Folketelling: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Eksterne lenker: lenkefiks)
Linje 87: Linje 87:
== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==


* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/finn_kilde?s=&fra=&til=&ka%5B%5D=0&kt%5B%5D=FOLK&kt%5B%5D=NFOT Nasjonale folketellinger på Digitalarkivet].
* [https://www.digitalarkivet.no/content/censuses Nasjonale, kommunale og lokale folketellinger på Digitalarkivet].
* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/finn_kilde?s=&fra=&til=&kt%5B%5D=LFOT Lokale folketellinger på Digitalarkivet].
* [https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/folketellinger Introduksjon til de ulike folketellingene Arkivverket].
* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/finn_kilde?s=&fra=&til=&kt%5B%5D=KFOT Kommunale folketellinger Digitalarkivet].
* [http://www.ssb.no/fob Statistisk sentralbyrå - Folke- og boligtellingen]
* [http://www.ssb.no/fob Statistisk sentralbyrå - Folke- og boligtellingen]
* [http://www.rhd.uit.no/folketellinger/folketellinger.aspx Søkbare folketellinger fra RHD]
* [http://www.rhd.uit.no/folketellinger/folketellinger.aspx Søkbare folketellinger fra RHD]

Sideversjonen fra 21. aug. 2019 kl. 15:31

Folketelling Mal:Nb eller folketeljing Mal:Nn. foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de nominative tellingene er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter manntall, som hadde et mer begrenset omfang.

I Norge er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden den første i 1769. Folketellingen 1801 ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i 1865. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.

Ved de siste folketellingene har man kombinert opplysninger på spørreskjema med opplysninger fra blant annet Folkeregisteret og GAB. Den siste folketellingen i Norge ble gjennomført 3. november 2001. I den forbindelse ble det gjort et stort arbeid for å gi boligadresse til alle boliger i flerbolighus for å kunne gi god statistikk over boliger og husholdninger. De registre som finnes over befolkning, sysselsetting og boliger er nå så omfattende at man regner med at det ikke er nødvendig å gjennomføre flere skjemabaserte tellinger.

Numeriske folketellinger

Folketellingen i 1769 og de som ble holdt hvert tiende år fra 1815 til 1855 var numeriske. Det vil si at man noterte hvor mange personer som bodde i husstanden, men ikke deres navn. For slektsforskere har de dermed svært begrenset verdi, men for lokalhistorikere vil de allikevel kunne si mye om sosiale forhold, folketall og annet.

Nominative folketellinger

Som nevnte over var tellingen i 1801 nominative, det vil si at den oppgir alle navn. Den neste nominative tellingen kom i 1865, og etter dette har slike tellinger vært normen.

Søking etter personer i folketellingene

Folketellingene for 1801, 1865, 1875, 1900 (og fra 2010 også 1910-tellinga) er digitalisert av Digitalarkivet og Registreringssentral for historiske data, og er gjort søkbare på internett. Flere kommunale og lokale tellinger er også tilgjengelige. Se eksterne lenker nedafor.

Klausulering

Folketellinger inneholder sensitive opplysninger, og er derfor klausulert. Det er forskjellige regler som gjelder:

  • Statlige, nasjonale tellinger er sperra i 100 år.
  • Kommunale tellinger er sperra i 60 år.

Den store forskjellen i klausuleringstid skyldes ikke at de nasjonale inneholder mer sensitiv informasjon; i begge typer tellinger finner man for eksempel opplysninger om sykdomstilstand, personer som sitter fenglsa og religiøs tilhørighet. Men de statlige tellingene er underlagt statistikkloven, som har en egen bestemmelse om 100 års klausulering på materialet som er samla inn. De kommunale er underlagt det allminnelige personvernet, og har derfor samme vernetid som for eksempel kirkebøker.

Folketellinger i Norge

 
1769 723 618 innbyggere
1801 883 603 innbyggere
1815 885 431 innbyggere
1825 1 051 318 innbyggere
1835 1 194 827 innbyggere
1845 1 328 471 innbyggere
1855 1 490 047 innbyggere
1865 1 701 756 innbyggere
1870 (kun i ladesteder og byer)
1875 1 813 424 innbyggere
1885 (kun i ladesteder og byer)
1891 2 000 917 innbyggere
1900 2 240 032 innbyggere
1910 2 391 782 innbyggere
1920 2 649 775 innbyggere
1930 2 814 194 innbyggere
1946 3 156 950 innbyggere
1960 3 591 234 innbyggere
1970 3 874 133 innbyggere
1980 4 091 132 innbyggere
1990 4 247 546 innbyggere
2001 4 520 947 innbyggere

Se også

Kilder

Eksterne lenker