Forskjell mellom versjoner av «Fjernlån»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(etablering av siden)
 
(nytt av snitt om digitalt fjernlån)
Linje 3: Linje 3:
 
Offentlige bibliotek samarbeider i et nettverk. Dersom brukerens primærbibliotek mangler etterspurt materiale, kan de velge å låne det inn fra et [[fylkesbibliotek]], fra [[Depotbiblioteket]], fra [[universitetsbibliotek]], eller fra andre offentlige eller private bibliotek. Bibliotekene samarbeider også internasjonalt om fjernlån.  
 
Offentlige bibliotek samarbeider i et nettverk. Dersom brukerens primærbibliotek mangler etterspurt materiale, kan de velge å låne det inn fra et [[fylkesbibliotek]], fra [[Depotbiblioteket]], fra [[universitetsbibliotek]], eller fra andre offentlige eller private bibliotek. Bibliotekene samarbeider også internasjonalt om fjernlån.  
  
Andre medier enn bøker, som mikrofilm, lydopptak, noter, filmer og artikkelkopier fra tidsskrifter som det lokale biblioteket mangler, er også å regne for fjernlån. Fjernlån er gratis for sluttbruker.
+
Andre medier enn bøker, som mikrofilm, lydopptak, noter, filmer og artikkelkopier fra tidsskrifter som det lokale biblioteket mangler, er også å regne for fjernlån. Fjernlån er gratis for sluttbruker.
 +
 
 +
Det gjelder egne regler for [http://www.nb.no/Bibliotekutvikling/Tjenester/Depotbiblioteket/Digitalt-fjernlaan digitalt fjernlån]. Et bibliotek kan på bestilling sende elektroniske artikler til andre bibliotek, men her får låneren bare tilgang på terminal i sitt bibliotek.  
  
 
Tidligere ble fjernlån i Norge koordinert via en katalogkort-basert ''Samkatalog'', som var en avdeling av [[Universitetsbiblioteket i Oslo]], som den gang fylte rollen som [[nasjonalbibliotek]]. I dag løses arbeidet med å identifisere og lokalisere bøker ved hjelp av elektroniske kataloger som [http://www.nb.no/baser/sambok2/ Sambok], [[Bibsys]] [http://bibsys-primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/search.do] og [http://samsok.no/ Samsøk].
 
Tidligere ble fjernlån i Norge koordinert via en katalogkort-basert ''Samkatalog'', som var en avdeling av [[Universitetsbiblioteket i Oslo]], som den gang fylte rollen som [[nasjonalbibliotek]]. I dag løses arbeidet med å identifisere og lokalisere bøker ved hjelp av elektroniske kataloger som [http://www.nb.no/baser/sambok2/ Sambok], [[Bibsys]] [http://bibsys-primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/search.do] og [http://samsok.no/ Samsøk].

Revisjonen fra 15. feb. 2016 kl. 13:50

Fjernlån er lån og kopileveringer mellom bibliotek.

Offentlige bibliotek samarbeider i et nettverk. Dersom brukerens primærbibliotek mangler etterspurt materiale, kan de velge å låne det inn fra et fylkesbibliotek, fra Depotbiblioteket, fra universitetsbibliotek, eller fra andre offentlige eller private bibliotek. Bibliotekene samarbeider også internasjonalt om fjernlån.

Andre medier enn bøker, som mikrofilm, lydopptak, noter, filmer og artikkelkopier fra tidsskrifter som det lokale biblioteket mangler, er også å regne for fjernlån. Fjernlån er gratis for sluttbruker.

Det gjelder egne regler for digitalt fjernlån. Et bibliotek kan på bestilling sende elektroniske artikler til andre bibliotek, men her får låneren bare tilgang på terminal i sitt bibliotek.

Tidligere ble fjernlån i Norge koordinert via en katalogkort-basert Samkatalog, som var en avdeling av Universitetsbiblioteket i Oslo, som den gang fylte rollen som nasjonalbibliotek. I dag løses arbeidet med å identifisere og lokalisere bøker ved hjelp av elektroniske kataloger som Sambok, Bibsys [1] og Samsøk.