Finborud (Vang gnr. 72)

Finborud
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	72
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Finborud er en matrikkelgård (gnr. 72) i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Finborud:

72. Finborud. Udt. fi'ᶇᶇbúrú. ― Findborud St. 124 b. Fønborudt 1578. Fynnborudt 1593. Finborudt 1604.1/2. Finborud 1669. Findborud 1723. *Finnbogaruð, af Mandsnavnet Finnbogi, brugt til for ikke længe siden paa nogle Steder paa Østlandet i Formerne Finbo, Finbu. Ikke bemærket i Stedsnavne uden i dette ene Tilfælde.

Navnet forteller at Finborud ikke hører til de eldste garder, men er blitt til etter reformasjonen.
Ifølge O. Rygh kommer sannsynligvis første ledd i navnet av mannsnavnet Finnbogi – som var brukt til for ikke lenge siden, og siste ledd -rud, betyr jo rydning. Den gamle skriftform skulle da være Finnbogarud.
Ellers har skrivemåten vekslet fram gjennom tidene.

Gardshistorie 

Gardshistorie og leilendinger fram til 1860 da garden ble selveierbruk

1576 Garden blir første gang nevnt dette året, da lå 1 hud under Prestebordet.(Inntekt til presten)

1577 Finborud var halvgard.

1612-1628
Gutte Fymborud var oppsitter på denne tid.
I 1612 - 13 ble han dømt til å bøte 2 merker sølv
for skysstid/skyssbud(?) han hadde sittet overhørig (?). (Må sjekkes tingboka)

(Gutte blir nevnt til i 1638).
(Sven?)

1628 -1666
Jon Findboerud
Blir nevnt som leilending 1.gang i 1628.
I 1645 havde han på garden 1 husmann og 3 kvinnfolk.
(Joen Findbourud var i Skattematrikkelen for 1647).
Nevnt til 1663-1666.

I 1647 å 2 hud under prestebordet.(Joen Findborud betalte da 3 dr. i skatt)

1664-1675
Nils Oluffson
1668 Nils Fønberud ble tiltalt av Iver Schellen for å ha sultet i hjel en kvige. Saken endte med forlik

1675-
Mathias
Blir nevnt som leilending 1. gang 1675 – senere både i 1684 og 1688.

1718 – 33
Hans Mathiassen
Blir nevnt som bruker i denne periode, g.m. Anne Larsdatter

Barn:

1. Ragnhild f. 1710
2. Mathias f. 1716

Ved skiftet etter Anne 27.4 1720
Formue: Brtto. 91 rdr. -1 – 8
Nto. 53 rdr. – 2 – 8
12 rdr. til begravelsen
Pårørende: Amund Skattum

1749-1769
Jens Larsen
Bror til Lars Holstad, sønn av Lars Lindstad f.p. Bjørge

Jens’ barn:

1. Anne 2. Gønner [Gunnor]

Fikk bygselseddel på Findborud av skyld 1 hud ½ skip-pund tunge Dat. 10.7 1749 tgl. 22.7 s.å.
Kari Amundsdatter hadde tilhold på Finborud (bodde der) og det var skifte etter henne 1.10 1732.

Arvinger:
Bror: Tollef Amundsen +
Hans barn:
1) Ole 2 år, f. 1730
2) Amund 23 ½ år, f. 1709
3) Nils 21 år, f. 1711 dragon
4) Knud 18 år, f. 1714
5) Halvor 4 år, f. 1728
6) Ingeborg 29 år, f. 1703
7) Andbjør 26 år, f. 1706

Barn (?): Knud A. Vold Formue: Brto: 17-2-12 Nto: 7-3-10 --Tronhus—

1774-1811
Friderich Jacobsen (Blæstad), f. 1743
Bygslet 21.4 1774 Finborud 2 hd bl.a. mot føderåd på gardens husvær til enken Magnhild Olsdtr. som har opladt garden for ham mot 60 rdr.
Friderich var g.m. Anne Michelsdtr Blæstad, f. 1739

Barn:

Ole, f. 1768
Michel, f. 1728. Tok over bruket
Elie, f. 1774
Inger, f. 1781
(Jacob, g.m. Pernille Myr?)

I 1811 avstod han gardens bruk til en sønn.

1811-60
Mikkel Fridriksen
Fikk bygselsbrev 1.3 1811 – tinglyst 1/7 s.å. Mikkel var g.m. Berthe Pedersdatter
Efter Berthes død fikk Mikkel sitte i uskiftet bo 16.11 1824 Skifte ble holdt 30.5 1827

Barn:

Fredrik 12 år f. 1815 senere på Åltomten fra 1845
Anders 8 år f. 1819 senere eier av garden

Boet eide Ormseterengen – slåtteland ½ sk verdi 250 spd. Løsøre for 250 spd. Ingen gjeld.
I 1860 tilbød Mikkel seg å kjøpe gården. Skjøtet ble utstedt til sønnen.

I 1838 var skylden (gammel skyld): 1 skilling. ny skyld 7 dr. 17 skl.

Gardshistorie og brukere etter at garden ble selveierbruk i 1860

1860-1917
Anders Mikkelsen

I 1860 ble garden solgt til selveierbruk.
Anders ble første selveier. Kjøpte av Opplysningsvesenets fond. Fikk kgl. skjøte 17.11. 1860, tinglyst 22.5. 1861 for 2500 Spd.
I årlig jordavgift: ½ skpd rugmel, 1 skj. 3 ½ fjerdingkar bygg beregnet i penger til Vangs sogneprest.
Avgiftens kapitalverdi 304 spdr 70 skl.
I 1863 solgte han unna Stensrud til Ole Olsen Borud.

I 1886 var skylden (urevidert) 6 dr. 2 ort. 17 skl. Revidert: 9,51 skm

I 1903 var skylden 9,51 skm

1917-1939
Peder Andersen
Skjøte datert 27.10. 1917 og 4.1. og 9.2. 1918, tinglyst 20.2. 1918 fra Anders Mikkelsens eneste myndige og selvskiftende arvinger til P. Andersen Finborud på d.e.

For kr. 14000 + føderåd til Anders Mikkelsen og hustru til 5 – årlig verdi Kr. 3000. Løsøre fulgte for kr. 7000. Etter attest på skjøtet er Anders Mikkelsen og hustru døde, og har ikke etterlatt andre barn enn de i skjøtet nevnte. Testamente av 18.12. 1933 tgl. 5.1. 1934, hvori Peder A. Finborud bl.a. bestemmer at hans Søster Eline Andersdatter skal arve d.e. med besetning, avling og redskaper m.v. mot at han overtar boets gjeld og besørger utstederens begravelse og gir sin bror Andreas og søster Anne fritt opphold mot at de hjelper til med gardens drift så lenge de er i stand dertil. Testamentet inneholder flere bestemmelser bl.a. at utstederen ønsker at garden skal være i slektens eie så lenge noen av hans søsken som har bodd på garden er i live.

1939-
Per Th. Flagstad
Skjøte dbf. og gr.b. ført 9.2. 1939, nr. 2824 fra Eline Finborud til Per Th. Flagstad på d.e. for kr. 20000.
Eline F. var søster til Peder Andersen s.o. (se ovenfor). Eline Finborud ble forbeholdt føderåd mot å betale kr. 200,- pr år.

19-
Lars Flagstad

19-
Ole Kristian Flagstad

I 2020 var skylden 9,49 skm

Fradelte eiendommer

Stensrud br. nr. 2 ble skilt ut fra Finborud i 1862.

1. Finborud Lars Flagstad 9,49

2. Stensrud Marthinus Palerud 1,23 1

3. Høgtun Willi Ruud 0,02 1

Jord, skog og husdyr

Jord:

Finborud ligger i sollien.

I 1669 var engen temmelig god.

I 1723 ble garden betegnet som lettbrukt, jordarten som måtelig.

I 1723 ble det avlet 24 lass høy.

I 1862 22 mælinger slåtteland og 60 skpd høy.

Areal:

1934 150 mål dyrket jord. 150 mål havn og skog.

Haven: 1934 – 2 mål. 10 epletrær

1940 130 dekar dyrket jord. Annet jordbruksareal 40 da. Produktiv skog 120 da.

Skog:

1669: En skoghage og part i sameie.
1723: Ingen skog
1862: Havnehage med litt vedskog og gjerdefang.

Avling:

	1661	1669	1723	1862
Utsæd	5	6	5 ½	18 ½
Avling	20	25	22 ½	90

Humlehage er nevnt i 1669.

Bekkekvern nevnt i 1661 – 69 og 1688. I 1723: males til husfornødenhet

Av de forskjellige kornarter ble det i 1723 sået: ¼ t. rug 3 t. bygg, 2 t havre og ¼ t. erter.
I 1862 var det 70 mål åkerland, og foruden korn ble det satt 12 t. og avlet 75 t. poteter.
Av lin ble det i 1723 avlet 15 merker

Avling 1934: 70 – 100 lass høy a’ 1 skpd
1000 – 1200 sneser (korn) lo
10 mål poteter, 3 – 4 mål turnips

Besetning

Årstall	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Høner
1658	2	10	-	4	8	-
1669	2	10	-	-	-	-
1723	2	9	-	4	-	-
1862	3	12	-	8	-	-
1934	4	16	2	10	-	20
1940	2	20 kyr 1 okse 3 kviger	5	-	-	30

Bikuber nevnt i 1765
Det skal ha vært fiskedam nedenfor haven. Karusdam nevnt. Mye fisk i elven inntil åker bygget demming.
Elven gikk østenfor kvernhuset i 1870.

Skiftenavn:
Kvennhusjordet. Tomterjordet (se Tomter), Elvejordet.
Aspjordet og Bakken.

Annet:
Eng solgt til Kallerud ca. 1862
Mikkel og Jacob Myhr delte enga.
I trøskelåven spor til linreperbane i veggen.
Slihjul (tust?) brukt siste høst (1933).

Bygninger

1934
1) Hovedbygningen. Delvis gammel – skal ha vært prestebolig. På en stokk skal det ha stått: «Den som gjir noget til dette Huus, skal ikke fattes Herrens Velsignelse.»
Den gamle del skal være flyttet – og Fredrik skal ha bygget resten. Salen var bygget stor etter den tids sæd (sedvane)

"Regle":
Blystad loftet går vi forbi
Finborudslottet vil vi å fri
Der er Inge ungen og Eli blommen
og store lommer og itno ti.

2) Trøskelåven gl. med gl. Navn. Jens Larsen og Jens Jensen av forrige slekt.
3) Stall-låven fra 1884
4) Fjøset muret gammelt
5) Stabbur gammelt
6) Skåle fra Peders tid
7) Sauhus muret nedentil

Rønne – vekk:
Bakerhus som stod ovenfor fjøset – stod til ca. 1866
Smie og badstu – nevnt Kvernhus – ligger igjen et par stokker.

1940:
Våningshus bygd 1700 vd. Restaurert 1941
Låve og fjøs bygd 1940
Stall m/låve gammelt
Stabbur gammelt

Brukere/eiere

Se foreløpig kapittel: Gardshistorie

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Finborud: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Sætrer

1723 Leiet sæter
1934 Måseteren – sæteren brukes
Tidligere visstnok sæter på Tørbustilen – sammen med Finsal.
1940 Måseteren

Litteratur og kilder

• Sevald Skaares bygdebokkladd - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.