Fjordbåttrafikken i Oslofjorden: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|7711 Kristiania Utsigt over fjorden og Øerne fra Bækkelaget - no-nb digifoto 20160106 00068 bldsa PK05976.jpg|[[Sjursøya]] med anløp av en fjordbåt, sett fra [[Bekkelaget (Oslo)|Bekkelaget]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|7711 Kristiania Utsigt over fjorden og Øerne fra Bækkelaget - no-nb digifoto 20160106 00068 bldsa PK05976.jpg|[[Sjursøya]] med anløp av en fjordbåt, sett fra [[Bekkelaget (Oslo)|Bekkelaget]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
'''[[Fjordbåttrafikken i Oslofjorden]]''' har sin opprinnelse tilbake til [[1850-årene]]. Også etter at jernbanen åpnet i traktene omkring begge sidene av Oslofjorden, var lokalbåtene viktig både for gods og passasjertrafikken og økte i omfang. På det meste var det rundt 50 forskjellige damskipsselskaper som hadde ruter på fjorden, og 18 av dem gikk lenger sør enn til [[Drøbak]]. | '''[[Fjordbåttrafikken i Oslofjorden]]''' har sin opprinnelse tilbake til [[1850-årene]]. Også etter at jernbanen åpnet i traktene omkring begge sidene av Oslofjorden, var lokalbåtene viktig både for gods og passasjertrafikken og økte i omfang. På det meste var det rundt 50 forskjellige damskipsselskaper som hadde ruter på fjorden, og 18 av dem gikk lenger sør enn til [[Drøbak]]. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
{{thumb|Pappabåter.jpg|[[Pappabåtene]]s avgang kl 16:30 røyla hele [[Pipervika]] med sotrøyken fra alle skorsteinene.|[[Oslo byarkiv]]|1950-årene?}} | |||
Særlig utbyggingen av sommerhus og fritidshus fra 1870-årene viktig for trafikkgrunnlaget, og skapte også begrepet «[[Pappabåtene|Pappabåter]]». Særlig områder som [[Bygdøy]], [[Fornebulandet]], [[Snarøya]], [[Asker|Askerlandet]] og [[Hurum]], samt også østsiden av langs [[Bunnefjorden]] ble først bebygget. [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)|Ormøya]] og [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]] gikk overfra å være fiskerområder til ferieområder. Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger. En rekke av bryggenaleggene på disse anløpstedene finnes fortsatt. | Særlig utbyggingen av sommerhus og fritidshus fra 1870-årene viktig for trafikkgrunnlaget, og skapte også begrepet «[[Pappabåtene|Pappabåter]]». Særlig områder som [[Bygdøy]], [[Fornebulandet]], [[Snarøya]], [[Asker|Askerlandet]] og [[Hurum]], samt også østsiden av langs [[Bunnefjorden]] ble først bebygget. [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)|Ormøya]] og [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]] gikk overfra å være fiskerområder til ferieområder. Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger. En rekke av bryggenaleggene på disse anløpstedene finnes fortsatt. | ||
Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 14:11
Fjordbåttrafikken i Oslofjorden har sin opprinnelse tilbake til 1850-årene. Også etter at jernbanen åpnet i traktene omkring begge sidene av Oslofjorden, var lokalbåtene viktig både for gods og passasjertrafikken og økte i omfang. På det meste var det rundt 50 forskjellige damskipsselskaper som hadde ruter på fjorden, og 18 av dem gikk lenger sør enn til Drøbak.
Bakgrunn
Særlig utbyggingen av sommerhus og fritidshus fra 1870-årene viktig for trafikkgrunnlaget, og skapte også begrepet «Pappabåter». Særlig områder som Bygdøy, Fornebulandet, Snarøya, Askerlandet og Hurum, samt også østsiden av langs Bunnefjorden ble først bebygget. Sjursøya, Ormøya og Malmøya gikk overfra å være fiskerområder til ferieområder. Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger. En rekke av bryggenaleggene på disse anløpstedene finnes fortsatt.
Indre Oslofjord
Nesoddbåtene
Utdypende artikkel: Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap
A/S Bundefjord Dampskibsselskab ble stiftet i 1874 og drev rutetrafikk den 47 km lange strekningen fra Kristiania til Nesodden. Den første båten som ble brukt var hjuldamperen D/S «Bundefjord» som kom fra Storbritannia, med denne ble allerede året etter ble erstattet av en skruebåt med samme navn.
Selskpet utvidet raskt og fikk en rekke anløpshavner på begge sider av Bunnefjorden.
Idag
Etter opprettelsen av Stor-Oslo Lokaltrafikk fikk etter hvert alle rutebåtene i Oslofjorden fast kontraktkjøring. Dermed var det finansielle grunnlaget betydelig bedret, og rammebetingelsene ble stabile. 2007 ble Nesoddbåtene og hurtigbåten til Slemmestad lagt ut på anbud. Anbudet ble vunnet av selskapet Nor-Ferger AS, et datterselskap av Tide og Stavangerske Dampskipsselskap. Sommeren 2009 kom det nye båter inn i trafikken.
Se også
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.