Folketellingen 1801: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(→‎Eksterne lenker: supplement)
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 16: Linje 16:


Befolkningen ble delt inn i familier, som tilsvarer husstander. En familie kan således inneholde både personene som er i slekt, tjenestefolk og leieboere.
Befolkningen ble delt inn i familier, som tilsvarer husstander. En familie kan således inneholde både personene som er i slekt, tjenestefolk og leieboere.
== Bruk i lokal- og slektshistorie ==
Folketellingen 1801 er en svært viktig kilde, fordi den gir oversikt over nesten hele befolkninga på et tidlig tidspunkt. Det er noen ting som det er viktig å være klar over:
* Oppgitt alder stemmer ofte ikke. Svært mange var usikre på hvor gamle de faktisk var - og jo høyere alder som er oppgitt, jo mer usikkert blir det gjerne.
* Navn skrives for forskjellige måter, og skrivemåten kan være nokså kreativ. Søk på forskjellige skrivemåter og bruk trunkering (f.eks. Did* for å fange opp Didrik, Diderik, Diderich, Didrich).
* I senere tellinger er det eget ark for hver husstand, men i 1801 er det felles ark for hele gårdsbruk med husmannsplasser. Legg merke til kolonnen for husstand, der skifter nummeret når man kommer over i en ny familie. Det er altså ikke slik at alle som står på samme side bor sammen, de kan være fordelt mellom bruket og plassene.
* På grunn av et prosjekt for å transkribere mest mulig av kirkebøkene mellom 1801 og 1814, er nokså mange som er nevnt i 1814-tellingen koblet til opplysninger fra kirkebøker i [[Historisk befolkningsregister]]. Dersom du ser på tellingen i Digitalarkivet, legg merke til HBR-symbolet oppe til høyre. Dersom det er grønt betyr det at flere poster er slått sammen, og du kan gå til Historisk befolkningsregister for å finne ut mer om personen.


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1801 Landsdekkende søk i folketellingen 1801 i Digitalarkivet]
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071606152 Folketeljinga 1801. Ny bearbeiding]. SSB 1980
* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/finn_kilde?s=&fra=1801&til=1801&kt%5B%5D=FOLK Søkbare og skanna prestegjeld og byer i Digitalarkivet]
* [https://www.digitalarkivet.no/census/search/1801 Landsdekkende søk i folketellingen 1801 i Digitalarkivet]
 
* [https://media.digitalarkivet.no/ft/browse?censuses%5B%5D=13&text= Skanna versjon av folketellingen 1801 i Digitalarkivet].
{{kategoriliste|Folketellinger|tittel=Norske folketellinger}}


[[Kategori:Folketellinger (omtale)|#1801]]
[[Kategori:Folketellinger (omtale)|#1801]]
[[Kategori:1801]]
[[Kategori:1801]]
[[kategori:Norges dokumentarv]]
[[kategori:Norges dokumentarv]]
{{bm}}
{{Verktøyboden}}

Sideversjonen fra 10. sep. 2020 kl. 09:39

Folketellingen 1801 var den første nominelle folketellingen i Norge. Den ble avholdt 1. februar 1801 og opplyser om navn, alder, ekteskapelig status og posisjon i husholdet samt yrke. Personene er fordelt på deres respektive bosteder. Tellingen oppbevares i Riksarkivet og er i sin helhet tilgjengelig i Digitalarkivet i søkbar og skanna form.

Folketall

Ut fra folketellingen 1801 regner man folketallet i Norge ved tellingstidspunktet til 883 603 mennesker. Av disse bodde ganske nøyaktig 10 % i byene.

Mangler i folketellingen

Hele Holt prestegjeld med sognene Holt, Dypvåg og Flosta mangler i tellingen. Det samme gjør gårdene i Maridalen i Aker. Det er dessuten kjent at enkeltgårder her og der mangler.

Registreringen

Det ble benyttet ferdigtrykkede skjemaer i føringen av tellingen. Dermed ble det en nokså ensartet føring for hele landet. Skjemaet har rubrikker for gårds- og gatenavn, personenes navn og posisjon i familien, alder, ekteskapelig status og yrke.

Registreringen av den enkelte person skjedde der han eller hun hadde fast bopæl, og ikke der personen tilfeldigvis befant seg på telledagen. Dermed er også sjøfolk og folk på reisefot tatt med på stedet hvor de var hjemmehørende.

Alder ble i tellingen oppgitt ut fra førstkommende fødselsdag. Dermed vil en person som nettopp hadde fylt 20 år stå oppført som 21 år gammel. Det er også grunn til å tro at mange av aldersangivelsene er unøyaktige.

Befolkningen ble delt inn i familier, som tilsvarer husstander. En familie kan således inneholde både personene som er i slekt, tjenestefolk og leieboere.

Bruk i lokal- og slektshistorie

Folketellingen 1801 er en svært viktig kilde, fordi den gir oversikt over nesten hele befolkninga på et tidlig tidspunkt. Det er noen ting som det er viktig å være klar over:

  • Oppgitt alder stemmer ofte ikke. Svært mange var usikre på hvor gamle de faktisk var - og jo høyere alder som er oppgitt, jo mer usikkert blir det gjerne.
  • Navn skrives for forskjellige måter, og skrivemåten kan være nokså kreativ. Søk på forskjellige skrivemåter og bruk trunkering (f.eks. Did* for å fange opp Didrik, Diderik, Diderich, Didrich).
  • I senere tellinger er det eget ark for hver husstand, men i 1801 er det felles ark for hele gårdsbruk med husmannsplasser. Legg merke til kolonnen for husstand, der skifter nummeret når man kommer over i en ny familie. Det er altså ikke slik at alle som står på samme side bor sammen, de kan være fordelt mellom bruket og plassene.
  • På grunn av et prosjekt for å transkribere mest mulig av kirkebøkene mellom 1801 og 1814, er nokså mange som er nevnt i 1814-tellingen koblet til opplysninger fra kirkebøker i Historisk befolkningsregister. Dersom du ser på tellingen i Digitalarkivet, legg merke til HBR-symbolet oppe til høyre. Dersom det er grønt betyr det at flere poster er slått sammen, og du kan gå til Historisk befolkningsregister for å finne ut mer om personen.

Eksterne lenker