Fjørmannsfar: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(17 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Fjørefar teikna av Hans Strøm.jpg|Sunnmørsk ''fjøringfar'' teikna av [[Hans Strøm]] og attgjeve ''[[Søndmørs Beskrivelse]]'' ([[1762]]).}}
{{leksikon|Fjørefar}}
'''[[Fjørmannsfar]]''' (jf. [[islandsk]] ''fjögurramannafar''), òg kalla ''firmannsfar'', ''fjørnfar'', ''fjørefar'' og ''fjøfar'', var ein båttype som var vanlig i alle fall frå 1600-talet og fram til 1800-talet. I ulike kjelder blir dei omtala som båtar med fire, fem eller seks rorsrom. Fjørmannsfar var vanlige i alle fall på både [[Sunnmøre]] og [[Nordmøre]]. I skifteprotokollane frå Nordmøre på andre halvdelen av [[1600-talet]] ser fjørmannsfara ut til å ha vore ein slags [[fyring]]ar. [[Hans Strøm]] skriv i ''[[Søndmørs Beskrivelse]]'' ([[1762]]): «Fjøringfar eller Fjæringfar, som af andre kaldes Fjærmandsfar, er et Navn, som uden Tvivl vil sige det samme som Firerøings-Far, efterdi det tillægges en Baad med 4 Par Aarer, som dog altid bemandes med 6 Karle og er det almindeligste Slags Havbaad, hvormed man i Vaar-Fiskeriets Tid reiser 2 til 4 Mile ud i Havet for at fange Torsk.» I eit notat frå Ole Ekkilsøyvåg frå [[Averøy]]a sitert i ''Nordmøre fiskerisoge'' er ''fjøfar'' omtala som eit anna namn på ''femroring''. [[C.F. Diriks]] seier i [[Carl Frederik Diriks: «Om de forskjellige Slags Baade i Norge»|«Om de forskjellige Slags Baade i Norge»]] ([[1863]] at ''Fjørnfar'' har seks par årar. </onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Fjørefar teikna av Hans Strøm.jpg|Sunnmørsk ''fjøringfar'' teikna av [[Hans Strøm]] og attgjeve i ''[[Søndmørs Beskrivelse]]'' ([[1762]]).}}
'''[[Fjørmannsfar]]''' (jf. [[islandsk]] ''fjögramannafar'' og [[færøysk]] ''fýramannafar''), òg kalla ''firmannsfar'', ''fjørnfar'', ''fjørefar'', ''fjøfar'' m.m., var ein båttype som var vanlig i alle fall frå 1600-talet og fram til 1800-talet. I ulike kjelder blir dei omtala som båtar med fire, fem eller seks rorsrom. Fjørmannsfar var vanlige i alle fall på både [[Sunnmøre]] og [[Nordmøre]]. I skifteprotokollane frå Nordmøre på andre halvdelen av [[1600-talet]] ser fjørmannsfara ut til å ha vore ein slags [[fyring]]ar. [[Hans Strøm]] skriv i ''[[Søndmørs Beskrivelse]]'' ([[1762]]): «Fjøringfar eller Fjæringfar, som af andre kaldes Fjærmandsfar, er et Navn, som uden Tvivl vil sige det samme som Firerøings-Far, efterdi det tillægges en Baad med 4 Par Aarer, som dog altid bemandes med 6 Karle og er det almindeligste Slags Havbaad, hvormed man i Vaar-Fiskeriets Tid reiser 2 til 4 Mile ud i Havet for at fange Torsk.» I eit notat frå Ole Ekkilsøyvåg frå [[Averøy]]a sitert i ''Nordmøre fiskerisoge'' er ''fjøfar'' omtala som eit anna namn på ''femroring''.</onlyinclude> [[C.F. Diriks]] seier i [[Carl Frederik Diriks: «Om de forskjellige Slags Baade i Norge»|«Om de forskjellige Slags Baade i Norge»]] ([[1863]]) at ''Fjørnfar'' har seks par årar. [[Edvard Vatn]] frå [[Straumsnes]] oppgav i svaret sitt til ''Ord og Seds spørreliste nr 34'' (1937): ''«Stor rors- og seglbåt 7-8 par keipar. Sterkbygd gjerne eit 4-5 tommar breidt bord vatsrett på innsida av æsinga med små hol i til a setja vaterbord (skottbord eller driglar i) for sjøskvett.»''<ref>Sitert frå s. 126 av ''Årbok for Nordmøre museum'' 2008.</ref>
== Fjørmannsfar i skifteprotokollar ==
I [[skifteprotokoll]]ane finn vi dokumentasjon på arveoppgjer. Der blir blant anna fartøy og [[børnskap]] opplista &mdash; ofte med spesifisert verdi. Fugelsøy (1962) refererer til skifteprotokollen for Nordmøre sorenskrivarembete der han blant anna fann desse:<ref>Fugelsøy (1962) s. 17 f.</ref>
* 1669: Skiftet etter John Toresen Bae: Et lite firmannsfar med mastertaug og alt tilbehør, 4 rdl.
* 1669: Skifte i Ersvika på Tustna: Et firmannsfar med seil og utstyr.
* 1670: Boet etter Ivar Knudsen Mork, Mork på Kvernes: Et gl. firmannsfar med tilbehør[.]
* 1674: Skifte på Strand, Kvernes: ... to firmannsfar ...
* 1681: Skifte etter Tore Hansen Vikan, Smøla: ... et firmannsfar med utstyr ...
* 1691: Skifte etter Iver Toresen Smørholmen: ... 4 firmannsfar som taksertes til 15 rdl.
 
Eit vidare søk i skifteprotokollane er på veg.
 
== Kor stort er eigentleg fjørmannsfaret? ==
 
== Fjørnfaret frå Fjærvika ==
Innanfor geitbåtområdet veit vi om eitt ''fjørnfar'' som framleis finst. Det stod i mange år i naustet i [[Fjærvika (Halsa)|Fjærvika]] i [[Halsa kommune|Halsa]] på Nordmøre, føre det vart flytta til naustet der det står i dag. [[Margrete Seter]] har skrive diktet «Eit gammelt fjølnfar» om denne båten. Den første strofa er:
{{sitat|
Det sto ein storvaksin båt ni nausta,<br/>gammel femrøring, færtelt'n far:<br/>Eit gammelt fjølnfar, ein skjeldå skapning.<br/>ei svartbreidd sjydronning frå forna dar.<br/>Ein geitbåt laga med sommå tankå<br/>og lik-eins redskap i tusen år.<br/>Ein farkost bruka te frakt og fiskje,<br/>så skaffa inntekt og leve-kår.
}}
I ''Årbok for Nordmøre museum 2002'' står ein versjon på seks strofer.<ref>S. 146&nbsp;f. av ''Årbok for Nordmøre historielag'' ***. </ref> Ein annen versjon med fire strofer er innspela på CDen ''[[Månin dre ...]]''. Melodien er skriven av [[Kolbjørn Botten]].<ref>Kolbjørn Botten: ''Månin dre ...'' (CD prod. av Frode Fjellheim 1996).</ref>


== Ymse ==
== Ymse ==
Ordet ''fjørnfar'' blir elles bruka på [[nordmøring]] om kvinner som har pynta seg i meste laget.
Ordet ''fjørnfar'' blir elles bruka på [[nordmøring]] om kvinner som har pynta seg i meste laget.
== Fotnotar ==
{{reflist|1}}


== Sjå òg ==
== Sjå òg ==
* [[Fjørefaret (sunnmørsbåt 1760)]]
* [[Fjørefaret (sunnmørsbåt 1760)]]
* [[sambøring]]
* [[vengbåt]]
* [[jekt]]


[[kategori:robåter]]
[[kategori:robåter]]
[[kategori:geitbåter]]
[[kategori:geitbåter]]
[[kategori:sunnmørsbåter]]
[[kategori:sunnmørsbåter]]
{{f2}}
{{nn}}

Sideversjonen fra 28. feb. 2017 kl. 10:39

Sunnmørsk fjøringfar teikna av Hans Strøm og attgjeve i Søndmørs Beskrivelse (1762).

Fjørmannsfar (jf. islandsk fjögramannafar og færøysk fýramannafar), òg kalla firmannsfar, fjørnfar, fjørefar, fjøfar m.m., var ein båttype som var vanlig i alle fall frå 1600-talet og fram til 1800-talet. I ulike kjelder blir dei omtala som båtar med fire, fem eller seks rorsrom. Fjørmannsfar var vanlige i alle fall på både Sunnmøre og Nordmøre. I skifteprotokollane frå Nordmøre på andre halvdelen av 1600-talet ser fjørmannsfara ut til å ha vore ein slags fyringar. Hans Strøm skriv i Søndmørs Beskrivelse (1762): «Fjøringfar eller Fjæringfar, som af andre kaldes Fjærmandsfar, er et Navn, som uden Tvivl vil sige det samme som Firerøings-Far, efterdi det tillægges en Baad med 4 Par Aarer, som dog altid bemandes med 6 Karle og er det almindeligste Slags Havbaad, hvormed man i Vaar-Fiskeriets Tid reiser 2 til 4 Mile ud i Havet for at fange Torsk.» I eit notat frå Ole Ekkilsøyvåg frå Averøya sitert i Nordmøre fiskerisoge er fjøfar omtala som eit anna namn på femroring. C.F. Diriks seier i «Om de forskjellige Slags Baade i Norge» (1863) at Fjørnfar har seks par årar. Edvard Vatn frå Straumsnes oppgav i svaret sitt til Ord og Seds spørreliste nr 34 (1937): «Stor rors- og seglbåt 7-8 par keipar. Sterkbygd gjerne eit 4-5 tommar breidt bord vatsrett på innsida av æsinga med små hol i til a setja vaterbord (skottbord eller driglar i) for sjøskvett.»[1]

Fjørmannsfar i skifteprotokollar

I skifteprotokollane finn vi dokumentasjon på arveoppgjer. Der blir blant anna fartøy og børnskap opplista — ofte med spesifisert verdi. Fugelsøy (1962) refererer til skifteprotokollen for Nordmøre sorenskrivarembete der han blant anna fann desse:[2]

  • 1669: Skiftet etter John Toresen Bae: Et lite firmannsfar med mastertaug og alt tilbehør, 4 rdl.
  • 1669: Skifte i Ersvika på Tustna: Et firmannsfar med seil og utstyr.
  • 1670: Boet etter Ivar Knudsen Mork, Mork på Kvernes: Et gl. firmannsfar med tilbehør[.]
  • 1674: Skifte på Strand, Kvernes: ... to firmannsfar ...
  • 1681: Skifte etter Tore Hansen Vikan, Smøla: ... et firmannsfar med utstyr ...
  • 1691: Skifte etter Iver Toresen Smørholmen: ... 4 firmannsfar som taksertes til 15 rdl.

Eit vidare søk i skifteprotokollane er på veg.

Kor stort er eigentleg fjørmannsfaret?

Fjørnfaret frå Fjærvika

Innanfor geitbåtområdet veit vi om eitt fjørnfar som framleis finst. Det stod i mange år i naustet i Fjærvika i Halsa på Nordmøre, føre det vart flytta til naustet der det står i dag. Margrete Seter har skrive diktet «Eit gammelt fjølnfar» om denne båten. Den første strofa er:

Det sto ein storvaksin båt ni nausta,
gammel femrøring, færtelt'n far:
Eit gammelt fjølnfar, ein skjeldå skapning.
ei svartbreidd sjydronning frå forna dar.
Ein geitbåt laga med sommå tankå
og lik-eins redskap i tusen år.
Ein farkost bruka te frakt og fiskje,
så skaffa inntekt og leve-kår.

I Årbok for Nordmøre museum 2002 står ein versjon på seks strofer.[3] Ein annen versjon med fire strofer er innspela på CDen Månin dre .... Melodien er skriven av Kolbjørn Botten.[4]

Ymse

Ordet fjørnfar blir elles bruka på nordmøring om kvinner som har pynta seg i meste laget.

Fotnotar

  1. Sitert frå s. 126 av Årbok for Nordmøre museum 2008.
  2. Fugelsøy (1962) s. 17 f.
  3. S. 146 f. av Årbok for Nordmøre historielag ***.
  4. Kolbjørn Botten: Månin dre ... (CD prod. av Frode Fjellheim 1996).

Sjå òg