	kven	enke	født	1822	i Gyngane sogn, Lapsmarken Sverige

Løpenummer 34 a/2, 35 b/1, naa bruksnummer 2 av gårdsnummer 17.
Ole Johnsen Nyhus, husfar, gårdbruker, selveier, fisker		gift	født	1834	i Sels sogn
Synneve Knutsdatter, hans kone		gift	født	1834	i Volds sogn
Rolf Martin Pedersen, fostergut		ugift	født	1865	i Eivindnæs sogn
Maria Kristine Mortensdatter, fosterdatter		ugift	født	1865	i Eivindnæs sogn
Kristian Kristensen, føderaadsmand		ugift	født	1808	i Alsø, Slesvig
Elen Kristine Olsdatter, dagarbeider		ugift	født	1846	i Eivindnæs sogn
Johan Henrik Henriksen, logerende	kven	ugift	født	1828	i Wønynes sogn
Benoni Matiasen, logerende, fisker		ugift	født	1850	i Nærø sogn

Løpenummer 34 a/2, 35 a, 35 a/1, naa bruksnummer 1 av gårdsnummer 17.
Petter Dass Klæboe, husfar, gårdbruker, selveier, handelsmand		gift	født	1819	i Eivindnæs sogn
Petrikke Jalles Klæboe, hans kone		gift	født	1830	i Eivindnæs sogn
Nikolai Klæboe, deres søn		ugift	født	1860	i Eivindnæs sogn
John Peter Jalles Klæboe, deres søn		ugift	født	1867	i Eivindnæs sogn
Oskar Karl Klæboe, deres søn		ugift	født	1874	i Eivindnæs sogn
Marie Alsing Klæboe, deres datter		ugift	født	1862	i Eivindnæs sogn
Josefine Konstanse Klæboe, deres datter		ugift	født	1863	i Eivindnæs sogn
Emma Mathilde Klæboe, deres datter		ugift	født	1865	i Eivindnæs sogn
Halfridt Angelika Klæboe, deres datter		ugift	født	1870	i Eivindnæs sogn
Elisif Antonethe Klæboe, deres datter		ugift	født	1869	i Eivindnæs sogn
Kristen Abel Sellæg, distriktslege, logerende		ugift	født	1848	i Skage sogn
Maria Ebeline Alsing Ravn, husjomfru		ugift	født	1854	i Eivindnæs sogn
Ole Andreas Karlsen, handelsbetjent		ugift	født	1848	i Eivindnæs sogn
Anders Svendsen, tjenestedreng		ugift	født	1845	i Selbo sogn
Johan Gabrielsen, tjenestedreng		ugift	født	1835	i Trondenes sogn
Edevard Andersen, bager		ugift	født	1845	i Aasnes sogn
Elen Margrethe Olsdatter, barnepige		ugift	født	1857	i Eivindnæs sogn
Anna Bergitte Buaas, stuepige		ugift	født	1856	i Trondhjem
Leonore Olsdatter, tjenestepige		ugift	født	1858	i Eivindnæs sogn
Ingeborg Anna Hansdatter, tjenestepige		ugift	født	1853	i Eivindnæs sogn
Amalia Ronged, lærerinne		ugift	født	1850	i Bergen
Halvard Olsen Tybernæs, logerende fisker		ugift	født	1841	i Bremanger Prestegjeld
Anna Susanna Nilsdatter, budeie	lap	ugift	født	1849	i Eivindnæs sogn
Elen Nikoline Nilsdatter, budeie	lap	ugift	født	1853	i Eivindnæs sogn
Augusta Sofie Ursin, Hol, tilreisende		ugift	født	1858	i Eivindnæs sogn
2. familie
Jacob Pareli Schødt Kristensen, kaarmand		enkemann	født	1809	i Hols sogn
3. familie
Erik Eriksen, smed, logerende, svensk		ugift	født	1829	i Trophamer sogn
Johanna Jacobia Andersdatter, hans husholderske		ugift	født	1849	i Hemnæs sogn
Edevard Ludvig Eriksen, deres søn		ugift	født	1874	i Hemnæs sogn
Emelia Johanna Johansdatter, hennes datter		ugift	født	1871	i Hemnæs sogn
4. familie
Ingebrigt Johansen Korsmo, tømmermand, inderst		gift	født	1820	i Klæbo sogn
Gjertrud Johannesdatter, hans kone		gift	født	1831	i Ankenes sogn
Johannes Ingebrigtsen Korsmo, deres søn		ugift	født	1849	i Klæbo sogn

Løpenummer 34 b, naa bruksnummer 3 av gårdsnummer 17.
Maria Pernille, Jacob Lindbak Eides kone		gift	født	1819	i Brønø sogn
Fredrik Møller Eide, søn, gårdsarbeider		ugift	født	1850	i Lødingen sogn
Therese Hansine Eide, datter		ugift	født	1843	i Trondhjem sogn
Laura Eide, fosterdatter		ugift	født	1866	i Eivindnæs sogn
Simonette Hansine Thronsdatter, tjenestepige		ugift	født	1857	i Eivindnæs sogn
Jacob Lindbak Eide, husfar, skipper, selveier, gårdbruker		gift	født	1813	i Brønø sogn

Løpenummer 37, naa bruksnummer 5 av gårdsnummer 17.
Barbara Dorthea Hovde, husmoder		enke	født	1831	i Eivindnæs sogn
John Olaus Hovde, hendes søn		ugift	født	1863	i Eivindnæs sogn
Karen Birgitte Hovde, hendes datter		ugift	født	1862	i Eivindnæs sogn
Elen Ulrikke Hovde, hendes datter		ugift	født	1865	i Eivindnæs sogn
Anna Erika Hovde, hendes datter		ugift	født	1867	i Eivindnæs sogn
Margrethe Teodore Hovde, hendes datter		ugift	født	1869	i Eivindnæs sogn
Pauline Barbara Hovde, hendes datter		ugift	født	1872	i Eivindnæs sogn
Erik Andreas Blix Ellingsen, Barbaras far		enkemann	født	1806	i Saltdalen
Mette Maria Thomasdatter, tjenestepige		ugift	født	1852	i Eivindnæs sogn
Knut Olai Aas Axelsen, fisker, logerende		ugift	født	1845	i Ankenes sogn
2. familie
Barbro Pedersdatter, inderst, husflidsarbeider		enke	født	1810	i Eivindnæs sogn
3. familie
Peder Elias Nilsen, inderst, fisker		gift	født	1840	i Eivindnæs sogn
Martha Hansine Abrahamsdatter, hans kone		gift	født	1833	i Ankenes sogn

ØJEN

Utdrag av folketellinga for gaarden 1875.

Løpenummer 41-42, naa bruksnummer 1-5 av gårdsnummer 18.
Michal Suseg, husfar, inderst, snekker, tømmermand		gift	født	1812	i Henning sogn
Anne Johanna Suseg, hans kone		gift	født	1824	i Eivindnæs sogn
Edevard Mathisen Suseg, deres søn		ugift	født	1851	i Trondenes sogn
Theodor Kristian Suseg, deres søn		ugift	født	1855	i Hol, Lødingen
Loretz Hilmar Suseg, deres søn		ugift	født	1861	i Eivindnæs sogn
Marthin Albert Suseg, deres søn		ugift	født	1862	i Eivindnæs sogn
Ingeman Anton Smit Suseg, deres søn		ugift	født	1865	i Eivindnæs sogn

BJELGAM

Utdrag av folketellinga av 31. desember 1875.

Løpenummer 38 av matrikkelnummer 17, naa gårdsnummer 19, bruksnummer 1.
1. husholdning
Willatz M. B. Ravn, husfar, selveier, gårdbruker, fisker		gift	født	1832	i Eivindnæs sogn
Jonette Karoline Ravn, hans kone		gift	født	1823	i Eivindnæs sogn
Nils Ivert Ravn, deres søn		ugift	født	1859	i Eivindnæs sogn
OlUf Ravn, deres søn		ugift	født	1861	i Eivindnæs sogn
John Emil Kleboe Ravn, deres søn		ugift	født	1868	i Eivindnæs sogn
Anne Maria Iverin Ravn, deres datter		ugift	født	1856	i Eivindnæs sogn
Karoline Ulrikke Margrethe Ravn, deres datter		ugift	født	1862	i Eivindnæs sogn
Anna Maria Wilhelmsdatter, tjenestepige		ugift	født	1856	i Kjelvig sogn
Hanna Amalia Mortensdatter, tjenestepige		ugift	født	1861	i Eivindnæs sogn
Hartvig Jentoft Ravn, W.R. bror, gaardsbestyrer		ugift	født	1825	i Hol Lødingen sogn
2. husholdning
Kristen Abrahamsen, inderst, tømmermand, skomager		gift	født	1827	i Ankenes sogn
Hanna Nilsdatter, hans kone		gift	født	1836	i Eivindnæs sogn

LEIROS

Utdrag av folketellinga for 1875 vedkommende gaarden.

Løpenummer 39
1. husholdning
Jens P. Pedersen, husfar, selveier, gårdbruker, fisker		gift	født	1836	i Eivindnæs sogn
Ane B. Pedersdatter, hans kone		gift	født	1844	i Eivindnæs sogn
Albert C. Jensen, deres søn		ugift	født	1863	i Eivindnæs sogn
Petter M. Jensen, deres søn		ugift	født	1865	i Eivindnæs sogn
Marie M. Jensdatter, deres datter		ugift	født	1869	i Eivindnæs sogn
Benedikte M. Jensdatter, deres datter		ugift	født	1871	i Eivindnæs sogn
Petra M. Jensdatter, deres datter		ugift	født	1875	i Eivindnæs sogn
Peder Hansen, J. Pedersens far, kaarmand		enkemann	født	1789	i Eivindnæs sogn
2. husholdning
Markus J. Pedersen, husfar, selveier, gårdbruker, fisker		ugift	født	1819	i Eivindnæs sogn
Karen Røstad, tjener		enke	født	1825	i Lødingen sogn
Sofia Vilhelmsdatter, fosterdatter		ugift	født	1859	i Eivindnæs sogn

Løpenummer 40
1. husholdning
Nils E. Haldorsen, husfar, selveier, gårdbruker, fisker		gift	født	1817	i Eivindnæs sogn
Ingeborg H. Pedersen, hans kone		gift	født	1822	i Eivindnæs sogn
Hans E. A. Nilsen, deres søn, fisker		ugift	født	1860	i Eivindnæs sogn
Anton C. Nilsen, deres søn, fisker		ugift	født	1864	i Eivindnæs sogn
Ebenhard N. Nilsen, deres søn, matros		ugift	født	1851	i Eivindnæs sogn
Haldor M. Nilsen, deres søn, fisker		ugift	født	1853	i Eivindnæs sogn
Benedikte M. Nilsdatter, deres datter, hushjelp		ugift	født	1856	i Eivindnæs sogn
Petra B. Nilsdatter, deres datter, hushjelp		ugift	født	1858	i Eivindnæs sogn
Maria O. Nilsdatter, deres datter, hushjelp		ugift	født	1861	i Eivindnæs sogn
2. husholdning
Peder J. Nilssen, husfar, fisker		gift	født	1849	i Eivindnæs sogn
Marie D. Hanriksdatter, hans kone		gift	født	1853	i Eivindnæs sogn
Anne M. D. Pedersdatter, deres datter		ugift	født	1875	i Eivindnæs sogn

LAXAA

Utdrag av folketellinga for 1875 vedkommende gaarden.

Løpenummer 43
1. husholdning
Peder 0. Haldorsen, husfar, leielending, gårdbruker, fisker		gift	født	1814	i Eivindnæs sogn
Marie Andersdatter, hans kone		gift	født	1823	i Ankenes sogn
Jonethe H. Pedersdatter, deres datter		ugift	født	1851	i Eivindnæs sogn
Amalie H. Pedersdatter, deres datter		ugift	født	1855	i Eivindnæs sogn
Birgithe H. Lydersdatter, fosterdatter		ugift	født	1862	i Eivindnæs sogn

Løpenummer 44
1. husholdning
Ole E. Olsen, husfar, selveier, gårdbruker, fisker		gift	født	1845	i Eivindnæs sogn
Gjertrud M. Pedersdatter, hans kone		gift	født	1832	i Hol, Lødingen sogn
Lars Paulsen, tjenestedreng	lap	ugift	født	1842	i Eivindnæs sogn

Løpenummer 45 a 1
1. husholdning
Ole M. Olsen, husfar, gårdbruker, selveier, fisker		gift	født	1835	i Eivindnæs sogn
Aronia A. Danielsdatter, hans kone		gift	født	1835	i Hol, Lødingen sogn
Laura K. Olsdatter, deres datter		ugift	født	1867	i Eivindnæs sogn
Oluf D. Olsen, deres søn		ugift	født	1873	i Eivindnæs sogn
Hans 0. Axelsen, fostersøn		ugift	født	1860	i Eivindnæs sogn

Løpenummer 45 b 2
2. husholdning
Hans E. Thomasen, husfar, gårdbruker, selveier		gift	født	1830	i Eivindnæs sogn
Karen B. Olsdatter, hans kone		gift	født	1831	i Eivindnæs sogn
Konrad V. Hansen, deres søn		ugift	født	1862	i Eivindnæs sogn
Oluf T. Hansen, deres søn		ugift	født	1869	i Eivindnæs sogn
Micael S. Hansen, deres søn		ugift	født	1872	i Eivindnæs sogn
Helmine E. Hansdatter, deres datter		ugift	født	1866	i Eivindnæs sogn
Ida P. Hansdatter, deres datter		ugift	født	1875	i Eivindnæs sogn
Thomas Einarsen, far til Hans, kaarmand		enkemand	født	1796	i Eivindnæs sogn

DRAGVIK

Utdrag av folketellinga for 1875 vedkommende gaarden.

Løpenummer 46, naa bruksnummer 1. Mellemgaard
1. husholdning
Joakim Jensen, husfar, selveier, gårdbruker, fisker		gift	født	1822	i Ankenes sogn
Elen O. Pedersdatter, hans kone		gift	født	1826	i Eivindnæs sogn
Peder K. Joakimsen, deres søn		ugift	født	1852	i Eivindnæs sogn
Jentoft J. Joakimsen, deres søn		ugift	født	1857	i Eivindnæs sogn
Joakim E. Joakimsen, deres søn		ugift	født	1865	i Eivindnæs sogn
Peder M. Joakimsen, deres søn		ugift	født	1869	i Eivindnæs sogn
Ane B. Joakimsdatter, deres datter		ugift	født	1860	i Eivindnæs sogn
Augusta O. Joakimsdatter, deres datter		ugift	født	1863	i Eivindnæs sogn
Beret A. Heitmann, legdslem		enke	født	1816	i Næsna Prestegjeld

Løpenummer 47, naa bruksnummer 3. Dragvik
1. husholdning
Johan Jonnasen, husfar, selveier, gårdbruker, fisker		gift	født	1833	i Eivindnæs sogn
Abelone M. Isaksdatter, hans kone		gift	født	1837	i Ankenes sogn
Eletta M. Johansdatter, deres datter		ugift	født	1869	i Eivindnæs sogn
Isak A. K. Johansen, deres søn		ugift	født	1874	i Eivindnæs sogn
Jacob K. S. Johansen, deres søn		ugift	født	1874	i Eivindnæs sogn
2. husholdning
Ole M. Pedersen, husfar, selveier, gårdbruker, fisker		gift	født	1836	i Eivindnæs sogn
Elen S. Olsdatter, hans kone		gift	født	1842	i Eivindnæs sogn
Ovedia I. Olsdatter, deres datter		ugift	født	1869	i Eivindnæs sogn
Peder E. Olsen, deres søn		ugift	født	1871	i Eivindnæs sogn
Elen O. Olsdatter, deres datter		ugift	født	1875	i Eivindnæs sogn
3. husholdning
Elias A. Pedersen, husfar, fisker		enkemand	født	1823	i Eivindnæs sogn

Løpenummer 48, naa bruksnummer 4. Hestaasen
Kristoffer Olsen, husfar, selveier, gårdbruker, fisker		gift	født	1819	i Ankenes sogn
Beret P. Isaksdatter, hans kone		gift	født	1828	i Eivindnæs sogn
Andreas 0. Kristoffersen, deres søn		ugift	født	1856	i Eivindnæs sogn
Elen K. Kristoffersen, deres datter		ugift	født	1858	i Eivindnæs sogn
Abelone L. Kristoffersen, deres datter		ugift	født	1865	i Eivindnæs sogn
Ingeborg A. Kristoffersen, deres datter		ugift	født	1872	i Eivindnæs sogn

STRAND

Utdrag av den almindelige folketelling av 31. desember 1875, hva angaar ovennevnte gaard.

Løpenummer 49
1. husholdning
Johan M. Lambertsen, husfar, gårdbruker, selveier		gift	født	1817	i Eivindnæs sogn
Ane K. Andersdatter, hans kone		gift	født	1817	i Hol, Tjeldsund sogn
Lambert A. Johansen, deres søn, fisker		ugift	født	1843	i Eivindnæs sogn
Ole E. Johansen, deres søn, fisker		ugift	født	1853	i Eivindnæs sogn
Hanna K. R. Joakimsdatter, tjenestepige		ugift	født	1853	i Eivindnæs sogn
2. husholdning
Peder A. L. Larssen, husfar, lærer		gift	født	1852	i Eivindnæs sogn
Marie B. Johannesdatter, hans kone		gift	født	1849	i Eivindnæs sogn

Løpenummer 50
1. husholdning
Anders Andersen, husfar, gårdbruker, leielending, fisker		enkemand	født	1811	i Trondenes sogn
Hans K. Andersen, hans søn, dreng		gift	født	1847	i Eivindnæs sogn
Serine Amundsdatter, sønnekone		gift	født	1838	i Ankenes sogn
Hartvik M. Andersen, Anders søn		ugift	født	1862	i Eivindnæs sogn

Løpenummer 51
1. husholdning
Hans A. Andersen, husfar, gårdbruker, fisker, selveier		gift	født	1834	i Eivindnæs sogn
Ingeborg M. Johannesdatter, hans kone		gift	født	1834	i Sparboe
Johan A. Hansen, deres søn, fisker		ugift	født	1859	i Eivindnæs sogn
Jentoft N. Hansen, deres søn		ugift	født	1861	i Eivindnæs sogn
Edevard F. Hansen, deres søn		ugift	født	1869	i Eivindnæs sogn
Julius M. Hansen, deres søn		ugift	født	1874	i Eivindnæs sogn
Arentine B. Hansdatter, deres datter		ugift	født	1858	i Eivindnæs sogn
Rebekke H. Hansdatter, deres datter		ugift	født	1872	i Eivindnæs sogn
2. husholdning
Johannes Susæg, kaarmann, fisker		enkemand	født	1804	i Sparboe

Løpenummer 52
1. husholdning
Andrea M. Jacobsdatter, enke etter Ole Larsen		enke	født	1803	i Eivindnæs sogn
Jacob J. Olsen, husfar, leielending, gårdbruker, fisker		enkemand	født	1841	i Eivindnæs sogn
Marianne Jacobsdatter, hans datter		ugift	født	1863	i Eivindnæs sogn
Otelia L. M. Jacobsdatter, hans datter		ugift	født	1866	i Eivindnæs sogn
Josefa M. Jacobsdatter, hans datter		ugift	født	1870	i Eivindnæs sogn
Petrikke O. Jacobsdatter, hans datter		ugift	født	1872	i Eivindnæs sogn
Aronia P. Carlsdatter, husholder		ugift	født	1850	i Eivindnæs sogn
2. husholdning
Lars H. Olsen, husfar, leielending, gårdbruker, fisker		gift	født	1829	i Eivindnæs sogn
Birgithe C. Jenssen, hans kone		gift	født	1835	i Eivindnæs sogn
Olaus A. Larsen, deres søn		ugift	født	1861	i Eivindnæs sogn
Lundal B. H. Larssen, deres søn		ugift	født	1863	i Eivindnæs sogn
Jens Kornelius Larssen, deres søn		ugift	født	1865	i Eivindnæs sogn
Helene E. Larsdatter, deres datter		ugift	født	1867	i Eivindnæs sogn
Jensine M. Larsdatter, deres datter		ugift	født	1869	i Eivindnæs sogn
Elette O. Larsdatter, deres datter		ugift	født	1872	i Eivindnæs sogn

BERGVIK

Utdrag av folketellinga av 1875 vedkommende gaarden Bergvik.

Løpenummer 53, naa bruksnummer 1. Vollen
1. husholdning
Jens Samuelsen, husfar, selveier, gårdbruker, fisker		gift	født	1818	i Eivindnæs sogn
Ane P. Hansdatter, hans kone		gift	født	1830	i Eivindnæs sogn
Hans P. Jensen, deres søn		ugift	født	1856	i Eivindnæs sogn
Simon E. Jensen, deres søn		ugift	født	1862	i Eivindnæs sogn
Albrigt J. Jensen, deres søn		ugift	født	1864	i Eivindnæs sogn
Anton P. Jensen, deres søn		ugift	født	1872	i Eivindnæs sogn
Johanne C. Jensdatter, deres datter		ugift	født	1860	i Eivindnæs sogn
Jensina A. Jensdatter, deres datter		ugift	født	1866	i Eivindnæs sogn
2. husholdning
Nils J. Samuelsen, husfar, selveier, gårdbruker, fisker		gift	født	1820	i Eivindnæs sogn
Nicoline B. Andersdatter, hans kone		gift	født	1840	i Eivindnæs sogn
Samuel J. Nilsen, deres søn		ugift	født	1862	i Eivindnæs sogn
Albert E. Nilsen, deres søn		ugift	født	1867	i Eivindnæs sogn
Nils N. Nilsen, deres søn		ugift	født	1870	i Eivindnæs sogn
Bertea R. Nilsdatter, deres datter		ugift	født	1863	i Eivindnæs sogn
Jonette K. Nilsdatter, deres datter		ugift	født	1865	i Eivindnæs sogn
Anna M. Nilsdatter, deres datter		ugift	født	1873	i Eivindnæs sogn
Karoline B. Nilsdatter, deres datter		ugift	født	1875	i Eivindnæs sogn
3. husholdning
Andreas M. Nilsen, husfar, inderst, fisker		ugift	født	1828	i Eivindnæs sogn

Løpenummer 54, naa bruksnummer 3. Næsset
Hans J. Jensen, husfar, selveier, gårdbruker, handelsmand		gift	født	1831	i Eivindnæs sogn
Andrea B. Jensen, hans kone		gift	født	1830	i Ankenes sogn
Jens H. Jensen, deres søn		ugift	født	1861	i Eivindnæs sogn
Hans K. Jensen, deres søn		ugift	født	1863	i Eivindnæs sogn
Magnor J. Jensen, deres søn		ugift	født	1873	i Eivindnæs sogn
Petrikke J. Jensdatter, deres datter		ugift	født	1865	i Eivindnæs sogn
Berte L. Jensdatter, deres datter		ugift	født	1868	i Eivindnæs sogn
Hilda A. Jensdatter, deres datter		ugift	født	1870	i Eivindnæs sogn
Kristina Wilhelmsdatter, tjenestepige		ugift	født	1855	i Kjelvik Finmarken
Jens Hansen, far til Hans Jensen, kaarmand		enkemand	født	1799	i Eivindnæs sogn

Løpenummer 55, naa bruksnummer 4. Bergvik
1. husholdning
Hans N. Andreasen, husfar, selveier, gårdbruker, fisker		gift	født	1833	i Eivindnæs sogn
Aronia A. Pedersdatter, hans kone		gift	født	1838	i Eivindnæs sogn
Bendex M. Hansen, deres søn		ugift	født	1868	i Eivindnæs sogn
Peder A. Hansen, deres søn		ugift	født	1871	i Eivindnæs sogn
Julia B. Hansdatter, deres datter		ugift	født	1864	i Eivindnæs sogn
2. husholdning
Andreas B. Andreasen, husfar, selveier, gårdbruker, fisker		gift	født	1841	i Eivindnæs sogn
Birgitte K. Berentsdatter, hans kone		gift	født	1841	i Eivindnæs sogn
Berent J. Andreasen, deres søn		ugift	født	1872	i Eivindnæs sogn
Emil O. Andreasen, deres søn		ugift	født	1875	i Eivindnæs sogn
Berret K. Larsdatter, Andreas mor, kaarkone		enke	født	1804	i Eivindnæs sogn
Ulrikke E. Martinsdatter, tjenestepige		ugift	født	1850	i Eivindnæs sogn
Edevard M. Martinussen, tjenestedreng, fisker		ugift	født	1858	i Eivindnæs sogn

KLEVEN

Utdrag av folketellinga av 1875 vedkommende gaarden Kleven.

Løpenummer 56, naa bruksnummer 1, Solbakken.
1. husholdning
Matias 0. Hansen, husfar, selveier, notmann, gårdbruker		gift	født	1833	i Eivindnæs sogn
Ovedia K. L. Olsdatter, hans kone		gift	født	1843	i Eivindnæs sogn
Vilhelm C. Mathiasen, deres søn		ugift	født	1863	i Eivindnæs sogn
Margideon J. Mathiasen, deres søn		ugift	født	1865	i Eivindnæs sogn
Hans C. Mathiasen, deres søn		ugift	født	1867	i Eivindnæs sogn
Oluf H. Mathiasen, deres søn		ugift	født	1869	i Eivindnæs sogn
Gerhard P. J. Mathiasen, deres søn		ugift	født	1873	i Eivindnæs sogn
Kjersten L. Mathiasdatter, deres datter		ugift	født	1871	i Eivindnæs sogn
2. husholdning
Jens B. Berntsen, husfar, selveier, gårdbruker, fisker		gift	født	1847	i Eivindnæs sogn
Jensine E. Pedersdatter, hans kone		gift	født	1827	i Eivindnæs sogn
Peder J. Gabrielsen, hennes søn		ugift	født	1863	i Eivindnæs sogn
Benedikte E. Gabrielsdatter, hennes datter		ugift	født	1858	i Eivindnæs sogn
Gabrielle P. J. Gabrielsdatter, hennes datter		ugift	født	1868	i Eivindnæs sogn
Martine J. V. Gabrielsdatter, hennes datter, Lien, tjenestepige		ugift	født	1856	i Eivindnæs sogn

Løpenummer 57, naa bruksnummer 2, Kleven.
1. husholdning
Martines 0. Benjaminsen, husfar, selveier, gårdbruker		gift	født	1833	i Eivindnæs sogn
Peroline Nilsdatter, hans kone		gift	født	1828	i Eivindnæs sogn
Benjamin E. Martinsen, deres søn, fisker		ugift	født	1856	i Eivindnæs sogn
Nils K. Martinsen, deres søn, fisker		ugift	født	1860	i Eivindnæs sogn
Hans O. Martinsen, deres søn		ugift	født	1866	i Eivindnæs sogn
Marie E. Martinsdatter, deres datter		ugift	født	1862	i Eivindnæs sogn
Karen P. Pedersdatter, tjenestepige		ugift	født	1855	i Eivindnæs sogn
Berentin Martinsdatter, deres datter		ugift	født	1870	i Eivindnæs sogn
2. husholdning
Isrel I.B.T. Johnsen, husfar, selveier, gårdbruker, fisker		gift	født	1839	i Eivindnæs sogn
Petrikke Benjaminsdatter, hans kone		gift	født	1830	i Eivindnæs sogn
Nikolai B. Pedersen, hennes søn		ugift	født	1856	i Eivindnæs sogn
Peder B. Pedersen, hennes søn		ugift	født	1867	i Eivindnæs sogn
Bendikte O. Pedersdatter, hennes datter, tjenestepige		ugift	født	1854	i Eivindnæs sogn
Ane B. Pedersdatter, hennes datter, tjenestepige		ugift	født	1860	i Eivindnæs sogn
Ane B. J. Isrelsdatter, deres datter		ugift	født	1871	i Eivindnæs sogn
Peder E. Johnsen, Skar, skomager, fisker, døvstum		ugift	født	1845	i Eivindnæs sogn

LENVIKMARK

Utdrag av folketellinga av 31. desember 1875.

Løpenummer 77, naa bruksnummer 1.
Hendrik Hendriksen, husbonde, selveier, fisker	lap	gift	født	1828	i Jukkasjärvi Sverige
Elen S. Andersdatter, hans kone	lap	gift	født	1824	i Eivindnæs sogn
Anders I. Hendriksen, deres søn	lap	ugift	født	1853	i Eivindnæs sogn
Olaus P. Hendriksen, deres søn	lap	ugift	født	1868	i Eivindnæs sogn
Ane S. Hendriksdatter, deres datter	lap	ugift	født	1855	i Eivindnæs sogn
Marie S. Hendriksdatter, deres datter	lap	ugift	født	1864	i Eivindnæs sogn
Susanna E. Hendriksdatter, deres datter	lap	ugift	født	1871	i Eivindnæs sogn
Karen Hendriksdatter, Elen S.A. mor	lap	enke	født	1803	i Eivindnæs sogn
Ole Olsen, slektning, besøk, gårdbruker, reineier	lap	gift	født	?	i Trondenes sogn
Mical Nilsen, tilreisende, fisker	lap	ugift	født	?	i Ankenes sogn

Løpenummer 77, naa bruksnummer 2.
Peder Hendriksen, selveier, husfar, gårdbruker	lap	gift	født	1815	i Eivindnæs sogn
Elen Hendriksdatter, hans kone	lap	gift	født	1801	i Eivindnæs sogn
Ragnhild Pedersdatter, deres datter	lap	ugift	født	1845	i Eivindnæs sogn
Karen Pedersdatter, deres datter	lap	ugift	født	1850	i Eivindnæs sogn

Løpenummer 78, naa bruksnummer 3.
John M. Mikkelsen, husfar, selveier, gårdbr, fisker	lap	gift	født	1842	i Eivindnæs sogn
Ane M. Andreasdatter, hans kone	lap	gift	født	1842	i Eivindnæs sogn
John A. Johnsen, deres søn	lap	ugift	født	1874	i Eivindnæs sogn
Lydia S. Johnsdatter, deres datter	lap	ugift	født	1869	i Eivindnæs sogn
Ingeborg Johnsdatter, deres datter	lap	ugift	født	1872	i Eivindnæs sogn
Ane M. Mikkelsdatter, tjenestepige, budeie	lap	ugift	født	1854	i Eivindnæs sogn

Løpenummer 79, naa bruksnummer 4.
Inger Johnsdatter, husmor, selveier, gårdbruker	lap	gift	født	1815	i Gillevari Sverige
Joel A. Andreasen, hennes søn, fisker	lap	ugift	født	1848	i Eivindnæs sogn
Berret Andersdatter, hennes datter	lap	ugift	født	1846	i Eivindnæs sogn
Isak Hendriksen, fostersøn	kven	ugift	født	1862	i Eivindnæs sogn

Løpenummer 80, naa bruksnummer 4.
John Larsen, husfar, forpakter, fisker	lap	enkemand	født	1829	i Eivindnæs sogn
Anders L. Johnsen, søn	lap	ugift	født	1863	i Eivindnæs sogn
Simon P. Johnsen, søn	lap	ugift	født	1865	i Eivindnæs sogn
Elen S. Johnsdatter, datter, husholder	lap	ugift	født	1855	i Eivindnæs sogn
Berret M. Johnsdatter, datter, hushjelp	lap	ugift	født	1858	i Eivindnæs sogn
Inger Larsdatter, tjener	lap	ugift	født	1825	i Ibestad sogn
Hendrik Pedersen, husfar, selveier, gårdbr, reineier	lap	gift	født	1811	i Gillevari Sverige
Berret Andersdatter, hans kone	lap	gift	født	1811	i Gillevari Sverige
Johannes Hendriksen, søn, diverse arbeider	lap	ugift	født	1857	i Jukkasjärvi Sverige
Elen Hendriksdatter, datter	lap	ugift	født	1865	i Jukkasjärvi Sverige

Løpenummer 81, naa bruksnummer 5.
Ole Jacobsen, husfar, selveier, gårdbruker	lap	enkemand	født	1823	i Gillevara Sverige
Lars J. Olsen, husfar, forpakter fisker, gårdbruker	lap	gift	født	1844	i Eivindnæs sogn
Elen Pedersdatter, hans kone	lap	gift	født	1850	i Gillevara Sverige
Ole P. Larsen, søn	lap	ugift	født	1872	i Eivindnæs sogn
John M. Larsen, søn	lap	ugift	født	1874	i Eivindnæs sogn
Karen Johnsdatter, fosterdatter	lap	ugift	født	1862	i Eivindnæs sogn

Løpenummer 243, naa bruksnummer 6.
Nils A. Mikkelsen, husfar, selveier, gårdbruker, fisker	lap	gift	født	1844	i Eivindnæs sogn
Elen J. Johannesdatter, hans kone	lap	gift	født	1851	i Ibestad sogn
Ane N. Nilsdatter, fosterdatter	lap	ugift	født	1870	i Eivindnæs sogn
Rebekka Eilertsdatter, tjenestepige, budeie		ugift	født	1857	i Ibestad sogn

ØSTERVIK

Utdrag av folketellinga for 1875 vedkommende denne gaard.

Løpenummer 64, 1. familie
Ingebrigt Nilsen, husfar, selveier, fisker		gift	født	1827	i Eivindnæs sogn
Karen A. Olsedatter, hans kone		gift	født	1830	i Eivindnæs sogn
Ole J. Ingebrigtsen, deres søn		ugift	født	1862	i Eivindnæs sogn
Nils L. Ingebrigtsen, deres søn		ugift	født	1864	i Eivindnæs sogn
Peder E. Ingebrigtsen, deres søn		ugift	født	1868	i Eivindnæs sogn
Elias K. Ingebrigtsen, deres søn		ugift	født	1874	i Eivindnæs sogn
Marie G. Ingebrigtsdatter, deres datter		ugift	født	1860	i Eivindnæs sogn
Ida K. Ingebrigtsdatter, deres datter		ugift	født	1866	i Eivindnæs sogn
Elen P. Ingebrigtsdatter, deres datter		ugift	født	1871	i Eivindnæs sogn

Løpenummer 65, 1. familie
Ole E. Jacobsen, husfar, selveier, fisker		gift	født	1832	i Eivindnæs sogn
Ane K. Andreasdatter, hans kone		gift	født	1836	i Eivindnæs sogn
Jens A. Olsen, deres søn		ugift	født	1866	i Eivindnæs sogn
Ole A. Olsen, deres søn		ugift	født	1873	i Eivindnæs sogn
Anna J. Olsdatter, deres datter		ugift	født	1864	i Eivindnæs sogn
Elen 0. Olsdatter, deres datter		ugift	født	1868	i Eivindnæs sogn
Berthe K. Olsdatter, deres datter		ugift	født	1870	i Eivindnæs sogn
Jonette A. Olsdatter, deres datter		ugift	født	1872	i Eivindnæs sogn
Karen P. Axelsdatter, tjenestepige		ugift	født	1852	i Eivindnæs sogn
Hans M. Jacobsen, O.J. bror, fisker		ugift	født	1850	i Eivindnæs sogn
Løpenummer 65, 2. familie
Kristoffer Olsen, husfar, selveier, fisker		gift	født	1811	i Eivindnæs sogn
Ebrikke B. Hansdatter, hans kone		gift	født	1818	i Eivindnæs sogn
Kristian E. Kristoffersen, søn		ugift	født	1863	i Eivindnæs sogn
Hanna M. Kristoffersdatter, datter, døvstum		ugift	født	1859	i Eivindnæs sogn
Kjersten O. Kristoffersdatter, datter		ugift	født	1852	i Eivindnæs sogn
Ole M. Kristoffersen, søn		gift	født	1842	i Eivindnæs sogn
Marie E. Hansdatter, hans kone		gift	født	1848	i Eivindnæs sogn
Hans M. Olsen, søn		ugift	født	1871	i Eivindnæs sogn
Maren J. Olsdatter, datter		ugift	født	1873	i Eivindnæs sogn
Hanna N. Olsdatter, datter		ugift	født	1875	i Eivindnæs sogn
Ole N. Kaspersen, logerende, fisker		ugift	født	1823	i Eivindnæs sogn

Løpenummer 66, 1. familie
Hans 0. Pedersen, husfar, leielending		gift	født	1815	i Eivindnæs sogn
Nikoline Jacobsdatter, hans kone		gift	født	1818	i Eivindnæs sogn
Peder J. Hansen, søn		ugift	født	1849	i Eivindnæs sogn
Andreas O. Hansen, søn		ugift	født	1859	i Eivindnæs sogn
Hans G. Hansen, søn		ugift	født	1863	i Eivindnæs sogn
Ane B. Hansdatter, datter		ugift	født	1852	i Eivindnæs sogn
Ole M. Hansen, hennes søn		ugift	født	1875	i Eivindnæs sogn
Torberg E. Aronsen, logerende		ugift	født	1845	i Eivindnæs sogn
Løpenummer 66, 2. familie
Jacob N. Hanseen, husfar, inderst		gift	født	1846	i Eivindnæs sogn
Julianna M. Pedersdatter, hans kone		gift	født	1840	i Ankenes sogn
Hans O. Jacobsen, søn		ugift	født	1873	i Eivindnæs sogn
Jens N. Jacobsen, søn		ugift	født	1875	i Eivindnæs sogn

Løpenummer 67, 1. familie
Peder A. Kaspersen, husfar, leielending, gårdbruker		gift	født	1818	i Eivindnæs sogn
Soffie E. Larsdatter, hans kone		gift	født	1817	i Eivindnæs sogn
Kristian B. Kaspersen, søn		ugift	født	1852	i Eivindnæs sogn
Johan E. Pedersen, søn		ugift	født	1854	i Eivindnæs sogn
Johan K. Martinsen, fostersøn, fisker		ugift	født	1854	i Ankenes sogn
Ane S. Aronsdatter, datter, budeie		ugift	født	1850	i Eivindnæs sogn
Karen B. Eilertsdatter, logerende		ugift	født	1842	i Eivindnæs sogn
Bernt K. Gabrielsen, tilreisende, fisker		ugift	født	1842	i Eivindnæs sogn

BOTN

Utdrag av folketellinga av 1875 vedkommende gaarden.

Løpenummer 68, 1. familie
L. Dønnesen, husfar, skipper, gårdbruker, selveier		gift	født	1828	i Brønnø
Maren Dønnesen, hans kone, jordmor		gift	født	1836	i Lødingen sogn
Ane Dønnesen, datter		ugift	født	1862	i Eivindnæs sogn
Emelia Olsdatter, fosterdatter		ugift	født	1875	i Eivindnæs sogn
Laura Dønnesen, brordatter til L.D.		ugift	født	1868	i Eivindnæs sogn
Nikoline Kristoffersdatter, tjenestepige		ugift	født	1852	i Lødingen sogn
Grethe Olsdatter, tjenestepige, kokke		ugift	født	1857	i Brønnø
Petter Eliassen, dreng		ugift	født	1858	i Eivindnæs sogn
Elen Axelsdatter, kaarkone		enke	født	1796	i Eivindnæs sogn
Løpenummer 68, 2. familie
Dønnes Larsen, husfar, forhenværende skipper		gift	født	1807	i Brønnø
Rakel K. Nilsdatter, hans kone		gift	født	1818	i Brønnø
Johanna Olsdatter, fosterdatter		ugift	født	1862	i Brønnø
Ole Larsen, arbeider, matros m. v.		ugift	født	1857	i Ankenes sogn

Løpenummer 69, 1. familie
Anton Nilsen, husfar, selveier, gårdbruker		gift	født	1819	i Eivindnæs sogn
Gabrikke Amundsdatter, hans kone		gift	født	1824	i Ankenes sogn
Markus Antonsen, søn, sykelig		ugift	født	1856	i Eivindnæs sogn
Carl Antonsen, søn		ugift	født	1866	i Eivindnæs sogn
Karen Antonsdatter, datter, tjenestepige		ugift	født	1860	i Eivindnæs sogn
Elisabeth Antonsdatter, datter, tjenestepige		ugift	født	1862	i Eivindnæs sogn
Anna Antonsdatter, datter		ugift	født	1865	i Eivindnæs sogn
Nedra Antonsdatter, datter		ugift	født	1869	i Eivindnæs sogn

BOTNMARK

Utdrag av folketellinga paa gaarden 31. desember 1875.

Løpenummer 70 a, naa bruksnummer 1 av gårdsnummer 30 med skyldmark 1,86.
Peder Nilsen, husfar, gårdbruker, selveier	lap	gift	født	1823	i Eivindnæs sogn
Karen Andersdatter, hans kone	lap	gift	født	1817	i Eivindnæs sogn
John Pedersen, deres søn, fisker	lap	ugift	født	1854	i Eivindnæs sogn
Ane Pedersdatter, deres datter, hushjelp	lap	ugift	født	1849	i Eivindnæs sogn
Karen Johnsdatter, fosterdatter	lap	ugift	født	1862	i Trondenes sogn
Elias Andersen, fostersøn, dreng	lap	ugift	født	1871	i Eivindnæs sogn
Nikolai Paalsen, tilreieende, fisker		ugift	født	1855	i Eivindnæs sogn

Løpenummer 70 b 1, naa bruksnummer 2 av gårdsnummer 30.
Lars J. Hendriksen, husfar, gårdbruker, selveier, fiske	lap	gift	født	1850	i Trondenes sogn
Margrethe Johnsdatter, hans kone	lap	gift	født	1850	i Ankenes sogn
Simon Larsen, deres søn	lap	ugift	født	1872	i Eivindnæs sogn
Pernille Larsdatter, deres datter	lap	ugift	født	1874	i Eivindnæs sogn
Nils Johnsøn, fostersøn	lap	ugift	født	1862	i Eivindnæs sogn
Elen Nilsdatter, budeie	lap	ugift	født	1844	i Sverige
Josef Johnsen, fisker, logerende	lap	ugift	født	1854	i Ankenes sogn

Løpenummer 70 b 2, naa bruksnummer 3 av gårdsnummer 30.
Ole P. Mikkelsen, husfar, gårdbruker, selveier, fisker	lap	gift	født	1848	i Eivindnæs sogn
Amalia N. D. Grønneng, hans kone		gift	født	1849	i Eivindnæs sogn
John E. Olsen, deres søn	lap	ugift	født	1874	i Eivindnæs sogn
2. familie
Ole Hansen, husfar, fisker, skomager	kven	gift	født	1836	i Sverige
Synva Johnsdatter, hans kone	lap	gift	født	1821	i Ibestad sogn
Johan Abrahamsen, fostersøn	kven	ugift	født	1865	i Sverige

FURE

Utdrag av folketellinga av 31. desember 1875 vedkommende matrikkelnummer 29.

Løpenummer 71 a 1, skyld 4 ort 10 skilling, naa bruksnummer 1 av skyldmark 0,64
Ole H. Jensen, husfar, gårdbruker, fisker, selveier		gift	født	1814	i Ankenes sogn
Maren Torkildsdatter, hans kone		gift	født	1815	i Eivindnæs sogn
Jacob Olsen, deres søn, fisker		ugift	født	1854	i Eivindnæs sogn
Bergithe Olsdatter, deres datter, hushjelp		ugift	født	1850	i Eivindnæs sogn
Ingeborg Olsdatter, deres datter, budeie		ugift	født	1857	i Eivindnæs sogn
Ovedia Olsdatter, deres datter		ugift	født	1860	i Eivindnæs sogn
Hilmae Olsdatter, fosterdatter		ugift	født	1869	i Eivindnæs sogn
Aron Pedersen, fisker, logerende		ugift	født	1845	i Eivindnæs sogn
I denne forbindelse kan en nevne at ovennevnte Maren Torkildsdatter fikk seg utstedt Kongelig skjøte datert 26. september 1849, tinglest 25. mai 1852, + aarlig jordavgift av 3. sjp. 3 1/3. fj. kar byg.
Skylddeling datert 5. oktober 1870, tinglest 23. mai 1866, saaledes:
Løpenummer 71 a. Hovedbruket med skyld av	4 ort	14 skilling
Løpenummer 71 b. Brenaa Ytre med skyld av	0 ort	4 skilling
	4 ort	18 skilling
Skylddeling avholdt 11. oktober 1870, tinglest 20. september 1871, saaledes:
Løpenummer 71 a. Hovedbruket med skyld av	4 ort	10 skilling
Løpenummer 71 a 2. Tangvik med skyld av	0 ort	4 skilling
	4 ort	14 skilling

Løpenummer 72 a, skyld 4 ort 8 skilling, naa bruksnummer 5 av skyldmark 0,61
1. familie
Gudmund Lorentsen, husfar, gårdbruker, fisker, selveier		gift	født	1846	i Eivindnæs sogn
Ane Pedersdatter, hans kone		gift	født	1850	i Eivindnæs sogn
Mine Gudmundsdatter, deres datter		ugift	født	1872	i Eivindnæs sogn
Amanda Gudmundsdatter, deres datter		ugift	født	1874	i Eivindnæs sogn
Albertine Andreasdatter, fosterdatter		ugift	født	1856	i Eivindnæs sogn
Ane Olsdatter, tjenestepige, budeie		enke	født	1828	i Eivindnæs sogn
Peter Carlsen, tjener, veddreng		ugift	født	1858	i Eivindnæs sogn
Else Svendsdatter, tjenestepige, budeie		ugift	født	?	i Lødingen sogn
2. familie
Nils Pedersen, husfar, gårdbruker, fisker, selveier		gift	født	1840	i Eivindnæs sogn
Johanna Lorentsdatter, hans kone		gift	født	1844	i Eivindnæs sogn
Rasmus Nilsen, deres søn		ugift	født	1866	i Eivindnæs sogn
Normann Nilsen, deres søn		ugift	født	1868	i Eivindnæs sogn
Lorentse Nilsdatter, deres datter		ugift	født	1872	i Eivindnæs sogn
Ane Nilsdatter, deres datter		ugift	født	1875	i Eivindnæs sogn
Maren Axelsdatter, tjenestepige, kokke		ugift	født	1849	i Eivindnæs sogn
Hans Kristiansen, fisker, tilreisende		ugift	født	?	i Lødingen sogn
Kristine Kristiansdatter, budeie		ugift	født	?	i Lødingen sogn
Hertil tilføyes: Det ble utstedt Kongelig skjøte datert 30. juni 1866, tinglest 1. juni 1867 til Johanna Isaksdatter, for 210. Spesiedaler og aarlig jordavgift paa 3. Sjp. 3 1/3. fj.kar byg. Johanna Isaksdatter utstedte skjøte, datert 19. tinglest 22. mai 1868 til lærer Ole Pedersen for 230 Spesiedaler. Fra salget var unnatatt et fjøs.
Skylddeling vart avholdt 5. oktober 1870, tinglest 23. mai 1871, saaledes:
Løpenummer 72 a. Hovedbruket med skyld stor	4 ort	14 skilling
Løpenummer 71 b. Brenna Ytre med skyld av	0 ort	14 skilling
	4 ort	28 skilling			(4 Daler 4 skilling)?
Skylddeling avholdt 5. oktober 1870, tinglest 23. mai 1871, saaledes:
Løpenummer 72 a. Hovedbruket med en skyld av	4 ort	8 skilling
Løpenummer 72 c. Forra med en skyld av	0 ort	6 skilling
	4 ort	14 skilling
Skjøte datert 10. januar 1870, tinglest 3. oktober fra lærer Ole Pedersen til Nils P. Pedersen og Gudmund Lind Lorentsen paa løpenummer 72 a, med unnatak av "Brenna" og inderste "Dalbakken" for 1400 kroner. Sistnevnte Nils og Gudmund var eier av bruket i fellesskap ved folketellinga i 1875. Om lærer Ole Pedersen hedte det, at han reiste over til U.S.A. en tid etter salget av eiendommen.

Løpenummer 73 a, skyld 4 ort 14 skilling, naa bruksnummer 7 av skyldmark 0,66
1. familie
Carl Pedersen, husfar, gårdbruker, selveier		gift	født	1817	i Eivindnæs sogn
Mette Pedersdatter, hans kone		gift	født	1822	i Eivindnæs sogn
Karen Karlsdatter, deres datter, hushjelp		ugift	født	1853	i Eivindnæs sogn
Gabriel Carlsen, deres søn, hjelper far		ugift	født	1860	i Eivindnæs sogn
Jentoft Carlsen, deres søn		ugift	født	1862	i Eivindnæs sogn
Ane Andersdatter, tjenestepige		ugift	født	1862	i Eivindnæs sogn
Bertheus Pettersen, tjener, fisker		ugift	født	1851	i Lødingen sogn
Andreas Pettersen, tilreisende, fisker		ugift	født	1843	i Lødingen sogn
Kongelig skjøte ble utstedt paa bruket datert 25. mars 1854, tinglest 23. mars 1855 til Peder Pedersen for 130 Spesiedaler og aarlig avgift paa 3. Sjp. 3 1/3. fj. kar byg. Peder Pedersen utstedte skjøte paa eiendommen, datert 22. tinglest 23. mai 1855 til sønnen Carl Pedersen for 130 Spesiedaler + kaar til selgeren av aarlig verdi av 60 Spesiedaler.
Skylddeling vart avholdt 5. oktober 1870, tinglest 23. mai 1871, saaledes:
Løpenummer 73 a. Hovedbruket med av	4 ort	14 skilling
Løpenummer 73 b. Brenna med skyld av	0 ort	14 skilling
	4 ort	28 skilling			(1 Daler 4 skilling)?
Carl Pedersen var som saadan eier og bruker av løpenummer 73 a ved folketellinga i 1875.

Løpenummer 74 a, skyld 4 ort 14 skilling, naa bruksnummer 8 av skyldmark 0,34					Se digitalarkivet
Adam Mikkelsen, husfar, gårdbruker, selveier		gift	født	1828	i Gillevara
Beret Andersdatter, hans kone		gift	født	1826	i Eivindnæs sogn
Mical Adamsen, deres søn		ugift	født	1861	i Eivindnæs sogn
Jonette Adamsdatter, deres datter, hushjelp		ugift	født	1857	i Eivindnæs sogn
Ane Adamsdatter, deres datter		ugift	født	1859	i Eivindnæs sogn
Antonette Adamsdatter, deres datter		ugift	født	1866	i Eivindnæs sogn
Petra Adamsdatter, deres datter		ugift	født	1869	i Eivindnæs sogn
Abraham Andersen, kaarmand		enkemand	født	1786	i Sverige
Elias Kristiansen, fisker, tilreisende		ugift	født	1853	i Lødingen sogn
Lars Kristiansen, fisker, tilreisende		ugift	født	1857	i Lødingen sogn
Paa dette bruket løpenummer 74 var det utstedt Kongelig skjøte datert 13. desember 1856, tinglest 22. september 1857, til Abraham Andersen for 130 Spesiedaler + aarlig avgift av 3 Sjp. 3 1/3 fj. kar byg. Abraham Andersen ses aa ha utstedt skjøte datert 21. tinglest 22. september 1857 til Peter Elias Petersen paa halvdelen av eiendommen for 100 Spesiedaler + kaar til selgeren.
Skylddeling avholdt 5. oktober 1870, tinglest 23. mai 1871, saaledes:
Løpenummer 74 a. Hovedbruket med skyld paa	4 ort	14 skilling
Løpenummer 74 b. Brenna med skyld paa	0 ort	14 skilling
	4 ort	28 skilling			1 Daler 4 skilling
Hjemmelsbrev datert og tinglest 23. mai 1868 paa skifte efter Ulrikke Andersdatter til Adam Mikkelsen paa halvdelen av dette bruk for 165 Spesiedaler + kaar til Abraham Andersen av aarlig verdi av 20 Spesiedaler. Adam Mikkelsen var som saadan eier og bruker av eiendommen løpenummer 74 a ved folketellinga i 1875.

Medarbeidere i dette nr

Baksidetegning: Birger Gulljord.

Birger Gullord
Turid Skoglund Leiros
Lars Pedersen
Peder Bakkemo
Sofie Fillipsen
Eva Svendsen
Harald Lambertsen
Åse Elvemo
Johan Strand
Aslak Markusson
Julia Olsen (Dalhaug)
Ole M. Parten
Mikal Susæg
Lambert Lambertsen
Kjell Asbj. Pedersen
Kr. Lenvik
Terje Bautz (ansv. red.)

Gamle bilder

bygdeboknemnda

Gamle bilder er uerstattelige.
Vi kan ta vare på dine.
De forblir din eiendom og vil alltid være det.
De oppbevares brannsikkert og i syrefrie konvolutter.
Det sikrer bildene for ettertiden.