Folketelling: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(korr.)
(20 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Folketelling''' {{nb}} eller '''folketeljing''' {{nn}} foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål.
<onlyinclude>'''Folketelling''' {{nb}} eller '''folketeljing''' {{nn.}} foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de [[#Nominative folketellinger|nominative tellingene]] er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.


De eldste kjente folketellingene ble foretatt i [[Babylon]], [[Egypt]] og i [[Kina]] 2000&ndash;3000 f.Kr. [[Romerriket]]s folketellinger er kjent fra [[Bibelen]], der de kalles «manntall». Fra middelalderen og fram til siste del av nyere tid var det svært få folketellinger.
I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>


I [[Europa]] begynte flere land med folketellinger på [[1700-tallet]], blant annet [[Island]] i [[1701]], [[Sverige]] i [[1748]] og [[Danmark-Norge]] i [[1769]]. [[USA]] hadde sin første folketelling i [[1790]] mens [[England]] og [[Frankrike]] holdt sine første folketellinger i [[1801]].
Ved de siste folketellingene har man kombinert opplysninger på spørreskjema med opplysninger fra blant annet [[Folkeregisteret]] og [[GAB]]. Den siste folketellingen i Norge ble gjennomført [[3. november]] [[2001]]. I den forbindelse ble det gjort et stort arbeid for å gi [[boligadresse]] til alle boliger i flerbolighus for å kunne gi god statistikk over boliger og husholdninger. De registrene som finnes over befolkning, sysselsetting og boliger er nå så omfattende at man regner med at det ikke er nødvendig å gjennomføre flere skjemabaserte tellinger.


==Folketellinger i Norge==
===Numeriske folketellinger===


I [[Norge]] er det gjennomført systematiske folketellinger siden [[1769]]. Fra og med [[1801]] ble de gjennomført med navn. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.
Folketellingen i 1769 og de som ble holdt hvert tiende år fra 1815 til 1855 var numeriske. Det vil si at man noterte hvor mange personer som bodde i husstanden, men ikke deres navn. For slektsforskere har de dermed svært begrenset verdi, men for lokalhistorikere vil de allikevel kunne si mye om sosiale forhold, folketall og annet.


Ved de siste folketellingene har man kombinert opplysninger på spørreskjema med opplysninger fra blant annet [[Folkeregisteret]] og [[GAB]]. Den siste folketellingen i Norge ble gjennomført [[3. november]] [[2001]]. I den forbindelse ble det gjort et stort arbeid for å gi [[boligadresse]] til alle boliger i flerbolighus for å kunne gi god statistikk over boliger og husholdninger. De registre som finnes over befolkning, sysselsetting og boliger er nå så omfattende at man regner med at det ikke er nødvendig å gjennomføre flere skjemabaserte tellinger.
===Nominative folketellinger===
 
Som nevnt over var tellingen i 1801 nominativ, det vil si at den oppgir alle navn. Den neste nominative tellingen kom i 1865, og etter dette har slike tellinger vært normen.


== Søking etter personer i folketellingene ==
== Søking etter personer i folketellingene ==


Folketellingene for 1801, 1865, 1875, 1900 (og fra 2010 også 1910-tellinga) er digitalisert av [[Digitalarkivet]] og [[Registreringssentral for historiske data]], og er gjort søkbare på internett].
Folketellingene for 1801, 1865, 1875, 1900, 1910 (og fra 2020 1920-tellinga) er digitalisert av [[Digitalarkivet]] og [[Registreringssentral for historiske data]] og er søkbare på internett. Flere kommunale og lokale tellinger er også tilgjengelige. Se eksterne lenker nedafor.


== Manntall i Norge ==
==Klausulering==


* Etter initiativ fra [[Titus Bülche]] ble det mellom [[1664]] og [1666]] tatt opp en serie manntall, utført av [[sogneprest]]ene og [[fogd]]ene. Hensikten var å registrere tjenestedyktige menn under en eventuell krig, og bortsett fra enkelte enker som drev gårdsbruk, nevnes derfor ingen kvinner. Innbyggerne i byene og i [[Finnmark]] ble heller ikke tatt med. Manntallene skulle først bare omfatte menn (og gutter) som var 12 år eller eldre. I [[1666]] ble guttebarn ned til 1 års alder inkludert.
Folketellinger inneholder sensitive opplysninger, og er derfor [[klausulering|klausulert]]. Det er forskjellige regler som gjelder:


* Manntallet [[1701]] ble igangsatt etter kongelig befaling av [[6. juli]] [[1701]] og omfattet landdistriktene i Norge sør for [[Finnmark]]. Alle gutter og menn ned til 1 års alder skulle registreres. Manntallet omfattet ladesteder i landdistriktene, men ikke byer. I deler av Nord-Norge ble manntallet foretatt i [[februar]]&minus;[[april]] [[1702]]. Resten stammer fra [[høst]]en [[1701]]. Store deler av manntallet er gått tapt. Med unntak av Rygge prestegjeld, Nedre Romerike futedømme, Odal prestegjeld, Larvik grevskap og Nedenes futedømme, er hele det «sønnafjelske» Norge (Sør- og Østlandet) gått tapt. Manntallene for Jostedal prestegjeld, Stjørdal futedømme og Verdal futedømme er også gått tapt.
* Statlige, nasjonale tellinger er sperra i 100 år.
* Kommunale tellinger er sperra i 60 år.
 
Den store forskjellen i klausuleringstid skyldes ikke at de nasjonale inneholder mer sensitiv informasjon; i begge typer tellinger finner man for eksempel opplysninger om sykdomstilstand, personer som sitter fengsla og religiøs tilhørighet. Men de statlige tellingene er underlagt ''statistikkloven'', som har en egen bestemmelse om 100 års klausulering på materialet som er samla inn. De kommunale er underlagt det alminnelige personvernet, og har derfor samme vernetid som for eksempel [[kirkebok|kirkebøker]].


== Folketellinger i Norge ==
== Folketellinger i Norge ==
{{thumb|Innbyggere ved folketellinger.jpg|&nbsp;|bredde=600}}
{| class="wikitable"
|[[Folketellingen 1769|1769]] || 723 618 innbyggere
|-
|[[Folketellingen 1801|1801]] || 883 603 innbyggere
|-
|[[Folketellingen 1815|1815]] || 885 431 innbyggere
|-
|[[Folketellingen 1825|1825]] || 1 051 318 innbyggere
|-
|[[Folketellingen 1835|1835]] || 1 194 827 innbyggere
|-
|[[Folketellingen 1845|1845]] || 1 328 471 innbyggere
|-
|[[Folketellingen 1855|1855]] || 1 490 047 innbyggere
|-
|[[Folketellingen 1865|1865]] || 1 701 756 innbyggere
|-
|[[Folketellingen 1870|1870]] || (kun i [[ladested]]er og [[by]]er)
|-
|[[Folketellingen 1875|1875]] || 1 813 424 innbyggere
|-
|[[Folketellingen 1885|1885]] || (kun i [[ladested]]er og [[by]]er)
|-
|[[Folketellingen 1891|1891]] || 2 000 917 innbyggere
|-
|[[Folketellingen 1900|1900]] || 2 240 032 innbyggere
|-
|[[Folketellingen 1910|1910]] || 2 391 782 innbyggere
|-
|[[Folketellingen 1920|1920]] || 2 649 775 innbyggere
|-
|[[Folketellingen 1930|1930]] || 2 814 194 innbyggere
|-
|[[Folketellingen 1946|1946]] || 3 156 950 innbyggere
|-
|[[Folketellingen 1960|1960]] || 3 591 234 innbyggere
|-
|[[Folketellingen 1970|1970]] || 3 874 133 innbyggere
|-
|[[Folketellingen 1980|1980]] || 4 091 132 innbyggere
|-
|[[Folketellingen 1990|1990]] || 4 247 546 innbyggere
|-
|[[Folketellingen 2001|2001]] || 4 520 947 innbyggere
|}
== Bruk i slektsforskning ==
For slektsforskere er folketellinger en viktig kilde til perioden mellom 1801 og 1910. Fordi husstander er ført samla, og stort sett med informasjon om familiestilling, får man ofte kjennskap til søsken og andre familiemedlemmer som kan være vanskelige å finne på andre måter. Man får også vite nøyaktig hvor de bodde, yrke og annet som kan være av interesse for å finne ut mer om anene.


* [[1769]] &ndash; 723 618 innbyggere
Det er noen ting det er viktig å være klar over:
* [[1801]] &ndash; 883 603 innbyggere
* Navn kan være skrevet på forskjellige måter. Det var ikke før omkring 1925 at folk flest ble bevisste på å skrive navn på én måte. Vær derfor kreativ når du søker, hvis du ikke får treff i første omgang.
* [[1815]] &ndash; 885 431 innbyggere
* [[Patronym]] og slektsnavn kan gå om hverandre, særlig i tellingene fra 1900 og 1910. Hvis et slektsnavn ikke gir treff, prøv å lage riktig patronym selv om personen ellers ikke brukte det.
* [[1825]] &ndash; 1 051 318 innbyggere
* Noen personer er ført flere steder. Som oftest skal den ene da være bosatt (b) mens den andre er midlertidig til stede (mt) eller fraværede (f), men det er unntak fra dette.
* [[1835]] &ndash; 1 194 827 innbyggere
* Familiestilling er ikke alltid helt riktig. Man finner f.eks. personer som er pleiebarn i 1900, og sønn/datter i 1910. I et slikt tilfelle har altså et pleiebarn blitt en fast del av familien, selv om [[adopsjon]] ikke ble innført før i 1917.
* [[1845]] &ndash; 1 328 471 innbyggere
* Noen ganger er familiebåndene satt opp på en forvirrende måte. Pass f.eks. på ved formuleringer som «svigermor til no. 1». Det betyr ikke nødvendigvis at personen er mor til kona i husstanden, hun kan være mor til mannens første kone.
* [[1855]] &ndash; 1 490 047 innbyggere
* Alder eller fødselsår er ofte unøyaktig, og kan endre seg fra den ene tellinga til den neste. Hvis et søk med rett fødselsår ikke gir treff, prøv et større tidsrom.
* [[1865]] &ndash; 1 701 756 innbyggere
* [[1875]] &ndash; 1 813 424 innbyggere
* [[1891]] &ndash; 2 000 917 innbyggere
* [[1900]] &ndash; 2 240 032 innbyggere
* [[1910]] &ndash; 2 391 782 innbyggere
* [[1920]] &ndash; 2 649 775 innbyggere
* [[1930]] &ndash; 2 814 194 innbyggere
* [[1946]] &ndash; 3 156 950 innbyggere
* [[1960]] &ndash; 3 591 234 innbyggere
* [[1970]] &ndash; 3 874 133 innbyggere
* [[1980]] &ndash; 4 091 132 innbyggere
* [[1990]] &ndash; 4 247 546 innbyggere
* [[2001]] &ndash; 4 520 947 innbyggere


== Se også ==
== Se også ==


* [[Bibliografi:Kilder_fra_perioden_1537-1814#Manntall_og_folketellinger|Kilder til perioden 1537-1814/Manntall og folketellinger]]
* [[Bibliografi:Kilder_fra_perioden_1814-1940#Folketellinger|Kilder til perioden 1814-1940/Folketellinger]]
* [[Manntall]]
* [[Manntall]]
==Kilder==
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Folketellinger Folketelling] på Wikipedia på bokmål og riksmål
* [http://digitalarkivet.uib.no/tellingdok.htm#1815 Folketeljinger i Noreg] på Digitalarkivet


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==


* [https://www.digitalarkivet.no/content/censuses Nasjonale, kommunale og lokale folketellinger på Digitalarkivet].
* [https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/folketellinger Introduksjon til de ulike folketellingene på Arkivverket].
* [http://www.ssb.no/fob Statistisk sentralbyrå - Folke- og boligtellingen]
* [http://www.ssb.no/fob Statistisk sentralbyrå - Folke- og boligtellingen]
* [http://www.rhd.uit.no/folketellinger/folketellinger.aspx Søkbare folketellinger]
* [http://www.rhd.uit.no/folketellinger/folketellinger.aspx Søkbare folketellinger fra RHD]
 
{{wikipedia|no|Folketelling}}


[[Kategori:Slektshistoriske kilder]]
[[Kategori:Demografi]]
[[Kategori:Demografi]]
[[Kategori:Kjeldetyper]]

Sideversjonen fra 16. mar. 2020 kl. 09:59

Folketelling Mal:Nb eller folketeljing Mal:Nn. foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de nominative tellingene er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter manntall, som hadde et mer begrenset omfang.

I Norge er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden den første i 1769. Folketellingen 1801 ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i 1865. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.

Ved de siste folketellingene har man kombinert opplysninger på spørreskjema med opplysninger fra blant annet Folkeregisteret og GAB. Den siste folketellingen i Norge ble gjennomført 3. november 2001. I den forbindelse ble det gjort et stort arbeid for å gi boligadresse til alle boliger i flerbolighus for å kunne gi god statistikk over boliger og husholdninger. De registrene som finnes over befolkning, sysselsetting og boliger er nå så omfattende at man regner med at det ikke er nødvendig å gjennomføre flere skjemabaserte tellinger.

Numeriske folketellinger

Folketellingen i 1769 og de som ble holdt hvert tiende år fra 1815 til 1855 var numeriske. Det vil si at man noterte hvor mange personer som bodde i husstanden, men ikke deres navn. For slektsforskere har de dermed svært begrenset verdi, men for lokalhistorikere vil de allikevel kunne si mye om sosiale forhold, folketall og annet.

Nominative folketellinger

Som nevnt over var tellingen i 1801 nominativ, det vil si at den oppgir alle navn. Den neste nominative tellingen kom i 1865, og etter dette har slike tellinger vært normen.

Søking etter personer i folketellingene

Folketellingene for 1801, 1865, 1875, 1900, 1910 (og fra 2020 1920-tellinga) er digitalisert av Digitalarkivet og Registreringssentral for historiske data og er søkbare på internett. Flere kommunale og lokale tellinger er også tilgjengelige. Se eksterne lenker nedafor.

Klausulering

Folketellinger inneholder sensitive opplysninger, og er derfor klausulert. Det er forskjellige regler som gjelder:

  • Statlige, nasjonale tellinger er sperra i 100 år.
  • Kommunale tellinger er sperra i 60 år.

Den store forskjellen i klausuleringstid skyldes ikke at de nasjonale inneholder mer sensitiv informasjon; i begge typer tellinger finner man for eksempel opplysninger om sykdomstilstand, personer som sitter fengsla og religiøs tilhørighet. Men de statlige tellingene er underlagt statistikkloven, som har en egen bestemmelse om 100 års klausulering på materialet som er samla inn. De kommunale er underlagt det alminnelige personvernet, og har derfor samme vernetid som for eksempel kirkebøker.

Folketellinger i Norge

 
1769 723 618 innbyggere
1801 883 603 innbyggere
1815 885 431 innbyggere
1825 1 051 318 innbyggere
1835 1 194 827 innbyggere
1845 1 328 471 innbyggere
1855 1 490 047 innbyggere
1865 1 701 756 innbyggere
1870 (kun i ladesteder og byer)
1875 1 813 424 innbyggere
1885 (kun i ladesteder og byer)
1891 2 000 917 innbyggere
1900 2 240 032 innbyggere
1910 2 391 782 innbyggere
1920 2 649 775 innbyggere
1930 2 814 194 innbyggere
1946 3 156 950 innbyggere
1960 3 591 234 innbyggere
1970 3 874 133 innbyggere
1980 4 091 132 innbyggere
1990 4 247 546 innbyggere
2001 4 520 947 innbyggere

Bruk i slektsforskning

For slektsforskere er folketellinger en viktig kilde til perioden mellom 1801 og 1910. Fordi husstander er ført samla, og stort sett med informasjon om familiestilling, får man ofte kjennskap til søsken og andre familiemedlemmer som kan være vanskelige å finne på andre måter. Man får også vite nøyaktig hvor de bodde, yrke og annet som kan være av interesse for å finne ut mer om anene.

Det er noen ting det er viktig å være klar over:

  • Navn kan være skrevet på forskjellige måter. Det var ikke før omkring 1925 at folk flest ble bevisste på å skrive navn på én måte. Vær derfor kreativ når du søker, hvis du ikke får treff i første omgang.
  • Patronym og slektsnavn kan gå om hverandre, særlig i tellingene fra 1900 og 1910. Hvis et slektsnavn ikke gir treff, prøv å lage riktig patronym selv om personen ellers ikke brukte det.
  • Noen personer er ført flere steder. Som oftest skal den ene da være bosatt (b) mens den andre er midlertidig til stede (mt) eller fraværede (f), men det er unntak fra dette.
  • Familiestilling er ikke alltid helt riktig. Man finner f.eks. personer som er pleiebarn i 1900, og sønn/datter i 1910. I et slikt tilfelle har altså et pleiebarn blitt en fast del av familien, selv om adopsjon ikke ble innført før i 1917.
  • Noen ganger er familiebåndene satt opp på en forvirrende måte. Pass f.eks. på ved formuleringer som «svigermor til no. 1». Det betyr ikke nødvendigvis at personen er mor til kona i husstanden, hun kan være mor til mannens første kone.
  • Alder eller fødselsår er ofte unøyaktig, og kan endre seg fra den ene tellinga til den neste. Hvis et søk med rett fødselsår ikke gir treff, prøv et større tidsrom.

Se også

Kilder

Eksterne lenker