Folketelling: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 39: Linje 39:
* [[Folketellingen 1855|1855]] – 1 490 047 innbyggere
* [[Folketellingen 1855|1855]] – 1 490 047 innbyggere
* [[Folketellingen 1865|1865]] – 1 701 756 innbyggere
* [[Folketellingen 1865|1865]] – 1 701 756 innbyggere
* [[Folketellingen 1870|1870]] – (kun i [[ladested]]er og [[by]]er
* [[Folketellingen 1875|1875]] – 1 813 424 innbyggere
* [[Folketellingen 1875|1875]] – 1 813 424 innbyggere
* [[Folketellingen 1885|1885]] – (kun i [[ladested]]er og [[by]]er
* [[Folketellingen 1891|1891]] – 2 000 917 innbyggere
* [[Folketellingen 1891|1891]] – 2 000 917 innbyggere
* [[Folketellingen 1900|1900]] – 2 240 032 innbyggere
* [[Folketellingen 1900|1900]] – 2 240 032 innbyggere

Sideversjonen fra 26. mar. 2008 kl. 18:48

Folketelling Mal:Nb eller folketeljing foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål.

De eldste kjente folketellingene ble foretatt i Babylon, Egypt og i Kina 2000–3000 f.Kr. Romerrikets folketellinger er kjent fra Bibelen, der de kalles «manntall». Fra middelalderen og fram til siste del av nyere tid var det svært få folketellinger.

I Europa begynte flere land med folketellinger på 1700-tallet, blant annet Island i 1701, Sverige i 1748 og Danmark-Norge i 1769. USA hadde sin første folketelling i 1790 mens England og Frankrike holdt sine første folketellinger i 1801.

Folketellinger i Norge

I Norge er det gjennomført systematiske folketellinger siden 1769. Folketellingen 1801 ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i 1865. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.

Ved de siste folketellingene har man kombinert opplysninger på spørreskjema med opplysninger fra blant annet Folkeregisteret og GAB. Den siste folketellingen i Norge ble gjennomført 3. november 2001. I den forbindelse ble det gjort et stort arbeid for å gi boligadresse til alle boliger i flerbolighus for å kunne gi god statistikk over boliger og husholdninger. De registre som finnes over befolkning, sysselsetting og boliger er nå så omfattende at man regner med at det ikke er nødvendig å gjennomføre flere skjemabaserte tellinger.

Numeriske folketellinger

Folketellingen i 1769 og de som ble holdt hvert tiende år fra 1815 til 1855 var numeriske. Det vil si at man noterte hvor mange personer som bodde i husstanden, men ikke deres navn. For slektsforskere har de dermed svært begrenset verdi, men for lokalhistorikere vil de allikevel kunne si mye om sosiale forhold, folketall og annet.

Nominative folketellinger

Som nevnte over var tellingen i 1801 nominativ, det vil si at den oppgir alle navn. Den neste nominative tellingen kom i 1865, og etter dette har slike tellinger vært normen.

Søking etter personer i folketellingene

Folketellingene for 1801, 1865, 1875, 1900 (og fra 2010 også 1910-tellinga) er digitalisert av Digitalarkivet og Registreringssentral for historiske data, og er gjort søkbare på internett].

Manntall i Norge

  • Etter initiativ fra Titus Bülche ble det mellom 1664 og 1666 tatt opp en serie manntall, utført av sogneprestene og fogdene. Hensikten var å registrere tjenestedyktige menn under en eventuell krig, og bortsett fra enkelte enker som drev gårdsbruk, nevnes derfor ingen kvinner. Innbyggerne i byene og i Finnmark ble heller ikke tatt med. Manntallene skulle først bare omfatte menn (og gutter) som var 12 år eller eldre. I 1666 ble guttebarn ned til 1 års alder inkludert.
  • Manntallet 1701 ble igangsatt etter kongelig befaling av 6. juli 1701 og omfattet landdistriktene i Norge sør for Finnmark. Alle gutter og menn ned til 1 års alder skulle registreres. Manntallet omfattet ladesteder i landdistriktene, men ikke byer. I deler av Nord-Norge ble manntallet foretatt i februar−april 1702. Resten stammer fra høsten 1701. Store deler av manntallet er gått tapt. Med unntak av Rygge prestegjeld, Nedre Romerike futedømme, Odal prestegjeld, Larvik grevskap og Nedenes futedømme, er hele det «sønnafjelske» Norge (Sør- og Østlandet) gått tapt. Manntallene for Jostedal prestegjeld, Stjørdal futedømme og Verdal futedømme er også gått tapt.

Folketellinger i Norge

  • 1769 – 723 618 innbyggere
  • 1801 – 883 603 innbyggere
  • 1815 – 885 431 innbyggere
  • 1825 – 1 051 318 innbyggere
  • 1835 – 1 194 827 innbyggere
  • 1845 – 1 328 471 innbyggere
  • 1855 – 1 490 047 innbyggere
  • 1865 – 1 701 756 innbyggere
  • 1870 – (kun i ladesteder og byer
  • 1875 – 1 813 424 innbyggere
  • 1885 – (kun i ladesteder og byer
  • 1891 – 2 000 917 innbyggere
  • 1900 – 2 240 032 innbyggere
  • 1910 – 2 391 782 innbyggere
  • 1920 – 2 649 775 innbyggere
  • 1930 – 2 814 194 innbyggere
  • 1946 – 3 156 950 innbyggere
  • 1960 – 3 591 234 innbyggere
  • 1970 – 3 874 133 innbyggere
  • 1980 – 4 091 132 innbyggere
  • 1990 – 4 247 546 innbyggere
  • 2001 – 4 520 947 innbyggere

Se også

Eksterne lenker


Creative Commons License Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Folketelling» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.