Flyktningeruta: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(kategori + to lenker)
m (→‎Historie: lenke)
Linje 2: Linje 2:


== Historie ==
== Historie ==
[[Hjemmefronten]] var under krigen delt opp i distrikter over hele landet, og i Osloområdet dekket [[Milorg]] gruppe [[Milorgdistrikt 13|D13130]] alt syd og øst for byen. Gruppa besto av ca 750 mann. [[Olav Tyvold]] var en av lederne av denne gruppa, og sammen med [[Terje Diesen]] fra samme gruppe opprettet han en hemmelig rute til Sverige gjennom [[Østmarka]], som fikk dekknavnet Timianruta. 250-300 mennesker ble eskortert denne veien i løpet av krigen, selv om ruta var hyppigere brukt til kurérvirksomhet enn menneskeflukt. Hver 14. dag var det fast posttransport langs ruta. På den østre siden av [[Øyeren]] møttes flere ulike flyktningeruter fra ulike deler av Østlandet. Mange av de som flyktet ut av Oslo ble fraktet med bil eller buss et stykke på vei. Ofte gikk transporten på lastebiler, flyktningene ble kalt «kaniner» og kamuflert under potetsekker eller lignende. Noen få ble kjørt nesten helt frem til grensen, mens de fleste hadde en lang, strevsom og farlig tur over flere dager før de kom så langt. Siste etappe, som også var den farligste, var den siste biten fram over grensen. Her fikk flyktningene hjelp av [[grenselos]]er.  Det store flertallet av hjelpere underveis var mennesker som hjalp til frivillig med stor fare for sitt eget liv, men det hendte også at flyktningene betalte større pengebeløp for å få hjelp til å komme seg til Sverige.
[[Hjemmefronten]] var under krigen delt opp i distrikter over hele landet, og i Osloområdet dekket [[Milorg]] gruppe [[Milorgdistrikt 13|D13130]] alt syd og øst for byen. Gruppa besto av ca 750 mann. [[Olav Tyvold]] var en av lederne av denne gruppa, og sammen med [[Terje Diesen]] fra samme gruppe opprettet han en hemmelig rute til Sverige gjennom [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]], som fikk dekknavnet Timianruta. 250-300 mennesker ble eskortert denne veien i løpet av krigen, selv om ruta var hyppigere brukt til kurérvirksomhet enn menneskeflukt. Hver 14. dag var det fast posttransport langs ruta. På den østre siden av [[Øyeren]] møttes flere ulike flyktningeruter fra ulike deler av Østlandet. Mange av de som flyktet ut av Oslo ble fraktet med bil eller buss et stykke på vei. Ofte gikk transporten på lastebiler, flyktningene ble kalt «kaniner» og kamuflert under potetsekker eller lignende. Noen få ble kjørt nesten helt frem til grensen, mens de fleste hadde en lang, strevsom og farlig tur over flere dager før de kom så langt. Siste etappe, som også var den farligste, var den siste biten fram over grensen. Her fikk flyktningene hjelp av [[grenselos]]er.  Det store flertallet av hjelpere underveis var mennesker som hjalp til frivillig med stor fare for sitt eget liv, men det hendte også at flyktningene betalte større pengebeløp for å få hjelp til å komme seg til Sverige.
‘Flyktningeruta’ som merket tur ble innviet 9.juni 1995 i forbindelse med frigjøringsjubiléet.
‘Flyktningeruta’ som merket tur ble innviet 9.juni 1995 i forbindelse med frigjøringsjubiléet.



Sideversjonen fra 17. aug. 2015 kl. 12:14

Flyktningeruta er en rundt ti mil lang rute som ble brukt av kurérer og flyktninger under andre verdenskrig for å komme seg til frihet i Sverige. Ruta begynner ved Skullerudstua i Oslo og ender opp på Grenselosmuseet ved svenskegrensen i Eidskog kommune.

Historie

Hjemmefronten var under krigen delt opp i distrikter over hele landet, og i Osloområdet dekket Milorg gruppe D13130 alt syd og øst for byen. Gruppa besto av ca 750 mann. Olav Tyvold var en av lederne av denne gruppa, og sammen med Terje Diesen fra samme gruppe opprettet han en hemmelig rute til Sverige gjennom Østmarka, som fikk dekknavnet Timianruta. 250-300 mennesker ble eskortert denne veien i løpet av krigen, selv om ruta var hyppigere brukt til kurérvirksomhet enn menneskeflukt. Hver 14. dag var det fast posttransport langs ruta. På den østre siden av Øyeren møttes flere ulike flyktningeruter fra ulike deler av Østlandet. Mange av de som flyktet ut av Oslo ble fraktet med bil eller buss et stykke på vei. Ofte gikk transporten på lastebiler, flyktningene ble kalt «kaniner» og kamuflert under potetsekker eller lignende. Noen få ble kjørt nesten helt frem til grensen, mens de fleste hadde en lang, strevsom og farlig tur over flere dager før de kom så langt. Siste etappe, som også var den farligste, var den siste biten fram over grensen. Her fikk flyktningene hjelp av grenseloser. Det store flertallet av hjelpere underveis var mennesker som hjalp til frivillig med stor fare for sitt eget liv, men det hendte også at flyktningene betalte større pengebeløp for å få hjelp til å komme seg til Sverige. ‘Flyktningeruta’ som merket tur ble innviet 9.juni 1995 i forbindelse med frigjøringsjubiléet.

Rutebeskrivelse

Turen gjennom Østmarka fra Skullerudstua til Øyeren er ca. 35 km. Terrenget er ganske krevende, men omgivelsene vakre, og det er nok av spennende historier og kulturminner langs ruta. Underveis gjennom Østmarka kan man overnatte på Vangen sportsstue eller DNT-hytta Bøvelstad. Ruta går ned til strandkanten ved Øyeren sør for Flateby i Enebakk. Her pleide kurérene og flyktningelosene å stjele en av robåtene som lå ved vannet for å komme seg over på den andre siden. Mange flyktninger kom imidlertid med buss til østsiden av Øyeren, og slapp dermed roturen. Dersom du i dag skal over vannet må du avtale det med noen som kan skysse. Turen gjennom Aurskog-Høland på den andre siden av Øyeren går i et skiftende terreng med flotte skogsområder med vid utsikt, og et slakt landskap med vann og fine furuvoller. Det er ingen åpne innendørs overnattingsplasser på strekningen mellom Øyeren og Eidskog, men det er rikelig med steder å slå opp telt.

Kulturminner og severdigheter langs ruta

Flyktningeruta går innom diverse hytter, koier, gårdstun og andre bygninger som ble brukt som skjulesteder og til ly og overnatting for flyktninger og kurérer. Enkelte steder er det spor etter midlertidige oppholdssteder, som Milorg-hula i Østmarka og Nissedråga rett over grensen (her kan man til og med se rustne hermetikkbokser etter den norske kommandoenheten som gjemte seg her en vinter under krigen). Når ruta nærmer seg svenskegrensen er det også spor etter Finnekultur, ikke minst i stedsnavnene. Rundt Skjervangen og på begge sider av Øyeren er det rikt med arkeologiske kulturminner fra ulike tidsepoker.

Historiske vandreruter logo.png Artikkelen Flyktningeruta inngår i prosjektet «Historiske vandreruter». Målet med dette prosjektet er å øke kjennskapen til og bruken av gamle ferdselsruter med både kulturhistoriske og friluftslivsmessige kvaliteter. Den Norske Turistforening (DNT) og Riksantikvaren samarbeider om prosjektet.[1] Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via prosjektforsida og denne alfabetiske oversikten.