Fjørmannsfar: Forskjell mellom sideversjoner
({{nn}}) |
(→Ymse) |
||
Linje 13: | Linje 13: | ||
Eit vidare søk i skifteprotokollane er på veg. | Eit vidare søk i skifteprotokollane er på veg. | ||
== Fjørnfaret frå Fjærvika == | |||
Innanfor geitbåtområdet veit vi om eitt ''fjørnfar'' som framleis finst. Det stod i mange år i naustet i [[Fjærvika (Halsa)|Fjærvika]] i [[Halsa kommune|Halsa]] på Nordmøre, føre det vart flytta til naustet der det står i dag. [[Margrete Seter]] har skrive diktet «Eit gammelt fjørnfar» om denne båten. Den første av dei fem strofene er: | |||
{{sitat| | |||
Det stod ein storvaksinj båt ni nausta. <br/>en gammel femrøring, færtælt'n far. <br/>Eit gammelt fjørnfar, ein sjeldå skapning. <br/>ei svartbreidd sjydronning frå «forna dar». <br/>Ein geitbåt laga med sommå tankå <br/>og likeins redskap i tusen år, <br/>ein farkost bruka te frakt og fiskje <br/>så skaffa inntekt og levekår. | |||
}} | |||
== Ymse == | == Ymse == |
Sideversjonen fra 17. feb. 2017 kl. 12:04
Fjørmannsfar (jf. islandsk fjögramannafar og færøysk fýramannafar), òg kalla firmannsfar, fjørnfar, fjørefar, fjøfar m.m., var ein båttype som var vanlig i alle fall frå 1600-talet og fram til 1800-talet. I ulike kjelder blir dei omtala som båtar med fire, fem eller seks rorsrom. Fjørmannsfar var vanlige i alle fall på både Sunnmøre og Nordmøre. I skifteprotokollane frå Nordmøre på andre halvdelen av 1600-talet ser fjørmannsfara ut til å ha vore ein slags fyringar. Hans Strøm skriv i Søndmørs Beskrivelse (1762): «Fjøringfar eller Fjæringfar, som af andre kaldes Fjærmandsfar, er et Navn, som uden Tvivl vil sige det samme som Firerøings-Far, efterdi det tillægges en Baad med 4 Par Aarer, som dog altid bemandes med 6 Karle og er det almindeligste Slags Havbaad, hvormed man i Vaar-Fiskeriets Tid reiser 2 til 4 Mile ud i Havet for at fange Torsk.» I eit notat frå Ole Ekkilsøyvåg frå Averøya sitert i Nordmøre fiskerisoge er fjøfar omtala som eit anna namn på femroring. C.F. Diriks seier i «Om de forskjellige Slags Baade i Norge» (1863) at Fjørnfar har seks par årar.
Fjørmannsfar i skifteprotokollar
I skifteprotokollane finn vi dokumentasjon på arveoppgjer. Der blir blant anna fartøy og børnskap opplista — ofte med spesifisert verdi. Fugelsøy (1962) refererer til skifteprotokollen for Nordmøre sorenskrivarembete der han blant anna fann desse:[1]
- 1669: Skiftet etter John Toresen Bae: Et lite firmannsfar med mastertaug og alt tilbehør, 4 rdl.
- 1669: Skifte i Ersvika på Tustna: Et firmannsfar med seil og utstyr.
- 1670: Boet etter Ivar Knudsen Mork, Mork på Kvernes: Et gl. firmannsfar med tilbehør[.]
- 1674: Skifte på Strand, Kvernes: ... to firmannsfar ...
- 1681: Skifte etter Tore Hansen Vikan, Smøla: ... et firmannsfar med utstyr ...
- 1691: Skifte etter Iver Toresen Smørholmen: ... 4 firmannsfar som taksertes til 15 rdl.
Eit vidare søk i skifteprotokollane er på veg.
Fjørnfaret frå Fjærvika
Innanfor geitbåtområdet veit vi om eitt fjørnfar som framleis finst. Det stod i mange år i naustet i Fjærvika i Halsa på Nordmøre, føre det vart flytta til naustet der det står i dag. Margrete Seter har skrive diktet «Eit gammelt fjørnfar» om denne båten. Den første av dei fem strofene er:
Det stod ein storvaksinj båt ni nausta. | ||
Ymse
Ordet fjørnfar blir elles bruka på nordmøring om kvinner som har pynta seg i meste laget.
Fotnotar
- ↑ Fugelsøy (1962) s. 17 f.