Folketelling: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Krysstilvisingar)
m (omskrevet fra gammel wp-artikkel)
Linje 1: Linje 1:
'''Folketelling''' {{nb}} eller '''folketeljing''' {{nn}} foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål.
'''Folketelling''' {{nb}} eller '''folketeljing''' {{nn}} foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de nominative tellingene er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.


De eldste kjente folketellingene ble foretatt i [[Babylon]], [[Egypt]] og i [[Kina]] 2000–3000 f.Kr. [[Romerriket]]s folketellinger er kjent fra [[Bibelen]], der de kalles «manntall». Fra middelalderen og fram til siste del av nyere tid var det svært få folketellinger.
I [[Norge]] er det gjennomført systematiske folketellinger siden [[Folketellingen 1769|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.
 
I [[Europa]] begynte flere land med folketellinger på [[1700-tallet]], blant annet [[Island]] i [[1701]], [[Sverige]] i [[1748]] og [[Danmark-Norge]] i [[1769]]. [[USA]] hadde sin første folketelling i [[1790]] mens [[England]] og [[Frankrike]] holdt sine første folketellinger i [[1801]].
 
==Folketellinger i Norge==
 
I [[Norge]] er det gjennomført systematiske folketellinger siden [[Folketellingen 1769|1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.


Ved de siste folketellingene har man kombinert opplysninger på spørreskjema med opplysninger fra blant annet [[Folkeregisteret]] og [[GAB]]. Den siste folketellingen i Norge ble gjennomført [[3. november]] [[2001]]. I den forbindelse ble det gjort et stort arbeid for å gi [[boligadresse]] til alle boliger i flerbolighus for å kunne gi god statistikk over boliger og husholdninger. De registre som finnes over befolkning, sysselsetting og boliger er nå så omfattende at man regner med at det ikke er nødvendig å gjennomføre flere skjemabaserte tellinger.
Ved de siste folketellingene har man kombinert opplysninger på spørreskjema med opplysninger fra blant annet [[Folkeregisteret]] og [[GAB]]. Den siste folketellingen i Norge ble gjennomført [[3. november]] [[2001]]. I den forbindelse ble det gjort et stort arbeid for å gi [[boligadresse]] til alle boliger i flerbolighus for å kunne gi god statistikk over boliger og husholdninger. De registre som finnes over befolkning, sysselsetting og boliger er nå så omfattende at man regner med at det ikke er nødvendig å gjennomføre flere skjemabaserte tellinger.
Linje 17: Linje 11:
===Nominative folketellinger===
===Nominative folketellinger===


Som nevnte over var tellingen i 1801 nominativ, det vil si at den oppgir alle navn. Den neste nominative tellingen kom i 1865, og etter dette har slike tellinger vært normen.
Som nevnte over var tellingen i 1801 nominative, det vil si at den oppgir alle navn. Den neste nominative tellingen kom i 1865, og etter dette har slike tellinger vært normen.


== Søking etter personer i folketellingene ==
== Søking etter personer i folketellingene ==


Folketellingene for 1801, 1865, 1875, 1900 (og fra 2010 også 1910-tellinga) er digitalisert av [http://www.digitalarkivet.no Digitalarkivet] og [http://www.rhd.uit.no Registreringssentral for historiske data], og er gjort søkbare på internett].
Folketellingene for 1801, 1865, 1875, 1900 (og fra 2010 også 1910-tellinga) er digitalisert av [[Digitalarkivet]] og [[Registreringssentral for historiske data]], og er gjort søkbare på internett.  
 
== Manntall i Norge ==
 
* Etter initiativ fra [[Titus Bülche]] ble det mellom [[1664]] og [[1666]] tatt opp en serie manntall, utført av [[sogneprest]]ene og [[fogd]]ene. Hensikten var å registrere tjenestedyktige menn under en eventuell krig, og bortsett fra enkelte enker som drev gårdsbruk, nevnes derfor ingen kvinner. Innbyggerne i byene og i [[Finnmark]] ble heller ikke tatt med. Manntallene skulle først bare omfatte menn (og gutter) som var 12 år eller eldre. I [[1666]] ble guttebarn ned til 1 års alder inkludert.
 
* [[Manntallet 1701]] ble igangsatt etter kongelig befaling av [[6. juli]] [[1701]] og omfattet landdistriktene i Norge sør for [[Finnmark]]. Alle gutter og menn ned til 1 års alder skulle registreres. Manntallet omfattet ladesteder i landdistriktene, men ikke byer. I deler av Nord-Norge ble manntallet foretatt i februar−april [[1702]]. Resten stammer fra [[høst]]en [[1701]]. Store deler av manntallet er gått tapt. Med unntak av Rygge prestegjeld, Nedre Romerike futedømme, Odal prestegjeld, Larvik grevskap og Nedenes futedømme, er hele det «sønnafjelske» Norge (Sør- og Østlandet) gått tapt. Manntallene for Jostedal prestegjeld, Stjørdal futedømme og Verdal futedømme er også gått tapt.


== Folketellinger i Norge ==
== Folketellinger i Norge ==
Linje 56: Linje 44:
== Se også ==
== Se også ==


*[http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Bibliografi:Kilder_fra_perioden_1537-1814#Manntall_og_folketellinger Kilder til perioden 1537-1814/Manntall og folketellinger]
* [[Bibliografi:Kilder_fra_perioden_1537-1814#Manntall_og_folketellinger|Kilder til perioden 1537-1814/Manntall og folketellinger]]
*[http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Bibliografi:Kilder_fra_perioden_1814-1940#Folketellinger Kilder til perioden 1814-1940/Folketellinger]
* [[Bibliografi:Kilder_fra_perioden_1814-1940#Folketellinger|Kilder til perioden 1814-1940/Folketellinger]]
* [[Manntall]]
* [[Manntall]]


==Kilder==
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Folketellinger Folketelling] på Wikipedia på bokmål og riksmål
* [http://digitalarkivet.uib.no/tellingdok.htm#1815 Folketeljinger i Noreg] på Digitalarkivet


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
Linje 65: Linje 57:
* [http://www.ssb.no/fob Statistisk sentralbyrå - Folke- og boligtellingen]
* [http://www.ssb.no/fob Statistisk sentralbyrå - Folke- og boligtellingen]
* [http://www.rhd.uit.no/folketellinger/folketellinger.aspx Søkbare folketellinger]
* [http://www.rhd.uit.no/folketellinger/folketellinger.aspx Søkbare folketellinger]
{{wikipedia|no|Folketelling}}


[[Kategori:Folketellinger]]
[[Kategori:Folketellinger]]
[[Kategori:Demografi]]
[[Kategori:Demografi]]
[[Kategori:Kjelder]]
[[Kategori:Kjelder]]

Sideversjonen fra 27. des. 2012 kl. 14:47

Folketelling Mal:Nb eller folketeljing foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de nominative tellingene er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter manntall, som hadde et mer begrenset omfang.

I Norge er det gjennomført systematiske folketellinger siden den første i 1769. Folketellingen 1801 ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i 1865. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.

Ved de siste folketellingene har man kombinert opplysninger på spørreskjema med opplysninger fra blant annet Folkeregisteret og GAB. Den siste folketellingen i Norge ble gjennomført 3. november 2001. I den forbindelse ble det gjort et stort arbeid for å gi boligadresse til alle boliger i flerbolighus for å kunne gi god statistikk over boliger og husholdninger. De registre som finnes over befolkning, sysselsetting og boliger er nå så omfattende at man regner med at det ikke er nødvendig å gjennomføre flere skjemabaserte tellinger.

Numeriske folketellinger

Folketellingen i 1769 og de som ble holdt hvert tiende år fra 1815 til 1855 var numeriske. Det vil si at man noterte hvor mange personer som bodde i husstanden, men ikke deres navn. For slektsforskere har de dermed svært begrenset verdi, men for lokalhistorikere vil de allikevel kunne si mye om sosiale forhold, folketall og annet.

Nominative folketellinger

Som nevnte over var tellingen i 1801 nominative, det vil si at den oppgir alle navn. Den neste nominative tellingen kom i 1865, og etter dette har slike tellinger vært normen.

Søking etter personer i folketellingene

Folketellingene for 1801, 1865, 1875, 1900 (og fra 2010 også 1910-tellinga) er digitalisert av Digitalarkivet og Registreringssentral for historiske data, og er gjort søkbare på internett.

Folketellinger i Norge

  • 1769 – 723 618 innbyggere
  • 1801 – 883 603 innbyggere
  • 1815 – 885 431 innbyggere
  • 1825 – 1 051 318 innbyggere
  • 1835 – 1 194 827 innbyggere
  • 1845 – 1 328 471 innbyggere
  • 1855 – 1 490 047 innbyggere
  • 1865 – 1 701 756 innbyggere
  • 1870 – (kun i ladesteder og byer)
  • 1875 – 1 813 424 innbyggere
  • 1885 – (kun i ladesteder og byer)
  • 1891 – 2 000 917 innbyggere
  • 1900 – 2 240 032 innbyggere
  • 1910 – 2 391 782 innbyggere
  • 1920 – 2 649 775 innbyggere
  • 1930 – 2 814 194 innbyggere
  • 1946 – 3 156 950 innbyggere
  • 1960 – 3 591 234 innbyggere
  • 1970 – 3 874 133 innbyggere
  • 1980 – 4 091 132 innbyggere
  • 1990 – 4 247 546 innbyggere
  • 2001 – 4 520 947 innbyggere

Se også

Kilder

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Folketelling&oldid=305320»