Flaen sag: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(presiserer fotnote isamarbeid med S.B.)
m (Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»)
(10 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Flaen sag''' lå under [[Vestby]] og er blant de eldste ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]. Både [[Bernt Anker]] og [[Jacob Peter Meyer|Jacob Meyer]]<ref>[http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jacob_Peter_Meyer&oldid=6506799 Se artikkel på bokmåls-wikipedia.]</ref> er av dem som har vært eiere gjennom årene. Vi kan anta at det også her ble slutt på den opprinnelige saging på oppgangssag, men det er kjent at [[Nils Claus Ihlen]] kjøpte eiendommen i [[1883]] og etablerte [[Flaen Brug]].  
[[Bilde:Strømmenbanen, Originaltegning 1853.jpg|thumb|Strømmenbanen. Originalkart som Illustreret Nyhetsblad gjenga allerede i 1853.]]'''Flaen sag''' lå under [[Vestby (Skedsmo)|Vestby]] og var blant de eldste ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]. Både [[Bernt Anker]] og Jacob Meyer<ref>[http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jacob_Peter_Meyer&oldid=6506799 Se artikkel på bokmåls-wikipedia.]</ref> er av dem som har vært eiere gjennom årene.  
Adressen er i dag [[Sagdalsveien (Skedsmo)|Sagdalsveien]] 42.
 
Kartet over Strømmenbanen viser traseen for industrisporet fra [[1852]]. Det krysset Sagelva i bru rett nedenfor Flaen, og fortsatte deretter under [[Hovedbanen]] ned til Skjærvasaga. Nedenfor Flaen var det hestedrift fordi undergangen under Hovedbanen var for lav for lokomotivdrift.
 
Vi kan anta at det også på Flaen sag ble slutt på den opprinnelige saging på oppgangssag rundt [[1860]], men det er kjent at [[Nils Claus Ihlen]] kjøpte eiendommen i [[1883]] og etablerte [[Flaen Brug]].  
 
Adressen var [[Sagdalsveien (Skedsmo)|Sagdalsveien]] 42 inntil en stor boligutbygging rundt 2010 førte til at området ble tilknyttet Henrik Ibsens vei.


== Fotnoter ==
== Fotnoter ==
Linje 6: Linje 11:


==Litteratur==
==Litteratur==
*Haavelmo, Halvor: ''Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri''. Oslo 1955.  
*[[Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2007.
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri''. Lillestrøm 1955. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}
*Molaug, Sonja, Kari Amundsen og Arnesen, Kirsten: ''Industrihistorie langs Sagelva''. Den kulturelle skolesekken. Skedsmo kommune 2007.
*Molaug, Sonja, Kari Amundsen og Arnesen, Kirsten: ''Industrihistorie langs Sagelva''. Den kulturelle skolesekken. Skedsmo kommune 2007.
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva … med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004. Ill.
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva … med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004. Ill.
*Bunæs, Steinar: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2007.
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. 2. opplag. Strømmen 2009.
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. 2. opplag. Strømmen 2009.




[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Sagbruk]]
[[Kategori:Bygninger i Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Bedrifter i Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Sagbruk i Akershus]]
[[Kategori:Skedsmo]]

Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:25

Strømmenbanen. Originalkart som Illustreret Nyhetsblad gjenga allerede i 1853.

Flaen sag lå under Vestby og var blant de eldste ved Sagelva. Både Bernt Anker og Jacob Meyer[1] er av dem som har vært eiere gjennom årene.

Kartet over Strømmenbanen viser traseen for industrisporet fra 1852. Det krysset Sagelva i bru rett nedenfor Flaen, og fortsatte deretter under Hovedbanen ned til Skjærvasaga. Nedenfor Flaen var det hestedrift fordi undergangen under Hovedbanen var for lav for lokomotivdrift.

Vi kan anta at det også på Flaen sag ble slutt på den opprinnelige saging på oppgangssag rundt 1860, men det er kjent at Nils Claus Ihlen kjøpte eiendommen i 1883 og etablerte Flaen Brug.

Adressen var Sagdalsveien 42 inntil en stor boligutbygging rundt 2010 førte til at området ble tilknyttet Henrik Ibsens vei.

Fotnoter

  1. ↑ Se artikkel på bokmåls-wikipedia.

Litteratur

  • Bunæs, Steinar: Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2007.
  • Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri. Lillestrøm 1955. Mal:Bokhylla
  • Molaug, Sonja, Kari Amundsen og Arnesen, Kirsten: Industrihistorie langs Sagelva. Den kulturelle skolesekken. Skedsmo kommune 2007.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva … med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004. Ill.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. 2. opplag. Strømmen 2009.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Flaen_sag&oldid=1349150»