Fjernlån: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(reparert selvlagd feil)
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Fjernlån''' er lån og kopileveringer mellom [[bibliotek]].
'''Fjernlån''', også kalt interbiblioteklån eller interurbanlån, er lån og levering av kopier av artikler o.l. mellom [[bibliotek]].


Offentlige bibliotek samarbeider i et nettverk. Dersom brukerens primærbibliotek mangler etterspurt materiale, kan de velge å låne det inn fra et [[fylkesbibliotek]], fra [http://www.nb.no/Bibliotekutvikling/Tjenester/Depotbiblioteket Depotbiblioteket], fra [[universitetsbibliotek]], eller fra andre offentlige eller private bibliotek.  
Offentlige bibliotek har siden lenge før innføringen av elektroniske biblioteksystemer samarbeidet i nettverk. Dersom brukerens bibliotek mangler etterspurt materiale, kan biblioteket tilby å ta i bruk fjernlån fra et [[fylkesbibliotek]], fra [[Depotbiblioteket]], fra [[universitetsbibliotek]], eller fra andre offentlige eller private bibliotek. Oversikt over materialet fins i elektroniske samkataloger, jf nedenfor.


Nasjonalbiblioteket har utgitt Felles retningslinjer for fjernlån mellom bibliotek i folkebiblioteksektoren og fagbiblioteksektoren <ref>[http://www.nb.no/content/download/1204/22663/file/Retningslinjer+for+fjernl%C3%A5n-1.pdf Felles retningslinjer for fjernlån mellom bibliotek i folkebiblioteksektoren og fagbiblioteksektoren] (pdf-fil)</ref>. Siste utgave er revidert i 2014. Her vises det til at:  
Nasjonalbiblioteket har utgitt Felles retningslinjer for fjernlån mellom bibliotek i folkebiblioteksektoren og fagbiblioteksektoren <ref>[http://www.nb.no/content/download/1204/22663/file/Retningslinjer+for+fjernl%C3%A5n-1.pdf Felles retningslinjer for fjernlån mellom bibliotek i folkebiblioteksektoren og fagbiblioteksektoren] (pdf-fil)</ref>. Siste utgave er revidert i 2014. Her vises det til at:  


''"Fjernlån er indirekte nedfelt i Lov om folkebibliotek av 20. desember 1985. I § 1 står det at folkebibliotekene er del av et nasjonalt biblioteksystem og at de skal stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. I § 3 står det at bibliotekene skal følge felles regler for lånesamarbeid.''  
''"Fjernlån er indirekte nedfelt i [[Folkebibliotekloven|Lov om folkebibliotek]] av 20. desember 1985. I § 1 står det at folkebibliotekene er del av et nasjonalt biblioteksystem og at de skal stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. I § 3 står det at bibliotekene skal følge felles regler for lånesamarbeid.''  


Fylkeskommunen, ved fylkesbiblioteket eller liknende institusjoner, spiller en sentral rolle:
==Historisk utvikling==
 
''Etter § 6 skal fylkeskommunen ivareta regionale bibliotekoppgaver. Fylkeskommunen kan opprette avtaler om lånesamarbeid med en eller flere kommuner. Den teknologiske utviklingen har ført til at de fleste folkebibliotek nå tar ansvar for egne fjernlån uten å gå veien om fylkesbiblioteket. I tråd med denne utviklingen ble det i 2007 gjort justeringer i retningslinjene for reglement for fylkesbibliotekene, godkjent av Kultur- og kirkedepartementet 24. oktober 2007. Punktene som omhandlet fylkesbibliotekenes plikt til å ha egne samlinger og å bygge opp samlinger etter emnefordelingsplanen ble fjernet. Skolebibliotek har i utgangspunktet ingen forpliktelser, verken i forhold til lov eller sedvane, til å yte fjernlån til andre bibliotek.''
 
Om fagbibliotekenes ansvar heter det:
 
''Fagbibliotekenes samarbeid om fjernlån er ikke nedfelt i lovverket, men felles retningslinjer for fjernlån omfatter også disse bibliotekene.
Offentlig finansierte bibliotek forventes å ta del i fjernlånsamarbeidet i Norge selv om det ikke er nedfelt i felles lov.''


Bibliotekene samarbeider også internasjonalt om fjernlån.  
* 1837: Universitetsbiblioteket i Kristiania/Oslo starter utgivelsen av inntil ti hefter årlig med oversikt over sin tilvekst av bøker.
 
* 1919: [[Bibliotekkomitéen av 1919]] foreslår at det bør utgis en trykt "årlig felleskatalog over utenlandsk litteratur", nærmere bestemt tilveksten ved de 29 største fagbiblioteka. Man anbefaler departementet også å vurdere å ta med et par større folkebibliotek.  
 
* 1939: [[Norsk samkatalog]] blir en realitet, jf planene som ble lagt i 1919. Dette var en kortkatalog og en avdeling av [[Universitetsbiblioteket i Oslo]], som den gang fylte rollen som [[nasjonalbibliotek]].
Andre medier enn bøker, som mikrofilm, lydopptak, noter, filmer og artikkelkopier fra tidsskrifter som det lokale biblioteket mangler, er også å regne for fjernlån. Også fjernlån er gratis for sluttbruker, i alle fall i folkebibliotek.  
*1967: Norges første edb-system i bibliotek etablert i form av automatisk produksjon av [[mikrofiche]] og bokkataloger av [[Norsk samkatalog for periodika]] (Samkatper). I spissen for dette arbeidet sto [[Per Ongstad]] ved [[Norsk Dokumentdata]].
 
*1979: Første statistikk utgitt om fjernlånet i norske fag- og forskingsbibliotek. [http://www.nb.no/nbsok/nb/296a1d57b241860ef7aa6b84f59ba9e4?index=30#43]
Fjernlånet er ment å utfylle det lokale tilbudet med spesielt materiale, der man ikke kan regne med stor lokal bruk. Likevel sendes det en god del bestillinger også på vanlig, populært materiale i folkebiblioteksystemet, typisk når ventelistene blir lange og budsjettet i det lokale biblioteket ikke strekker til. Det varierer i hvilken grad bibliotek aksepterer og ekspederer slike bestillinger, men i de områdene av landet som dekkes av Norsk Bibliotektransport betyr ei ekstra bok ingen tilleggsutgift, så i eget fylke eller region kan dette føre til økt utnytting av samlingene.  
*1999: Første felles retningslinjer for fjernlån for fjernlån for fag- og folkebiblioteksektorene utgitt av [[Statens bibliotektilsyn]] og [[Riksbibliotektjenesten]] i fellesskap. [http://www.nb.no/nbsok/nb/f93dccd94e7c704b3867e3b08d01e5c7?index=45#101]
 
*2002: Revisjon av de felles retningslinjene for fjernlån for fjernlån for fag- og folkebiblioteksektorene, utgitt av Referanseutvalget for fjernlån. [http://www.nb.no/nbsok/nb/f93dccd94e7c704b3867e3b08d01e5c7?index=45#101]
Det gjelder egne regler for digitalt fjernlån.<ref>[http://www.nb.no/Bibliotekutvikling/Tjenester/Depotbiblioteket/Digitalt-fjernlaan digitalt fjernlån]</ref> Et bibliotek kan på bestilling sende elektroniske artikler til andre bibliotek, men her får låneren bare tilgang på terminal i sitt bibliotek.
*2010: Arbeidet starter med den nye, ifølge intensjonene altomfattende og mer brukervennlige samkatalogen [[Biblioteksøk]] [http://www.nb.no/nbdigital/bibsokblogg/om-bloggen/], som skal omfatte både fag- og folkebiblioteksektorene og Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt [[Bokhylla.no]]. [http://www.nb.no/nbdigital/bibsokblogg/2010/09/biblioteks%C3%B8k/]
 
Noe som også generer fjernlån, er tendensen, til at bibliotek gjennomgår samlingene grundig, før de kasserer i relativt stort omfang eller tilbyr materialet til Depotbiblioteket.<ref>[http://www.bokogbibliotek.no/derfor-ma-vi-kaste-boker særlig siden 2008]</ref> Dette har ført til store overskrifter i pressa, men blant annet har nasjonalbibliotekaren forsvart bibliotekene.<ref>[http://www.aftenposten.no/kultur/Sira-Myhre---Det-er-blitt-kastet-for-lite-boker-over-lang-tid-8352390.html nasjonalbibliotekaren]</ref> Bibliotekene trenger mer plass når de blant annet skal være lokalsamfunnets møteplasser, og i tillegg kan kassering forsvares med Nasjonalbibliotekets omfattende digitalisering av norsk materiale, der brukerne kan lese mye av det som nå kasseres, på egne maskiner.
 
==Historisk utvikling==


Tidligere ble fjernlån i Norge koordinert via en katalogkort-basert ''Samkatalog'', som var en avdeling av [[Universitetsbiblioteket i Oslo]], som den gang fylte rollen som [[nasjonalbibliotek]]. I dag løses arbeidet med å identifisere og lokalisere bøker ved hjelp av elektroniske kataloger som [[Sambok]],<ref>[http://www.nb.no/baser/sambok2/ Sambok]</ref> [[Bibsys]]<ref>[http://bibsys-primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/search.do]</ref>  og Samsøk<ref>[http://samsok.no/ Samsøk]</ref>.
*2016: Status for fjernlånet i Norge: Identifisering og lokalisering av bøker skjer ved hjelp av elektroniske kataloger som [[Sambok]],<ref>[http://www.nb.no/baser/sambok2/ Sambok]</ref> [[Bibsys]]<ref>[http://bibsys-primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/search.do]</ref>  og Samsøk<ref>[http://samsok.no/ Samsøk]</ref> og [http://www.nb.no/bibsok/start.jsf Biblioteksøk].


Fram til ca. 2000 fulgte de fleste fjernlånsbestillingene i folkebiblioteksystemet vedtatte ''låneveier''; bestillingene gikk fra lånerens bibliotek til det lokale fylkesbiblioteket, som lånte ut fra sin samling eller bestilte fra et tredje bibliotek; fylkesbibliotek eller UBO; etter hvert Depotbiblioteket ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Deretter ble det stadig vanligere med ''fritt fjernlån'', dvs. at bibliotek sender bestillinga dit de sjøl har lokalisert boka ved hjelp av bestandsdatabaser, se ovenfor. Blant annet derfor har flere fylkesbibliotek i det siste sluttet, helt eller delvis, å tilby fjernlån og utvikle egne samlinger. Transporttilbudet til Norsk Bibliotek Transport er med på å forme fjernlånssamarbeidet etter hvilke ruter de kjører, ved at ei ekstra bok ikke betyr noen tilleggsutgift, verken for sender eller mottaker.
Fram til ca. 2000 fulgte de fleste fjernlånsbestillingene i folkebiblioteksystemet vedtatte ''låneveier''; bestillingene gikk fra lånerens bibliotek til det lokale fylkesbiblioteket, som lånte ut fra sin samling eller bestilte fra et tredje bibliotek; fylkesbibliotek eller UBO; etter hvert Depotbiblioteket ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Deretter ble det stadig vanligere med ''fritt fjernlån'', dvs. at bibliotek sender bestillinga dit de sjøl har lokalisert boka ved hjelp av bestandsdatabaser, se ovenfor. Blant annet derfor har flere fylkesbibliotek i det siste sluttet, helt eller delvis, å tilby fjernlån og utvikle egne samlinger. Transporttilbudet til Norsk Bibliotek Transport er med på å forme fjernlånssamarbeidet etter hvilke ruter de kjører, ved at ei ekstra bok ikke betyr noen tilleggsutgift, verken for sender eller mottaker.
Linje 40: Linje 29:
==Referanser==
==Referanser==
<references/>
<references/>
{{Bm}}


[[Kategori:Bibliotek]]
[[Kategori:Bibliotek]]

Nåværende revisjon fra 13. mar. 2024 kl. 09:18

Fjernlån, også kalt interbiblioteklån eller interurbanlån, er lån og levering av kopier av artikler o.l. mellom bibliotek.

Offentlige bibliotek har siden lenge før innføringen av elektroniske biblioteksystemer samarbeidet i nettverk. Dersom brukerens bibliotek mangler etterspurt materiale, kan biblioteket tilby å ta i bruk fjernlån fra et fylkesbibliotek, fra Depotbiblioteket, fra universitetsbibliotek, eller fra andre offentlige eller private bibliotek. Oversikt over materialet fins i elektroniske samkataloger, jf nedenfor.

Nasjonalbiblioteket har utgitt Felles retningslinjer for fjernlån mellom bibliotek i folkebiblioteksektoren og fagbiblioteksektoren [1]. Siste utgave er revidert i 2014. Her vises det til at:

"Fjernlån er indirekte nedfelt i Lov om folkebibliotek av 20. desember 1985. I § 1 står det at folkebibliotekene er del av et nasjonalt biblioteksystem og at de skal stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. I § 3 står det at bibliotekene skal følge felles regler for lånesamarbeid.

Historisk utvikling

  • 1837: Universitetsbiblioteket i Kristiania/Oslo starter utgivelsen av inntil ti hefter årlig med oversikt over sin tilvekst av bøker.
  • 1919: Bibliotekkomitéen av 1919 foreslår at det bør utgis en trykt "årlig felleskatalog over utenlandsk litteratur", nærmere bestemt tilveksten ved de 29 største fagbiblioteka. Man anbefaler departementet også å vurdere å ta med et par større folkebibliotek.
  • 1939: Norsk samkatalog blir en realitet, jf planene som ble lagt i 1919. Dette var en kortkatalog og en avdeling av Universitetsbiblioteket i Oslo, som den gang fylte rollen som nasjonalbibliotek.
  • 1967: Norges første edb-system i bibliotek etablert i form av automatisk produksjon av mikrofiche og bokkataloger av Norsk samkatalog for periodika (Samkatper). I spissen for dette arbeidet sto Per Ongstad ved Norsk Dokumentdata.
  • 1979: Første statistikk utgitt om fjernlånet i norske fag- og forskingsbibliotek. [2]
  • 1999: Første felles retningslinjer for fjernlån for fjernlån for fag- og folkebiblioteksektorene utgitt av Statens bibliotektilsyn og Riksbibliotektjenesten i fellesskap. [3]
  • 2002: Revisjon av de felles retningslinjene for fjernlån for fjernlån for fag- og folkebiblioteksektorene, utgitt av Referanseutvalget for fjernlån. [4]
  • 2010: Arbeidet starter med den nye, ifølge intensjonene altomfattende og mer brukervennlige samkatalogen Biblioteksøk [5], som skal omfatte både fag- og folkebiblioteksektorene og Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt Bokhylla.no. [6]
  • 2016: Status for fjernlånet i Norge: Identifisering og lokalisering av bøker skjer ved hjelp av elektroniske kataloger som Sambok,[2] Bibsys[3] og Samsøk[4] og Biblioteksøk.

Fram til ca. 2000 fulgte de fleste fjernlånsbestillingene i folkebiblioteksystemet vedtatte låneveier; bestillingene gikk fra lånerens bibliotek til det lokale fylkesbiblioteket, som lånte ut fra sin samling eller bestilte fra et tredje bibliotek; fylkesbibliotek eller UBO; etter hvert Depotbiblioteket ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Deretter ble det stadig vanligere med fritt fjernlån, dvs. at bibliotek sender bestillinga dit de sjøl har lokalisert boka ved hjelp av bestandsdatabaser, se ovenfor. Blant annet derfor har flere fylkesbibliotek i det siste sluttet, helt eller delvis, å tilby fjernlån og utvikle egne samlinger. Transporttilbudet til Norsk Bibliotek Transport er med på å forme fjernlånssamarbeidet etter hvilke ruter de kjører, ved at ei ekstra bok ikke betyr noen tilleggsutgift, verken for sender eller mottaker.

Litteratur

  • Butenschøn, Cecilie: Fjernlån '94 (1994). Fulltekst i bokhylla.no.
  • Markussen, Svein: Web, samsøk og fjernlån (1999). Fulltekst i bokhylla.no.
  • Grimstveit, Aud: Bibliotekutvikling i små og mellomstore kommunar (2013). Fulltekst i bokhylla.no.

Referanser