Finansrådmannen i Kristiania/Oslo: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Finansrådmannen''' oppsto ved nedleggingen av [https://no.wikipedia.org/wiki/Magistraten_i_Christiania Kristiania Magistrat] 01.07.1922. Magistratens oppgaver ble da overført til en...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Finansrådmannen''' oppsto ved nedleggingen av [ | <onlyinclude>{{thumb|Akersgata 55 i 1953 0023993.jpg|Fram til Rådhuset stor ferdig i 1939 holdt finansrådmannen til i Akersgata 55.|Ukjent / Arbark|1953}} | ||
'''[[Finansrådmannen i Kristiania/Oslo]]''' oppsto ved nedleggingen av [[Kristiania Magistrat]] 01.07.1922. Magistratens oppgaver ble da overført til en kommunalt ansatt Borgermester og seks kommunalt ansatte rådmenn. | |||
Oppgavene til Magistratens I avd. ble i hovedsak overtatt av Borgermesteren, mens Mag. II ble videreført av Rådmannen for II avd., Mag. III av Rådmennene for III og V avd. osv. | Oppgavene til Magistratens I avd. ble i hovedsak overtatt av Borgermesteren, mens Mag. II ble videreført av Rådmannen for II avd., Mag. III av Rådmennene for III og V avd. osv. | ||
Borgermesterens tittel ble vinteren 1939 endret til Rådmannen for I avd. og høsten samme år til Finansrådmannen. Samtidig fikk de andre rådmennene navn som [[Teknisk rådmann]], [[Sosialrådmann]], [[Skolerådmann]] osv. | Borgermesterens tittel ble vinteren 1939 endret til Rådmannen for I avd. og høsten samme år til Finansrådmannen. Samtidig fikk de andre rådmennene navn som [[Teknisk rådmann]], [[Sosialrådmann]], [[Skolerådmann]] osv.</onlyinclude> | ||
{{thumb høyre| Paul Hartmann gravminne Kongsberg.jpg| [[Paul Hartmann (1878-1974)|Paul Hartmann]] (1878-1974) var finansrådmann i Oslo 1928-41 og 1945-48. Under krigen var han statsråd i London-regjeringen. På gravminnet hans er tittelen ''Finansrådmann i Oslo'' benyttet. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | |||
Finansrådmannen hadde sitt kontor i kommunegården Akersgata 55 inntil Rådhuset sto ferdig i 1939. Der var kontorene fast i 1. etg. på østsiden av festbygget. | Finansrådmannen hadde sitt kontor i kommunegården [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]] 55 inntil Rådhuset sto ferdig i 1939. Der var kontorene fast i 1. etg. på østsiden av festbygget. | ||
Borgermesteren/Finansrådmannen var sjef for alle administrasjoner innenfor finanssektoren og periodevis - når en administrasjonsrådmann ikke fantes - også for etater av mer intern karakter (personaladministrasjon, kommunearkiv m.m.). Han innstilte ovenfor Finansutvalg og Formannskap i alle saker i sitt fagområde og alle saker som hadde økonomiske / budsjettmessige konsekvenser. Flertallet av alle saker som skulle opp for politiske organer måtte dermed passere Finansrådmannen etter å ha blitt behandlet av vedk. fagrådmann og i sektorens politiske styrer og råd. Denne fram- og tilbakesendingen mellom administrasjon og politiske organer ble senere et av hovedargumentene for byrådsreformen. En annen konsekvens av dette ble at Finansrådmannen videreførte Første Borgermesters rolle som primus inter pares i Magistraten som en de facto øverste administrasjonssjef for Oslo kommune. | Borgermesteren/Finansrådmannen var sjef for alle administrasjoner innenfor finanssektoren og periodevis - når en administrasjonsrådmann ikke fantes - også for etater av mer intern karakter (personaladministrasjon, kommunearkiv m.m.). Han innstilte ovenfor Finansutvalg og Formannskap i alle saker i sitt fagområde og alle saker som hadde økonomiske / budsjettmessige konsekvenser. Flertallet av alle saker som skulle opp for politiske organer måtte dermed passere Finansrådmannen etter å ha blitt behandlet av vedk. fagrådmann og i sektorens politiske styrer og råd. Denne fram- og tilbakesendingen mellom administrasjon og politiske organer ble senere et av hovedargumentene for byrådsreformen. En annen konsekvens av dette ble at Finansrådmannen videreførte Første Borgermesters rolle som primus inter pares i Magistraten som en de facto øverste administrasjonssjef for Oslo kommune. | ||
Rådmannsstillingene ble opphevet ved byrådsreformen 01.02.1986, hvor oppgavene i hovedsak ble videreført av Finansdirektøren. Men i motsetning til rådmennene, som rent fysisk var lokalisert ute hos sine etater, fikk byrådsavdelingene et felles arkiv. | Rådmannsstillingene ble opphevet ved byrådsreformen 01.02.1986, hvor oppgavene i hovedsak ble videreført av Finansdirektøren. Men i motsetning til rådmennene, som rent fysisk var lokalisert ute hos sine etater, fikk byrådsavdelingene et felles arkiv. | ||
{{Oslo byarkiv}} | |||
[[Kategori:Offentlig forvaltning]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1922]] | |||
[[Kategori:Opphør i 1986]] | |||
{{F1}} | |||
{{ikke koord}} | |||
Sideversjonen fra 21. apr. 2015 kl. 12:27
Finansrådmannen i Kristiania/Oslo oppsto ved nedleggingen av Kristiania Magistrat 01.07.1922. Magistratens oppgaver ble da overført til en kommunalt ansatt Borgermester og seks kommunalt ansatte rådmenn.
Oppgavene til Magistratens I avd. ble i hovedsak overtatt av Borgermesteren, mens Mag. II ble videreført av Rådmannen for II avd., Mag. III av Rådmennene for III og V avd. osv.
Borgermesterens tittel ble vinteren 1939 endret til Rådmannen for I avd. og høsten samme år til Finansrådmannen. Samtidig fikk de andre rådmennene navn som Teknisk rådmann, Sosialrådmann, Skolerådmann osv. Mal:Thumb høyre Finansrådmannen hadde sitt kontor i kommunegården Akersgata 55 inntil Rådhuset sto ferdig i 1939. Der var kontorene fast i 1. etg. på østsiden av festbygget.
Borgermesteren/Finansrådmannen var sjef for alle administrasjoner innenfor finanssektoren og periodevis - når en administrasjonsrådmann ikke fantes - også for etater av mer intern karakter (personaladministrasjon, kommunearkiv m.m.). Han innstilte ovenfor Finansutvalg og Formannskap i alle saker i sitt fagområde og alle saker som hadde økonomiske / budsjettmessige konsekvenser. Flertallet av alle saker som skulle opp for politiske organer måtte dermed passere Finansrådmannen etter å ha blitt behandlet av vedk. fagrådmann og i sektorens politiske styrer og råd. Denne fram- og tilbakesendingen mellom administrasjon og politiske organer ble senere et av hovedargumentene for byrådsreformen. En annen konsekvens av dette ble at Finansrådmannen videreførte Første Borgermesters rolle som primus inter pares i Magistraten som en de facto øverste administrasjonssjef for Oslo kommune.
Rådmannsstillingene ble opphevet ved byrådsreformen 01.02.1986, hvor oppgavene i hovedsak ble videreført av Finansdirektøren. Men i motsetning til rådmennene, som rent fysisk var lokalisert ute hos sine etater, fikk byrådsavdelingene et felles arkiv.
|
Finansrådmannen i Kristiania/Oslo er basert på en artikkel publisert eller bearbeida av medarbeidere ved Oslo byarkiv og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Se også Forside:Oslo byarkiv. |