Finansrådmannen i Kristiania/Oslo

Finansrådmannen oppsto ved nedleggingen av Kristiania Magistrat 01.07.1922. Magistratens oppgaver ble da overført til en kommunalt ansatt Borgermester og seks kommunalt ansatte rådmenn.

Oppgavene til Magistratens I avd. ble i hovedsak overtatt av Borgermesteren, mens Mag. II ble videreført av Rådmannen for II avd., Mag. III av Rådmennene for III og V avd. osv.

Borgermesterens tittel ble vinteren 1939 endret til Rådmannen for I avd. og høsten samme år til Finansrådmannen. Samtidig fikk de andre rådmennene navn som Teknisk rådmann, Sosialrådmann, Skolerådmann osv.

Finansrådmannen hadde sitt kontor i kommunegården Akersgata 55 inntil Rådhuset sto ferdig i 1939. Der var kontorene fast i 1. etg. på østsiden av festbygget.

Borgermesteren/Finansrådmannen var sjef for alle administrasjoner innenfor finanssektoren og periodevis - når en administrasjonsrådmann ikke fantes - også for etater av mer intern karakter (personaladministrasjon, kommunearkiv m.m.). Han innstilte ovenfor Finansutvalg og Formannskap i alle saker i sitt fagområde og alle saker som hadde økonomiske / budsjettmessige konsekvenser. Flertallet av alle saker som skulle opp for politiske organer måtte dermed passere Finansrådmannen etter å ha blitt behandlet av vedk. fagrådmann og i sektorens politiske styrer og råd. Denne fram- og tilbakesendingen mellom administrasjon og politiske organer ble senere et av hovedargumentene for byrådsreformen. En annen konsekvens av dette ble at Finansrådmannen videreførte Første Borgermesters rolle som primus inter pares i Magistraten som en de facto øverste administrasjonssjef for Oslo kommune.

Rådmannsstillingene ble opphevet ved byrådsreformen 01.02.1986, hvor oppgavene i hovedsak ble videreført av Finansdirektøren. Men i motsetning til rådmennene, som rent fysisk var lokalisert ute hos sine etater, fikk byrådsavdelingene et felles arkiv.