Finsal (Vang gnr. 8)

Finsal
Finsal sykehjem i 1922. Foto: Carl Normann
Alt. navn:	a Finsuolæ (1318), Findsalp (1520), Ffynsall (1566), Findtzall (1578), Finndsal (1593), Findßall (1604), Findsahl (1723).
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	8
Type:	Matrikkelgard

Finsal er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Garden er kraftig oppdelt, i 1950 var det 15 bruksnummer. Hovedbølet (bnr. 1) ble i 1906 solgt til Vang kommune, som bygde om hovedbygningen til sykehjem. Institusjonen har siden ca. 1992 hett Finsalsenteret.

Garden har gitt navn til Finsalvegen.

Forklaring på navn

Den eldste navneformen vi kjenner er a Finsuolæ, som er brukt i et diplom fra 1318. Oluf Rygh mente at siste ledd var váll, 'voll, gressbevokst slette', mens første ledd var mannsnavnet Finn. Han mente at plantenavnet finn sannsynligvis ikke var aktuelt her. Navnet uttales /fi`nnsa:ł/.

Gardshistorie

Per-Øivind Sandberg har i forbindelse med et stedsutviklingsprosjekt skrevet kort historie om noen "maktgårdene" på Ridabu. Dette er gjengitt nedenfor som foreløpig stoff i den digitale bygdeboka.

Finsal, gnr. 8 i Vang/Hamar

Som naboeiendom til det gamle høvdingsetet Åker har Finsal gård i meget lang tid vært en landbrukseiendom. Tidlig på 1930-tallet ble det funnet ei skafthulløks av grønn porfyr fra bronsealderen på gården (ca. 3.000 år gammel) og så seint som i 1972 ble det registrert nok en gravhaug på eiendommen. Navneforskeren Oluf Rygh har antatt at siste leddet –al kommer av begrepet val, dvs. voll og at første ledd er mannsnavnet Finn. Den fullstendige forklaringen skulle da være «Finn sin voll». En slik tolkning er trolig ikke korrekt og yngre forskning har kommet til andre resultater, men det er ingen enighet om navneforståelsen.

I det skriftlige kildematerialet dukker navnet opp i et diplom fra 1318 og er da skrevet Finsuolæ. Vi kjenner til navnet på den som da var bruker av gården, «Thorer a Finsal». Den som betalte skatt av eiendommen i 1528, var Karin på Finsal, mens eieren i 1566 var Orm Sveinsson.

Finsal var hele Middelalderen igjennom fullgard og betalte full skatt helt frem til 1669. I 1723 var for øvrig fullgården Finsal slått sammen med ødegården Markestad.

Som Åker gled Finsal over i kirkelig eie og var kirkegods frem til 1700-tallet. Soknepresten i Vang Raphael Lund Juell kjøpte eiendommen i 1740 og familien eide gården fram til 1760. Haagen Jochumsen, som i 1763 var blitt utnevnt til lensmann i Vang, kjøpte Finsal i 1766. Finsal var altså lensmannsgård i Vang fra 1766 og fram til 1809 da Haagen Jochumsen solgte eiendommen til sin sønn, prokurator Ole Jochumsen. Da en av lensmannens oppgaver var å fungere som tingvert, ble de tre årlige tingsamlingene for Vang prestegjeld avholdt på Finsal så lenge Haagen Jochumsen var lensmann. Eierne av Finsal på 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet var noe aparte og det finnes en god del saker fra tingsamlingene om disse personenes handlinger, personer som mange ganger ikke var «Guds beste barn», bl.a. ble lensmannen anklaget for ulovlig brennevinsbrenning.

I 1837 kjøpte Magnus Gjestvang Finsal. Han var sønn av privilegert landhandler Jens Gjestvang på gården Hjellum i Vang. Sønnen Magnus ville også drive landhandel og slo seg altså ned som handelsmann på Finsal. Gården ble utvidet med mange hus og virksomheter, mens selve gardsdriften trolig fortsatte som før. I 1839 hadde Magnus Gjestvang bygd de hus på Finsal han mente var nødvendig for en landhandler. I tillegg til de vanlige bygningene på en Hedmarks-gard som hovedbygning, drengestuebygning, fjøs, stall, stabbur og smie, var det etablert både et bakerhus med eget bakeriutsalg, ei pakkbu, kvern og mølle på gården. Mølla lå ved Grøftenaaen (=dagens Finsalbekken).

Det var stor trafikk hos Gjestvang det første tiåret, men han opplevde sterk konkurranse fra Hamar-kjøpmennene etter 1849 da Mjøsbyen ble anlagt. Han satset derfor også i en annen bransje, nemlig som bryggerieier. I 1853 gikk han sammen med eieren av Åker gård og eieren av Sælid gård om å danne interesseselskapet Vang Ølbryggeri som produserte øl og mineralvann. Bryggeriets malthus sto på Finsals grunn og det ble dessuten tinglyst en rettighet om bygging av en demning i Finsalbekken på samme eiendom. Magnus Gjestvang etablerte også et bryggeri i Hamar i 1855, men som han solgte etter et par års drift. I 1859 trakk Gjestvang seg ut av bryggeridriften og døde kort tid etterpå. Gjestvangs arvinger beholdt Finsal gård noen år, men ville selge eiendommen.

I 1869 ble derfor Finsal solgt til oberstløytnant Johannes Mathias Sejersted for 6600 spesidaler. Da hadde obersten bodd på Finsal siden våren 1861. Finsal var da Sejersted overtok, en eiendom på 124 mål åker og dyrket eng, samt 80 mål naturlig eng og med 4 hester, 14 kyr pluss 14 sauer. Kornavlingen var til vanlig 115 tønner.

Oberstløytnant Sejersted søkte avskjed fra stillingen som sjef for Oplandske ridende jegerkorps på våren 1862. Han var som pensjonist en aktiv landbruker og la stor vekt på hagearbeidet. Det finnes et kart over Finsal fra 1886 som viser et praktfullt hageanlegg. Dette strakte seg fra den store hovedbygningen ned mot Finsalbekken med et parkanlegg nærmest bekken. Johannes Mathias Sejersted døde på sin eiendom høsten 1886.

Neste eier var John Frogner som overtok Finsal våren 1888 for 16.800 kroner. Gården ble deretter drevet som en tradisjonell landbrukseiendom og med et bra utbytte. John Frogner ble like etter århundreskiftet 1900 klar over at Vang kommune var på utkikk etter et sentralt beliggende sted hvor det kunne etableres et sykehus. Frogner og kommunen ble enige og salget foregikk 16.januar 1907 med tinglyst skjøte datert 6. april 1907.

Det ble oppnevnt et styre på tre medlemmer med fylkeslege Vollert Hille som formann. Styret skulle planlegge og «forestå istandsettelsen av eiendommen til sykeanstalt.». Nedriving av gamle bygninger på eiendommen startet tidlig i mai 1907 og allerede 18, november samme år «skulde Sygehjemmet tages i brug», og doktor Hille som institusjonens lege, måtte trekke seg som styreformann. Han ble etterfulgt av Helge Karset som til da hadde fungert som sekretær i styret.

Den nye «sykeanstalten» besto av fem bygninger. Den nye bygningen, selve sykehjemmet, var i 2 1/2 etasjer, 25,7 meter lang, 9,1, meter bred og 6,7 meter høy. De andre bygningene som ble stående, ble etter hvert ombygd for å dekke andre formål, bare driftsbygning forble urørt. Sykehjemmet ble organisert med to avdelinger: Medisinsk/kirurgisk avdeling i første etasje og tuberkuloseavdeling i andre etasje. Fra 1939 ble det satt i drift en fødeavdeling.

Vang kommune var etter at sykehjemmet var kommet på plass, ikke interessert i å sitte med resten av den gode jordbruksjorda som hørte Finsal-gården til. Det ble derfor i løpet av noen år fradelt og solgt til private personer fem bruk: gnr. 8, bnr. 6 Li nordre, gnr. 8, bnr. 7 Graner, gnr. 8, bnr. 8 Solbrå, gnr. 8, bnr. 9 Elverhøi og gnr. 8, bnr. 10 Bergsten. I forkant av disse fradelingene, var det i 1919 foretatt et makeskifte mellom Finsal og Vang klokkergård i anledning salget av Klokkerenkesetet. Det aktuelle området som det dreide seg om, var på ca. 15 mål. Deler av eiendommen ble fortsatt solgt unna etter hvert slik at all jord av Finsal som kommunen eide, var solgt unna i 1962.

Finsal Sykehjem eksisterte fram til 1951 da det ble avviklet som sykehjem og tatt i bruk som Finsal gamlehjem. I 1964 ble en ny fløy utbygd, den såkalte A-fløyen. I 1970 fikk Finsal gamlehjem igjen status som sykehjem. Institusjonen fikk i 1975 en ny fløy, B-fløyen og i 1992 var C-fløyen på plass. I og med fusjonen av kommunene Hamar og Vang i 1991 ble stedet omgjort fra sykehjem til pleie- og omsorgssenter for distrikt Vang i Hamar kommune og fikk navnet Finsalsenteret. Det har de siste 25 årene stadig blitt utført moderniserings- og utvidelsesarbeid på dette senteret.

På det området som tidligere har ligget under gnr. 8, bnr. 1 Finsal har det etter 2. verdenskrig skjedd en stor boligvekst. I 1938 var det registrert kun 11 bruk under gårdsnummer 8 i Vang. Pr. 20.12. 2017 er det nå 149 bruk under dette gårdsnummeret.

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Finsal: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Kilder og litteratur

• Diplomatarium Norvegicum (DN)
• Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 juli 1903 i Hedemarkens amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 63.
• Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne - bind 3, s. 87 (digital utgave).
• Sandberg, Per-Øivind: Gatenavn i Hamar, 2001.
• Vang historielag: «Finsalsenteret».